30/11-11 Krafla Main Statfjord Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 32
Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 3 Ramme for aktiviteten... 6 4 Generell informasjon... 7 4.1 Beliggenhet og lisensforhold... 7 4.2 Målsetting for boreaktiviteten... 8 4.3 Boring og brønndesign... 8 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks... 11 5.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 11 5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 11 5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier... 12 5.3.1 Omsøkt forbruk, utslipp og deponering av kjemikalier fordelt på bruksområder... 13 5.3.2 Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø... 13 5.3.3 Kjemikalier i lukkede systemer... 13 5.4 Valg av borevæskesystemer... 14 5.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 15 5.5.1 Sementkjemikalier... 15 5.5.2 Beredskapskjemikalier... 16 5.5.3 Riggkjemikalier... 17 5.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 17 5.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann... 17 5.5.6 Oljeholdige brukte kjemikalier... 17 5.6 Utslipp av borekaks... 18 6 Planlagte utslipp til luft... 19 6.1 Utslipp ved kraftgenerering... 19 6.2 Brønntesting... 19 7 Avfallshåndtering... 20 7.1 Håndtering av borekaks... 20 7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 20 7.3 Annet avfall... 20 8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 21 9 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp... 22 9.1 Miljørisiko... 22 9.1.1 Miljørisiko for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr... 23 9.2 Beredskap... 24 10 Konklusjon... 24 11 Referanser... 25 Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 32
Vedlegg A... 26 Vedlegg B... 31 Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 32
1 Sammendrag Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Leader, som opereres av Transocean. Tidligst borestart er estimert til ultimo desember 2014, og operasjonen er estimert til å ha en varighet på omlag 67 døgn inkludert permanent plugging. Brønnen er lokalisert ca. 24 km sørvest for Oseberg Sør (og 700 meter øst for Krafla). Det er omlag 130 km til nærmeste kyst som er Øygarden i Hordaland. Vanndypet på brønnlokasjon er ca 106,5 m ±1m MSL. Hovedobjektivet med letebrønnen er å bekrefte kommersielle ressurser i øvre del av Statfjord-gruppen. Som sekundærobjektiv vil det undersøkes for tilstedeværelse av kommersielle ressurser i Etive formasjonen samt i nedre del av Ness formasjonen. Letebrønnen er planlagt boret i fem sekvenser; 36", 26", 17 1/2",12 ¼" og 8 ½". Det er planlagt å bruke sjøvann i 36"- og 26"-seksjonene, og oljebasert borevæske i de resterende seksjoner. Planlagt boredybde er 4384 m MD. Det er ikke planlagt å gjennomføre brønntest. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 1342 og 1,45 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte boreoperasjonen. Det søkes i tillegg om forbruk av 62,4 tonn rødt stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier. For 36 - og 26 -seksjonene vil borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Borekaks fra de resterende seksjonene returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske fra disse seksjonene vil bli sendt til land for gjenbruk. Krafla Main Statfjord bores gjennom to ulike reservoarseksjoner med separate utblåsningssansynligheter, -rater og oljetype. Øvre reservoarseksjon (12 ¼ seksjon) vil være dimensjonerende både for miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen. Denne seksjonen vil være ferdig boret etter ca. 42 dager fra borestart. Dette reservoaret vil da være isolert fra brønnen med en 9 7/8" forlengelsesrør før man borer inn i det andre reservoaret. Dimensjonerende miljørisiko vil være 24,2 % (moderat miljøskade, pelagisk sjøfugl) i vintersesongen, og dimensjonerende miljørisiko i vårsesongen er 72,1 % (alvorlig miljøskade, kystnær sjøfugl). Nedre reservoarseksjon (8 ½ seksjon) har en betydelig lavere miljørisiko i vinterog vårsesongen. Miljørisikoen er for vintersesongen 10,5 % (moderat miljøskade, pelagisk sjøfugl) og for vårsesongen 18,6 % (alvorlig miljøskade, kystnær sjøfugl). Det konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av denne letebrønnen er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko for planlagt boreperiode. Det er satt krav til 6 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. Det settes krav til 7 systemer i barriere 3 og 5 systemer i barriere 4. Det stilles krav til 30 strandrenselag i barriere 5. Ved behov, vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAer. Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 32
2 Innledning I henhold til Forurensningsloven 11 og Styringsforskriften 25 og 26 søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen i lisens PL272/PL035. Tidligst borestart er estimert til sent i desember 2014. Hovedformålet med letebrønnen er å bekrefte kommersielle ressurser i øvre del av Statfjordgruppen. Som sekundærobjektiv vil det undersøkes for tilstedeværelse av kommersielle ressurser i Etive formasjonen samt i nedre del av Ness formasjonen. Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med boreaktivitetene og tilbakepluggingen av letebrønn. Vurderinger som ligger til grunn for valg av lokasjon og utslippspunkt er også gitt. Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn i Nordsjøen fått gjennomført en oljedriftsmodellering og miljørisikoanalyse for letebrønn i Nordsjøen utført av DNV-GL [1]. Denne danner grunnlag for vedlagt Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord [2]. 3 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Det er ikke gitt spesielle lisensvilkår knyttet til miljørisiko i lisensen. Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 32
4 Generell informasjon 4.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønnene er planlagt i posisjon 60 13 07.03 N og 2 30 24.36 E. Brønnen er lokalisert ca. 24 km sørvest for Oseberg Sør, og det er omlag 130 km til nærmeste kyst (Øygarden i Hordaland). Vanndypet på brønnlokasjon er 106,5 m ±1m MSL. Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL272/PL035. Tabellen nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen. Selskap Prosentandel Statoil Petroleum AS (operatør) 50 % Det Norske 25 % Svenska Petroleum 25 % Figur 4.1-1 nedenfor viser et områdekart for den planlagte letebrønnen. Figur 4.1-1 Områdekart for letebrønnene Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 32
4.2 Målsetting for boreaktiviteten Boringen av letebrønnen er viktig for å kunne gi innspill til konseptvalget for den planlagte feltutviklingen. Hovedobjektivet med letebrønnen er å bekrefte kommersielle ressurser i øvre del av Statfjord-gruppen. Som sekundærobjektiv vil det undersøkes for tilstedeværelse av kommersielle ressurser i Etive formasjonen samt i nedre del av Ness formasjonen. 4.3 Boring og brønndesign Brønnene er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av olje- og vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, App A, Tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for alle produkter er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Leader (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Leader er 23,5 m. Vanndypet på lokasjonen er 106,5 m ±1m MSL. Brønnene er planlagt boret i følgende sekvenser: 36" brønnseksjon Den øverste hullseksjonen er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet bentonittborevæske. 30 lederør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 26" brønnseksjon 26 hullseksjon er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet bentonittborevæske. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 17 ½" brønnseksjon For denne seksjonen er det planlagt å benytte det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Et 14" foringsrør blir kjørt og sementert 800m over 14 sko. 12 ¼" brønnseksjonen For denne seksjonen er det planlagt å benytte det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 32
8 ½" brønnseksjonen For denne seksjonen er det planlagt å benytte det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret før brønnen blir permanent plugget og forlatt. Tabell 4.3-1 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske samt utslippsmengder for borevæske og kaks. Hullseksjon Dybde [m] Seksjonslengde Type borevæskesystem Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kaks håndtering OLF faktor Egenvekt/ utvasking (fra-til) [m] [m 3 ] 36" 130-190 60 Sw & Bentonite Sweeps / Displacement mud Bentonite 240 39 118 utslipp til sjø 3 26'' 190-1300 1110 Sw & Bentonite Sweeps / Displacement mud Bentonite 2000 380 1141 utslipp til sjø 3 17½" 1300-2810 1510 XP-07 spec 0 234 703 sendt til land 3 12 ¼" 2810-4050 1240 XP-07 spec 0 94 283 sendt til land 3 8 1/2" 4050-4384 334 XP-07 spec 0 12 37 sendt til land 3 Totalt - 4254.0-2240.0 760.6 2281.8 - - Figur 4.3-1 viser brønnskissen for. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 32
Søknad om tillate lse til virksomhet etter 30/1 1-11 Krafla Main Statfjord AU- EPND&W EXNC- 00707 Well: NO 30/11-11 WELL SCHEMATIC Last updated01/09/2014 Field: Krafla Main Statfjord All depths refer to RKB. Rig: Transocean Leader RKB-MSL: 23.5 m HOLE CASING LOT / FIT TOC/TOL CSG SHOE Max Pp Min Fg FLUID SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS CENTRALISERS TVD MD TVD MD MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG] Seabed 130 130 130 130 130 Sea bed Sea bed 36" 190 30" Interval:130m -190m Seawater 60 190 Type:457 lbs/ft,x-56, RL-4 HC DS Drift: 26,813" 190 190 1300 Interval:130m -1290m Sea bed Sea bed Seawater 26" 1300 20" Type:133 lbs/ft,n-80, TenarisER 1110 Drift: 18,543" 1290 1290 Interval:130m -2800m 2000 2000 17 1/2" 2810 14" Type:114 lbs/ft,sms125s, Vam TOP KB FIT XP-07 1510 2810 Drift: 12,25" 2750 2750 OBM 2800 2800 12 1/4" 4050 9 7/8" Interval:2750m -4049m 1240 4050 Type:66,4 lbs/ft,sms125s, Vam TOP KB XP-07 Drift: 8,5" FIT 3500 3500 OBM 4049 4049 XP-07 8 1/2" 4384 FIT Reservoir OBM 334 4384 Comments: Figur 4.3-1 Brønnskisse for letebrønn Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 32
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 5.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator og annet relevant personell. Det foregår også et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 32
5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av letebrønn og sidesteg med tilbakeplugging, og er beregnet ut fra prognoser av væskerater, samt doseringsrater ved verste scenario. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk. Tabell 5.3-1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier i forbindelse med boreaktiviteten. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er omtalt i Kapittel 5.3.3. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP-væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 5.3-1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier i gul, grønn og rød kategori. Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp Omsøkt Deponering Total mengde grønt stoff 5609.1 1348.2 878.5 Total mengde gult stoff 1342.0 1.45 424.0 Total mengde rødt stoff 62.4 0.0 20.2 Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 32
5.3.1 Omsøkt forbruk, utslipp og deponering av kjemikalier fordelt på bruksområder Tabell 5.3-2 viser estimat av forbruk, utslipp og deponering av stoff i grønn, gul og rød miljøkategori, fordelt på Y- klassifisering og bruksområder. Tabell 5.3-2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøklassifisering fordelt på bruksområder. Bruksområde Forbruk Utslipp Deponering Forbruk stoff Utslipp stoff Deponering stoff Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød BOP kjemikalier 4.7 4.7 0.0 4.4 0.2 0.1 0.0 4.4 0.2 0.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0 Vaskekjemikalier 5.2 5.2 0.0 4.5 0.7 0.0 0.0 4.5 0.7 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0 Gjengefett 0.6 0.1 0.0 0.0 0.6 0.0 0.0 0.0 0.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0 Vannbasert borevæske 1254.0 1254.0 0.0 1254.0 0.0 0.0 0.0 1254.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0 Oljebasert borevæske 4510.2 0 1322.7 3127.2 1244.6 76.0 62.4 0.0 0.0 0.0 0.0 878.5 400.8 23.2 20.2 Sementering 1238.9 85.7 0.0 1219.0 18.6 1.3 0.0 85.3 0.4 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0 Totalt 7013.6 1349.6 1322.7 5609.1 1264.6 77.4 62.4 1348.2 1.4 0.1 0.0 878.5 400.8 23.2 20.2 5.3.2 Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering er i kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Det er kun planlagt å bruke grønne PLONOR-kjemikalier i den vannbaserte borevæsken. Oljebasert borevæske: Tre røde kjemikalier er planlagt er planlagt benyttet (Geltone II, Bentone 38 og Invermul NT). Det vil også bli benyttet et gult Y2-kjemikalie (Duratone E). Det vil ikke være utslipp til sjø av denne borevæsken. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke 16 kjemikalier i gul kategori hvorav et er gul-y2 (SCR-100L NS), de resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Riggkjemikalier: Det planlegges å benytte ett gult Y2-kjemikalie i forbindelse med BOP-testing, de resterende riggkjemikaliene er i grønn og gul/gul Y1-kategori. 5.3.3 Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5.3-3 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 32
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. For Transocean Leader er hydraulikkoljene Castrol Hyspin AWH-M 46, AWH-M 15 og AWH-M 100 identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et mulig årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Tabell 5.3-3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. Tabell 5.3-3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon. Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Estimert forbruk (kg) Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91,8 0 0 4000 Castrol Hyspin AWH-M 15 Hydraulikkolje Castrol Offshore 4,3 95,7 0 0 3000 Castrol Hyspin AWH-M 100 Hydraulikkolje Castrol Offshore 7,7 92,3 0 0 3000 Sum 10000 5.4 Valg av borevæskesystemer 36 og 26 seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet. Bentonittborevæske vil bli benyttet som fortrengningsslam etter boring av 26 seksjonen. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte det oljebaserte borevæskesystemet XP-07. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 17 ½", 12 ¼ og 8 ½" seksjonene. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området, lengden på seksjonen og også temperaturen i brønnen. Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske: Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 32
17 ½" seksjonen vil ha relativt lang eksponeringstid, og brønnen vil bli boret gjennom formasjoner som er kjent for å være ustabile ved eksponering i vannbasert borevæske. Lengden på seksjonen er omlag 1500 m. Fra referansebrønner i nærheten har leiren som forventes i denne seksjonen gitt hullstabilitetsproblemer når det har blitt boret med vannbasert borevæske. Oljebasert borevæske gir høy faktor av inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. På grunn av høy temperatur i nedre del av 12 ¼" seksjonen er det nødvendig med oljebasert borevæske da vannbasert borevæske ikke er stabil ved prognosert temperatur. Lengden på seksjonen er omlag 1200 m. For 8 ½" seksjonen er oljebasert borevæske nødvendig på grunn av høy temperatur gjennom hele seksjonen. Tabell A-1 i App A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen. Tabell A-2 i App A viser en oversikt over forbruk og deponering av kjemikalier i forbindelse med bruk av oljebasert borevæske. Oljeholdig borevæske/kaks sendes til land for gjenbruk og/eller forsvarlig deponering/behandling. 5.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier 5.5.1 Sementkjemikalier Tabell A-3 i App A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved boring av er det tatt høyde for sementering av følgende: 30" lederør og 20 overflaterør. 14 overflaterør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementering vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter. Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 32
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum Forlengelsesrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø, 300 liter pr jobb (se over) En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum. Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull. Skillevæskevolum for overflaterør dersom dette må brukes av tekniske årsaker. I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. 5.5.2 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B, Tabell B-1 Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 32
5.5.3 Riggkjemikalier Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 5.3.1. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOPsystemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 5.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. 5.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. 5.5.6 Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 32
5.6 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks i forbindelse med boringen av er vist i Kapittel 4.3. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 32
6 Planlagte utslipp til luft 6.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Transocean Leader er konservativt estimert til 22 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 67 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 6.1. Norsk Olje & Gass sine standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene. Tabell 6.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen. Diesel CO2 CO2 NOx NOx nmvoc nmvoc Dieseldrevne motorer Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn/tonn] [tonn/tonn] [tonn/tonn] Sum per døgn 22 3,17 70 0,07 1,54 0,005 0,11 Totalt for 67 døgn 1474 4673 103,2 7,4 6.2 Brønntesting Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for letebrønnene Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 32
7 Avfallshåndtering Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 7.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land. 7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. 7.3 Annet avfall Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 32
8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. Riggen skal ha: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem eller ha doble fysiske barrierer til sjø To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 32
9 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp 9.1 Miljørisiko Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn i nordlige Nordsjøen fått gjennomført en full miljørisikoanalyse utført av DNV-GL [1]. Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFO-systemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [3] og NOG s veileder [4] for miljørettede beredskapsanalyser. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn ligger for alle VØKer innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For ytterligere å redusere miljørisikoen iht. ALARP-prinsippet blir følgende tiltak iverksatt for brønnen: For tidligst mulig å kunne detektere en brønnkontrollsituasjon vil Statoil implementere en utvidet prosedyre for volumovervåkning av brønnresponsen før boring inn i reservoaret Brønnsparktoleranse beregninger skal bli utført og rapportert på den daglige borerapporten. I tillegg skal beregningene utføres ved hver endring av slamvekt Innstrømningstester vil få økt varighet fra 15 minutter til 30 minutter En "kick-joint" skal være tilgjengelig på boredekk under boring av reservoarseksjonen Skiftbaserte sjekklister for brønnkontrollutstyr skal utarbeides for alle parter som vil være involvert i en brønnkontrollsituasjon. Disse sjekklistene skal verifiseres for hvert skift av boresjef under boring av reservoarseksjonen Krafla Main Statfjord bores gjennom to ulike reservoarseksjoner med separate utblåsningssansynligheter, -rater og oljetype. Øvre reservoarseksjon (12 ¼ seksjon) vil være dimensjonerende både for miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen. Denne seksjonen vil være ferdig boret etter ca. 42 dager fra borestart. Dette reservoaret isoleres fra brønnen med en 9 7/8" forlengelsesrør før man borer inn i det nederste reservoaret. Dimensjonerende miljørisiko vil være 24,2 % (moderat miljøskade, pelagisk sjøfugl) i vintersesongen, og dimensjonerende miljørisiko i vårsesongen er 72,1 % (alvorlig miljøskade, kystnær sjøfugl). Nedre reservoarseksjon (8 ½ seksjon) har en betydelig lavere miljørisiko i vinter- og vårsesongen. Miljørisikoen er for vintersesongen 10,5 % (moderat miljøskade, pelagisk sjøfugl) og for vårsesongen 18,6 % (alvorlig miljøskade, kystnær sjøfugl). Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 32
9.1.1 Miljørisiko for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr Fisk Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønnen Krafla Main Statfjord viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene for hverken torsk eller sild. Mulige konsekvenser for disse fiskeartene anses derfor som neglisjerbare, og torsk/sild tas derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene. Sjøfugl dimensjonerende miljørisiko Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 72,1 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for kystnær sjøfugl (lomvi) om våren (mars-mai). 91,7 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for kystnær sjøfugl (lomvi) om sommersesongen (juni-august). 28,7 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade for pelagisk sjøfugl (alkekonge) om høsten (september-oktober) 24,2 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade for pelagisk sjøfugl (krykkje) om vinteren (november-februar). Sjøfugl kystnært Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl er observert hos lomvi om sommeren i kategorien Alvorlig miljøskade med 91,7 % av akseptkriteriet. Risikoen i vinterhalvåret (høst og vinter) er begrenset og gir kun utslag for noen få arter i kategoriene Mindre ( 3,2 %), Moderat ( 14,0 %), Betydelig ( 2,8 %) og Alvorlig ( 0,4 %). Dette skyldes at hekkesesongen er over og artene oppholder seg i all hovedsak ikke i dette området fra august til desember. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 3,2 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for havelle om vinteren. 14,0 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for havelle om vinteren. 72,1 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for lomvi om våren. 14,2 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for alke om sommeren. 91,7 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for lomvi om sommeren. Planlagt boreperiode er vinter, og høyest miljørisiko er i skadekategori moderat med 14% av akseptkriteriene (havelle). Sjøpattedyr Høyest risiko for skade på marine pattedyr er observert hos havert om høsten med 8,9 % av akseptkriteriet i kategorien Moderat miljøskade. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskade kategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger (samtlige for steinkobbe om sommeren): 1,7 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko (likt utslag om høsten for havert). 8,9 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko. 5,5 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 32
3,6 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko. 9.2 Beredskap Statoil har i tillegg til miljørisikoanlysen utarbeidet en beredskapsanalyse [2] basert på miljørisikoanalysen fra DNV. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17. Krav til oljevernberedskap er satt ut fra et beregnet behov for antall NOFO-systemer. Det er satt krav til 6 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til 7 kystsystem og 5 fjordsystem med responstid 16 døgn (vinter) og 25 døgn (sommer). For barriere 5 stilles det krav til 30 strandrenselag, fordelt på 13 prioriterte områder. Responstiden varierer fra 12 til 81 døgn, basert på strandingstiden per område. Tabell 8.1 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 6 NOFO-systemer vinter og 5 NOFO systemer sommer Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone 7 kystsystem, 5 fjordsystem (både sommer og vinter) Systemer og responstid Innen 16 døgn sommer, og 12 døgn vinter Barriere 5 Strandsanering 30 strandrenselag (fordelt på 13 prioriterte områder) Antall strandrenselag og responstid Responstid fra 12 døgn til 81 døgn avhengig strandingstid til prioritert område - Oljedetekterende radar og IR-kamera om bord på beredskapsfartøy som er lokalisert ved Fjernmåling og riggen for å sikre raskest mulig deteksjon av akutt oljeforurensning miljøundersøkelser - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 10 Konklusjon Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 32
11 Referanser [1]: DNV-GL. Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønnen i PL035 i Nordsjøen (2014). [2]: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn. Statoil (2014) (vedlagt søknad) [3]: NOFOs planverk - www.nofo.no [4] Norsk Olje & Gass: Veileder for miljørettet beredskapsanalyser. Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 32
Vedlegg A Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske. Utslipp Forbruk Utslipp Forbruk per Til land per % av stoff Miljø- per Handelsnavn Funksjon kjemikalie kjemikalie klassifisering kjemikalie Gul Gul Gul Gul Gul Gul Grønn Gul+Y1 Grønn Gul+Y1 Grønn Gul+Y1 Y2 Y3 Y2 Y3 Y2 Y3 Barite Weighting Agent Grønn 960 0 960 100 0 0 0 960 0,0 0,0 0,0 960,0 0,0 0,0 0,0 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 3,5 0 3,5 100 0 0 0 4 0,0 0,0 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 Bentonite Viscosifier Grønn 235 0 235 100 0 0 0 235 0,0 0,0 0,0 235,0 0,0 0,0 0,0 Soda Ash Viscosifier Grønn 9,5 0 9,5 100 0 0 0 10 0,0 0,0 0,0 9,5 0,0 0,0 0,0 BARAZAN Viscosifier Grønn 8 0 8 100 0 0 0 8 0,0 0,0 0,0 8,0 0,0 0,0 0,0 DEXTRID E Filteringskontroll Grønn 19 0 19 100 0 0 0 19 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 BARACARBs LCM Grønn 10 0 10 100 0 0 0 10 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 STEELSEAL LCM Grønn 9 0 9 100 0 0 0 9 0,0 0,0 0,0 9,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1254 0 1254 1254 0 0 0 1254 0 0 0 Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 32
30/11-11 Krafla Main Statfjord Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie Deponering per kjemikalie Grønn % av stoff Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Forbruk Gul Y2 Rød Deponering Grønn Gul+Y1 BARACARB Tapt sirkulasjon Grønn 10,0 7,3 100 0 0 0 10,0 0,0 0,0 0,0 7,3 0,0 0,0 0,0 Barite Vektmaterial Grønn 2900,0 800,0 100 0 0 0 2900,0 0,0 0,0 0,0 800,0 0,0 0,0 0,0 GELTONE II Viskositetsendrer Rød 45,0 16,0 0 0 0 100 0,0 0,0 0,0 45,0 0,0 0,0 0,0 16,0 Bentone 38 Viskositetsendrer Rød 9,5 2,5 0 0 0 100 0,0 0,0 0,0 9,5 0,0 0,0 0,0 2,5 INVERMUL NT Emulgeringsmiddel Rød 16,0 3,5 0 51 0 49 0,0 8,1 0,0 7,9 0,0 1,8 0,0 1,7 Calcium Chloride Salinitet Grønn 112,2 38,1 100 0 0 0 112,2 0,0 0,0 0,0 38,1 0,0 0,0 0,0 DRILTREAT Wetting agent Grønn 16,0 3,5 100 0 0 0 16,0 0,0 0,0 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 DURATONE E Filtertapskontroll Gul 105,0 32,0 18 10 72 0 19,0 10,0 76,0 0,0 5,8 3,0 23,2 0,0 EZ MUL NS Emulgeringsmiddel Gul 97,0 30,0 0 100 0 0 0,0 97,0 0,0 0,0 0,0 30,0 0,0 0,0 XP-07 Baseolje Gul 1129,5 366,0 0 100 0 0 0,0 1129,5 0,0 0,0 0,0 366,0 0,0 0,0 Lime Alkalinitet Grønn 60,0 18,3 100 0 0 0 60,0 0,0 0,0 0,0 18,3 0,0 0,0 0,0 STEELSEAL Tapt sirkulasjon Grønn 10,0 5,5 100 0 0 0 10,0 0,0 0,0 0,0 5,5 0,0 0,0 0,0 Sum 4510,2 1322,7 - - - - 3127,2 1244,6 76,0 62,4 878,5 400,8 23,2 20,2 Gul Y2 Rød Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 32
30/11-11 Krafla Main Statfjord Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier. BARITE Handelsnavn Funksjon Weighting Agent Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet (tonn) Utslipp kjemikaliet (tonn) Forbruk stoff % av stoff (tonn) Gul Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Y2 Utslipp stoff (tonn) Gul Rød Grønn Gul+Y1 Y2 Grønn 214.6 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 214.6 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Grønn 7.2 1.3 100.0 0.0 0.0 0.0 7.2 0.0 0.0 0.0 1.3 0.0 0.0 0.0 Cement Class G with EZ-Flo II Cement Grønn 620.8 67.4 100.0 0.0 0.0 0.0 620.8 0.0 0.0 0.0 67.4 0.0 0.0 0.0 Cement Class G with EZ-Flo II and SSA-1 Cement Grønn 81.5 0.6 100.0 0.0 0.0 0.0 81.5 0.0 0.0 0.0 0.6 0.0 0.0 0.0 CFR-8L Dispersant Gul 12.7 0.6 64,00 36.0 0.0 0.0 8.1 4.6 0.0 0.0 0.4 0.2 0.0 0.0 Component R Retarder Gul 0.3 0.0 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 0.3 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 ECONOLITE LIQUID Extender Grønn 16.7 2.4 100.0 0.0 0.0 0.0 16.7 0.0 0.0 0.0 2.4 0.0 0.0 0.0 ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Gul 106.3 2.2 99.4 0.6 0.0 0.0 105.7 0.6 0.0 0.0 2.2 0.0 0.0 0.0 Halad-300L NS Fluid Loss Gul 5.1 0.1 91,35 8.7 0.0 0.0 4.6 0.4 0.0 0.0 0.1 0.0 0.0 0.0 Halad-350L Fluid Loss Gul 4.5 0.0 84,95 15.1 0.0 0.0 3.8 0.7 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Halad-400L Fluid Loss Gul 4.2 0.1 78,95 21.1 0.0 0.0 3.4 0.9 0.0 0.0 0.1 0.0 0.0 0.0 HALAD-99LE Fluid Loss Gul 1.5 0.0 99,43 0.6 0.0 0.0 1.4 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 HR-25L N Retarder Gul 10.1 0.0 91,43 8.6 0.0 0.0 9.3 0.9 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 HR-4L Retarder Grønn 6.8 0.8 100.0 0.0 0.0 0.0 6.8 0.0 0.0 0.0 0.8 0.0 0.0 0.0 HR-5L Retarder Grønn 3.7 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 3.7 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 LIME Alkalinity Control Agent Grønn 0.2 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 0.2 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Micromax FF Weighting Agent Grønn 12.3 0.3 100.0 0.0 0.0 0.0 12.3 0.0 0.0 0.0 0.3 0.0 0.0 0.0 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 29.4 0.5 100.0 0.0 0.0 0.0 29.4 0.0 0.0 0.0 0.5 0.0 0.0 0.0 MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul 4.6 0.0 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 4.6 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 N-DRIL HT PLUS Filtration Control Agent Grønn 0.7 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 0.7 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 NF-6 Defoamer Gul 1.4 0.1 7,43 92.6 0.0 0.0 0.1 1.3 0.0 0.0 0.0 0.1 0.0 0.0 SCR-100 L NS Retarder Gul 6.4 0.1 80,00 0.0 20.0 0.0 5.1 1.3 1.3 0.0 0.1 0.0 0.0 0.0 Rød Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 32
30/11-11 Krafla Main Statfjord SCR-200L Retarder Gul 1.6 0.0 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 1.6 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 SCR-200L NS Retarder Gul 5.1 0.1 91,43 8.6 0.0 0.0 4.6 0.4 0.0 0.0 0.1 0.0 0.0 0.0 SEM 8 Emulsifier Gul 1.4 0.0 33,33 66.7 0.0 0.0 0.5 0.9 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 SEM-8 MC Emulsifier Gul 2.1 0.0 33,33 66.7 0.0 0.0 0.7 1.4 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Suspend HT Suspending Agent Gul 0.3 0.0 96.8 3.2 0.0 0.0 0.3 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Tuned Light XL Blend series Cement Grønn 71.7 9.0 100.0 0.0 0.0 0.0 71.7 0.0 0.0 0.0 9.0 0.0 0.0 0.0 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 6.0 0.0 100.0 0.0 0.0 0.0 6.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Sum 1238.9 85.7 - - - - 1219.0 19.9 1.3 0.0 85.3 0.4 0.0 0.0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 32
30/11-11 Krafla Main Statfjord Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Utslipp stoff Rød Grønn Gul+Y1 Cleanrig HP Vaskemiddel Gul 5,2 5,2 87,2 12,8 0,0 0,0 4,53 0,66 0,00 0,00 4,53 0,66 0,00 0,00 Sum 5,2 5,2 - - - - 4,53 0,66 0,00 0,00 4,53 0,66 0,00 0,00 Gul Y2 Rød Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet Grønn Gul+Y1 % av stoff Gul Y2 Rød Forbruk stoff Gul Grønn Gul+Y1 Y2 Utslipp stoff Gul Rød Grønn Gul+Y1 Y2 JET-LUBE NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,38 0,038 1,1 98,9 0,0 0,0 0,004 0,371 0,0 0,0 0,000 0,037 0,0 0,0 Jet-Lube Seal Guard ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,19 0,019 2,4 97,6 0,0 0,0 0,005 0,185 0,0 0,0 0,0005 0,019 0,0 0,0 Sum 0,57 0,057 - - - - 0,009 0,556 0,0 0,0 0,001 0,056 0,0 0,0 Rød Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikaliet Utslipp kjemikaliet % av stoff Forbruk stoff Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul+Y1 Gul Y2 Utslipp stoff Rød Grønn Gul+Y1 Stack Magic ECO-F v2 Hydraulikkvæske Gul 1,219 1,22 76,10 19,5 4,4 0,0 0,93 0,24 0,05 0,00 0,93 0,24 0,05 0,00 MEG Antifrysemiddel Grønn 3,435 3,43 100 0 0 0 3,43 0,00 0,00 0,00 3,43 0,00 0,00 0,00 Sum 4,65 4,65 - - - - 4,36 0,24 0,05 0,00 4,36 0,24 0,05 0,00 Gul Y2 Rød Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 30 av 32
30/11-11 Krafla Main Statfjord Vedlegg B Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på. Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering % av stoff Konsentrasjon Grønn Gul Rød kg/m³ Helse- klassifisering Baracarb (All grades) Vektstoffer Grønn 100 0.1-800 Grønn Barofibre F/M/C Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 0.1-150 Grønn BDF-370 Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 ± 230 i ferskvann til ± 10 m³ pill Citric Acid ph regulerende Grønn 100 0.1-10 Gul Mica Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 15-115 Grønn NF-6 Skumdemper Gul 7,43 92,57 0.1-0.5 Grønn PAC RE Viskositetsendrende kjemikalier Grønn 100 0.1-10 Grønn Sodium Bicarbonate ph regulerende Grønn 100 0.1-10 Grønn Sourscav H2S Fjerner Gul 100 0.1-6 Grønn Starcide Biosid Gul 100 0.1-1.5 Grønn STEELSEAL (All grades) Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 10-300 Grønn Lime Alcalinity control agent Grønn 100 0.1-15 Grønn WALLNUT Hindrer tapt sirkulasjon Grønn 100 15-115 Grønn SUSPENTONE Viskositetsendrende kjemikalier Gul 100 0.5-10 Gul BDF - 513 Fluid loss reduser Rød 100 0.1-6 Rød OMC 3 OBM Conditioner Gul 100 0.5-2.5 Gul BAROLIFT E Sweep agent Grønn 100 0.5-2 Grønn Baro-Lube NS Friksjonsreduserende kjemikalier Gul 2-5% Grønn Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 32