AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005-A Kraftnett ØVING 2 Faglærer: Ola Furuhaug Utlevert: 22.10.15 Innleveres: 30.10.15 (kl 1500) 1. Forskrifter Viktig: Vis i svarene til relevant forskrift/norm og paragraf. a. Hvilke norske forskrifter og normer for elektriske anlegg er det aktuelt og bruke når man skal prosjektere et høyspent elektrisk forsyningsanlegg? b. Hva er definisjonene på en høyspenningsinstallasjon? og en lavspenningsinstallasjon? c. En 1000V AC kabelforbindelse driftes på 1050V, er dette en høyspenningsinstallasjon eller lavspenningsinstallasjon? d. Hvordan er hierarkiet mellom norm, bransjestandard, forskrift, lov og veiledning? Hvilke av disse er juridisk bindende? Side 1 av 6 e. Hvem er ansvarlig for at et elektrisk anlegg til enhver tid tilfredsstiller kravene i FEF2006?
f. Hva er minimum overgangsmotstand mot jord i et distribusjonsnett med spenning mindre eller lik 24kV? (spesifisert i veiledning til FEF) g. Hvor lenge kan man drifte et spolejordet distribusjonsnett med enpolt jordfeil? Figur 1 og 2 er arrangementstegningene for skinneføring og bryteranlegg til aggregat 1 og aggregat 2 på et kraftverk. Dette er et luftisolert, innendørs anlegg i åpen utførelse. Spenningsnivå er angitt på tegningene. h. Hvilke krav stiller forskriftene til avstanden fase-jord og fase-fase i disse anleggene? FEF 2006 beskriver funksjonskrav til bygninger og rom for slike høyspenningsinstallasjoner. I eksemplet er det ett rom for hver skinneføring. Rommene er 20 meter lange. Veiledningen til forskriftene beskriver hvordan funksjonskravene kan oppfylles. i. Hvilke krav stilles til avlåsing av slike rom? j. Hvilke krav stilles til utganger fra rommene i eksemplet? k. Hva sier veiledningen om installasjon av andre tekniske installasjoner i høyspenningsrom (for eksempel vannrør)? l. Hvilke krav stiller veiledningen til høyspenningsrommene med tanke på trykkpåkjenning? m. Hvilke krav stiller forskriftene til bredden på betjeningsganger i slike høyspenningsrom? n. Hvilke krav stiller forskriftene til høyde på beskyttelse foran høyspenningscellene som bryterne er plassert i? o. Hvilke krav stilles til avstanden fra celledørens vertikalplan inne til spenningsførende deler? Side 2 av 6 p. Hvilke krav stiller FEF2006 til risikovurdering ved bygging av slike anlegg?
q. Stilles det krav til spesielle metoder for en slik risikovurdering? Figur 1 9,5kVskinne og bryteranlegg for aggregat 1 Side 3 av 6
Figur 2 14,7kV skinner og bryteranlegg for aggregat 2 2. Komponenter og vern Feil med driftsforstyrrelser på kraftnettet. a. Hva var de største årsakene til driftsforstyrrelser på 1-22kV nett (i 2013) og når på året oppstår det flest feil? Kilde til info her er Statnett sin feilstatistikk: http://www.statnett.no/global/bilder/nyheter%20og%20reportasjer/%c3%8 5rsstatistikk_2013_1-22.pdf Figur 3 som viser et enlinjeskjema for en kraftstasjon b. For alle nummermerkede komponenter: i. Hvilken komponent er dette? ii. Hvilken funksjon har komponenten i anlegget? iii. Hvilke elektriske egenskaper har komponenten? iv. To av komponentene er vern. Forklar virkemåte for disse med egne ord og en prinsippskisse. c. Hvilke fordeler har høyspenning smeltesikringer fremfor effektbryter styrt av et vern? Hva begrenser bruken av smeltesikringer i høyspenningsinstallasjoner? Side 4 av 6
Figur 3. Enlinjeskjema for kraftstasjon. figur hentet fra NEK322 Side 5 av 6
Figur 4 viser releplanen for en linje med to innmatinger som er beskyttet med impedansevern (distanservern). d. Forklar med egne ord hvordan de ulike vernene, Rele A,B,C og D vil reagerer hvis en kortslutning oppstår som angitt på figuren. Hvilke vern vil koble ut feilen? e. Hva er vanlig tidsforsinkelse mellom hovedvern og reservevern? f. Hvordan kan et distansevern på en kraftlinje anslå hvor langt ut på linja en kortslutning har oppstått? Figur 4 Releplan linje g. Oljefylte krafttransformatorer beskyttes ofte med et Buchholz rele. Forklar hva det skal beskytte imot og hvordan det virker. h. Generatorvern deles i skadeforebyggende vern og skadebegrensende vern. Hvilken gruppe tilhører disse vernene: rusingsvern, differensialvern, rotor jordfeilvern, undermagnetiseringvern I et 22kV nett med isolert nullpunkt vil man under drift få kapasitive jordfeilstrømmer. i. Hva er typisk størrelse på denne jordfeilstrømmen pr km linjenett? Og pr. km kabelnett? Side 6 av 6