sisi Bergvesenet Rapportarkivet Postboks 30'1. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 2470 t: Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr R1M'S K(7bher erk Oversendt fra tt.; KAMItterNerk Fortrolig pga, Fortrolig fra dato. Tittel Forslag til boringsprogram 1974 (ved Lergruvbakken) Forfatter Bednft loppdragsgiver og/eker oppdragstaker, Dato Ar A/S Røros Kobberverk 26.06 1974 Kommune Røros Fylke Sør-Trøndelag Bergdistrikt 1. 50 000 kartblad 17203 1 250 000 kartblad Røros Fagomrade Boring Dokument type Forekomster i forekomst gruvefelt undersokelsesfel+j Lergruvbakken Rastoffgruppe Malm/metaH Rastofftype Cu.Zn Sammendrag. innholdsfortegnelse eller mnholdsbeskrivelse Borprogram med kjernerapporter fra hullene 256. 257. 258 og 259. I tillegg borers (?) vurdering av en del hull samt en analyserapport.
A/S Røros Kobberverk 26.6.1974. REB. FORSLAG TIL BORINGSPROGRAM 1974. (ved Lergruvbakken) C-malmen: For å se utviklingen 1 syd-kanten på C-malmen bør det bores 6 hull. 2 hull bør bores mellom overskyvningssonen og forkastningen i nord-vest, 160 m 8 a 1.280 m. 111 D-malmen: Hvis like darlige resultater i 3. og 4. hull forlates D-malmen for i Ar. 100 m 4 o 400 m. E-malmen: 6 hull 100 6 a 600 m. I-malmen: Vurderes etterhvert, men et par hull bør xi vel også ag bores der. ca. 100 m 2 a 200 m. J-malmen: Vi bør bore to hull også her. ca. 100 m 2 o 200 m. Mrk. Hvis E-malmen vises bra, bør det bores 5-6 hull til på denne forekomsten. Ce 1.280 m Ds 400 m E: 600 m Xi 200 m J: 200 m mulig på Et 600 m 3.280 m.
0 PPR EDNI N G51- A 8 OR ATORI ET TRONDFIEIM. NORGE ÅNALYSERAPPORT For "5 \79"7",, /;" (2/, ;296-/ Den 2127c tz-f 19 Sign.: Analyse Prove Analyse Merknad //r )7 2c 2/2,, ' /2/ c /22 11 >c»?,sa,3 2 / //c., '/,'./, `/5- / / /,7 y9 z).1 erc/,jb' /2 I 7' 27 2/ e/ 2-'2 r 7 ic h. C /.5. 7,5 // yil /C dy'l 757 2c 75.7 h": //- C 22 /c 7V, j. 2. 2 2c 2C., 11,3t M111
2 -) f -17 25 7 2 2&c 26-/ c26c? 2(,3 2(vil 26-5- e6 sb fl 2. 3 s L C 5-1.27 9 sr /3-0 C 1. 7 ro C 70 3.SO 15.e_7/hor- fri--2 /07. 53- /28, &.r /27.26 2o6.22 /6,2. 3o 0 /41-5:e lle) /22. lo 15V. cra 4. 9r tet- f 916; fri.9c> /29. 70 2(74/9 / /J-- /d9, ix /3?,er fra /fr-k-7 e t-7 Ireni gern 4 c 41-1,0 majj,v ak..zsecc--å3 Z, vc-rte- 51.k.ces (3e~ -0/ s 3-14. - Åom,o) rinai e tkis I 267 26P 2C-,9 27o 271 272 cc 6. 3f Be 1c7.lc) / 73 S. /7 3 2 1c 3. ecz_.23n7, 1. 75- /2c. ao / c 3 97. 0.2.._ ic 571 9Ø eif /28 116 73 `if 7r 17- ic 7cni 77 e1,4,7 5 Cc-1 1-c-rn.27(. ect /2-71/2 s e t e& 5-e-n1e -
A/S rore, Irobberverk. K'ernera ort hull nr. 256. 100 m - ca. 107,60 m- Nokså lys grønnskifer med nåler av arfibol parallellt foliasjonen. K1orittrikere lag med tykkelse 2 rr. - 2 cm veksler med den lyse grernskiferon (lys arfibolitt?). Enkelte kvartssoner 1-10or brede red kloritt- og biotitt- =er cver og under. Litt kobbermineralisering i kvarts (101,20 r). Evovelkis er irpregnert red varierende hypr3ighet, enkelte steder er krystallfornen godt utviklet. ELifrigheten har et jevnt slakt fall for det w,este. Vod kvartslinser og bictitt-kloritt-rike lag er fallet noe varierende på grunn av disse soners nindre korpetanse rot foldning. 107,60 n - 110,40 m- Denne sonen er vasket ut under beringen, cc etter det jeg har forstått skulle den ror nassive 7r-magnetkisralmen ha vært her et sted. 110,40 r - 114 m. Samme bergart sor rellom 100-107,60 r fortsetter her, ren arfibolnålene avtar i antall og det blir were kvarts eg biotitt. Det finnes svovelkiskrystaller her også. Litt kohterkis i forbindelse med kvarts1inser. Nesten horisontal skifrighet. Fra 103,60 m ror foldet. 114 m - 120 r. Bergarten blir stadig rer kvartsrik. Irkorpetent foldet rellot» 114-114,70 m. Veksling rellor kvarts, lts gr-nn kvarts-lictittskifer og finkornig g /..nnshifer. Lite impregnasjen. Noe kobherkis enkelte steder, særlig i forbindelse med tvnne kvartslagerganger. 120 m - 130 m. Litt Cu-kisimpregnasjon mellom 120,40-120,60 m. Lllers gr7ttt red sanre bergart scr 114-120 w, kanskje ]itt ner finhernig. Fra 117r kormer den lvse arfibolitten igjen. 19/7-74. RET.
A/S Røros Eohberverk, K ernera rt hull nr. 256. 100 m - ca. 107 60 m. NokeA lys grønnshifermed nåler av amfibol parallellt foliasjonen. Elorittrikerelag med tykkelse 2 mm - 2 cm veksler med den lyse grønnskiferen(lys amfibolitt?). Enkelte kvartssoner1-10cm brede med kloritt- og hiotittsoner over og under. Litt kobbermineraliseringi kvarte (101,20m). Svovelkiser Impregnertmed varierende hyppighet,enkelte steder er krystallformengodt utviklet. Skifrighetenhar et jevnt slakt fall for det meste. Ved kvartslinserog biotitt-kloritt-rikelag er fallet noe varierendepå grunn av disse soners mindre kompetanse mot foldning. 107 60 m - 110 40 m. Denne sonen er vasket ut under boringen,oq etter det jeg har forstôtt skulle den mer massive Zn-magnetkismalmen ha vært her et sted. 110 40 r - 114 m. Sanme bergart som mellom 100-107,60 m fortsetterher, men amfibolnåleneavtar i antall og det blir mere kvarts og biotitt. Det finnes svovelkiskrystallerher også. Litt kobberkisi forbindelsemed kvartslinser. Nesten horisontalskifrighet. Fra 103,60 m mer foldet. 114 m - 120 m. hergartenblir stadigmer kvartsrik. Inkompetentfoldet mellom 114-114,70 m. Veksling mellom kvarts, lts grønn kvarts-hiotittskiferog finkorniggrønnskifer. Lite impregnasjon. Noe kobberkisenkelte steder, særlig forbindelsemed tynne kvartslagerganger. 120 m - 130 m. Litt Cu-kisimpregnasjonmellom 120,40-120,60 m. Ellers grått med samme bergart som 114-120 m, kanskje litt mer finkornig. Fra 117m kommer den lyse amfibolittenigjen. 19/7-74, RFA.
A/S Røros Kobberverk. K'ernera rt hull nr. 257. 100-110 m. Veksling mellom 3 forskjellige bergartstyper: Lys kvartsrik grønnlig skifer med litt amfibol, mer finkornig grønn-,-(i skiferv'fnerglimmerrik skifer (biotitt og kloritt) med kvartsstriper og -linser. Den siste er tildels lomplekst foldet, særlig mellom 100,50-103,10 m. Deretter blir det mindre biotitt og kloritt ved kvartslinsene og skifrigheten har jevnt fall. Litt svovelkis med tildels velutviklet krystallform, aldri langt fra kverts. 110-120 m. Lys kvartsrik skifer med amfibol fortsetter her. Fra 110,80-112,70 m blir bergarten mer rik på muskovitt, biotitt, talk og kloritt foruten kvarts og er småfoldet ganske intenst. Litt impregnert svovelkis. Cu-kis ved 111,60 m, litt magnetkis ved 112,40 m. Små granater rundt her. Zn-magnetkismalmen finnes som en liten stripe ved 113,10 m. Zn-blendekam kan skimtes. Endel svovelkis. Nedenfor finnes svovelkis som impregnasjon, ofte i forbindelse med kvarts, enkelte magnetkis-kam og -striper. Eergarten blir først mer grovkornig og kvartsrik. Ved 113,75-115,20 m er det en mer finkornig grønnskifer. Endel kvartslag og litt svovelkisimpregnasjon. Pra 115,20-120 m kommer den lyse amfibolitten igjen.med lag av kvarts og finkornig grønnskifer. Mellom 117,10-117,75 m er det endel striper med magnetkis med svovelkis, litt Cu-kis og muligens endel Zn-blende. Videre er det bare S-kis-krystaller som glimrer. 120-129 m Fra 120-125,70 m er bergarten en finkornig grønnskifer med soner rike på amfibol, kvarts-biotitt-striper og enkelte kvartslag og -linser. Jevnt fall hele veien. Litt svovelkis, ofte i forbindelse med kvarts.
2 Mellom 124,50-125,00 m noen få stripe ed magnetkis med svovelkis og litt Cu-kis. Litt Cu-magnetkis også ved 125,70 m. Fra 125,70-129 m er bergarten en grå kvartsrik skifter med lag av kvarts-biotitt-talk og grønnskifer. Enkelte striper av S-kis med spor av Cu-kis. Jevnt fall bortsett fra endel foldning ved kvartslag 128,40-128,60 m. Her er det endel spredte tern av magnetkis. 19/7-74 REB
A/S Røros Kobberverk. K ernera rt hull nr. 257. 100-110 m. Veksling mellom 3 forskjellige bergartstypers Lys kvartsrik grønnlig ekifer med litt amfibol, mer finkornig grønnskifeaer glimmerrik skifer (biotitt og kloritt) med kvartsstriper og -linser. Den siste er tildels tomplekst foldet, særlig mellom 100,50-103,10 m. Deretter blir det mindre biotitt og kloritt ved kvartslinsene og skifrigheten har jevnt fall. Litt svovelkis med tildels velutviklet krystallform, aldri langt fra kvarts. 110-120 m. Lys kvartsrik skifer med amfibol fortsetter her. Pra 110,80-112,70 m blir bergarten mer rik på muskovitt, blotitt, talk og kloritt foruten kvarts og er smafoldet ganske intenst, Litt Lmpregnert svovelkis, Cu-kis ved 111,60 m, litt magnetkis ved 112,40 m. Små granater rundt her. Zn-magnetkismalmen finnes som en liten stripe ved 113,10 r. Zn-blendekam kan skimtes. Endel svovelkis. Nedenfor finnes svovelkis som Impregnasjon, ofte forbindelse med kvarts, enkelte magnetkit-kam og -striper. Eergarten blir først mer grovkornig og kvartsrik. Ved 113,75-115,20 m er det en mer finkornig grønnskifer. Endel kvartslaq og litt svovelkisimpregnasjon. Pra 115,20-120 m kommer den lyse amfibolitten igjen.med lag av kvarts og finkornig grønnskifer. Mellom 117,10-117,75 m er det endel striper med magnetkis med svovelkis, litt Cu-kis og muligens endel Zn-blende. Videre er det bare S-kis-krystaller som glimrer. 120-129 ni Pra 120-125,70 m er bergarten en finkornig grønnskifer med soner rike pl amfibol, kvarts-biotitt-striper og enkelte kvartalag og -linser. Jevnt fall hele veien. Litt svovelkis, ofte i forblndelse med kvarts.
- 2 - Mellom 124,50-125,00 m noen få stripe,?medmagnetkismed svovelkisog litt Cu-kis. Litt Cu-magnetkisogså ved 125,70 m. Fra 125,70-129 m er bergarten en grå kvartsrik skiftermed lag av kvarts-biotitt-balkog grønnskifer. Enkelte striperav S-kis med spor av Cu-kis. Jevnt fall bortsett fra endel foldningved kvartslag 128,40-128,60 m. Her er det endel spredte terr av magnetkis. 19/7-74 REB
19/7-74 A/S Røros Kobberverk. REB K'ernera ort hull nr. 258. 170-180 m. Grønnskifer med kvartslag og -linser. Impregnasjon av Cu-magnetkis og S-kis. Særlig i forbindelse med kvarts. 172-173 m nokså mye kvarts med biotitt-talk-kloritt rundet. Foldet. Etterhvert litt mere kis. Mellom 173-174 m er det mest malm. For det meste magnetkis med Cu-kis, S-kis og antagelig sinkblende. Nokså kompleks struktur. Kismineraler særlig i forbindelse med kvarts. Selve den massive malmen er mellom 173,85-174,0 m. Malmen har en breksjeaktig struktur: Massiv mg-kis med linser og mer uregelmessige stykker av kvarts. Den inneholder noe Zn-blende og litt Cu-kis. Fra ca. 173,50-176,0 m blir grønnskiferen mer rik på kvartsrike bånd og amfibol-nåler. Mellom 176,50-177,70 m er det stort sett bare kvarts, bare med striper av talkkloritt. Videre er det lys grønnskifer med endel kvartslag. Grått mellom 174-180 m bortsett fra et par striper mg-s-kis mellom 176,90-177,0 m og 177,95-178,20 m. 180-190 m. Grønnskifer med kvartsstriper, litt amfibol og noe granat til 190 m. Noe mer kvartslag den siste meteren. Kismineralisering: 172,25 m Cu-mg-kisstriper på 2-3 mm. Samme ved 122,30 m. 175,65-175,80 m: striper og linser med Cu-mg-kis, for det meste Cu. 186,30 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg-7kis. 186,40 m: tynn stripe. Videre grått. 190-200 m. Bergarten her er grønnskifer med kvartslinser til ca. 191,80 m, noe mer amfibol etter hvert. Videre er det en gråere kvarts-biotitt-skifer med lag av grønnskifer og ren kvarts. Kismineralisering: Noen striper med mg-s-kis til 191,70 m, resten grått. Jevnt fall på skifrighet bortsett fra ved enkelte kvartsstriper.
A/S Røros Kobberverk. 19/7-74 REB K ernera rt hull nr. 258. 170-180 m. Grønnskifermed kvartslagog -linser. Impregnasjonav Cu-magnetkisog S-kis, Særlig i forbindelse med kvarts. 172-173 m nokså mye kvarts med biotitt-talk-kloritt rundet. Foldet. Etterhvertlitt mere kis. Mellom 173-174m er det mest malm. For det meste magnetkis med Cu-kis, S-kis og antageligsinkblende. Nokså 1-cmplek struktur. Kiamineralersærlig i forbindelsemed kvarts. Eelve den massive malmen er mellom 173,85-174,0 m. Malmen har en breksjeaktigstruktursmassiv mg-kis med linser og mer uregelmessigestykkerav kvarts. Den inneholder noe Zn-blendeoq litt Cu-kis. Fra ca. 173,50-176,0 m blir grønnskiferenmer rik på kvartsrikebånd og amfibol-nåler. Mellom 176,50-177,70 m er det stort sett bare kvarts, bare med striper sv talkkloritt. Videre er det lys grønnskifermed endel kvartslag. Grått mellom 174-180 m bortsett fra et par striper mg-s-kis mellom 176,90-177,0 m og 177,95-178,20 m. 180-190 m. Grønnskifermed kvartsstriper,litt amfibol og noe granat til 19C m, Noe mer kvartslagden siste meteren. Kismineralisering:172,25 m Cu-mg-kisstriperpå 2-3 mm. Sanme ved 122,30 m. 175,65-175,80m: striperog linser med Cu-mg-kis,for det meste Cu. 186,30 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg:kis. 186,40 m: tynn stripe. Videre grått. 190-200 m. Bergartenher er grønnekifermed kvartslinsertil ca. 191,80 m, noe mer amfibol etter hvert. Videre er det en gråere kvarts-biotitt-skifermed lag av grønnskifer og ren kvarts. Kismineralisering:Noen stripermed mg-s-kis til 191,70 m, resten grått. Jevnt fall på skifrighetbortsett fra ved enkelte kvartsstriper.
A/S Røros Kobberverk. K'ernera ort hull nr. 259. 150-160 m. Bergarten her er en grønnskifer med bånd av amfibol, kvarts, kvarts-biotitt og noen klorittrike bånd. Skifrigheten faller jevnt. Noen spredte tern av S-kis mellom 153,80-156 m. Litt Cu-kis ved 156,50 m. Resten grått. 160-170 m. Bergarten her er grønnskifer med kvarts og noen kvartslinser med biotitt-kloritt-talk. Mellom 164,80-166,10 m er det en kvartsbiotittskifer. Nokså jevn skifrighet bortsett fra ved kvartslinser med biotitt. Kismineralisering: 160,20-160,75 m: spredte svovelkiskrystaller. 160,80 m: Cu- og mg.-kis-bånd. 161,40-161,50 m: Cu-kis sammen med kvarts og biotitt. 161,80 m: Cu-kisstriper. 163,30 m: mg.-kis-stripe. 163,70 m: Cu-mg-kisstripe. 164,20-165,30 m: Striper og linser av Cu-mg-kis. Stripenes tykkelse fra 0,1-1 cm. Opptrer sammen med kvarts, biotitt og noefromligner "blåkvarts". 165,90 m: Massiv mg-malm noe Cu-mg-kis over. Mektighet: ca. 3 cm. Temmelig massiv med kvartslinser og kam. Sansynligvis noe ZN-blende. Videre er det stort sett grått. 170-172 15 m. Grønnskifer med kvartsrike lag, kvartslinser og amfibolnåler + litt granat. Kis: 170,95 m: Cu-kis i kvarts. 171,10 m: Cu og litt mg-kis rundt kvartslinse. 171,15 m: Stripe med Cu-kis. 171,35 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg-kis. 171,50-171,70 m: enkelte striper med Cu-mg-kis og mg-kis. Resten grått. 19/7-74 REB
A/S Røros Kobberverk. K ernera rt hull nr. 25 150-160 m. Bergarten her er en grønnskifer med bånd av amfibol, kvarts, kvarts-biotitt og noen klorittrike bånd. Skifrigheten faller jevnt Noen spredte tern av E-kis mellom 153,80-156 m. Litt Cu-kis ved 156,50 m. Resten grått. 160-170 m. Dergarten her er grønnskifer med kvarts og noen kvartslinser med biotitt-kloritt-talk. Mellom 164,80-166,10 m er det en kvartsbiotittskifer. Nokså jevn skifrighet bortsett fra ved kvartslinser med biotitt. Kismineralisering: 160,20-160,75 spredte svovelkiskrystaller. 160,80 mt Cu- og mg.-kis-bånd. 161,40-161,50 mt Cu-kis sammen med kvarts og biotitt, 161,80 m: Cu-kisstriper. 1F3,30 mt mg.-kis-stripe. 163,70 mt Cu-mg-kisstripe. 164,20-165,30 m: Striper og linser av Cu-mg-kis. Strirenes tykkelse fra 0,1-1 cm. Opptrer sammen med kvarts, biotitt og negsom ligner "blakvarts". 165,90 mt Massiv mg-malm noe Cu-mg-kis over. Mektighet: ca. 3 cm. Temmelig massiv med kvartslinser og kam. Sansynligvis noe ZN-blende. Videre cr det stort sett gratt. 170-172 15 m. Grønnskifer med kvartsrike lag, kvartslinser og amfibolnåler + litt granat. Mist 170,95 me Cu-kis 1 kvarts, 171,10 m: Cu og litt mg-kis rundt kvartelinse. 171,15 mt Stripe med Cu-kis. 171,35 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg-kis. 171,50-171,70 m: enkelte striper med Cu-mg-kis og mg-kis. Resten gratt. 19/7-74 REB