Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet

Like dokumenter
Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet

Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet

Driftsforstyrrelser og feil i det norske distribusjonsnettet 1-22 kv

Driftsforstyrrelser og feil i det norske distribusjonsnettet 1-22 kv

Årsstatistikk Feil og avbrudd i 1-22 kv nettet. 1 Innhold

Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet

Driftsforstyrrelser og feil i det norske distribusjonsnettet 1-22 kv

Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet

Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1-22 kv-nettet

Driftsforstyrrelser og feil i kv nettet

Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1-22 kv-nettet

Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1-22 kv-nettet

Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1-22 kv-nettet

Driftsforstyrrelser og feil i kv-nettet

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Innholdsfortegnelse Forord...3

Driftsforstyrrelser og feil i kv-nettet

Sammendrag Innledning Driftsforstyrrelser...6

Innholdsfortegnelse Forord...3

Innholdsfortegnelse Forord...3

Innholdsfortegnelse Forord...3

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Neste generasjon FASIT Registreringsprinsipper FASIT-dagene 2016 Gardermoen,


Definisjoner. Versjon knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet. utarbeidet av Referansegruppe feil og avbrudd

Neste generasjon FASIT Viktigste endringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Planlagte utkoplinger. 0,1 Driftsforstyrrelser

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

1.1 Generelt om systemansvarliges oppfølging av Retningslinjer til enkelte av leddene i 22

f;- St atnett Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet utarbeidet i samarbeid med SINTEF Energiforskning AS

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

Avbruddsstatistikk 2013

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse. Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Norges vassdrags- og energidirektorat

Eksempler på registrering av driftsforstyrrelser. Olve Mogstad FASIT for produksjonsanlegg,

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017

Brukerveiledning for FASIT-rapportering i Fosweb

Driften av kraftsystemet Karstein Brekke (red.)

GJELDER. GÅR TIL EBL Kompetanse AS ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO. 12X AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Norges vassdragsog energidirektorat

Pålitelighet i kraftforsyningen

Driften av kraftsystemet 2014

Videreutvikling av KILE-ordningen

Driften av kraftsystemet 2013

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

NESTE GENERASJON FASIT EFFEKTIVISERING, BEDRE DATAKVALITET OG ØKT ANVENDELSE AV FEIL- OG AVBRUDDSDATA

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK. Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk

Avbruddsstatistikk Amir Messiha

Norges vassdragsog energidirektorat

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

Ny KILE-ordning fra 2009

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

FASIT Publikasjon nr: Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom. 22 kv

FASIT EKSEMPELSAMLING. FASITS ABC PUBLIKASJONSNR.:

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

GÅR TIL Statnett ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Suldal Elverk KF leveringskvalitet og feilanalyse

Neste generasjon FASIT Målsetting og status FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

FASIT versjon 2019 med FASIThub og Infotorg Innledning. FASIT-dagene 2017, Ketil Sagen, EnergiAkademiet

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Lyse Elnett AS

Utkast til revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Andøy Energi AS

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett (leder) FASIT-dagene 2016 Gardermoen, november 2016

Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen

Avbruddsstatistikk 2007

Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS. Svein Thyrhaug

Data for stasjon Panelboks/avsnitt Datafelt/Parameter Engelsk oversettelse Typisk betegnelse

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF

SINTEF SINTEF Energi AS

Forslag til endring av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet

Avbruddsstatistikk 2008

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

Oversendelse av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Kragerø Energi AS

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

ÅRSRAPPORT 2006 REFERANSEGRUPPE FOR FEIL OG AVBRUDD

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for elkraftteknikk FAG PÅLITELIGHET I ELKRAFTSYSTEMER - GRUNNKURS.

Innhold. Kvalitetssystem Glitre Energi Nett AS DRIFTSSENTRALEN RUTINE FOR INNMELDING OG VARSLING AV ARBEID I NETTET

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

Stikkord for innhold:

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i leveringskvalitetsforskriften og kontrollforskriften. Høringsdokument juni 2017 HØRINGSDOKUMENT

Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift?

3.0 FORDELINGSNETT MED PARALLELLE FORSYNINGSVEIER.

Transkript:

Årsstatistikk 2011 Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet 1 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Driftsforstyrrelser... 5 2.1 Antall driftsforstyrrelser... 5 2.2 Antall driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak... 6 2.3 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser med hensyn på avbruddsvarighet... 8 2.4 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser over året... 8 3. Feil... 9 3.1 Fordeling av feil pr. anleggsdel... 9 3.1.1 Feil på kraftledninger... 10 3.1.2 Feil på kabler... 11 3.1.3 Feil på krafttransformatorer... 12 3.1.4 Feil på effektbrytere... 13 3.1.5 Feil på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler... 14 3.1.6 Feil på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer... 15 3.1.7 Feil på vern og kontrollutstyr for generatorer... 16 4. Vernrespons... 17 4.1 Ukorrekt vernrespons fordelt på utløsende årsak... 17 5. Leveringspålitelighet i sentralnettet... 18 5.1 Antall feil i sentralnettet som har medført ILE... 18 Vedlegg 1 «Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet»... 19

Forord Forord Årsstatistikken er utarbeidet av Statnett SF, ved seksjon Vern og Feilanalyse. Statistikken er i utgangspunktet videreført etter retningslinjer utarbeidet av Samkjøringen, som var ansvarlig for statistikken fram til 1993. Det har imidlertid skjedd visse endringer, bl.a som følge av overgang til nytt registreringssystem i 2007. FASIT er nå et felles registreringssystem for driftsforstyrrelser på alle spenningsnivåer, fra 1 til 420 kv Det utarbeides årlig tre landsdekkende statistikker for det norske kraftsystemet: 1 Driftsforstyrrelser og feil i distribusjonsnettet 1-22 kv Statistikken utgis av Statnett 2 Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet Statistikken utgis av Statnett 3 Avbruddsstatistikk Statistikken utgis av NVE Statistikkene er basert på samme struktur og definisjoner. Etter som definisjonene legger premisser for innholdet i statistikken, må de som bidrar med data være godt kjent med disse. Også brukere av statistikken bør sette seg inn i definisjonene som statistikken bygger på. Historisk har det vært et skille mellom utarbeidelse av feilstatistikk og avbruddsstatistikk. Statistikkene har noe forskjellig anvendelsesområde samtidig som de utfyller hverandre. Feilstatistikk er systemorientert, og beskriver alle hendelser i nettet uavhengig av om sluttbruker blir berørt eller ikke. Denne type statistikk er først og fremst beregnet på nettplanleggere, driftspersonell og øvrige fagfolk innen elektrisitetsforsyningen. Avbruddsstatistikk er sluttbrukerorientert. Det er opprettet en Referansegruppe feil og avbrudd med representanter fra Statnett, NVE, Energi Norge, SINTEF Energi og tre nettselskap. Gruppen har som målsetting å utvikle innrapportering, innhold og distribusjon av de tre statistikkene på en best mulig måte. I 1997 ble det satt i gang arbeid med å systematisere og sammenstille sentrale definisjoner knyttet til feil og avbrudd i kraftsystemet. Gjeldende revisjon ble utgitt i oktober 2001 og kan lastes ned fra internettsiden www.fasit.no. I forbindelse med innføringen av nye retningslinjer for systemansvaret (RfS) i 1997, ble deler av arbeidet med feilanalyse desentralisert. Dvs de enkelte konsesjonærer fikk et ansvar for å analysere og registrere feil i egne anlegg. Erfaringen har vist at ulike saksbehandlere i betydelig grad tolker gjeldende bestemmelser forskjellig, noe som har konsekvenser for årsstatistikken. En nedgang i antall registrerte driftsforstyrrelser pr år, tyder også på at ikke alle feil er blitt innrapportert. Når det spesielt gjelder feil i produksjonsanlegg, har det skjedd en utilsiktet registrering av for lav systemspenning. Et betydelig antall driftsforstyrrelser har de siste årene derfor falt ut av statistikken for 33-420 kv nett, og er i stedet tatt med i statistikken for distribusjonsnett. De praktiske konsekvensene av dette er begrenset, men målet må være å forbedre rutinene på dette området. Oslo 07.06.12 Statnett SF Seksjon Vern og Feilanalyse (DKV) Postboks 5192, Majorstuen 0302 Oslo tlf. 23 90 46 00 e-post: feilanalyse@statnett.no 2 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Sammendrag Sammendrag Årsstatistikken gir en oversikt over driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet for 2011. Både overføringsanlegg og produksjonsanlegg inngår i statistikken. Det ble i 2011 registrert 827 driftsforstyrrelser. Dette er 80 % høyere enn fjoråret, og 11 % høyere enn gjennomsnittet de siste 10 år. Den kraftige økningen skyldes hovedsakelig ekstremvær som rammet deler av landet på slutten av året. De vanligste årsakene til driftsforstyrrelse er omgivelser (55,9 %) og teknisk utstyr (15,8 %). Driftsforstyrrelsene er fordelt forholdsvis jevnt over året med en økning i mars, juni og juli samt en kraftig økning i desember. Med unntak av ekstremværet på slutten av året, kan 2011 anses som et normalår. Driftsforstyrrelser kan bestå av én eller flere feil. Det var til sammen 938 feil i 2011, hvorav 632 forbigående og 306 varige. Dette er 81 % høyere enn fjoråret. Flest feil ble registrert på kraftledninger (49,5 %), vern (10,1 %) og på ukjent (7,7 %). Gjennomsnittlig antall feil i siste 10 års periode på: kraftledninger er synkende for alle spenningsnivå, unntatt 33-110 kv der nivået er stabilt kabler er svakt synkende for de to laveste spenningsnivå, og økende for de to øverste nivåene krafttransformatorer er svakt økende unntatt 420 kv der nivået er sterkt økende effektbrytere er synkende på alle spenningsnivå vern og kontrollutstyr for ledning, kabel og transformator er nedadgående. Et positivt bidrag til trenden for vern og kontrollutstyrsfeil antas å ha sammenheng med at Statnett i denne perioden har standardisert vern og kontrollanlegg og inngått rammeavtaler for å få mest mulig ensartede anlegg. Dette har bidratt til høyere kvalitetsnivå og mer effektivt vedlikehold. Hyppigste årsak til ukorrekt vernrespons er konstruksjon/montasje og teknisk utstyr. I 2011 har det vært 63 feil i sentralnettet som har medført ikke levert energi (ILE). Her nevnes spesielt følgende hendelser: Januar: Samtidig utfall av tre hovedtransformatorer i hhv. Minne og Frogner som følge av jordfeil da en gravemaskin kuttet en kabel i tilknyttet 66kV nett. Den ene transformatoren totalhavarerte mens de andre fikk skader på 66kV kabel-endeavslutning. Dette førte påfølgende dag til behov for manuell utkopling av forbruk (MUF) da den gjenværende transformatoren i Frogner ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til å levere den høye lasten på dagtid. Store deler av Akershus berørt. Februar: Utfall av begge 420kV samleskinner i Hasle transformatorstasjon på grunn av nedfalt is fra faseline i kombinasjon med delvis uteblitt funksjon fra samleskinnevern. Feilen medførte avbrudd for store deler av Østfold i inntil 96 minutter. April: Utfall av 420 kv ledning Viklandet-Ørskog 2 ganger på én time under sterk vind og trolig islast. Dette førte til mørklegging for store deler av Nordvestlandet i 50 minutter. Desember: Kraftig vind under orkanen Dagmar førte til utfall av et stort antall viktige ledninger - blant annet 132kV Fardal-Høyanger, 132kV Haugen-Sykkylven, 420kV Viklandet-Ørskog og 420kV Viklandet-Fræna. 3 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Innledning 1. Innledning Årsstatistikken gir oversikt over feil og vernrespons under driftsforstyrrelser i det norske 33-420 kv nettet for 2011. Statistikken omfatter alle driftsforstyrrelser i overføringsanlegg og produksjonsanlegg tilknyttet disse spenningsnivåene. Endringer i NVEs Retningslinjer for Systemansvaret (RfS) av 1. mai 1997 medførte endringer i feilanalysearbeidet for konsesjonærer, samt i rapporteringsrutiner til Statnett. Tidligere var det frivillig å rapportere om driftsforstyrrelser på 33-110 kv nivå. RfS påla konsesjonær å gjøre feilanalyse også for spenningsnivå 33-110 kv samt å rapportere analyseresultatene til systemansvarlig. I samråd med konsesjonærene ble det besluttet å bruke FASIT-systemet for innrapportering av analyseresultatene. Årsstatistikk for 2011 er den fjortende årsstatistikken. Kvaliteten på datagrunnlaget er i utgangspunktet generelt god for spenningsnivå 132-420 kv. Som nevnt i forordet, har det imidlertid skjedd en utilsiktet endring i registreringsrutinene i forbindelse med innføring av nytt FASIT-system. Dette gjelder spesielt for feil i produksjonsanlegg, men merkes også i grensesnittet mellom anleggsdel og vern/kontrollutstyr for transformatorer. For lavere spenningsnivå er registreringene mindre detaljert, og statistikken er dessuten preget av varierende praksis og kompetanse mht hvordan ulike typer driftsforstyrrelser blir registrert. Årsstatistikken for 2011 er inndelt i fem kapitler. Det statistiske innholdet er inndelt i fire hovedkategorier: driftsforstyrrelser feil vernrespons leveringspålitelighet i sentralnettet I vedlegg 1 presenteres en oversikt over definisjoner som er lagt til grunn i statistikken. 4 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

2. Driftsforstyrrelser Driftsforstyrrelser I dette kapitlet presenteres oversikt over driftsforstyrrelser i 2011 sammenliknet med gjennomsnittet for de siste 10 år. Med driftsforstyrrelse menes utløsning, påtvungen eller utilsiktet utkobling eller mislykket innkobling som følge av feil i kraftsystemet. En driftsforstyrrelse kan bestå av én eller flere feil. Angitt spenningsnivå refererer til nominell systemspenning i nettet der driftsforstyrrelsens primærfeil inntraff (f.eks 300 kv hvis feilen var på et aggregat direkte tilknyttet 300 kv nettet). Oppgangen i antall registrerte driftsforstyrrelser må i all hovedsak tilskrives uværsperiodene på slutten av året med vel 1/3 av årets driftsforstyrrelser. Under den mest intense timesperioden (25/12 time 23) oppsto det én ny driftsforstyrrelse annet hvert minutt på dette spenningsnivået. 2.1 Antall driftsforstyrrelser Spenningsnivå referert primærfeil 2011 Driftsforstyrrelser Antall % av totalt antall Årsgj.snitt Årsgj.snitt 2002-2011 2011 2002-2011 420 kv 87 66,5 10,5 9,0 Ingen avbrudd 71 62,3 8,6 8,4 Kortvarige avbrudd 2 0,5 0,2 0,1 Langvarige avbrudd 14 3,7 1,7 0,5 300-220 kv 123 126,8 14,9 17,0 Ingen avbrudd 109 113,6 13,2 15,2 Kortvarige avbrudd 6 2,6 0,7 0,4 Langvarige avbrudd 8 10,6 1,4 132 kv 242 208,5 29,3 28,0 Ingen avbrudd 133 146,8 16,1 19,7 Kortvarige avbrudd 19 12,9 2,3 1,7 Langvarige avbrudd 90 48,8 10,9 6,6 110-33 kv 375 343,3 45,3 46,0 Ingen avbrudd 87 175,9 10,5 23,6 Kortvarige avbrudd 100 53,3 12,1 7,1 Langvarige avbrudd 188 114,1 22,7 15,3 Sum 827 745,1 10 10 Tabell 2.1 Driftsforstyrrelser i antall og prosent. Tabellen viser at det i 2011 var til sammen 827 registrerte driftsforstyrrelser i regional- og sentralnettet. Dette er 81% høyere enn fjoråret, og 11% høyere enn gjennomsnittet de siste 10 år. 5 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall driftsforstyrrelser Driftsforstyrrelser 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 890 885 872 827 787 751 718 650 614 457 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 2.1 Antall driftsforstyrrelser pr. år i perioden 2002-2011. Den markerte nedgangen de foregående årene har trolig sammenheng med manglende innrapportering fra enkelte konsesjonærer. 2.2 Antall driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak Driftsforstyrrelser 2011 Spenningsnivå referert primærfeil Antall % av totalt antall Omgivelser 462 55,9 Mennesker (Personal) 57 6,9 Mennesker (Andre) 21 2,5 Driftspåkjenninger 41 5,0 Teknisk utstyr 131 15,8 Konstruksjon/montasje 31 3,7 Øvrige 84 10,2 Sum 827 10 Tabell 2.2 Driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak i antall og prosent. Det framgår av tabellen at omgivelser og teknisk utstyr var de vanligste utløsende feilårsakene i forbindelse med driftsforstyrrelser i 2011. Nær 50% av driftsforstyrrelsene med utløsende årsak omgivelser er fra siste del av november og ut året da ekstremvær preget perioden. Utløsende årsak teknisk utstyr fordeler seg forholdsvis jevnt gjennom året. 6 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Andel driftsforstyrrelser (%) 10,6 9,0 1,9 1,9 1,9 3,1 11,5 5,8 7,2 20,1 19,7 29,9 30,1 47,2 6,9 9,7 2,5 2,4 5,0 4,9 3,7 7,6 10,2 Andel driftsforstyrrelsr (%) 15,8 16,0 23,5 36,0 55,9 Driftsforstyrrelser 2011 Årsgj.snitt 2002-2011 6 5 4 3 2 1 Figur 2.2 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak. 5 45,0 4 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 2011 Årsgj.snitt 2002-2011 Tordenvær Vind Snø/is Salt/forurensing Fugl/dyr Vegetasjon Annet Figur 2.3 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak omgivelser. Oppgangen i antall registrerte driftsforstyrrelser med utløsende årsak omgivelser må i all hovedsak tilskrives uværsperiodene på slutten av året. 50% av dette er fordelt på kategoriene vind og vegetasjon. Av dette antallet utgjør driftsforstyrrelsene 25-26 desember nær halvparten. 7 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

5,3 5,9 6,2 5,2 5,8 5,3 4,7 5,1 4,4 Andel driftsforstyrrelser (%) 6,2 6,6 6,6 7,1 8,2 9,6 9,3 8,7 8,3 9,4 9,1 11,4 1 12,3 28,3 Andel driftsforstyrrelser (%) 15,5 8,5 13,0 8,8 6,2 9,3 4,8 18,3 48,1 67,5 Driftsforstyrrelser 2.3 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser med hensyn på avbruddsvarighet 8 2011 Årsgj.snitt 2002-2011 7 6 5 4 3 2 1 Uten avb. 0-3 min 3-30 min 30-120 min 120 min + Figur 2.4 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser med hensyn på avbruddsvarighet. 2.4 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser over året 30 2011 Årsgj.snitt 2002-2011 25 20 15 10 5 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 2.5 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser over året. Det framgår av figur 2.5 at driftsforstyrrelsene er fordelt forholdsvis jevnt over året, men med en økning i mars, juni og juli. I desember rammet ekstremværet Dagmar deler av landet med full kraft - noe figuren viser. Antall driftsforstyrrelser for 25-26 desember alene utgjør nær 20% av totalantallet for hele året. Med unntak av ekstremværet på slutten av året, kan 2011 anses som et normalår. 8 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

3. Feil Feil I dette kapitlet presenteres feil under driftsforstyrrelser. Feil er i denne sammenhengen knyttet til anleggsdeler. Feil er definert som en tilstand der en enhet har manglende eller nedsatt evne til å utføre sin funksjon. Det vises først en oversikt over feil som har ført til driftsforstyrrelser og angitt med feilhyppighet. Deretter vises mer detaljerte oversikter over feil på spesifikke anleggsdeler fordelt på spenningsnivå og over tid (år). 3.1 Fordeling av feil pr. anleggsdel Statistikken for 2011 omfatter til sammen 938 feil, hvorav 632 er forbigående og 306 er varige. Flest feil ble registrert på kraftledninger, vern og på ukjent anleggsdel. Kategorien anleggsdel ikke identifisert er fortsatt for stor og viser at kvaliteten på registreringene kan bedres ytterligere. Forbigående feil Varige feil Alle feil Anleggsdel % av totalt % av totalt % av totalt Antall antall Antall antall Antall antall Kraftledning 329 52,06 135 44,12 464 49,47 Vern 71 11,23 24 7,84 95 10,13 Anleggsdel ikke identifisert 69 10,92 3 0,98 72 7,68 Krafttransformator 17 2,69 23 7,52 40 4,26 Effektbryter 20 3,16 7 2,29 27 2,88 Måle og meldesystem 14 2,22 7 2,29 21 2,24 Kjølevannsanlegg 8 1,27 13 4,25 21 2,24 Turbinregulator 14 2,22 6 1,96 20 2,13 Systemfeil 15 2,37 3 0,98 18 1,92 Samleskinne 7 1,11 9 2,94 16 1,71 Generator 10 1,58 4 1,31 14 1,49 Avleder 0 14 4,58 14 1,49 Koplingsutstyr 11 1,74 1 0,33 12 1,28 Kraftkabel 0 10 3,27 10 7 Skillebryter 7 1,11 6 1,96 13 1,39 Spenningstransformator 0 9 2,94 9 0,96 Fjernstyring 6 0,95 2 0,65 8 0,85 SVC (TCR) 5 0,79 2 0,65 7 0,75 HVDC-anlegg 4 0,63 3 0,98 7 0,75 Signaloverføring 6 0,95 1 0,33 7 0,75 Stasjonsforsyning 4 0,63 2 0,65 6 0,64 Hjelpesystem og datautstyr 4 0,63 1 0,33 5 0,53 Magnetiseringsutstyr 1 0,16 4 1,31 5 0,53 Rot.fasekompensator 2 0,32 3 0,98 5 0,53 Strømtransformator 0 4 1,31 4 0,43 Anleggsdeler i vannvei 2 0,32 1 0,33 3 0,32 Smøreoljesystem 0 3 0,98 3 0,32 Slukkespole 1 0,16 2 0,65 3 0,32 Brannteknisk anlegg 1 0,16 1 0,33 2 0,21 Turbin 0 2 0,65 2 0,21 Ventilsystem 1 0,16 0 1 0,11 Kondensatorbatteri 1 0,16 0 1 0,11 Tømme- og lenseanlegg 1 0,16 0 1 0,11 Trykkluftanlegg 1 0,16 0 1 0,11 Sf6-anlegg 0 1 0,33 1 0,11 Totalt 632 10 % 306 10 % 938 10 % Tabell 3.1 Fordeling av feil pr. anleggsdel i antall og prosent. 9 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 km ledning/år Antall feil pr. 100 km ledning/år 0,44 0,37 0,43 0,23 0,41 0,54 0,60 0,58 0,61 0,66 0,61 0,62 0,60 0,59 0,79 0,91 0,94 0,82 0,91 0,88 0,84 0,86 0,77 0,98 0,97 4 1,14 1,18 1,11 1,37 1,35 1,31 1,28 1,22 1,22 1,35 1,45 1,75 2,00 2,14 Feil 3.1.1 Feilfrekvens på kraftledninger Det var til sammen 470 feil på kraftledninger i 2011, fordelt på 330 forbigående og 140 varige feil. Økningen i antall feil i 2011 skyldes i hovedsak ekstremværet Dagmar 25-26 desember. Selve registreringen av enkeltfeil er usikker, idet kraftig vind vil medføre gjentatte kortslutninger i løpet av tiden uværet varer. Det er fortsatt ingen konsekvent praksis for hvordan flere utfall av samme ledning blir registrert i underlaget for feilstatistikken. I tillegg kan det være tvil om vegetasjon skal settes som utløsende årsak når det er åpenbart at vinden samtidig forårsaker en rekke andre feil. Det glidende gjennomsnittet viser at antall feil på kraftledninger i siste 10 års periode fortsatt er svakt synkende på de tre øverste spenningsnivåene. 2,5 2,0 1,5 0,5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 420 kv 300-220 kv 132 kv 110-33 kv Figur 3.1 Feilfrekvens på kraftledninger fordelt på år og spenningsnivå. 1,6 1,4 1,2 0,8 0,6 0,4 0,2 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 420 kv 1,17 1,24 1,14 0,78 7 0,97 0,96 0,97 0,94 0,86 300-220 kv 0,80 0,87 0,81 0,70 0,67 0,56 0,53 0,53 0,48 0,57 132 kv 7 1,22 1,20 1,11 1,16 1,10 2 0,91 0,83 0,81 110-33 kv 1,27 1,33 1,36 1,21 1,17 1,14 1,16 1,14 1,11 1,25 Figur 3.2 For å glatte ut årlige variasjoner, gi en mer riktig trend og en bedre tilpasning til Entso-E Nordic statistikken, brukes her et glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 10 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 km kabel/år 1,49 0,78 0,53 1,36 1,58 0,58 0,99 0,39 1,26 1,16 0,29 1,48 1,49 0,29 1,49 0,58 0,50 0,87 Antall feil pr. 100 km kabel/år 1,98 2,96 3,47 3,83 4,17 4,17 8,33 3.1.2 Feilfrekvens på kabler Feil Det var til sammen 10 feil på kabel i 2011, fordelt på 0 forbigående og 10 varige feil. Det var ingen feil på 420 kv nivå og på 300-220 kv nivå, 1 feil på 132 kv nivå og 9 feil på 110-33 kv nivå. Feil på kabelmuffer i tilknytning til utfall av transformatorer, er omtalt under krafttransformatorer. I figurene under må det tas hensyn til at samlet lengde på 420 kv nivå er lavt og feil vil gi store utslag i visningen. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 420 kv 300-220 kv 132 kv 110-33 kv Figur 3.3 Feilfrekvens på kabler fordelt på år og spenningsnivå. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 0,5 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 420 kv 1,67 2,50 3,33 3,33 300-220 kv 0,59 0,59 0,59 0,59 0,30 0,59 0,59 0,89 0,89 0,89 132 kv 2,08 1,81 2,00 1,85 1,39 1,31 1,60 1,58 1,68 1,78 110-33 kv 1,24 1,28 1,13 0,81 0,87 0,95 0,74 0,68 0,72 0,64 Figur 3.4 Feilfrekvens på kabler, glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 11 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 anleggsdel/år Antall feil pr. 100 anleggsdel/år 1,64 0,37 0,29 0,90 1,47 0,29 0,48 1,82 0,42 0,48 1,61 2,19 0,69 0,66 1,81 1,68 1,98 1,61 1,46 0,42 0,48 1,82 0,69 0,54 1,61 0,73 1,11 0,48 9 2,08 0,84 3,23 3,65 3,19 3,23 4,01 12,90 12,90 3.1.3 Feilfrekvens på krafttransformatorer Det var i 2011 unormalt mange alvorlige feil i transformatoranlegg. Med totalt 134 rapporterte feil er antallet økt 30 % i forhold til forrige år. 11 feil er registrert på anleggsdel effektbryter, 33 på anleggsdel vern, og 40 feil er registrert på anleggsdel transformator. De 40 feil på transformator er fordelt på 17 forbigående og 23 varige feil. Pr. spenningsnivå er fordelingen 8 feil på 420 kv, 3 feil på 220-300 kv, 15 feil på 132 kv og 14 feil på 33-110 kv. Her nevnes: I Frogner førte overslag i kabelmuffe på nedspenningsside av 160 MVA/420 kv transformator T51 til skade på trafoviklingene. Transformatoren ble kondemnert. Internt overslag til jord på 360 MVA/300 kv transformator T9 i Nedre Røssåga samtidig med jordfeil i nettet. Skadede deler ble demontert og sendt til fabrikk for reparasjon. Vindingskortslutning som følge av overbelastning på 180 MVA/420 kv transformator T9 i Hasle. Transformatoren måtte sendes til fabrikk for reparasjon. Skade på lastkoblerkammer på 300 MVA/420 kv transformator T5 i Rana som følge av overslag. Overslaget medførte langvarig reparasjon på stedet og langvarig utetid. Internt overslag skader reguleringsviklingene og sekundær viklingene i to faser på 200 MVA/300 kv transformator T3 i Orkdal. Transformatoren måtte sendes til fabrikk for reparasjon. Internt overslag skader reguleringsviklingene og sekundær viklingene i to faser på 250 MVA/420 kv transformator T2 i Kvandal. Transformatoren måtte sendes til fabrikk for reparasjon. Angitt spenningsnivå er referert transformatorens primærside. I figurene under må det tas hensyn til at samlet antall transformatorer på 420 kv nivå er lavt og feil vil gi store utslag i visningen. 14,0 Feil 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Figur 3.5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 420 kv 300-220 kv 132 kv 110-33 kv Feilfrekvens på krafttransformatorer fordelt på år og spenningsnivå. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 Figur 3.6 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 420 kv 0,33 0,33 0,97 1,30 1,30 3,55 3,87 3,87 3,87 6,45 300-220 kv 1,49 1,33 1,48 1,62 1,97 2,63 2,63 2,63 2,34 1,75 132 kv 0,61 0,67 0,60 0,48 0,70 1,28 1,31 1,36 1,44 1,50 110-33 kv 1,38 1,18 0,95 0,75 0,84 6 6 7 3 0,87 Feilfrekvens på krafttransformatorer, glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 12 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 anleggsdeler/år Antall feil pr. 100 anleggsdel/år 0,10 0,19 0,24 0,40 0,43 0,39 0,43 0,40 0,51 0,55 0,57 0,58 0,53 0,68 0,85 0,79 0,87 0,80 0 0 1,20 1,14 1,29 1,44 1,60 1,60 1,60 1,60 3.1.4 Feilfrekvens på effektbrytere Feil Det var til sammen 27 feil på effektbrytere i 2011, fordelt på 20 forbigående og 7 varige feil. Pr. spenningsnivå er fordelingen 1 feil på 420 kv, 8 feil på 220-300 kv, 10 feil på 132 kv og 8 feil på 33-110 kv. Statistikken inkluderer uønskede koplinger som følge av feilbetjening etc. 1,8 1,6 1,4 1,2 0,8 0,6 0,4 0,2 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 420 kv 300-220 kv 132 kv Figur 3.7 Feilfrekvens på effektbrytere fordelt på år og spenningsnivå. 1,6 1,4 1,2 0,8 0,6 0,4 0,2 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 420 kv 1,27 1,10 1,17 0,89 0,97 1,12 1,20 1,12 0,80 0,72 300-220 kv 1,50 1,29 1,22 1,19 1,15 3 0,94 0,86 0,83 0,80 132 kv 0,52 0,56 0,62 0,66 0,51 0,44 0,41 0,30 0,32 0,41 Figur 3.8 Feilfrekvens på effektbrytere, glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 13 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 anleggsdel/år 8,2 7,7 3,4 7,3 4,9 2,2 2,8 5,6 2,4 1,4 1,1 6,3 2,6 Antall feil pr. 100 anleggsdel/år 12,2 9,8 12,0 9,8 9,8 13,2 11,6 17,2 25,0 25,4 28,9 36,6 39,0 47,1 50,8 58,8 Feil 3.1.5 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler Det var til sammen 31 feil på vern og kontrollutstyr for kraftledningsanlegg og kabelanlegg i 2011, fordelt på 26 forbigående og 5 varige feil. Pr. spenningsnivå er fordelingen 4 feil på 420 kv, 9 feil på 220-300 kv, 14 feil på 132 kv og 4 feil på 33-110 kv. 10 av feilene har årsak konstruksjon/montasje mens 9 av feilene har årsak teknisk utstyr. Den markerte nedgangen i siste 6-års periode har trolig sammenheng med nye registreringsrutiner i forbindelse med overgang til nytt FASIT-system. 6 5 4 3 2 1 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 420 kv 300-220 kv 132 kv Figur 3.9 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler fordelt på år og spenningsnivå. (Som anleggsdel regnes ett kontrollanlegg pr. spenningsnivå pr. stasjon). 8 7 6 5 4 3 2 1 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 420 kv 63,53 67,65 54,86 43,95 38,74 30,79 20,98 15,12 7,80 7,32 300-220 kv 30,46 36,68 32,74 30,69 27,55 23,53 15,77 11,83 6,34 6,06 132 kv 9,81 12,04 12,14 11,77 10,72 9,52 6,63 4,46 2,36 2,21 Figur 3.10 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler, glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 14 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 anleggsdel/år Antall feil pr. 100 anleggsdel/år 1,3 1,1 1,3 0,5 1,1 0,4 0,5 0,8 1,1 1,4 0,7 1,6 1,4 0,7 1,1 1,6 1,5 1,5 1,7 1,7 2,0 2,2 2,3 2,3 3,0 2,9 3,2 3,8 3,7 4,0 4,7 4,6 4,9 5,7 6,7 6,9 3.1.6 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer Feil Det var til sammen 33 feil på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer i 2011, fordelt på 23 forbigående og 10 varige feil. Pr. spenningsnivå er fordelingen 2 feil på 420 kv, 3 feil på 220-300 kv, 11 feil på 132 kv og 17 feil på 33-110 kv. Angitt spenningsnivå er referert transformatorens primærside. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 420 kv 300-220 kv 132 kv 110-33 kv Figur 3.11 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for anleggsdel krafttransformatorer fordelt på år og spenningsnivå. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 420 kv 8,2 7,9 5,6 4,2 2,5 2,6 1,9 2,8 3,0 3,0 300-220 kv 7,2 6,6 6,9 5,8 5,0 4,1 4,0 3,6 2,3 1,6 132 kv 3,6 3,3 3,2 3,1 2,7 2,7 2,7 2,7 2,2 1,7 110-33 kv 1,2 1,2 1,2 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1 0,9 Figur 3.12 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for anleggsdel krafttransformatorer, glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 15 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil pr. 100 anleggsdel/år Antall feil pr. 100 anleggsdel/år 8,3 3,6 2,1 1,5 4,1 16,9 26,5 25,4 31,4 47,3 3.1.7 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for generatorer Det var til sammen 14 feil på vern og kontrollutstyr for generatorer i 2011, fordelt på 10 forbigående og 4 varige feil. Nedgangen i antall registrerte feil de siste årene skyldes underrapportering samt at feil som er registrert med systemspenning lik generatorspenning, ikke kommer med i statistikken for anlegg i 33-420 kv nettet. Feil 5 45,0 4 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3.13 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for anleggsdel generatorer fordelt på år. 6 5 4 3 2 1 98-02 99-03 00-04 01-05 02-06 03-07 04-08 05-09 06-10 07-11 51,94 48,17 43,53 35,14 29,49 21,70 17,10 11,24 6,45 3,91 Figur 3.14 Feilfrekvens på vern og kontrollutstyr for anleggsdel generatorer, glidende gjennomsnitt for de fem siste år. 16 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

8,4 7,4 6,3 3,2 Andel (%) 15,8 26,3 32,6 4. Vernrespons Vernrespons Dette kapitlet inneholder kun de ukorrekte responsene fra vern på 33-420 kv nivå. Statistikken skiller ikke på elektronisk og numerisk verntype. 4.1 Ukorrekt vernrespons fordelt på utløsende årsak Det var til sammen 95 feil. Fordelingen etter årsak er relativt unøyaktig, bl.a som følge av skjønnsmessige vurderinger knyttet til grensesnittet mellom teknisk utstyr og konstruksjon/montasje. Betegnelsen driftspåkjenninger er heller ikke entydig. 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 4.1 Prosentvis fordeling av ukorrekt vernrespons fordelt på utløsende årsak. 17 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Antall feil i sentralnettet som har medført ILE Leveringspålitelighet i sentralnettet 5. Leveringspålitelighet i sentralnettet I dette kapitlet gis det en kort oversikt over leveringspåliteligheten i sentralnettet og antall feil som har medført ikke levert energi (ILE). 5.1 Antall feil i sentralnettet som har medført ILE I 2011 har det vært 63 feil i sentralnettet som har medført ILE. 70 63 60 50 40 37 30 20 20 33 25 22 31 17 27 22 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5.1 Årlig antall feil i sentralnettet som har medført ILE. 18 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Vedlegg 1 Vedlegg 1 Definisjoner knyttet til driftsforstyrrelser Definisjon Kommentar Driftsforstyrrelse Utløsning, påtvungen eller utilsiktet utkobling, eller mislykket En driftsforstyrrelse innledes av en primærfeil, og innkobling som følge av feil i kraftsystemet. kan bestå av flere feil. Feil kan skyldes svikt på enheter i kraftsystemet, systemfeil eller svikt i rutiner. En påtvungen utkobling blir som hovedregel ikke regnet som driftsforstyrrelse dersom det er tid til å gjøre preventive tiltak før utkoblingen skjer, for eksempel legge om driften. Et unntak er dersom man har jordfeil i spolejordet nett. Selv om man legger om driften når man seksjonerer bort feilen, vil dette bli regnet som en driftsforstyrrelse. En mislykket innkobling blir regnet som en driftsforstyrrelse dersom det må utføres korrigerende vedlikehold før eventuelt nytt innkoblingsforsøk. Eksempelvis vil det ikke være en driftsforstyrrelse dersom det er tilstrekkelig å kvittere et signal før et aggregat lar seg koble inn på nytt. En driftsforstyrrelse kan for eksempel være: a) bryterfall som følge av lynnedslag på ledning b) mislykket innkobling av aggregat der det må gjøres reparasjon eller justering før aggregatet kan kobles inn på nettet c) nødutkobling pga brann d) uønsket utløsning av transformator som følge av uhell under testing av vern Utkobling Manuell bryterutkobling. En utkobling kan være planlagt, påtvungen eller utilsiktet. Ordet utkobling er utelukkende knyttet til manuell utkobling (inkl. fjernstyring) av bryteren, og omfatter ikke automatisk bryterfall eller sikringsbrudd. Utløsning Automatisk bryterfall eller sikringsbrudd. Ordet utløsning er utelukkende knyttet til at automatikk kobler ut bryteren, eventuelt at en sikring ryker. Det omfatter altså ikke manuell utkobling av bryteren. Utfall Utløsning, påtvungen eller utilsiktet utkobling som medfører Etter utfall er en enhet utilgjengelig. at en enhet ikke transporterer eller leverer elektrisk energi. Utfall av en enhet kan skyldes feil på en komponent i enheten eller utfall av en annen enhet. Eksempelvis kan utfall av en ledning medføre at en samleskinne blir spenningsløs. Ettersom samleskinnen ikke lenger kan transportere/levere energi, er samleskinnen utilgjengelig. En toviklingstransformator er utilgjengelig som følge av bryterfall på den ene siden eller på begge sider. En ledning med T-avgreining (og en bryter i hver ende) er utilgjengelig dersom det er bryterfall i en, to eller alle tre ender. Dersom det er bryterfall bare i den ene enden, og de to andre ledningsendene fortsatt ligger inne, transporterer/leverer to av ledningsdelene fortsatt energi. En ledningsdel er da utilgjengelig, mens de to andre er tilgjengelige. Det kan sies om hele enheten at den er delvis utilgjengelig. Dersom to av tre eller alle tre brytere faller er enheten utilgjengelig. Utetid Tid fra utfall til enheten igjen er driftsklar. Brukes i denne sammenheng i forbindelse med utfall under driftsforstyrrelser. 19 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Vedlegg 1 Definisjoner knyttet til feil Definisjon Kommentar Feil Tilstand der en enhet har manglende eller nedsatt evne til å Feil er enhver mangel eller avvik som gjør at en utføre sin funksjon. enhet kan ikke er i stand til å utføre den funksjonen den er bestemt å gjøre i kraftsystemet. Varig feil Feil hvor korrigerende vedlikehold er nødvendig. En varig feil krever en reparasjon eller justering før enheten igjen er driftsklar. Kvittering av signal eller resetting av datamaskin regnes ikke som vedlikehold. Forbigående feil Feil hvor korrigerende vedlikehold ikke er nødvendig. Gjelder feil som ikke medfører andre tiltak enn gjeninnkobling av bryter, utskifting av sikringer, kvittering av signal eller resetting av datamaskin. Gjelder også feil som har ført til langvarige avbrudd, eller tilfeller der det har vært foretatt inspeksjon eller befaring uten at feil ble funnet. Gjentakende feil Tilbakevendende feil på samme enhet og med samme årsak Tradisjonelt omtalt som intermitterende feil. Feil som gjentar seg før det har vært praktisk mulig å foreta som gjentar seg etter at det har blitt foretatt utbedring eller å eliminere årsaken. kontroll uten at feil ble funnet eller utbedret, regnes ikke som gjentakende feil. Fellesfeil To eller flere primærfeil med en og samme feilårsak. Tradisjonelt omtalt som common mode feil. Et mastehavari der flere ledninger er ført på felles mast er eksempel på en fellesfeil. Havari av masten vil da medføre feil og utfall av to eller flere enheter. Primærfeil Feil som innleder en driftsforstyrrelse. En driftsforstyrrelse kan ha flere primærfeil, for eksempel ved fellesfeil eller doble jordslutninger. Systemfeil Tilstand karakterisert ved at en eller flere kraftsystem- Tradisjonelt omtalt som systemproblem. parametre har overskredet gitte grenseverdier Eksempelvis vil 1) høy frekvens i et separatnett uten at det har oppstått feil på bestemte enheter. 2) effektpendlinger 3) høy eller lav spenning i nettdeler omtales som systemfeil. Feilårsak Forhold knyttet til konstruksjon, produksjon, installasjon, Feilårsak klassifiseres i utløsende -, bakenbruk eller vedlikehold som har ført til feil på enhet. forliggende- og medvirkende årsak. Feilårsak knyttes til én feil. Alle feil har en utløsende årsak. Noen feil har også medvirkende eller bakenforliggende årsaker. Et eksempel på bruk av årsaksbeskrivelsene kan være mastehavari under sterk vind og snø. Den utløsende feilårsaken er vind, medvirkende feilårsak er snø (eller omvendt), mens den bakenforliggende feilårsak er materialtretthet. Den bakenforliggende feilårsak kan altså være tilstede lenge før driftsforstyrrelsen inntreffer, men driftsforstyrrelsen inntreffer ikke før en utløsende feilårsak er tilstede. Utløsende årsak Hendelse eller omstendigheter som fører til svikt på en enhet. Se kommentar til definisjon «feilårsak». Bakenforliggende årsak Hendelse eller omstendigheter som er tilstede før svikt Se kommentar til definisjon «feilårsak». inntreffer, men som i seg selv ikke nødvendigvis fører til svikt på en enhet. Medvirkende årsak Hendelse eller omstendigheter som opptrer i kombinasjon Se kommentar til definisjon «feilårsak». med utløsende årsak, hvor begge årsakene bidrar til svikt på en enhet. Reparasjonstid Tid fra reparasjon starter, medregnet nødvendig feilsøking, Gjelder bare for varige feil. Reparasjonstiden til en enhets funksjon(er) er gjenopprettet og den er driftsklar. inkluderer ikke administrativ utsettelse (frivillig venting). Nødvendige forberedelser for å kunne foreta reparasjon inkluderes også i reparasjonstiden, for eksempel henting eller bestilling av utstyr, venting på utstyr, transport. 20 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Definisjoner knyttet til konsekvenser for sluttbrukere og produksjonsenheter Vedlegg 1 Definisjon Kommentar Avbrudd Tilstand der karakterisert ved uteblitt eller redusert levering av Avbrudd er utelukkende knyttet til sluttbrukere. elektrisk energi til én eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1% av kontraktsmessig avtalt spenning. Avbrudd kan være varslet eller ikke varslet. Fasebrudd der sluttbruker har halv spenning, skal etter definisjonen ikke registreres som avbrudd. Avbruddene klassifiseres i: Langvarige avbrudd (>3 min) Kortvarige avbrudd ( 3 min) Ikke varslet avbrudd Avbrudd som skyldes driftsforstyrrelse eller planlagt utkobling Ettersom avbrudd er knyttet til sluttbrukere, har det der berørte sluttbrukere ikke er informert på forhånd. mer mening å snakke om varslet / ikke varslet avbrudd framfor planlagt / ikke planlagt avbrudd. Varslet avbrudd Avbrudd som skyldes planlagt utkobling der berørte slutt- Inkluderer også avbrudd som går utover varslet tid. brukere er informert på forhånd. NVE har følgende kommentar til hva som er «godkjent varsling»: Det forutsettes at varsling foregår på en hensiktsmessig måte (individuell eller offentlig meddelelse) slik at kundene har mulighet til å innrette seg i forhold til avbruddet som kommer. Dette er et selger / kundeforhold som NVE i utgangspunktet ikke vil blande seg bort i. Kundene har plikt til å holde seg informert om det som skjer, og nettselskapene ønsker forhåpentligvis et godt forhold til kundene sine og bør derfor ta hensyn til kundenes behov mht varsling (avisoppslag og eventuelt direkte meddelelser i god tid før avbruddet er planlagt). Det finnes regler for varsling i forhold til kunder som har utkoblbar kraft med egen tariff. Avbruddsvarighet Tid fra avbrudd inntrer til sluttbruker igjen har spenning over Dette betyr i praksis at sluttbruker har full energi- 90% av kontraktsmessig avtalt spenning. leveranse. Avbruddet inntrer ved første utløsning / utkobling. Ved manglende registrering av utløsning/utkobling, inntrer avbruddet når nettselskapet får første melding om registrert avbrudd. Lengste Lengste tidsperiode en sluttbruker har avbrudd innenfor en Hvis en sluttbruker har flere avbrudd innenfor avbruddsvarighet driftsforstyrrelse eller planlagt utkobling. samme hendelse skal lengste avbruddsvarighet regnes som summen av disse tidsperiodene. Total avbruddsvarighet Tid fra første sluttbruker mister forsyning innenfor en driftsforstyrrelse eller planlagt utkobling til siste sluttbruker igjen har spenning over 90% av kontraktsmessig avtalt spenning. Ikke levert energi (ILE) Beregnet mengde energi som ville ha blitt levert til slutt- Beregnet størrelse basert på forventet lastkurve i bruker dersom svikt i leveringen ikke hadde inntruffet. det tidsrommet svikt i leveringen varer. Med svikt i levering menes her avbrudd eller redusert levering av energi. Last som blir liggende ute etter at forsyningen er tilgjengelig igjen, skal ikke tas med i den forventede mengden ikke levert energi. Ved beregning av avbruddskostnader er dette tatt høyde for i den spesifikke avbruddskostnaden. Ikke levert energi er med andre ord ikke nødvendigvis knyttet til et avbrudd. Dette kan foreksempel være tilfelle dersom sluttbrukeren har kontraktsmessig avtalt spenning, men ikke tilstrekkelig energi leveranse pga begrensninger i kraftsystemet. 21 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.

Vedlegg 1 Øvrige definisjoner med relevans for feil og avbrudd Definisjon Kommentar Sluttbruker Kjøper av elektrisk energi som ikke selger denne videre. Leveringspunkt Punkt i nettet der elektrisk energi utveksles. Denne definisjonen er en fellesbetegnelse, og kan i praksis omfatte alle punkt i nettet. Leveringspunkt kan ytterligere klassifiseres i matepunkt, utvekslingspunkt og koblingspunkt. Rapporteringspunkt Leveringspunkt med krav om rapportering av avbrudd til NVE. Pr. 2000 gjelder: Rapporteringspunkt er lavspenningssiden av fordelingstransformatorer, samt høyspenningspunkt med levering direkte til sluttbruker. Kraftsystemenhet Gruppe anleggsdeler som er avgrenset ved en eller flere Denne definisjonen benyttes i hovednettet ved effektbrytere. registrering av utfall. Ved utfallsregistrering er det hensiktsmessig å gruppere anleggsdeler som kan betraktes som en enhet ved utfall. Da det alltid er effektbrytere som blir utløst / koblet ut, er anleggsdelene gruppert i kraftsystemenheter utfra hvor effektbryterne er plassert. Anleggsdel Komponent Utstyr som utfører en hovedfunksjon i et anlegg. Del av anleggsdel. Eksempler på en kraftsystemenhet kan være en kraftledning mellom to effektbrytere, et blokkkoblet aggregat med transformator bak en effektbryter, en kraftledning med T-avgreininger mellom tre eller flere effektbrytere. Vedlegget er hentet fra «Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet» (EBL, NVE, SINTEF, Statnett, versjon 2, 2001). Publikasjonen kan lastes ned fra www.fasit.no. 22 Årsstatistikk 2011. Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv nettet.