Surnadal kommune Næring, bygg og miljø Møre og Romsdal fylkeskommune Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2008/738-36 Bodil Gjeldnes 03.12.2014 Høyring av regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion 2015-2021 Vedlagt følgjer sakspapira med Surnadal kommune sin merknad i saka. Med helsing Bodil Gjeldnes miljøvernkonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Adresse: Bårdshaugvegen 1 E-post: post@surnadal.kommune.no Telefon 71 65 58 00 Bank 4202.38.40000 6650 Surnadal www.surnadal.kommune.no Telefaks 71 65 58 01 Org.nr 964 981 892
Surnadal kommune Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2008/738-33 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 90/14 27.11.2014 Høyring av regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion 2015-2021 Vedlegg 1 Høring - Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion 2 Høyringsdokument - Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion 3 Høyringsdokument - Tiltaksprogram Saksopplysningar Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vedtok i møte 26.05.2014 å legge regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion ut på høyring. Vedlagt plana ligg tiltaksprogram og overvakingsprogram. Høyringsfrist er 31.12.2014, og plana blir endeleg vedtatt av fylkestinget og i kongen i statsråd i 2015. For å følgje opp EUs vassrammedirektiv vedtok Norge i 2007 «Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vassforskrifta). Denne gir føringar for korleis Norge skal gjennomføre arbeidet med heilskapleg vassforvaltning. Målet med forskrifta er god økologisk og kjemisk tilstand i alle vassførekomstar innan 2021. Forvaltningsplana som no er på høyring beskriv korleis vi skal oppnå dette. Forvaltningsplana framstiller korleis ein ønskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i eit langsiktig perspektiv, og gjeld for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn frå det høgaste fjellvatn til 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Plana skal gi oversikt over tilstanden til vassførekomstane og dei ulike miljøpåverknadane. Plana er sektorovergripande og skal bidra til å styre og samordne vassforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Alle berørte styresmakter skal legge målet om god økologisk og kjemisk tilstand i alt vatn til grunn i si planlegging og verksemd. Miljøforbetrande tiltak skal settast inn der det er nødvendig, evt hindre at nye tiltak som berører vatn forverrar miljøtilstanden. Formålet er å legge til rette for tydelege prioriteringar slik at ein får tatt tak i dei viktigaste utfordringane og dei største påverknadane først. Sektorane skal og ta omsyn til kostnadseffektive tiltak. Dersom plana fravikast, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Plana legg føringar for når miljømåla skal vere oppnådde, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltaka skal være operative Side 2 av 2
innan tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og det er dei ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Organisering Arbeidet med oppfølging av vannforskrifta i Norge er delt inn i vannregionar. Surnadal kommune er med i Møre og Romsdal vassregion og Nordre Nordmøre vassområde. Ragnar Halle er Surnadal kommune sin representant i Nordre Nordmøre vassområdeutval, og har deltatt på fleire møte i den samanheng. Arbeidet etter vassforskrifta vil fortsette å kreve engasjement frå kommunane og andre berørte myndigheiter, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vassområdeutvalget skal sikre kommunanes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vassområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være ein arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Korleis og på kva område plana vil påvirke kommunen Som myndigheit, t.d. for pålegg knytt til spreidte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krev lokalpolitiske prosessar rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tenesteprodusent, t.d. innafor VA, landbruk eller havneeigar. Dette er område som har innverknad på korvidt ein når miljømåla, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. Som samfunnsutviklar, t.d. i samband med avveiningar mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeidast i den enkelte kommune og andre sektormyndigheiter sine planer. For kommunane sin del: kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Her er to figurar som illustrerer hhv. målet med vassforskriftarbeidet og gangen i arbeidet: Figur 1. Miljømålet for alt vatn er god tilstand. Side 3 av 3
Figur 2. Prinsippskisse for gjennomføring av vassforskrifta. Arbeid fram til no Forslaget til forvaltningsplan, tiltaksprogram og tiltaksanalyse som no er på høyring er tufta på dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål for Møre og Romsdal vassregion. Dette er eit midtveis høyringsdokument som vart godkjent 20. mars 2013. Her blir dei viktigaste utfordringane for vassmiljøet i Møre og Romsdal vassregion skildra. Ifølgje dette dokumentet er dette hovedutfordringane i vassforvaltninga i dag: - Akvakultur - Avløp - Flaumsikringsanlegg og andre fysiske inngrep (negative følgjer av desse) - Gyrodactylus Salaris og andre framande uønska artar - Landbruksforureining - Miljøgifter - Vasskraft / vassuttak Dokumentet peikar og på utfordrigar knytt til kunnskapsmangel omkring status for vatnet i vassregionen. I 2013 vart og grunnlaget for tiltaksanalysene for det enkelte vassområde lagt. Vassregionmyndigheita hadde då snevra inn arbeidet i Nordre Nordmøre vassområde til desse satsingsområda: - Flaumsikring (negative følgjer av desse) - Opprydding i spredt avløp Kommunane fekk høve til å kome med innspel til dette forslaget, og Surnadal kommune sendte ein administrativ merknad som tydeleg ga uttrykk for misnøye med at revisjonar av konsesjonsvilkår i eldre vasskraftanlegg ikkje var blant satsingsområda. Kva gjeld miljøforbetringar i vassdrag er dette det området med klart størst forbetringspotensiale i Surnadal. Med bakgrunn i for dårleg kunnskapsgrunnlag er det i forslaget til forvaltningsplan som no er på høyring foretatt ei prioritering av innsatsområde. Ein har prioritert vassforekomstar ein har vurdert som viktige, enten fordi ein har eit eksisterande engasjement eller har gode føresetnader for viktige og til dels store miljøtiltak. I tabellen nedanfor ser ein at revisjon av konsesjonsvilkåra i Surna og Bævra har kome med som prioriterte tiltak i vassområde Nordre Nordmøre. Innsatsområda i Møre og Romsdal vassområde er: Side 4 av 4
Tabell 1. Oversikt over tiltak/vassførekomstar som er prioritert høgt. Vurdering Det er svært positivt at revisjon av konsesjonsvilkåra i Bævra (Svorka kraftverk) og Surna (Trollheim kraftverk) er prioritert i forslaget til vannforvaltningsplan. Desse prosessane vil fortsette å gå sin gang, men ei slik prioritering vil kunne utgjere ei vesentleg drahjelp for å oppnå positive utfall av dei pågåande revisjonsprosessane. Både Surna og Bævra har i dag dårlig økologisk tilstand på grunn av kraftregulering. Etter den omfattande kanaliseringa på 1980-talet har og midtre delar av Søya dårlig økologisk tilstand. Årsakene til dette er særlig at kanaliseringa hindrar fisk i å vandre mellom hovedelva og sideelver og bekker. Det er og potensiale for å gjøre det lettare for laks og sjøaure å passere Haugafossen. Det er NVE som sto for gjennomføring av kanaliseringa, og som også vil vere ansvarlig for å sørge for at kanaliseringsanlegget fungerer best mogleg, både som forbygginganlegg, men og i høve øvrige forhold knytt til vassdraget, t.d. fiskevandring. Årsaken til at Søya er med blant dei prioriterte vassforekomstane er nok at potensialet for miljøforbetringar er stort. Samtidig er restaurering i vassdrag med inngrep eit felt det blir satsa mykje på fleire stader i landet for tida. I Toåa i Gammelseterdalen i Todalen, nærmare bestemt ovanfor samløpet med Neåa (ovanfor Kårvatn), er vandringstilhøva for innaldsaure betydelig redusert etter etablering av Driva kraftverk på 1970-talet. I samband med reguleringa fekk Toåa vesentleg redusert vassføring, då store delar av vatnet blir overført til kraftverket. I dag er situasjonen at elveleiet er overdimensjonert i forhold til mengde vatn i elva. Resultatet er store grunne områder som hindrar fisk i å gjere seg nytte av store delar av elva. Ei innsnevring av elveløpet kunne vore ei løysing på problemet. Forholda kan forsøkast løyst i samarbeid med NVE og regulanten Trønderenergi allereie no, men problemstillinga kan og takast opp i samband med foreståande vilkårsrevisjon for dette kraftverket. I den samanheng er det viktig at tiltaket er foreslått inn i forvaltningsplana for Møre og Romsdal vassregion. Side 5 av 5
Arbeidet med avløp, så spesielt spreidd avløp, er ei felles utfordring i alle vassområda. Kommunane er myndigheit på dette området, og mange kommunar i fylket har rapportert at dei ikkje har ressursar til å følgje opp sektoransvaret sitt i den grad det krev. Det har derfor vore prosessar i vassområda der ein har sett på moglegheit for interkommunalt samarbeid om oppgåvene (tilsyn, kartlegging, undersøkingar osv). Elles har ein hatt fokus på oppretting og oppgradering av kommunedelplaner for avløp og vassmiljø, der resipient og miljømål blir meir sentralt. Det er behov for tiltak innan mange kommunale og private renseanlegg, samt at ledningsnettet må fornyast i mange kommunar. Prosessen fram til dette forslaget til forvaltningsplan har gått over fleire år og kommunane har hatt høve til å bidra i prosessen ved fleire høve. Rådmannen har forståing for at dette er eit stort felt kor det har vore nødvendig å snevre inn prosessen og prioritere enkelte innsatsfelt. Dei tiltaka / vassførekomstane som er prioriterte i Nordre Nordmøre vassområde må seiast å ha klare behov for tiltak, i tillegg til at dei og har gode føresetnader for å bli gode miljøtiltak. Tiltaka som no er med er i tråd med innspela Surnadal kommune har hatt til arbeidet til no. Av innsatsområda i tabell 1 er det berre spreidt avløp kommunen vil ha direkte fagleg og økonomisk ansvar for, jfr. ansvaret vi allereie har i dag på dette området i tråd med forureiningsforskrifta kap. 11-15. Rådmannen si tilråding 1. Surnadal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ein tverrsektoriell bærekraftig bruk av vassressursane, og ønsker å være ein aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta blir nådd. 2. Tiltaka som no er med i forslag til forvaltningsplan, tiltaksprogram og tiltaksanalyse er i tråd med innspela Surnadal kommune har hatt i prosessen fram til no. 3. Surnadal kommune vil framheve behovet for ei styrking av økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre lokal implementering av direktivet og gjennomføring av tiltak kommunen vil ha ansvar for. Behandling i Hovedutval for teknikk, miljø og næring - 27.11.2014 Forslag frå Anita Land: Nytt pkt. 4: Ber om at det blir arbeidet med andre metoder mot Gyrodactylus Salaris enn rotenon. Å drepe et helt økosystem for å bli kvitt en art er feil. Votering: Pkt. 1 3 samrøystes vedteke. Nytt pkt. 4 falt med 3 mot 4 stemmer. Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke. Side 6 av 6
Hovedutval for teknikk, miljø og næring sitt vedtak: 1. Surnadal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre ein tverrsektoriell bærekraftig bruk av vassressursane, og ønsker å være ein aktiv bidragsytar til at måla i vassforskrifta blir nådd. 2. Tiltaka som no er med i forslag til forvaltningsplan, tiltaksprogram og tiltaksanalyse er i tråd med innspela Surnadal kommune har hatt i prosessen fram til no. 3. Surnadal kommune vil framheve behovet for ei styrking av økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre lokal implementering av direktivet og gjennomføring av tiltak kommunen vil ha ansvar for. Side 7 av 7