Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva

NIVA 4246-2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 58 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 Telefon (47) 37 29 5 55 Telefon (47) 62 57 64 Telefon (47) 55 3 22 5 Telefon (47) 77 75 3 Telefax (47) 22 18 52 Telefax (47) 37 4 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 3 22 51 Telefax (47) 77 75 3 1 Internet: www.niva.no Tittel Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord i 1999. Løpenr. (for bestilling) 4246-2 Dato 1.6. (Overvåkingsrapport nr. 798/, TA-nr. 1727/2 Prosjektnr. 7199 Undernr. Sider 66 Pris Forfatter(e) Jan Magnusson Torbjørn Johnsen Jakob Gjøsæter (HFF) Evy R. Lømsland Aadne Solli (HFF) Fagområde Eutrofi Geografisk område Oslo-Akershus, Buskerud Distribusjon Fri Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Olsofjord Oppdragsreferanse A. Rosendahl Sammendrag Vannkvaliteten i fjordens overflatelag sommeren 1999 var noe dårligere enn i 1998, men klart bedre enn i 1994/95, hvor den var påvirket av ekstra store overløp og storflom. Juni 1999 var relativt kald og nedbørrik. Intensive regnskyll ga flom i elvene og overløp til renseanleggene ble tatt i bruk. Høyere nærinssaltskonsentrasjon, større planteplanktonbiomasse og dårligere siktedyp preget situasjonen i fjordens overflatevann. Det ble utferdet advarsel mot bading på utvalgte badeplasser i noen dager. Selv om juni var relativt dårlig ble forholdene i juli bedre og i august bra. Sammenlignet med eldre observasjoner ble den positive utviklingen i fjordens vannkvalitet bekreftet. Vinteren 1999 var igjen mild og de klimatiske forhold mindre gunstige for en større dypvannsfornyelse. Det var ikke noen dypvannsfornyelse i Bunnefjorden som hadde hydrogensulfidholdig dypvann hele året (ca. 6 meters dyp til bunn). Det ble også lave oksygenkonsentrasjoner i Lysakerfjorden og Vestfjorden høsten 1999. I samband med en vannutskiftning i oktober ble det rapportert fiskedød enkelte steder i Vestfjorden hos fisk fanget i nett og ruser. Selv om oksygensituasjonen 1999 var mindre bra enn tidligere, er det fortsatt en positiv tendens i Vestfjordens dypvann (1973-99), og ikke noen klar negativ tendens i Bunnefjordens dypvann. De mindre gode oksygenforholdene sammenfaller i tid med en nedgang i fangst av reker og med enkelte unntak generelt noe dårligere fiske i fjorden. Fangsten av -gruppe torsk i grunntvannsområdene i Vestfjorden var dårligere enn i 1998, noe som skyldes en generelt svak årsklasse langs Skagerrakkysten. Det er gjort små, men akseptable fangster i på gjenopprettede stasjoner i Bunnefjorden, hvor tilstanden tidligere var så dårlig at stasjonene ble nedlagt i 1964. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Forurensningsovervåking 1. Pollution monitoring 2. Indre Oslofjord 2. Inner oslofjord 3. Hydrografi 3. Hydrography 4. Biologi 4. Biology Prosjektleder Forskningsleder Forskningssjef Jan Magnusson ISBN 82-577-387- Bjørn Braaten

NIVA 4246-2 Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Rapport nr. 77. O-7199 Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 1999 Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen Norsk institutt for vannforskning

NIVA 4246-2 Forord På oppdrag av Fagrådet for vann - og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord utfører Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i samarbeide med Biologisk institutt, Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet Forskningstasjonen Flødevigen overvåkingsundersøkelser i Oslofjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT) bidrar økonomisk til undersøkelsen via Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ledd i Statlig program for forurensningsovervåking. Den faglige styringen av overvåkingsundersøkelsene er delegert til Styringsgruppe I, opprettet den 3.5.1978. Medlemmer i styringsgruppen var i 1999: Bærum kommune, kommunalteknisk seksjon: Oslo vann- og avløpsetaten (VAV): Biologisk Institutt, UiO: Vestfjordens avløpsselskap (VEAS): Fylkesmannen Oslo og Akershus: Oppegård kommune Oslofjordens Friluftsråd Fagrådet H.K.Hoff (leder) T.Abry T. Andersen A. Haarr L. Nilsen B. Tendal L.Traaen A. Rosendahl (sekretær) Resultater fra overvåkingsprogrammet rapporteres hvert år. Foreliggende rapport fremlegger resultater fra 1999. På de hydrografiske toktene er Universitetet i Oslos forskningsfartøy "Trygve Braarud" blitt brukt, og vi vil takke skipperne Sindre Holm og Richard Wærvågen for godt samarbeid. I 1998 har VEAS også finansiert prøvetaking fra en stasjon ved renseanleggets utslipp. Observasjonene inngår som en del av overvåkingen av fjorden. Rapporteringen skjer sammen med den øvrige overvåkingen. Ved NIVA har Unni Efraimsen og Tone Hagenborg deltatt på de hydrografiske tokter og i bearbeidelsen av data. Erik Bjerknes har hatt ansvaret for gjennomføringen av overflatetoktene sommerstid. Torbjørn Johnsen og Evy R. Lømsland har analysert planteplankton og skrevet kap. 2.6.2 Jakob.Gjøsæter og Aadne Sollie, Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen, har hatt ansvaret for strandnottrekk og skrevet kap. 2.4. Vi vil også takke Indre Oslofjord Fiskerlag ved Birger Andersen for informasjon om fisket i fjorden. Oslo, 1.6. Jan Magnusson

NIVA 4246-2 Innhold Sammendrag 7 Summary 1 1. Innledning. 13 1.1 Forurensningstilførsler 13 1.2 Effekten av forurensningstilførslene. 15 1.3 Observasjoner og undersøkelser i 1999. 16 1.3.1 Hydrografiske og hydrokjemiske observasjoner i 1999. 16 1.3.2 Overflateobservasjoner i 1999. 17 1.3.3 Fastsittende alger. 18 1.3.4 Parasitter og sykdomsfremkallende bakterier på utvalgte fiskearter i indre Oslofjord. 18 1.3.5 Fangstdata for fisk og virvelløse dyr fra prøvetaking med strandnot på grunt vann i indre Oslofjord. 18 2. Resultater og diskusjon. 19 2.1 Klima. 19 2.2 Dypvannsfornyelser. 21 2.3 Oksygenforhold. 26 2.4 Strandnottrekk forekomsten av fisk i grunne områder. 38 2.4.1 Metoder. 38 2.4.2 Resultater 38 2.5 Fisket i fjorden. 42 2.6 Overflatevannets kvalitet. 43 2.6.1 Siktedyp, klorofyll-a (planteplanktonbiomasse) og næringssalter. 43 2.6.2 Planteplankton. 51 3. Litteratur 55 Vedlegg A. 57

NIVA 4246-2 Sammendrag Overvåkingsprogrammets formål er å følge utviklingen av forurensningssituasjonen i fjorden. I 1999 ble observasjoner av dypvannsutskiftning og oksygenforhold fulgt opp. Overflatelagets vannkvalitet ble i tidsrommet juni-august observert ved ukentlige registreringer av siktedyp, analyse av planteplanktonets biomasse (klorofyll-a) og sammensetningen av planteplankton samt næringssalter. Dyrelivet (fisk) ble observert på grunntvannsområdene (strandnottrekk). Av undersøkelser som ikke skal rapporteres i denne årsrapport, men som det er arbeidet med i perioden, nevnes hydrokjemiske observasjoner, parasitter og sykdomsfremkallende bakterier på utvalgte fiskearter, nedre voksegrense for fastsittende alger og horisontalutbredelse av fem brunalger. Miljøgifter i organismer er avsluttet og rapportert (Knutzen, 2). Tilførsler. Tilførsler av næringsalter og organisk stoff skjer fra kommunalt og industrielt avløpsvann, samt ved naturlig avrenning. Dominerende antropogen kilde er kommunalt avløpsvann. I 1996 ble fjorden tilført ca. 75 (6 9) tonn fosfor, og 3.7 (3.4 4.) tonn nitrogen. Tilførselen av organisk stoff er grovt anslått til 6.2 tonn (TOC). Tilførselen av fosfor er idag (1966) ca. 1-2 ggr. større enn beregnet tilførsel i 191, mens tilførselen av nitrogen er ca. 6 ggr større. I 1996/97 ble det suksessivt innført nitrogenrensing på to av de større renseanleggene i fjorden - VEAS (start i 1995/96, og med rensegrad vel 7 % i 1997) og Nordre Follo r.a, hvor rensegraden nå er ca. 7 % (1998). Det er også besluttet å innføre nitrogenrensing på Bekkelaget r.a. Anlegget vil bli ferdig år 21. Utslipp av fosfor har blitt kraftig redusert siden 197 tallet, mens nitrogenreduksjoner først startet i 1995/96. Sammenlignet med 1985 har de antropogene utslippene av fosfor og nitrogen i 1998 blitt redusert med 7 % (fosfor) og 36 % (nitrogen). Konklusjoner. I 1999 var vinteren mild og forutsetningen for dypvannsfornyelse lite gunstig. Det ble ikke noen dypvannsfornyelse i Bunnefjorden, men nytt vann ble tilført Vestfjorden og tildels Lysakerfjorden. Den dårlige vannfornyelse ga lave oksygenkonsentrasjoner utover høsten og hydrogensulfidholdig vann (råttent vann) i Bunnefjorden hele året. I desember 1998 var det råttent vann i Bunnefjorden fra bunnen og opp til ca. 7 meters dyp. Sammenlignet med en periode hvor fjorden mottok større tilførsler enn idag (1973-82), var oksygenkonsentrasjonen høsten 1999 klart lavere enn gjennomsnittlige høst-konsentrasjoner fra denne periode. De tentative miljømålene for oksygenforholdene i Bunnefjorden er fortsatt ikke oppnådd. Siste store dypvannsfornyelse i Bunnefjorden var i 1996, men denne delen av fjorden har normalt ikke noen stor dypvannsfornyelse hvert år. Hovedårsaken til de dårlige oksygenforholdene i fjordens dypere vannmasser i 1998 synes å være den dårlige dypvannsfornyelse, noe som igjen kan forklares med ugunstige klimatiske forhold (mild vinter med dominerende sørvestlige vinder) Det ekstra tunge vannet som ble tilført i 1996 er også en medvirkende årsak til den lange stagnasjonsperioden. Den dårlige dypvannsfornyelse i Vestfjorden i 1999 ga klart lavere oksygenkonsentrasjon om høsten sammenlignet med gjennomsnittlige forhold 1973-82. Det er en tendens til positiv utvikling i Vestfjordens dypvann i tidsrommet 1973-99. Oksygenforholdene høyere opp i vannmassen (ca. 3 m dyp) har fortsatt ofte lave konsentrasjoner, men her har de siste årenes tidlige vannutskiftning på mellomdyp gitt noe bedre forhold. Sammenlignet med de foreslåtte målene for Vestfjorden ligger oksygenkonsentrasjonen i dypvannet nå sjelden lavere enn laveste 7

NIVA 4246-2 ambisjonsnivå, og siden 1993 er det også år som har vært bedre enn høyeste ambisjonsnivå. Den positive utviklingen skyldes imidlertid ikke bare rensetiltak, men også at dypvannsfornyelsen de senere år har startet tidlig om høsten. De lavere konsentrasjonene på mellomdyp i Vestfjorden har tidligere blitt tillagt utslipp fra VEAS. Observasjoner fra 1994 1999 (august til desember) viser at nitrogenrensingen har gitt klart lavere ammoniumkonsentrasjon på innlagringsdyp. Tidvis er det her fortsatt en overkonsentrasjon av ammonium. Foreløpig er det ikke mulig ut å se noen forbedring av oksygenforholdene på innlagringsdyp. En usikkerhetsfaktor er bl.a hvor rask oksygengjelden i det fortynnede avløpsvannet gjør seg gjeldende. Dette må studeres in situ ved spesielle observasjoner i dette vannet. I Drøbaksundet er oksygenkonsentrasjonen bra sammenlignet med forholdene i indre fjord. Tilstanden bedømt etter SFT s klassifiseringsystem var god i 1999, men sammenlignet med observasjoner fra 1973-82 var forholdene i oktober 99 klart dårligere mellom overflaten og ca. 8 meters dyp, noe som er alvorlig sett ut fra at dette vannet kan bli tilført indre Oslofjord og derved gi mindre oksygentilførsel. Strandnottrekk i indre Oslofjord (Vestfjorden) fra 1998 ga den fjerde største fangsten av - gruppe torsk siden 1936, men i 1999 var den lav. Den dårlige tilstanden for -gruppe torsk i 1999 skyldes en generelt sett svak årsklasse langs Skagerrakkysten. I Bunnefjorden ble flere stasjoner, som ble nedlagt i 1964 p.g.a for dårlige forhold, gjenopptatt i 1997. Her ble det fanget 3.1 -gruppe torsk pr trekk i 1998, som var det tredje høyeste som er observert siden undersøkelsene startet i 1936, men i 1999 var fangsten.5 pr. trekk. Det er spesielt positivt at trekkene i Bunnefjorden nå igjen gir små men akseptable fangster. I følge Indre Oslofjord Fiskerlag har det etter noen år med relativt gode rekebestander i fjorden blitt observert en vesentlig nedgang i 1999. Dette skyldes sannsynligvis mindre god vannutskiftning og derved dårligere oksygenforhold. I samband med en vannfornyelse i oktober ble det registrert fiskedød av torsk, skrubbe og ål i fangstredskap på grunt vann i strandsonen i ulike deler av Vestfjorden. Fiskerlaget har også registrert perioder med gode fangster av liten og middels stor torsk (grunntorskbestanden), mens forekomsten av stor torsk på dypere vann synes å være mer sparsom. Hummerbestanden synes å ta seg sakte opp og i 1999 ble det fanget hummer helt inne ved havnebassenget. Det ble også registrert amerikansk hummer i fjorden. Denne ble introdusert i 1987 da et parti ble dumpet i fjorden ved Rådhusplassen i Oslo. Sommeren 1999 var relativt kald og nedbørrik i juni, med stor vannføring i elvene. Utstrakt bruk av overløp førte til høye baterietall bl.a. på Huk badeplass hvor det ble advart mot å bade. Det ble registrert lavt siktedyp, stor planteplanktonbiomasse (en massiv oppblomstring av Ceratium tripos) og forhøyede næringssaltskonsentrasjoner (spesielt nitrat). Selv om nedbøren ble mindre enn normal i juli og spesielt i august, noe som bidro til større siktedypet og mindre plantonbiomassen, ble tilstanden i overflatevannet bedømt etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet noe dårligere sommeren 1999 enn f.eks. i 1997 og 1998. Men det var betydelig bedre enn i 1994 og 1995, år som bar preg av utstrakt bruk av overløp og av storflom (1995). Tilstanden i 1999 varierte fra dårlig til meget god, med den dårligste tilstanden i Havnebassenget og Bærumsbassenget. Dominerende algeklasse i 1999 var dinoflagellater, mens diatoméer var viktigste klasse i 1998.. Statens næringsmiddelstilsyns faregrense for opphoping av gift i skjell ble overskredet i juni ved Dinophysis spp. i juni og i august ved Alexandrium spp. i midten av august. Resultatene fra 1999 underbygger inntrykket av en positiv utvikling av fjordens overflatelag. Siden begynnelsen av 198-tallet har siktedypet økt og planteplanktonbiomassen (målt som klorofyll-a i -2 m dyp) avtatt. Konklusjonen fra tidligere årsrapporter gjelder derfor fortsatt : Det har skjedd en positiv 8

NIVA 4246-2 forandring av forurensningsituasjonen i fjordens overflatelag som følge av rensetekniske tiltak. Tilrådinger. De tilrådinger som fremsettes her er tilnærmet lik de i forrige årsrapport. Oppmerksomheten bør rettes mot: - Klimaeffekters innflytelse på dypvannsfornyelsen i fjorden. - Redusert oksygenkonsentrasjon i Drøbaksundet, som kan øke risikoen for lavere oksygentransport til indre Oslofjord. - De ofte forekommende lave oksygenkonsentrasjoner på mellomdyp i fjorden. - Ukontrollerte utslipp via overløp og bekker. den totale organiske belastningen på fjordens dypvann. Klimavariasjoner, som de milde vintrene på 199-tallet, kan være en medvirkende årsak til en dårligere dypvannsfornyelse, som spesielt påvirker Bunnefjorden. En eventuell utvikling mot et mildere vinterklima vil i en overgangsfase derfor kunne ha negativ effekt på fjorden og dette aktualiserer ønsket om ad kunstig vei å øke dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden. Det anbefales å vurdere dette ytterligere. Et slikt tiltak vil ikke kunne erstatte en reduksjon i de antropogene tilførsler, men kan påskynde en forventet naturlig forbedring av forholdene, og kan brukes for å begrense ekstremtilstander i år med spesielt dårlig vannfornyelse. Innføring av nitrogenrensing ved VEAS og Nordre Follo r.a. samt den planlagte nitrogenrensingen ved Bekkelaget r.a vil aktualisere de tidligere anbefalte studier av prosesser i det innlagrede avløpsvannet i fjorden, for å bedre kunne tolke bl.a overvåkingsdata. En forbedring av oksygenforholdene i dypvannet krever en ytterligere avlastning av 9

NIVA 4246-2 Summary Title: Monitoring of the pollution status of the inner Oslofjord. Year: 1999 Authors: Jan Magnusson, Torbjørn Johnsen, Jakob Gjøsæter, Evy R. Lømsland, Aadne Solli. Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN 82-577-387- The monitoring programme of the inner Oslofjord covers the pollution status of the fjord mainly due to eutrophication. Micropollutants (organochlorines, metals) are monitored thorough JAMP (Joint Assesment Monitoring Programme), but is also included in the local programme. In 1999, deep-water exchange and oxygen conditions were observed 6 times thorough the year, as well as surface water quality during the summer months (June - August) by weekly observations of secchi depth, phytoplankton biomass (chlorophyll-a) and nutrients. Samples of fauna (mainly fish) in near shore shallow waters, were collected by beach sein haul. Of monitoring studies not presented in this report are hydrochemical observations in the deep water, parasites and disease in selected species of fish (in press), micropollutants in organisms (reported by Knutzen et. al., 2), lower growth limit of benthic algea and horizontal distribution and abundance s of fucoids. Pollution load. The anthropogenic load of nutrients (mainly from municipal sewage) has increased about 1-2 times (phosphorus) to 6 times (nitrogen) in 1996, compared with estimated loads in 191. The difference in increase between phosphorus and nitrogen depends on establishing of purification plants (chemical treatment) between 197-9. The total load from industry and municipal sewage in 1996 is estimated to be 75 tons phosphorous, 3.7 tons nitrogen and roughly 6. tons organic matter (TOC). In 1997 two of the three main purification plants included nitrogen removal, and the third plant under construction is to be completed in 21. Compared to 1985, the anthropogenic reductions up to 1998 was 7 % (phosphorous) and 36 % (nitrogen). Conclusions. Another relatively warm winter in 1998/99 was, as usual, less favourable for a larger deepwater exchange, and combined with the high density of the deep-water in the Bunnefjord, caused practically no renewal here in 1999. The Vestfjord received, as usual, new water from the outer Oslofjord, but less than normal. Thus, the oxygen concentration was low in the autumn, and in the Bunnefjord hydrogen sulfide remained in the deep water throughout the year. Compared with observations from the period before chemical purification plants were fully established, the oxygen concentration was lower in 1999, mostly dependent on the poor deep-water exchange (the climatic factor). The tentative goals for oxygen in the deep water of the Bunnefjord are still not reached. In spite of the results from 1999, there is a weak but positive development in the deep waters of the Vestfjord (based on oxygen concentrations in October and observations of shrimps). ). However, the positive development is not an effect of decreasing sewage load alone, but also of climatic variations, as water renewals in this part of the fjord has started as early as in October in recent years. The concentrations are now more seldom lower than the lowest tentative goal. At about 3 m depth the autumn oxygen concentration has been decreasing since the beginning of the 198's, but the early water renewals in later years have had a positive effect. The introduction of nitrogen removal in 1997 on the plant with outlet at 5 meters depth in the Vestfjord, has decreased 1

NIVA 4246-2 ammonium concentrations around 2-3 meters depth from 1997 (based on observations from 1994-99). No significant effect on the oxygen condition can so far be seen. In the Drøbak Sound, the oxygen concentration is satisfying, compared to the inner fjord. However, in October the water between surface and 8 m depth had less concentration than normal, compared with observations from October 1973-82. As the water from these depths renews water inside the sill, reduced oxygen concentration can decrease the oxygen transport to the inner fjord. Beach sein haul of fauna (mainly fish) in near shore shallow waters in the Vestfjord 1998 gave the fourth-largest catch of -group cod since 1936, but was low in 1999. New stations were established in the Bunnefjord in 1997 and 1998, where several stations were discontinued in 1964, as a consequence of deteriorating environmental conditions. The catch in 1998 was 3.1 -group cod pr. sample, which was the third largest catch observed since the start of the investigations in 1936, but in 1999 the catch was.5. The decrease in the Vestfjord in 1999 is a consequence of the generally weak - group class in southern Norway in 1999. The results from the Bunnefjord are especially positive as there now seem to be small but acceptable catches in this part of the fjord again. The overall commercial fishing, as reported by the fjord s fishing organisation, was less satisfying in 1998/99, after a few good years (1996-97). The decrease coincides with less effective deep-water renewal and lower oxygen concentrations. In October, during an intermediate water renewal in the Vestfjord, water with low oxygen concentration was raised towards the surface. During the transport of this water out of the fjord, dead fish (cod, flatfish and eel in nets and fish traps) was observed in nearshore shallow waters. The lobster population seems to increase in the fjord. However a foreign species has been observed the american lobster (Homarus americanus). This lobster is said to have been dumped into the fjord in the Oslo harbour area in 1987. The new species can, in time, be a threat to the Norwegian lobster in the area. The surface water quality was not so good in 1999 compared to 1998, but substantially better than in 1994 and 1995, when there was much use of sewage overflows and flooding of rivers in the southern Norway (1995). The main cause to the situation in 1999 was a cold and rainy June, with flooding in the rivers and forced use of sewer overflows. This resulted in increased nutrient concentrations (mainly nitrate), higher phytoplankton biomass, lower secchi depth as well as a few days of bathing restrictions at some places close to river mouths and overflows. In spite of improving conditions in July and especially August, the overall situation assessed according to the State Pollution Control Authorities classification of environmental conditions was somewhat worse than in 1998. Nevertheless the surface waters quality has genreally improved since the beginning of the 8 ies, as a result of establishing treatment plants, with climatic variations as a modifying factor. Recommendations: The recommendations are mainly the same as in previous reports. Thus special attention should be paid to: - The influence of climatic changes on the deep-water renewal. - The oxygen concentrations in the Drøbak sound, which may cause reduced oxygen transport to the inner Oslofjord. - The reduced oxygen concentrations frequently observed at medium depth in the fjord. - "Uncontrolled" discharge through river and free overflows from the sewage system. An improvement of the oxygen conditions demands further reduction of the total organic load on the deep water of the fjord. The small water exchange in the Bunnefjord emphasize that technical means are needed to accive improved deep-water renewal in this part of the fjord. We recommend this subject to be 11

NIVA 4246-2 explored further. Such a manipulation can be no substitute for a reduction in anthropogenic load, but will speed up the process of expected natural improvement from further reduction of the organic load, and can be used to avoid extreme situations in years with naturally bad conditions for a deep-water exchange. Introduction of nitrogen removal at the VEAS and Nordre Follo treatment plants as well as the completion of the new purification plant at Bekkelaget, actualise previous proposals about detailed studies of processes in the submerged sewage in the fjord. 12

NIVA 4246-2 1. Innledning. Overvåkingsprogrammet i indre Oslofjord omfatter også den sørlige delen av Drøbaksundet (Filtvedt), men har sin hovedtyngde innenfor Drøbak. Formålet med overvåkingen er: - følge utvikling og tilstand i fjorden over tid - gi løpende informasjon om forurensningstilstanden - utvide kjennskap til prosesser i fjorden bl.a. ved sammenligning av observasjoner i nåtid og fortid - vurdere effekten av rensetiltak og det eventuelle behovet for ytterligere reduksjoner av tilførsler I 1999 bestod programmet av følgende deler: Overvåking av dypvannsfornyelse og oksygenforhold, hydrokjemiske observasjoner (forundersøkelser til planlagt nitrogenrensing), overflatelagets vannkvalitet målt ved siktedyp, klorofyll-a (planteplanktonbiomasse) og næringssalter. Tre prosjekter ble startet i 1997 i henhold til langtidsplanen for overvåkingen: 1. Etablere et grunnlag for å følge utviklingen mht. grad av forurensning av miljøgifter, spesielt spiselige arter, samt supplere nåværende informasjon hva angår geografisk spredning (lokale forhold). Arbeidet er rapportert (Knutzen m.fl., 2). 2. Analysere forekomsten av parasitter og bakteriefremkallende sykdommer på utvalgte fiskearter (gjennomføres av T. Schram, UiO). Arbeidet blir rapportert i år 2. 3. Følge eventuelle forandringer i fangstdata av fisk og virvelløse dyr fra prøvetaking med strandnot på grunt vann (gjennomføres av J.Gjøsæter og A. Sollie, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen). Arbeidet rapporteres i årsrapporten. I 1998 ble to undersøkelser gjenopptatt i henhold til langtidsprogrammet: Undersøkelse av nedre voksegrense for fastsittende alger og horisontalutbredelsen av fem tangarter. Disse undersøkelsene fortsetter i år 2. 1.1 Forurensningstilførsler Data for tilførslene til indre Oslofjord foreligger i tre ulike rapporter. Fagrådets tilførselsgruppe rapporterte tilførslene i 1996 (Nedland, 1997). Resultatene fra denne rapport er vist i Tabell 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus rapporterte tilførsler i 1997 (Wivestad, 1999) og NIVA har beregnet tilførsler for perioden 199-1998 (Borgvang og Tjomsland, 2). Resultatene fra de ulike rapportene varierer noe (Tabell 2). For fosfor ligger de ulike estimater innenfor Fagrådets anslåtte variasjonsområde, mens for nitrogen ligger Fagrådets verdier noe over de andre beregningene. En bidragende faktor kan være at nitrogenrensing ble innført og at tallene kan avspeile ulike reelle utslipp og rensegrader på nitrogen mellom 1996 og 1997. Tabell 1. Tilførsel av fosfor, nitrogen organisk stoff (TOC) og suspendert stoff (tonn/år) i 1996 (Nedland, 1997) Data fra: Fosfor Nitrogen Organisk stoff Suspendert stoff Kommunenes rapportering 73 3.7 4.4 5.9 Totale rapporterte kilder 75 3.7 4.4 5.9 Rapporterte og anslåtte bidrag 76 3.9 6.2 9.2 Totale kilder (ikke 62 3.4 3.6 5.9 vassdragsmålinger) Anslåtte variasjonsområde for utslipp 58-15 3.3-4.7 5.5-7.3-13

NIVA 4246-2 Tabell 2. Sammenstilling av tilførsler til indre Oslofjord fra ulike rapporter. Rapport År Fosfor Nitrogen Nedland, 1997 1996 75 (58-15) 3.7 (3.3-4.7) Wivestad, 1999 1997 86 289 Borgvang og Tjomsland 1999 1997 61 27 (Bare antropogene kilder, konstant elvetilførsel) Den dominerende forurensningstilførselen til indre Oslofjord er kommunalt og industrielt avløpsvann. I 1995/96 ble det innført nitrogenrensing ved VEAS og i 1997 ved Follo renseanlegg. Planlagt reduksjon av nitrogen er ca. 7 %, hvilket ble oppnådd av VEAS i 1997. Fortsatt er det bare kjemisk rensing ved Bekkelaget r.a., men det er besluttet (mars1998) å innføre nitrogenrensing også ved dette anlegget, som beregnes være ferdig i 21. Figur 1 viser beregnede næringssaltstilførsler til fjorden. Frem til 196 er det foretatt teoretiske beregninger, mens materialet etter 196 baserer seg på både observasjoner og teoretiske beregninger. Usikkerheten i tallen er betydelige, noe som fremgår av beregningene foretatt i 1996 (Nedland, 1997). Imidlertid er utviklingen gjennom 19-tallet omtrent lik den som er beregnet for andre områder i sør- Skandinavia, (dvs. økningen i fosfor og nitrogentilførsler fra 191-6). 8 45 7 6 5 4 3 2 1 Fosfor Nitrogen 191 192 193 194 195 196 197 198 199 1996 1997 År 4 35 3 25 2 15 1 5 Figur 1. Beregnede tilførsler av fosfor og nitrogen til indre Oslofjord 191-1996 (Fra Bergstøl m.fl., 1981, Baalsrud m.fl. 1986, Holtan, 199, Nedland, 1997 og Wivestad, 1999). I rapporten til Borgvang og Tjomsland (1999) er det beregnet antropogene tilførsler for perioden 199-98 og sammenlignet med tilførslene fra 1985. Sammenligningen med 1985 er gjennomført for å kontrollere rensetiltak mot de mål som ble avtalt av Ministrene under den 3. Nordsjøkonferansen i 1987 og PARCOM Recommendation 88/2. Reduksjonene i tilførsler fra jordbruk, kommunalt avløp og industri sammenlignet med basisåret 1985 har vært ca. 7 % for fosfor og 36 % for nitrogen (Figur 2 og Figur 3). 14

NIVA 4246-2 25 2 15 Industri Kommunalt avløp Jordbruk 1 5 1985 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 2. Fosfortilførsler fra ulike kilder til indre Oslofjord 1985 og 199-98 (Borgvang og Tjomsland, 2). År 45 4 35 3 Industri Kommunalt avløp Jordbruk 25 2 15 1 5 1985 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 År Figur 3.. Nitrogentilførsler fra ulike kilder til indre Oslofjord 1985 og 199-98 (Borgvang og Tjomsland, 2). 1.2 Effekten av forurensningstilførslene. Overvåkingsprogrammet konsentrerer seg i første rekke om eutrofieffektene (overgjødslingen) i fjorden, men i 1992-93 ble også miljøgiftssituasjonen i fjorden kartlagt (miljøgifter i sedimenter og organismer), og en supplerende undersøkelse startet i 1997 og foreløpig avsluttet i 1999 (Knutzen, 2). Ettersom det i senere tid er rettet større oppmerksomhet mot interaksjon mellom miljøgifter og eutrofi vil det i fremtiden kanskje bli nødvendig å se disse i sammenheng. Dagens næringssalttilførsel fra land gir en økt primærproduksjon og en større planteplanktonbiomasse enn naturlig. Gjennomskinnelighet i vannet avtar med resulterende lite siktedyp. Den organiske belastningen på fjordens dypere vannmasser blir stor når planteplankton synker ut av lys- sonen. Planteplanktonet nedbrytes av bakterier ved oksygenforbrukende prosesser og det livsviktige oksygeninnholdet i fjordens dypvann kan til tider (spesielt om høsten) bli så lavt at det får negative følger for fjordens dyreliv. Enkelte ganger blir oksygenet helt brukt opp og det dannes hydrogensulfid (råttent vann), en dødelig gift for nesten alt marint liv. Tilførsel av oksygen til fjordens dypvann skjer hovedsakelig med 15

NIVA 4246-2 innstrømmende vann fra ytre Oslofjord (dypvannsfornyelse); vanligvis vinterstid. Overgjødslingen forringer fjordens økosystem. Den begunstiger arter som har evne til å dra nytte av det forandrede miljøet, som eksempelvis hurtigvoksende grønnalger langs strendene og konkurranseforholdet mellom de fastsittende alger blir forandret (Bokn 1979; Bokn m.fl., 1992). Videre er det registrert færre arter av zooplankton, og store bunnområder er uten liv (Beyer 1967, Beyer og Indrehus, 1995). Lokalt har dessuten industriutslipp forringet fjordmiljøet f.eks. ved Slemmestad (støvutslipp og miljøgifter som dekker fjordbunnen) og ved Sætre (nedsatt ph, høye nitrogenkonsentrasjoner i vann samt forhøyde konsentrasjoner av PCB i sediment). I tillegg er den diffuse tilførsel av miljøgifter fra industri og andre kilder et problem. Høsten 1991 ble det observert store miljøgiftkonsentrasjoner i sedimentene i havnebassenget i Oslo (Konieczny 1992). I undersøkelsene fra 1993 er det vist at problemet ikke bare er begrenset til Oslo havnebasseng, selv om det bare unntaksvis er registrert like høye konsentrasjoner av miljøgifter i andre deler av fjorden (Konieczny, 1994). Observasjoner av enkelte miljøgifter i organismer i 1992 (Green og Knutzen, 1993), førte til at Statens næringsmiddelstilsyn (SNT) advarte mot konsum av lever i torsk fanget i fjorden innenfor Drøbak. Dette som følge av forhøyd PCB-konsentrasjon. Resultatene fra 1992 er også bekreftet i undersøkelsen fra 1997-98 (Knutzen m.fl., 2). Miljøgifter må sies å være et betydelig problem i indre Oslofjord (Magnusson m. fl., 1995, Knutzen m.fl, 2) og er fremledes utilstrekkelig belyst. 1.3 Observasjoner og undersøkelser i 1999. Prosjektet gjennomføres etter en langtidsplan for overvåkingen av fjorden. En ny langtidsplan er foreslått for perioden 1995-24. Den praktiske utførelsen er ved flere ulike institusjoner, først og fremst Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og NIVA, men fra 1997 deltar også Havforskningsinstituttet ved Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). 1.3.1 Hydrografiske og hydrokjemiske observasjoner i 1999. Observasjoner i vannmassene (hydrografiske tokt (6 pr. år) og observasjoner av overflatelagets vannkvalitet) fremgår av Tabell 3 og Figur 4. De hydrografiske toktene ble gjennomført med F/F Trygve Braarud, UiO. Vannprøver ble innsamlet fra overflaten og i 4, 8, 12, 16, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 1, 125 og 15 meters dyp. På enkelte stasjoner ble det tatt ytterligere et par dyp. Temperatur og saltholdighet ble observert med Neil Brown CTD (Mark IIIb). På noen stasjoner i de dypeste områdene ble også vannprøver innsamlet til analyse på laboratoriet for å kontrollere CTD - observasjonene. Videre ble det observert siktedyp og analysert klorofylla på vann fra -2 meters dyp, samt oksygen fra samtlige standarddyp. På noen stasjoner ble det analysert på næringssalter i hele vannmassen. Tabell 3. Hydrografiske tokt i indre Oslofjord 1999. På samtlige stasjoner er det tatt observasjoner av temperatur og saltholdighet, mens stasjoner med kursiv også omfatter analyser av oksygen. Stasjoner markert med fet stil omfatter i tillegg hydrokjemiske observasjoner (Tot-N, NO 3 +NO 2 -N, NH 4 -N, tot-p, PO 4 -P, SiO 3 ). Stasjon Ek 3 tas på høsttoktene og finansieres av VEAS. Dato og stasjoner 15.2 Bn1, Cq1,Cp4, Cp2, Dk1 (toktet ble ikke fullført, instrumentsvikt) 8.3. Bn1,Cq1, Dp1, Cp2, Dk1, Fl1, Gl2, Hm4, Hm6, Im2. 6.4. Bn1,Cq1, Ep1, Cp2, Dk1, Fl1, Gl2, Hm4, Hm6, Im2. 19.5. Bn1,Cq1, Ep1, Cp2, Bl4, Dk1, Fl1, Gl2, Hm4, Hm6, Im2. Dato og stasjoner 23.8. Bn1,Cq1, Ep1, Cp2, Bl4, Dk1, Ek3, Fl1, Gl2, Hm4, Hm6, Im2. 18.1. Bn1,Cq1, Ep1, Cp2, Bl4, Dk1, Ek3, Fl1, Gl2, Hm4, Hm6, Im2. 14.12 Bn1,Cq1, Ep1, Cp2, Bl4, Dk1, Ek3, Fl1, Gl2, Hm4, Hm6, Im2. 16

NIVA 4246-2 Sandvika Oslo Utslipp fra Bekkelagets renseanlegg Bl 4 Bn 1 Cq 1 Cp 2 Dk 1 Bunnefjorden Utslipp fra VEAS Vestfjorden Ep 1 Fl 1 Utslipp fra Nordre Follo ra. Gl 2 = hovedstasjoner = CTD - stasjoner Hm4 Hm6 Drøbak Im 1 Im 2 Figur 4. Stasjoner på hovedtoktene i 1999. 1.3.2 Overflateobservasjoner i 1999. Overflateobservasjoner ble innsamlet vinterstid (2 tokt, desember og januar) og ukentlig sommerstid (juni -august).tabell 4 viser toktdato i 1999. I juni-august ble det gjennomført ukentlige tokter til 14 stasjoner i indre Oslofjord (Figur 5). Siktedyp ble observert, og det ble tatt prøver fra -2 meters dyp til analyse av planteplankton, klorofyll-a, Tot-P, PO 4 -P, Tot-N, NO 3 +NO 2 -N, NH 4 -N og SiO 2. Næringssalter ble bare analysert på vannprøver fra stasjonene Dk1, Bl4, Bn1, Ap2, Cq1 og Ep1. Kvantitative planteplanktonprøver ble tatt fra -2 meters dyp på stasjonene Ap 2, Bl4, Bn1, Bq2, Dk1, og Ep1og konservert med neutralisert formalin. Vertikaltrekk (-1 m dyp) av planteplankton ble tatt med håv (1 µ) og konservert med neutralisert formalin. Analyser er gjennomført på kvantitative planteplanktonprøver fra stasjon Dk1. Samtlige analyser ble utført ved NIVA. 17

NIVA 4246-2 Tabell 4. Overflateobservasjoner i 1999 (næringssalter, siktedyp samt klorofyll-a (klorofyll-a bare i juniaugust)). Stasjoner: Ap1,Ap2,Bn1,Bq2,Cq1, Ep1,Aq1, Aq2, Bk1,Bk2,Bl4,Ej1, Dk1,Dk3. Dato: 15.1, 1.6, 8.6, 16.6, 23.6, 29.6, 6.7, 13.7, 21.7, 27.7, 3.8, 9.8, 17.8, 23.8, 15.12.99 Ap 1 Aq 1 Oslo SandvikaBk 2 Ap 2 Aq 2 Bk 1 Bl 4 Bn 1 Cq 1 Bq 2 Utslipp fra Bekkelagets renseanlegg Vestfjorden Steilene Dk 1 Dk 3 Bunnefjorden Utslipp fra VEAS Ej 1 Ep 1 Figur 5. Overflatestasjoner juni august 1999. 1.3.3 Fastsittende alger. I 1998 ble undersøkelser av fastsittende algers horisontalutbredelse samt av nedre voksegrense gjentatt. Undersøkelsene er planlagt over tre sammenhengede år og vil avsluttes i 2. Som følge av store forekomster av kråkeboller på stasjonene hvor observasjoner av nedre voksegrense blir undersøkt, har nesten all algevekst blitt nedbeitet og det vil ikke bli tatt voksegrense observasjoner i 2. 1.3.4 Parasitter og sykdomsfremkallende bakterier på utvalgte fiskearter i indre Oslofjord. Prosjektet startet opp i 1997 og blir avsluttet med rapport i 2. Det ledes av Thomas Schram ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Det er innsamlet materiale fra indre og ytre Oslofjord. 1.3.5 Fangstdata for fisk og virvelløse dyr fra prøvetaking med strandnot på grunt vann i indre Oslofjord. Prosjektet startet som en del av overvåkingsprogrammet i 1997, men har tidligere (og er tildels fortsatt) finansiert utenfor overvåkingsprosjektet. Prosjektet ledes av Jakob Gjøsæther og Aadne Sollie ved Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Siden 1936 har HFF tatt 12 strandnottrekk i indre Oslofjord og i tillegg frem til 196-åra 7 trekk i Bunnefjorden. Foruten til de faste trekkene ble 4 av de gamle trekkene i Bunnefjorden tatt opp igjen i 1996/1997 og i 1997/1998 ble også 4 nye trekk etablert etter avtale med Fagrådet for indre Oslofjord. To av disse ble plassert ved Fornebu (Bærumsbassenget og Lysakerfjorden) og ett vest av Bleikøya (Havnebassenget). 18

NIVA 4246-2 2.1 Klima. 2. Resultater og diskusjon. Vinteren 1998/99 (desember-februar) var igjen varmere enn normalt og føyer seg til de relativt 1 Lufttemperaturen på Blindern 8 6 4 2-2 -4-6 -8 Desember - februar Snitt 193-91 varme vintrene i 1988 1993 (Figur 6). I hele perioden 1988-99 har det bare vært en normal vinter med en kaldere værtype (1996). Våren og sommeren 1999 var normal, mens høsten var varmere enn normalt (Figur 7). Nedbøren var større enn normal i januar, mars, juni og september (Figur 8). Lite nedbør betyr mindre ferskvannstilførsel via elver til fjorden, men også mindre behov for bruk av overløp fra renseanleggene. -1 193 1935 194 1945 195 1955 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 År Mars - mai Figur 6. Sesongsmiddeltemperatur ( C) ved Blindern 193-99 vinter og vår. (Data fra Meteorologisk institutt). 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Juni-august Snitt 193-91 September - november 193 1935 194 1945 195 1955 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 Figur 7. Sesongsmiddeltemperatur ( C) ved Blindern 193-99 sommer og høst. (Data fra Meteorologisk institutt). 19

NIVA 4246-2 1 8 1999-norm 6 4 2-2 -4-6 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 8. Nedbør ved Blindern 1999. Avvik fra normalen 1961-9 (data fra Meteorologisk institutt). De milde vintrene gir mulighet for større ferskvannstilførsel vinterstid men også vindforholdene skiller seg fra et normalår. Normalt dominerer nordlige vinder vinterstid og sørlige vinder sommerstid. I milde vintre vil de være et større innslag av sørlige vinder. Figur 9 viser sesongsmiddeltemperaturen for desember februar og NAO (North Atlantic Oscillation) anomalien for desember mars. NAO-indeksen er normalisert lufttrykksforskjell mellom Azorene og Island (Hurell, 1995, World Monthley Surface Station Climatology, 1999). Et positivt avvik betyr dominerende vestlige vinder over Nord Atlanten som fører varm og fuktig luft mot det Europeiske kontinent. Dette gir ofte relativt milde vintrer, mens et negativt avvik gir mer nordlige vinder over Osloområdet og en kald værtype. Med enkelte avvik sammenfaller positivt avvik med høy temperatur i Oslo, og omvendt. Figur 9 viser at perioden 1988-99 var NAO-indekset overveiende positiv med milde vintre, unntatt i 1996. Denne perioden skiller seg også fra resten av observasjonene i 193-99, slik at det er grunn for se på den som ekstrem. 6 4 NAO (Des-March) Temperature Dec-feb 2-2 -4-6 2 1998 1996 1994 1992 199 1988 1986 1984 1982 198 1978 1976 1974 1972 197 1968 1966 1964 1962 196 1958 1956 1954 1952 195 1948 1946 1944 1942 194 1938 1936 1934 1932 193 Figur 9. Sesongsmiddeltemperaturen ved Blinder desember til februar, sammenlignet med NAO-index for desember til mars 193-99 (data fra Meteorologisk institutt og Hurrell, 1995, World Monthly Surface Station Climatology, 1999, NAO indekset er hentet fra web-side). 2

NIVA 4246-2 2.2 Dypvannsfornyelser. Vannkvaliteten i indre Oslofjord påvirkes av lokale forurensninger fra land og tilført mengde og kvalitet på "nytt" vann fra ytre Oslofjord/Skagerrak. Utslipp av renset vann fra renseanleggene dominerer tilførslene av plantenæringsstoffer og organisk stoff fra land til indre Oslofjord, og er tilnærmet konstant over året. Tilførsel fra andre kilder via elvene varierer med nedbør. Bruk av overløp ved renseanleggene følger også nedbør eller flom i samband med f.eks. snøsmelting. Dypvannsfornyelsene er normalt begrenset til november-juni og vanligst forekommende i januar-april. Kvaliteten i Oslofjordens dyplag vil derfor variere over året med de "beste" forhold i tiden etter en dypvannsfornyelse vinterstid og de dårligste forhold på senhøsten. Imidlertid er det bare i Vestfjorden det normalt er årlige dypvannsfornyelser. I Bunnefjorden kan det gå flere år mellom hver større vannutskiftning, men hvert år vil alltid litt vann også tilføres Bunnefjorden på mellomnivåer og gjennom diffusive prosesser også i noen grad til dypvannet. Størrelsen (og derved effekten) av dypvannsfornyelsen i fjorden varierer fra år til år. Det er varierende meteorologiske forhold, samt de hydrografiske forholdene i Skagerrak/- Nordsjøen som er avgjørende for resultatet. Generelt gunstige forhold sammenfaller ofte med kalde vintre med liten ferskvannstilførsel til Kattegat/Skagerrak, liten utstrømning av brakkvann fra Østersjøen, samt nordøstlige vinder over ytre Oslofjord. I milde vintrer dominerer tilførselen av varm og fuktig luft fra Nord Atlanteren med mer sørvestlige vinder og ofte økt nedbør i form av regn. Slike værforhold er ikke gunstige for effektiv dypvannsfornyelse i Oslofjorden. En klimaforandring med mildere vintre vil kunne få ugunstige effekter på dypvannsfornyelsen i indre Oslofjord Det innstrømmende vannet fra ytre Oslofjord har normalt et betydelig høyere oksygeninnhold og lavere næringssaltkonsentrasjon enn det gamle dypvannet inne i fjorden. Når det nye dypvannet strømmer inn over Drøbakterskelen, blandes det med gammelt fjordvann. Stor tetthetsforskjell og langvarige, sammenhengende innstrømninger er gunstige i det en får liten innblanding og dermed mer effektiv utskiftning. Variasjoner fra år til år i selve utskiftningsprosessen kan således gi forskjellig kvalitet på dypvannet i fjorden. Selv uten forandringer i forurensningsbelastningen kan således vannkvaliteten i Oslofjorden variere. Dessverre har det vist seg at oksygenkonsentrasjonen i Drøbaksundet om høsten har avtatt noe gjennom de siste 5 årene (Magnusson og Johnsen, 1994, Johannesen og Dahl, 1996). På tross av at den midlere reduksjonen er relativt beskjeden, vil den være av betydning for tilførselen av oksygen til indre Oslofjord. Også ved normal dypvannsfornyelse vil derfor fjorden idag tidvis tilføres mindre oksygen fra ytre Oslofjord enn tidligere. Dypvannsfornyelsen, dvs. vannfornyelser på dyp større enn terskeldypet på 2 meter ved Drøbak, er beregnet ut fra hydrografiske observasjoner i Bunnefjorden (Ep 1), Vestfjorden (Dk1 og Fl 1) samt Drøbaksundet (Im 2). Beregningen bygger på sporing av vannmasser ut fra temperatur/saltholdighets-variasjonene (T/Sdiagrammer). Ut fra diagrammene beregnes andelen tilført vann fra Drøbaksundet til indre Oslofjord. Beregningene forutsetter at det foreligger observasjoner fra Drøbaksundet på det innstrømmende vannet, hvilket ikke alltid er tilfelle idet antall tokt er begrenset til ca. annenhver måned. Videre vil store vertikale gradienter i saltholdighet og temperatur i Drøbaksundet vanskeliggjøre beregningene og isteden kan totalfosfor, som vanligvis har mindre vertikale gradienter, brukes. Resultatene kontrolleres mot oksygenkonsentrasjonen. Imidlertid er ikke totalfosfor og oksygen konservative parametre og datane er også begrenset til få stasjoner i tid og rom, hvilket gjør beregningene omtrentlige. Således er beregnet dypvannsfornyelse å betrakte som relative tall, dvs. de gir et billede av størrelsen på dypvannsfornyelsen fra år til år. Feilen kan bli et vannvolum som vel tilsvarer Bærumsbassenget og Bekkelagsbassenget samlede volum. Beregningen i 1998-99 er meget usikre for Vestfjorden, da innstrømmende vann fra Drøbaksundet mellom desember og februar var vanskelig å fastslå med sikkerhet. Beregningene følger ikke kalenderår, men tidsrommet 1.1 3.9. Figur 1 - Figur 13 viser den hydrografiske utviklingen i fjorden fra august 1998 til desember 1999. 21

NIVA 4246-2 Dypvannsfornyelsen startet i oktober 1998 (Figur 12) med en mindre innstrømning av vann fra Drøbaksundet til mellomnivåer i Vestfjorden. I desember 1998 ble begynnelsen på en større dypvannsfornyelse i Vestfjorden registrert. I mars 1999 var dypvannsfornyelsen for året ferdig. Dypvannsfornyelsen var begrenset til Vestfjorden og Lysakerfjorden og meget lite vann kom inn i Bunnefjorden. Sammenlignet med tidligere observasjoner (Tabell 5) var dypvannsfornyelsen i Vestfjorden dårlig, mens og den var meget dårlig i Bunnefjorden. Den milde vinteren i 1999, med lite nordlige vinder var nok en av faktorene bak den dårlige vannutskiftningen i fjorden, men en medvirkende årsak for Bunnefjorden var også den relativt høye egenvekten på det vann som dannet nytt dypvann i 1996. I Drøbaksundet var det en dypvannsfornyelse i oktober 1998 og i mai 1999. Tabell 5. Beregnet relativ dypvannsfornyelse (2 meters dyp til bunn) for hele indre Oslofjord, 1973-1999. År Dypvannsf. (% av vol. 2-15 m dyp) År Dypvannsfornyelse (*1 6 m 3 ) Dypvannsfornyelse (*1 6 m 3 ) Dypvannsf. (% av vol. 2-15 m dyp) 1973 12 2 1986 44 74 1974 83 14 1987 37 62 1975 12 2 1988 66 11 1976 33 55 1989 23 39 1977 59 1 199 29 5 1978 28 45 1991 653 11 1979 37 6 1992 48 8 198 32 54 1993 481 8 1981 32 54 1994 65 19 1982 46 77 1995 56 94 1983 21 35 1996 64 17 1984 63 16 1997 5 84* 1985 44 74 1998 38 63 1999 29 31 Gjennomsnittlig fornyelse 1973-92: ca. 4*1 6 3. *=spesielt usikkert tall m 22

NIVA 4246-2 Bunnefjorden (Ep 1), august 1998 - desember 1999. Temperatur ( C). 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 25 5 Dyp (meter) 75 1 125 15 Bunnefjorden (Ep 1), august 1998 - desember 1999. Saltholdighet. 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 25 5 Dyp (meter) 75 1 125 15 Bunnefjorden (Ep 1), august 1998 - desember 1999. Oksygen/hydrogensulfid (ml/l) 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 25 5 Dyp (meter) 75 1 125 H S 2 15 Figur 1. Temperatur ( C), saltholdighet og oksygen/hydrogensulfid (ml/l) i Bunnefjorden (Ep 1), august 1998 til desember 1999. 23

NIVA 4246-2 Dyp (meter) 1 2 3 4 5 6 7 8 Lysakerfjorden (Bn 1). August 1998 - desember 1999. Oksygen (ml/l) 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 11. Oksygen (ml/l) i Lysakerfjorden, august 1998 til desember 1999. Dyp (meter) Dyp (meter) Dyp (meter) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Vestfjorden (Dk 1) august 1998 - desember 1999. Temperatur ( C) 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Vestfjorden (Dk 1) august 1998 - desember 1999. Saltholdighet. 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Vestfjorden (Dk 1) august 1998 - desember 1999. Oksygen (ml/l). 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 12. Temperatur ( C), saltholdighet og oksygen (ml/l) i Vestfjorden (Dk 1), august 1998 til desember 1999. 24

NIVA 4246-2 Drøbaksundet (Im 2). august 1998 - desember 1999. Temperatur ( C). 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 25 5 Dyp (meter) 75 1 125 15 175 2 Drøbaksundet (Im 2). august 1998 - desember 1999. Saltholdighet. 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 25 5 Dyp (meter) 75 1 125 15 175 2 Drøbaksundet (Im 2). august 1998 - desember 1999. Oksygen (ml/l) 1998 1999 Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 25 5 Dyp (meter) 75 1 125 15 175 2 Figur 13. Temperatur ( C), saltholdighet og oksygen (ml/l) i Drøbaksundet (Im 2), august 1998 desember 1999. 25

NIVA 4246-2 2.3 Oksygenforhold. Bunnefjorden. Etter den meget gode dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden vinteren 1996, har oksygenkonsentrasjonen suksessivt avtatt i det stagnante dypvannet (Figur 14). Manglende dypvannsfornyelse i 1997 medførte at oksygenkonsentrasjonen ble meget lav i løpet av året og i januar 1998 ble det registrert hydrogensulfid i bunnvannet. Med bare litt nytt vann inn på mellomnivåer (ca. 5 meters dyp) vinteren 1998, ble det gradvis dårligere forhold utover året, med hydrogensulfid fra ca. 7 meter til bunn i desember 1998. Denne situasjonen var i stort sett uforandret i desember 1999. Sammenlignet med oksygenforholdene i perioden 1973-82 (før det seneste renseanlegget ble bygget) var oksygenforholdene i 1999 klart dårligere (Figur 15). I den store vannutskiftningen 1996 var det meget tungt vann som ble tilført fjorden (kald vinter med gunstige vindforhold). Likevel var egenvekten ikke større enn på slutten av 197- tallet (Figur 16), men også etter utskiftningen 1974 fulgte en periode med dårlige vannfornyelser og hydrogensulfidholdige vannmasser. Dyp (m) Bunnefjorden oktober 1995-desember 1999. Oksygen (ml/l) 1995 1996 1997 1998 1999 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 Figur 14. Oksygen (ml/l) i Bunnefjorden (Ep 1), oktober 1995 til desember 1999. H 2 S Oksygenekvivalenter (ml/l) -3-2 -1 1 2 3 4 5 6 7 Bunnefjorden (Ep 1) 25 Oksygenekvivalenter (ml/l) -3-2 -1 1 2 3 4 5 6 7 8 25 5 75 1 125 H 2S August måned Median 73-82 Nedre kvartil 73-82 Øvre kvartil 73-82 August 1999 5 75 1 125 H 2S Oktober måned Median 73-82 Nedre kvartil 73-82 Øvre kvartil 73-82 Oktober 1999 15 15 Figur 15. Oksygenkonsentrasjonen (ml/l) i Bunnefjorden (Ep 1) i august og oktober 1999, sammenlignet med observasjoner fra 1973-82. 26

NIVA 4246-2 25.4 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 25.6 Diffusjon 25.8 26. 26.2 26.4 Dypvannsfornyelse 26.6 Figur 16. Egenvekten (sigma-t) på 15 meters dyp i Bunnefjorden 1973-1999. Sammenlignet med eldre data (Figur 17) er dagens oksygenforhold klart dårligere, men ut fra Figur 18 er det foreløpig vanskelig å se at forholdene har blitt dårligere siden 1973. Imidlertid er konsentrasjonen fortsatt for lav sammenlignet med de tentative målene for Bunnefjorden. Konklusjonen fra tidligere rapporter gjelder fortsatt, dvs. at belastningen på Bunnefjorden er for stor i relasjon til målene med den dypvannsfornyelse fjorden har i dag. Imidlertid er det sannsynlig at de varme vintrene på 199-tallet har medvirket til den dårligere dypvannsfornyelsen, dvs. det er i første rekke endringer i ytre forhold som klima som er årsak til dagens situasjon i Bunnefjorden. 5 4 3 Bunnefjorden oktober måned 1933-99 125 meters dyp 2 1 C A B -1-2 Råttent vann -3 1933 1936 1939 1942 1945 1948 1951 1954 1957 196 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 199 1993 1996 1999 År Figur 17. Oksygenekvivalenter (ml/l), oktober måned 1933-99, 125 meters dyp, sammenlignet med tentative mål (A= lavt mål, B= middels mål og C= høyt mål for oksygenkonsentrasjonen). Data fra Braarud og Ruud (1937), Dannevig (1945), Beyer og Føyn (1951), og upubliserte resultater fra Havforskningsinstituttet Forskningstasjonen Flødevigen 1952-61 og NIVA (1973-99). 27