Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/4755 ART-VI-GKM 09.05.2012 Arkivkode: 445.24 Avslag på søknad om skadefelling av ulv i Aust-Agder Direktoratet viser til søknad fra Aust-Agder Bondelag, Aust-Agder Sau og Geit, Aust-Agder Bondeog Småbrukerlag og Setesdal Austhei Villreinlag om skadefelling av ulv datert 2. mai 2012. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd a) og b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår Direktoratet for naturforvaltning søknad om fellingstillatelse på ulv i deler av Aust-Agder og Vest-Agder. Bakgrunn Dere viser i søknaden til at det gjennom senvinteren og våren 2012 har vært gjentatte observasjoner av ulv i Aust-Agder og Vest-Agder. De siste observasjonene ble gjort i Bjørnevatnområdet, Gautestad og Birkenes i Aust-Agder. Det vises til at det er kalvingstid for villrein, og et viktig kalvingsområde ligger sør for Bjørnevatn i Setesdal Austhei. Dere viser til at det i løpet av 2-5 uker slippes sau og lam i store deler av Aust-Agder. Dere viser videre til at forekomsten av streifende ulv i disse områdene erfaringsmessig utgjør en stor trussel for småfe, og sammenfallet med observasjon av ulv og kalvingstid for villrein ved Bjørnevatn er svært bekymringsfull, og dere søker om skadefellingstillatelse som et forebyggende tiltak. Dere viser til ulvens evne til raske og lange forflytninger, og ber om at en fellingstillatelse gis for et stort geografisk område som også kan omfatte Vest-Agder. Fordi slikt uttak er svært krevende, særlig uten sporsnø, ber dere om at en slik tillatelse gis en lang virkeperiode, minst frem til 1. juni. Dere forutsetter at skadefellingslag engasjeres til å gjennomføre felling, i nært samarbeid med Statens naturoppsyn. Avslutningsvis viser dere til punkt 2.2.19 og 2.1.4 i rovviltforliket som ble vedtatt av Stortinget i 2011. Direktoratets vurdering Lovgrunnlaget: Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets vedtak i saken. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Gro Kvelprud Moen Telefon:
Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sin naturlige utbredelse. Tiltak etter naturmangfoldloven skal midlertidig avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveiing skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på annen måte eller i et annet tempo enn om naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 1 og 2. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere i vedtaket. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse. Vedtaket gjelder søknad om fellingstillatelse på ulv og det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår i vedtaket. Direktoratet anser derfor ikke 11 som relevant i saken. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): ( )Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger 2
innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt for gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det er vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble etter behandling i St.meld. nr. 15 (2003-2004) satt til 3 årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften 3. Stortinget vedtok gjennom rovviltforliket i 2011, Representantforslag 163 S (2010-2011), at bestandsmålet for ulv videreføres inntil videre. Bestandsmålet for ulv skal oppnås innenfor forvaltningsområdet for ulv (ulvesonen) i rovviltregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og rovviltregion 5 (Hedmark), jf. rovviltforskriften 4. Om bestandssituasjonen for ulv: Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Overvåkingen av ulv i Norge blir utført i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen av stasjonære og ynglende ulver i Norge. Statens naturoppsyn følger opp streifdyr og de individene som ikke har etablert egne territorier i Norge. Det rapporteres årlig på overvåking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. november hvert år. Utover dette leverer Høyskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Statusrapporten for ulv i Skandinavia vinteren 2010/2011 viser at det ble det registrert 32-34 ulver med helnorsk tilhold (Høyskolen i Hedmark, Oppdragsrapport nr. 1-2011). I tillegg hadde 22-25 ulver tilhold i 6-7 grenserevir delt mellom Sverige og Norge. I 2010 ble 25 valpekull bekreftet født i helsvenske revir, 3 ynglinger ble dokumentert i grenserevir og 3 kull ble påvist med fullstendig tilhold i Norge innenfor ulvesonen. Siste rapport fra Høyskolen i Hedmark av 15. april 2012 la frem foreløpige konklusjoner for status vinteren 2011/2012. Den viser at det foreløpig var påvist 59-62 ulver på sporsnø i Norge, hvorav 29-30 så langt kun var påvist på norsk side av riksgrensa. 3
Kjent avgang av ulv i Norge i 2011 var totalt 10 ulv, hvorav 7 ulv i Hedmark. Av disse ble tre ulver skutt under lisensfelling i Rendalen, to ulver påkjørt med bil i Trysil og Engerdal, en ulv funnet død grunnet sykdom og en ulv skutt under skadefelling i Alvdal. Den foreløpige rapporten fra Høyskolen i Hedmark av 15. april 2012 viser til at det i januar 2012 ble registrert et uttak på fire ulver, slik at antall ulver med helnorsk tilhold i mars 2012 var 25-26 dyr. Av disse var 22 ulver kun påvist innenfor ulvesonen. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at ulovlig jakt er en vesentlig faktor som påvirker den samlede belastningen på ulvebestanden. Det registreres også noe sykdom på ulv og avgang gjennom påkjøring. Utover dette påvirkes bestanden av den høye innavlsgraden i bestanden, skadefellinger og lisensfellinger. Direktoratet har vurdert den samlede belastningen som ulvebestanden utsettes og vil bli utsatt for, og har kommet til at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Direktoratet legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har ivaretatt de hensyn som senere er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensingen av områder der ynglinger av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til bruk i situasjoner der man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Direktoratets vurdering av søknad om uttak av ulv i deler Aust-Agder og Vest-Agder fylker: Ulv er fredet etter Lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at ulv volder skade på husdyr- og tamreinnæring. For blant annet å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jf. rovviltforskriften 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften 10, 11 og 13. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.19 skal soneinndelinga forvaltes tydelig. Det er ikke mål om yngling av ulv i forvaltningsregion 1 (Vestlandet) og forvaltningsregion 2 (Sør-Norge). Området hvor det søkes om skadefellingstillatelse på ulv ligger i områder der beitedyr skal ha prioritet. Dette betyr at det vil være en lav terskel for å iverksette fellingstillatelse på ulv i dette området på grunn av det store skadepotensialet. Dette er imidlertid ikke det samme som at det er en null-toleranse for tilstedeværelse av ulv i området. Ingen sau eller lam ble dokumentert eller antatt tapt til ulv i Aust-Agder og Vest-Agder i 2011. Så langt direktoratet har kjennskap til er det ikke sluppet sau og lam på beite i det aktuelle området på nåværende tidspunkt, og det er ikke påvist skader forårsaket av ulv i beiteområdet. Ungdyr av ulv vandrer ofte ut fra sine oppvekstområder rundt månedsskiftet april-mai, og slike dyr kan vandre over store avstander på kort tid. Vi viser i den forbindelse til erfaringer med en radiomerket ulv fra Sverige, som i løpet av få dager i 2011 vandret gjennom hele Hedmark fra sør til nord. Direktoratet vurderer det slik at observasjon av ulv i områder hvor det vil bli sluppet sau på beite 4
om noen uker, ikke anses for å utgjøre et skadepotensiale slik at det gir tilstrekkelig grunnlag til å gi fellingstillatelse slik situasjonen er nå. Området der det søkes om felling av ulv er beiteområder og kalvingsområder til deler av villreinbestanden i Setesdal Austheia. Naturmangfoldloven 18 første ledd a) gir hjemmel til å fatte enkeltvedtak om uttak av vilt for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer. I Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) vises det til at det kan være aktuelt å benytte hjemmelen til uttak av rødrev for å beskytte fjellrev, som i Norge er en truet art. Naturmangfoldloven 18 viderefører viltloven 12 til 14 og 14 a. Viltlovens forarbeider og praksis etter viltloven vil derfor fortsatt ha betydning for forståelsen av naturmangfoldloven 18. I Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) vises det til at departementet i høringsnotatet til lovendringen ga uttrykk for at myndighetene bør være tilbakeholdne med å regulere forholdet mellom naturlig forekommende arter utover det som kan gjennomføres innenfor rammen av ordinær jakt. Videre fremgår det i departementets merknader at fellingsadgangen for å hindre skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer vil være begrenset til felling av vilt når det anses nødvendig for en forsvarlig forvaltning av det biologiske mangfoldet, og det vises til at hjemmelen for øvrig vil omfatte adgangen til å felle predatorer som truer en truet art eller bestand med utryddelse. Direktoratet vurderer det slik at observasjon av en ulv i beiteområder for villrein ikke er et tilstrekkelig grunnlag for fellingstillatelse. Konklusjon Direktoratet kan ikke finne at det er grunnlag for å gi fellingstillatelse på ulv i henhold til naturmangfoldloven 18. På bakgrunn av vurderingene over og med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd a) og b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, avslår Direktoratet for naturforvaltning søknad om fellingstillatelse på ulv i deler av Aust-Agder og Vest-Agder. Vedtaket kan påklages på til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Direktoratet for naturforvaltning, jf. 32. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Knut Morten Vangen e.f. Fung. seksjonssjef Gro Kvelprud Moen 5
Adresseliste: Aust-Agder Bondelag Postboks 298 4663 Kristiansand S Vest-Agder Bondelag Postboks 298 4663 Kristiansand S Setesdal Austhei Villreinlag v/svein Ekre 4747 Valle Aust-Agder Sau og Geit v/knut Sigurd Haugå 4745 Bygland Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag v/kjell Gunnar Blakstad Vest-Agder Sau og Geit Vest-Agder Bonde og Småbrukerlag Setesdal Vesthei villreinlag Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Fylkesmannen i Vest-Agder Serviceboks 513 4605 Kristiansand S Rovviltnemnda i region 2 v/fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Rovviltnemnda i region1 v/fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Villreinnemnda for Setesdal 6