Fyringsanlegg Temaveiledning

Melding HO-2/2003 MAI 2003 TEK Fyringsanlegg Temaveiledning Forord Kapittel 2. Regelverket generelt Kapittel 5. Saksbehandling Kapittel 6. Brannrisiko Kapittel 7. Forurensing Kapittel 9. Mindre varmeanlegg for fast brensel Kapittel 10. Skorstein Kapittel 11. Referanser Vedlegg Oversikt over rettelser i veiledning om fyringsanlegg Der det i veiledningen er referert til SAK er det referert til forrige utgave. Dette fordi veiledningen gikk i trykk før den nye forskriften var vedtatt. Rettelsene er innarbeidet i temaveiledningen og merket med rød skrift: Forord Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker av. av 24. Heretter kalt SAK 2.2 Fyringsanlegg Visse mindre tiltak i eksisterende bygning krever verken søknad eller melding. Ved tiltak unntatt søknad og melding etter er tiltakshaver ansvarlig for at kravene i plan- og bygningslovgivningen ivaretas. Det er imidlertid et vilkår at nntas søknadsplikt. 1 of 32

Forord Denne meldingen omfatter mindre fyringsanlegg for lokal oppvarming. Det kan være Meldingen omfatter også mindre varmeanlegg for fast brensel. brannsikkerheten på fyringsområdet og kvaliteten på regelverkets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg C er skrevet av Riksantikvaren. Det er en meget lesverdig og kulturhistorisk interessant oversikt som bør være av interesse for alle som har befatning med fyring. Innholdet er derfor mer omfattende enn hva som er nødvendig for en vurdering av om ildstedet er produsert før eller etter 1940. tilsyn med eldre ildsteder og varmeanlegg. For nyere ildsted som er prøvd ved ett teknisk kontrollorgan vil oppstillingsvilkårene følge av monteringsanvisningen. Forkortelser brukt videre i denne melding: Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker av. Heretter kalt SAK Heretter kalt GOF 33 (Tekniske forskrifter). Heretter kalt TEK Brennkammer Brenselbeholder Beholder for oppbevaring av brensel i tilknytning til ildsted. Brenselslager Forovn Fyringsanlegg De komponenter som inngår i et komplett system for oppvarming. Fyrrom Plan- og bygningsloven). Ildsted 2 of 32

Mindre varmeproduserende enhet for lokal oppvarming. For eksempel Mateapparat Anlegg som automatisk framfører og regulerer brenselstilførselen til brennkammeret. Omplassering Ildsted stilles opp et annet sted enn det stod tidligere. Eller med ny røykinnføring. Innen samme bruksenhet. Pneumatisk transport Transport av fastbrensel mellom ulike lagringssteder (siloer) ved bruk av trykkluft. Røykkanal Røykinnføring Tilpasningsdel mellom røykrør og skorstein. Røykrør Røykkanal fra ildsted til røykinnføring. med samme røykinnføring. Sentralfyringsanlegg Varmeproduserende enhet i et sentralfyringsanlegg med vann eller damp som varmebærende medium. Sikkerhetsventil Ventil eller ventiler som har tilstrekkelig kapasitet til å beskytte fyringsanlegg ved trykk høyere enn hva utstyret er beregnet til å tåle. Sikkerhetsventil skal ha tilstrekkelig kapasitet til å "blåse av" den innfyrte energimengde. Skorstein Varmedetektor Føler som registrerer temperatur. Varmluftsovn 2. Regelverket generelt 2.1 Sentrale lover og forskrifter Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter av 1997 (pbl) Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter av 1997 (TEK) har bestemmelser om g 3 of 32

krav til fyrrom i kap. VII. Bestemmelsene har krav om at fyringsanlegg skal yr og er utdypet i veiledning til forskriftene. Eier plikter å holde fyringsanlegget i forsvarlig stand og sørge for at det til enhver tid virker etter sin hensikt. Forøvrig skal kommunen sørge for feiing og tilsyn. Brann- og internettside. Lov om tilsyn med elektriske anlegg Elektriske komponenter og utstyr på fyringsanlegg må være produsert og installert i anlegg. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn hyppigheten av feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Forskrift om organisering og 2.2 Fyringsanlegg Visse mindre tiltak i eksisterende bygning krever verken søknad eller melding. rt en ved er til e ør 4 of 32

fagfolk for å sikre at kontroll vil bli utført. For å sikre at brann/feiervesenet skal kunne ha og vedlikeholde et system som utløser feie- og tilsynsplikten av fyringsanlegg i kommunen er det viktig å kunne få registrert kommunen (brann/feiervesenet) når det har vært installert nytt ildsted eller foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget. Eier må sørge for at skorstein og øvrig fyringsanlegg er intakt og virker som forutsatt. Blir det oppdaget feil eller mangler som åpenbart kan øke risikoen for brann må fyringsanlegget ikke brukes". ik Kap V Produkter til byggverk Kap VII Personlig og materiell sikkerhet - Sikkerhet ved brann og Sikkerhet i bruk veiledningen til TEK. Eksisterende ildsted er underlagt brannvernlovgivningen. Etter at fyringsanlegget er kre mot brann og innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå. Av lovens forskrift om være intakte og virke som forutsatt. I den forbindelsen skal reglene i plan- og bygningsloven med forskrifter for nye anlegg være retningsgivende for det nivået anlegget bør holde. Forskriften regulerer også pliktene til eier og bruker av fyringsanlegg i forbindelse med feiing og tilsyn med slike anlegg. Videre reguleres fyringsanlegg. Forskrift om brannfarlig vare regulerer oppbevaring og bruk av kke. 5 of 32

til overensstemmelse med en harmonisert europeisk standard eller en europeisk teknisk unntatt søknads- og meldeplikt. som for oppstilling av ildsted som har vist seg å være sikre mot brann. Tiltakshaver er i utgangspunktet ansvarlig for at kravene i plan- og er oppgaver de skal utføre. Ansvarsrett er en forpliktelse overfor bygningsmyndighetene om å ivareta krav etter plan- og bygningsloven med underliggende regelverk. Ved Ved tiltak unntatt søknad og melding etter er tiltakshaver ansvarlig for at kravene i plan- og bygningslovgivningen ivaretas. Det er imidlertid et vilkår at nntas søknadsplikt. må 4.1 Tiltak og krav til kompetanse for ansvarlige aktører kompetansen i foretaket. Foretaket skal også ha et tilfredsstillende kvalitetssystem. 6 of 32

Tiltakets plassering i tiltaksklasse vil være avhengig av vanskelighetsgrad og t Statens bygningstekniske etats 5. Saksbehandling kontroll i byggesaker (SAK) med veiledning for mer utfyllende beskrivelse av saksbehandlingsreglene og til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. r feie- og tilsynsplikten av fyringsanlegg i kommunen er det viktig å få registrert kommunen (brann/feiervesenet) når det har vært installert nytt ildsted eller foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget. Eier må sørge for at skorstein og øvrig fyringsanlegg er intakt og virker som forutsatt. Blir det oppdaget feil eller mangler som åpenbart kan øke risikoen for brann må fyringsanlegget ikke brukes". andre med tilstrekkelig kompetanse. Det er ikke noe krav om at kontrolløren må ha ansvaret for at ildstedet er i samsvar med regelverket. Kontrolløren har ikke noe ansvar ovenfor kommunen. Kontrolløren bør utarbeide en bekreftelse på at tiltaket er i samsvar med krav i teknisk ses tilsyn etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn og som bekreftelse på at tilstrekkelig at det i bekreftelsen vises til at monteringsanvisningen er fulgt. Ved monteringsanvisningen til skorsteinen benyttes. Denne kan fås av skorsteinsprodusenten. t og funnet det å være i overensstemmelse med kravene i teknisk forskrift. Forskrift om skal melde fra til kommunen (brann/feiervesenet) når det har vært installert nytt ildsted eller foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget.» 7 of 32

etter legging av parkett eller lignende. Det er da forutsatt at ildstedet var g. søknadsplikt men inngår som del av byggesøknaden til nybygget. Se veiledning til. Omfanget av opplysninger som skal sendes kommunen kan også avklares i forhåndskonferanse med kommunen. Fyringsanlegg kan ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest. Ferdigattest gis av kommunen når den mottar kontrollerklæring på at anlegget er kontrollert å være utført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i I henhold til plan- og bygningsloven er det en rekke typer tiltak som ikke må utføres matesystem for brensel (inklusiv lagertank eller beholder). Med "endring" menes i denne forbindelse utbytting og/eller omplassering av større enheter som f.eks. ildsted. Søknaden sendes av ansvarlig søker til kommunen. Fyringsanlegg kan ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. 5.6 Vedlikehold - ikke søknadspliktig tiltak Vedlikehold av anlegget er ikke søknadspliktig. Det kan være vanskelig å skille gitt en del eksempler på arbeid som bør oppfattes som vedlikeholdsarbeid og således ikke bør være søknadspliktig: Brenselsmater Brenner Stengeventil 8 of 32

Brennerkomponenter Sikkerhetsventil Magnetventil Termostat Røykgassvifte Tankkomponenter 6. Brannrisiko derfor stilles strenge krav til fyringsanlegget for å unngå antennelse av bygningen. konstruktive egenskaper i bygningen og at røyken føres ut av bygningen på en betryggende måte. settes m at r temperaturer på mer enn ca 85 C over lengre tid. Det må derfor dokumenteres at temperaturen på disse bygningsdeler ikke overstiger romtemperaturen med mer enn 65 0C ved normal bruk av ildstedet. Røykgassen fra ildstedet må ikke ha så høy temperatur at skorsteinen blir skadet. De og ildstedet må derfor være tilpasset skorsteinen. å ikke medføre brannfare f.eks. Byggforskserien Byggdetalj blad nr. 552.141 Skorsteiner for mindre ildsteder Til skorsteiner stilles tilsvarende strenge krav til brannsikkerhet. For prefabrikkerte elementskorsteiner må det dokumenteres at kravene gitt i NS-EN 1443 skorsteiner -generelle krav og NS-EN 1457 Skorsteiner- Innvendige røykkanaler av tegl/keramikk er oppfylt ved laboratoriemessig prøving. Kravene innebærer blant annet at 7. Forurensing 7.1 Generelt Krav om begrensning av partikkelutslipp fra lukkede ildsteder for vedfyring er gitt i med Statens forurensningstilsyn på bakgrunn av undersøkelser som viser at vedfyring 9 of 32

kede vedfyrte ildsteder. Røykutslipp Del 1 og 2. Gamle ovner vil normalt ikke oppfylle de tilfredsstilles av ovner med ny teknologi. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft for ikke tilfredsstiller kravet. Det vil fortsatt være mulig å reinstallere og omplassere kan det kun installeres ildsted som tilfredsstiller kravet til partikkelutslipp eller ildsted pellets m.m. For ildsteder med automatisk mating av brenslet legges NS 3058 til 7.2 Unntak fra utslippskrav ller har kort brukstid. Følgende ildstedstyper er unntatt: 7.2.1 Åpne ildsteder Åpne ildsteder anses å ha kort brukstid og således bidra lite til forurensningen. 7.2.2 Ildsteder for magasinfyring Ildsteder med magasinerende effekt antas på grunn av utførelse og fyringsmåte å forurense lite. Unntaket omfatter kakkelovner og klebersteinsovner. En kakkelovn er relieffer. Kakkelovner og klebersteinsovner kan på grunn av innebygde steiner avstråle akkumulert varme lenge etter siste ilegg. Fra Sverige ble det på 1700- og 1800-tallet importert mange kakkelovner av høy kvalitet. Derfor er denne ovnstypen ofte kalt for svenskeovner. 7.2.3 Ovner for matlaging og badstuovner Ovner for matlaging og badstuovner antas på grunn av sitt fyringsmønster og driftstid å forurense lite og er derfor fritatt utslippskravet. 7.2.4 Ovner produsert før 1940 se ovnene representerer kulturminner. Det forutsettes at det med rimelig sannsynlighet kan dokumenteres at ildstedet er produsert før 1940 se vedlegg C Gamle ovner. 8.1 Oppstilling av frittstående ildsted mot brennbar vegg brennbar vegg med brannmur på følgende måter: 10 of 32

8.1.1 Luftet brannmur over viser. Mellomrommet fra brannmur til vegg skal være luftet. Ved gulvet må det derfor være minimum en 15 mm bred spalte under brannmur i minst 1/3 av brannmuren sin lengde. I overkant av brannmur må spalten mellom vegg og brannmur være åpen minst halve utstrekningen av brannmuren. Ildstedet må ha en avstand til brannmuren på minst 100 mm og ha en avstand til brennbart materiale på minst 300 mm. en mellom mur og vegg. Et annet problem er at støv samles i spalten mellom vegg og brannmur som tegningen over viser. Platen kan festes til brannmuren med et luftet 11 of 32

mellomrom på minst 15 mm. Platen skal være så stor at den dekker ildstedets monteres med minst 100 mm avstand til brannmuren. lv ikke alltid god nok effekt. Målinger har vist at sterk fyring i de varmeste ildstedene gir for høy temperatur bak brannmuren selv om avstanden er så mye som 250 mm. Frittstående ildsted produsert etter 1989 er ofte prøvet (eller vurdert utfra prøving 8.1.3 Brannmurpanel nødvendig med særskilte tiltak. Forutsatt at monteringsanvisningen fra leverandøren blir fulgt. 8.1.4 Gammelt ildsted fyringsmønster og rammene rundt ildstedet ikke endres. Det er viktig å være på vakt av veggens termiske egenskaper (etterisolering) eller heving av romtemperatur i forhold til tidligere. 8.2 Mot ubrennbar vegg l ubrennbar vegg må minst være 100 mm. Figur 3. Oppstilling mot ubrennbar vegg 8.3 Røykrør Røykrør må minst ha 300 mm avstand til brennbart materiale eller være skilt fra 12 of 32

skal ha røykinnføring som anvist i monteringsanvisningen til skorsteinen. 8.4 Gulv av brennbart materiale må foran og under ildsted dekkes med plate av ubrennbart Platen må stikke 300 mm frem foran innlegg. Figur 4. Avstand til gulv og plate av ubrennbart materiale 8.5 Himling 9. Mindre varmeanlegg for fast brensel maskindirektivet. 9.1 Oppstillingsvilkår 9.2 Krav til fyrrom minimum EI 60 bestående av begrenset brennbart materiale eller bedre. Innvendig 13 of 32

Varmeanlegg for pellets kan ha andre krav til fyrrom dersom anlegget er prøvd etter NS EN 303-5 eller tilsvarende standard og prøvningsresultatene viser at anlegget kan fyringsanlegg og kaminer fyrt med trepellets. 9.3 Tilførsel av forbrenningsluft Forbrenningsluften til fyrrommet bør tas direkte fra det fri via egen kanal. Dette for å unngå spredning av eventuelle branngasser til øvrige deler av bygningen. Fyrrommet bør ha undertrykk i forhold til tilgrensende rom. Det er viktig at det er undertrykk i varmeanleggets forbrenningsrom i forhold til fyrrommet. Kanalen for forbrenningsluften bør ha like stort tverrsnitt som skorsteinsløpets tverrsnitt eller etter 1. 9.4 Brenseloppbevaring Beholder for brensel må være utført av ubrennbare materialer. Beholderen må ha tettsluttende lokk med lukkeanordning. Den bør utføres slik at det brenselet ikke pakker seg eller blir hengende på beholderens vegger. Det kan oppbevares inntil 8 m 3brensel i fyrrom forutsatt at fyrrommet er utført som branncelle. I fyrrom utført i EI en ett års forbruk av brensel. svekke veggens branntekniske egenskaper. 9.5 Sikkerhet mot tilbakebrann Brenselsinnmatning skal være slik konstruert at det er 3 hindre for tilbakebrann ved med tilbakebrenning oppstår. Alternativer kan være: slange fra vannkanna til en bivoks - plugg som smelter ved en temperatur på 70 grader C. Hvis det brukes to vannbaserte slokkesystemer skal disse plasseres nærmest brenneren. Termoelement som bryter strøm på anlegg ved for høy temperatur. Termoelement som løser ut separat vanntank til dyse i skrue. Videre skal alle motorer ha sikkerhetsbryter/motorvern som bryter alle faser slik at 14 of 32

sikkerhetsbryter/kontakt for enkel frakobling av eltilførsel plassert nært motor for bruk ved vedlikehold/service. 9.6 Regulering Driftstermostaten regulerer mateskruen. Brenselstilførselen skal forrigles med lufttilførselen slik at brenselstilførselen automatisk stopper ved svikt i lufttilførselen. Det skal ikke være mulig med automatisk oppstart etter at anlegget er koblet ut av Automatisk oppstart etter strømbrudd er bare tillatt hvis automatikken i anlegget først kontrollerer samtlige sikkerhetssystem. 9.7 Brennere vedlikeholdes uten å demonteres. Ellers bør den kunne tas ut for vedlikehold og bygd som et stykke. 9.8 Utslipp marking. 9.9 Trykk og temperatur normalt stilt på 80 C +- 2 C. Når sikkerhetstermostaten er innstilt på en høyere sikkerhetstermostat som stopper anlegget normalt ved oppnådd vanntemperatur 95 C +- 5 C. Det må på vannsiden være montert sikkerhetsventiler slik at trykket kan avlastes ved re 15 of 32

lik summen av ventilenes anslutningstverrsnitt. Fra hver ventil legges avløp til sluk i 9.11 Anleggets effekt Anlegget størrelse bør være tilpasset varmebehovet. Mer driftstid på anlegget medfører høyere virkningsgrad. 9.12 Røykavtrekk Røykkanal monteres til skorsteinen etter skorsteinsprodusentens anbefalinger. Normalt undertrykk vil være 15-20 Pa. Hvis undertrykket er større kan det være en utforming slik at minimum 25% av åpningen er åpen. Det skal være tilfredsstillende feiemulighet av skorstein og røykkanal. Eventuelle følere etc. bør ikke plasseres slik at de kan bli vanskelig med service på et senere tidspunkt. forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning og eventuelt elektriske normer denne referer til. Den som skal installere og vedlikeholde det elektriske k med veiledning. 10. Skorstein 10.1 Høyde over tak Figur 5. Skorsteiners høyde over tak og avstander til tak Skorstein må fundamenteres på støpt fundament med tilstrekkelig stabilitet og 16 of 32

pipefundament. For eksisterende skorstein hvor denne ikke er fundamentert på slikt r å kunne oppdage setningsskader og sprekkdannelser. 10.3 Sotluke er oppgitt i monteringsanvisningen. Er avstanden til gulv mindre enn 300 mm må brennbart gulv tildekkes med stålplate eller lignende. Er avstand fra sotluke til vegg materiale som sikrer at temperaturen på brennbar vegg ikke overstiger romtemperaturen med mer enn 80 oc ved pipebrann (Prøvetemperatur på 1000 oc i 1443 skorsteiner generelle krav. 10.4 Oppføring Oppføring av prefabrikkert skorstein må utføres etter monteringsanvisning. Dette Murte skorsteiner må minst ha 230 mm avstand fra brennbart materiale til røykløpets e ildsteder og NS-EN 1443 Skorsteiner. Generelle krav. 10.4 Tilstandsvurdering av eksisterende skorstein Etter at skorstein har vært i bruk en tid og spesielt dersom det har forekommet en betydning for sikkerheten ved disse skorsteinene. I skorsteinens røykløp vil det til boenhet vil derfor ikke forekomme ved normale driftsforhold. Tilsvarende er det t er i tillegg dokumentert at disse riss/ hårsprekkene ikke reduserer skorsteinens Om deler av foringsrøret eller fuger mellom elementer/murstein blir borte må disse 11. Referanser 17 of 32

nr. 90 33 (Tekniske forskrifter) for ansvarsrett av 13. mars 1997 nr. 246 Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a av 21. mai 1999 nr. 502 Brannvern Forening Veiledning om montering og drift av fyringsanlegg og kaminer fyrt med trepellets skorsteiner NS 3918 Branntekniske krav. Små skorsteiner NS-EN 1443 Skorsteiner. Generelle krav fyringsmønster partikulære utslipp Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming (SINTEF Pelletspannor ISO 1182 Fire test - Building materials - Non combustibility test VEDLEGG A. Tiltak Hensikten med møtet var å avdekke alle problemer eller mulige problemer på området problemområdene var tilstrekkelig til å kunne ta stilling til saken. I motsatt fall skulle 18 of 32

inneholdt beslutninger om behandling av saker og dels var en handlingsplan for det Fyringsbranner brannårsaker basert på brannrapporter innsendt til Direktoratet for brann- og elsikkerhet fra landets brannvesen. For kontroll av rapportgrunnlaget og for om mulig rundt uforsvarlig bruk osv. Oppgaven startet med å innhente tilleggsopplysninger direkte hos de respektive Direktoratet for brann- og elsikkerhet) mottatt i alt 3294 rapporter om brann i og skorstein i boliger og fritidshus. Det viste seg å være umulig å fastslå klar brannårsak i alle de 222 tilfellene. Spesi brannårsak kunne med stor grad av sikkerhet bare fastlegges i 181 tilfelle. Ca 50 % av erende 8 % skyldtes hensetting av varm aske på en slik måte at det tok fyr i bygningen. vedlikehold. For ildsteder skyldtes hele 43 % av brannene feil bruk eller manglende vedlikehold (hovedsaklig feil bruk). r beskyttelse nær ovnen. Eksempel på feil bruk kan være manglende bruk av ge handlinger som å tenne opp i vedovnen med brannfarlig væske. 19 of 32

are seks tilfeller der brann kan ha oppstått til tross for at regelverket er fulgt. Samtlige Brann- og feiervesen kan imidlertid ikke i ettertid med sikkerhet si om reglene har henvendelse til Statens bygningstekniske etat. årsak er videreført av Direktoratet for brann- og elsikkerhet fra og med 1996. Direktoratets statistikk over brannårsaker er basert på brannrapporter tilsendt fra kommunale brannvesen og politiets etterforskning av brannene. Statistikken frem til og med 1998 viser den samme årsakstendensen som fremgår av den tidligere større undersøkelsen i 1995. Feil montering og feil bruk av ildsted og skorstein var årsak til fordelt med 53 % på feilmontering og 21% på feil bruk eller manglende vedlikehold. Registreringen av fyringsbranner viste den samme tendensen i 1997. I 1998 var hele og 35 % feil bruk eller manglende vedlikehold. Det er å bemerke at sotbranner i skorstein som sprer seg til utenforliggende bygningsdel er registrert som feil bruk av r Omkomne i brann Brannstatistikken inneholder også en oversikt over branner der mennesker har rene (1992-95). Det var nødvendig å kontakte lokalt politi og brann-/feiervesen i den enkelte saken. Dette var et tidkrevende arbeid der muligheten til å få opplysninger på de opplysningene som er innhentet på denne måten. Jo lenger tilbake en hendelse. Vi gikk derfor ikke nærmere inn på branner fra tiden før 1992. i 20 of 32

ysen viste altså at fyring i ildsteder medfører størst risiko for enslige eldre. I to av tilfellene brann. Det er derfor sannsynlig at døden har inntruffet i forbindelse med opptenning i e ved eller gnister og glør antente brennbart materiale ved ildstedet). Fyringsbrann som I perioden 1992 til og med 1998 er det omkommet 28 personer i branner forårsaket av fyringsanlegg. Brann bak brannmur På bakgrunn av registrerte branner og branntilløp bak brannmur ble det igangsatt en ulike tiltak for å redusere varmepåvirkningen på veggen. Forsøkene gav ny viten og. ildsteder leveres med monterings- og bruksanvisning for sikker oppstilling og bruk. Norsk fyringsmønster. Det ble hevdet at fyring i praksis gir høyere temperaturer i ildstedet og på røykgassen enn ved sikkerhetsprøvingen i laboratoriet. antenne tilliggende bygningsdeler og gi skadelig høye temperaturer på skorsteinen. rapport STF22 A98830. ligger til grunn for prøvingsreglene er riktige. Prøvingsreglene kan derfor opprettholdes i sin nåværende form inntil det foreligger harmoniserte europeiske standarder for ildsteder. 21 of 32

i F96601. ig t til å generere så stort overtrykk at skorsteinen sprenges. Ansamlingene var trolig også for Det var imidlertid ikke grunnlag nok ut fra den foretatte undersøkelsen alene til å sprekkdannelser ikke medfører brannrisiko. En eksperimentell fortsettelse av om rt På grunnlag av prøvekriterier oppstilt i fellesskap av Direktoratet for brann- og der deler av den opprinnelige skorsteinen inngikk. C. Gamle ovner 22 of 32

eksportert til andre europeiske land. Jernovnenes relieffer representerer noe av de rikeste materiale vi har innenfor norsk skulptur og brukskunst. Av ovnene kan man grunn ligger det til rette for fortsatt bruk og bevaring. Vi ser i dag at originale og t verdi har gamle ovner som fortsatt står på sin opprinnelig plass. Datering Det kan være vanskelig å datere gamle ovner. Bare noen få ovner har preget inn et helt fra grunnleggelsen i 1853. Ulefos Jernværk ble grunnlagt i 1657 og het frem til av disse produsentene kan man ta direkte kontakt med leverandøren. Jernstøperiene utgav kataloger over sine produkter. Enkelte bibliotek har samlinger t Med litt trenet øye er det mulig å bedømme om når omtrent en ovn er produsert. Man også enkelte ovner produsert etter 1940 kan være bevaringsverdige. anta ovnens alder. fortsatt produseres i dag. Figur 1 23 of 32

dag i dag under en skiftet fra tosifret til tresifret betegnelse etter 1945. Bildet er hentet fra Ulefos-katalog fra modellnummer 169. Før 1940 hadde ovnen modellnummer 69. Jernverk Jernstøperier Kort ovnshistorie Ovner produsert før 1940 Vi skal prøve å beskrive noen typiske lukkede ovnstyper som ble produsert før 1940. Bileggerovner ble fyrt via peisen i naborommet. Den har derfor ingen frontplate og 24 of 32

ingen døråpninger. Ovnstypen har vært i bruk helt opp til rundt 1900. Vindovnen er en frittstående kasse som fyres via en døråpning og eget røykrør føres inn i pipa. Vindovnene ble alminnelige fra 1600-tallet og har vært den mest vanlige ovnsformen i Norge helt opp til våre dager. Figur 2 Figur 3 Bileggerovn fra1723 og vindovn fra 1731. il Mange trekrakker er dessverre i senere tid erstattet med krakker i ikke-brennbart 25 of 32

Figur 4 Figur 5. er kanonformet og består av brennkammer i den nedre brede sylinderen. En 26 of 32

Figur 6 Sylinderovn fra 1925 Komfyrer med stekeovn frittstående på egne ben kom på markedet ca. 1850. Rene elektrisitet var da blitt vanlig. 27 of 32

Figur 7 Figur 8 Figur 9 lert av billedhugger A. Enderlé. kitekt Ole Grimdalen. Foto: NB. høye kasser med rektangulært grunnplan for plassering langs vegg eller trekantet Figur 10 Figur 11 Figur 12 28 of 32

Til venstre: Kamininnsats nr. 7 fra Jøtuls katalog fra 1933. Tegnet av arkitekt Jacob Christie Kielland. Foto: NB. Midten: Kamin nr. 7 A 2 fra Eidsfos's katalog 1936. Foto: NB. Til høyre: Modellen skiftet fra tosifret til tresifret (modell nr. 114) i løpet av krigen. Innsatsen er tegnet av arkitekt Børre B. Ulrichsen. matlaging. I formen er de like enkle som de riktig gamle vindovnene. Noen modeller Figur 13 Vedovner produsert etter 1940 ovnen kan ha vært produsert etter 1940. Det er produsert atskillig færre typer lukkede ildsteder etter krigen. De vanligste ovnstypene som ble produsert på 30-tallet var lder Serienummeret vil kunne si når omtrent ovnen er produsert. 29 of 32

som olivengrønt og rødbrunt. Figur 14 e-kaas. Ovnen på tegningen er noe yngre. Kaminer ble spesielt populære i 40- og 50-årene. Kaminene var fortsatt beregnet på fyring med koks. Kaminer produsert etter 1940 er veldig like kaminene som ble produsert før krigen. Det er derfor vanskelig å datere kaminene. Kaminene fra Ulefos skiftet fra tosifret til tresifret serienr i løpet av krigen. Ulefos sluttet å produsere sine modeller på slutten av 60-tallet. Figur 15 istie Kielland. 30 of 32

Alminnelige vedovner ble som nevnt fortsatt produsert etter krigen og produseres Figur 16 Figur 17 amentert av arkitekt Finn Bryn. Tilsvarende ovn med samme motiv på ovnssiden ble også produsert lenge etter krigen. n ble produsert n Kontakter Brann- og feievesenet i kommunen Kulturminneetaten i fylket Kilder og litteratur (Norske minnesmerker) Diverse ovnskataloger 31 of 32

Småtrykksamlingen. 2000. Om oss Regelverk Nyttige lenker Siste nytt 32 of 32