Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boreoperasjoner på Visund Nord-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boreoperasjoner på Visund Nord-feltet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 37

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 2 av 37

Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Ramme for aktiviteten... 6 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold... 6 3.2 Reservoarforhold... 7 3.3 Boring og brønndesign... 7 3.4 Biologiske ressurser... 8 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 9 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 9 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 9 4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter... 9 4.4 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og utslipp... 10 4.5 Kjemikalier i lukkede system... 10 4.6 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier... 11 4.6.1 Borevæske... 11 4.6.2 Kompletteringsvæsker... 12 4.6.3 Sementeringskjemikalier... 13 4.6.4 Riggkjemikalier... 13 4.6.5 Andre kjemikalier og væsker... 14 4.6.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 14 4.6.7 Oljeholdige brukte kjemikalier... 14 4.6.8 Beredskapskjemikalier... 14 4.7 Utslipp av borekaks... 15 5 Utslipp av oljeholdig vann... 15 5.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger... 15 6 Utslipp til luft... 16 6.1 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer... 17 6.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 17 7 Energieffektivitet... 17 7.1 Energieffektivitet... 17 8 Avfallshåndtering... 18 8.1 Næringsavfall og farlig avfall... 18 8.2 Håndtering av borekaks... 18 8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 18 9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning... 19 10 Referanser... 21 11 Vedlegg... 21 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 3 av 37

Vedlegg 1 Miljøvurderinger av kjemikalier... 22 Vedlegg 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner... 26 Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier... 34 Vedlegg 4 Vurdering av miljørisikoanalyse Visund... 35 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 4 av 37

1 Sammendrag I henhold til forurensningsloven, kapittel 3 11, søker Statoil om tillatelse til virksomhet ved utførelse av produksjonsboring på Visund Nord-feltet. Søknaden omfatter boring i lisens PL120. Søknaden omfatter boring og komplettering av to brønner inkludert en letepilot på Visund Nordfeltet, samt drift og vedlikehold av borerigg under disse operasjonene. Aktiviteten ønskes inkludert i eksisterende utslippstillatelse for Visundfeltet [1]. Søknad om CO 2-kvoter med kildestrømmer for bore- og brønnaktivitet vil oversendes til Miljødirektoratet rett i etterkant av levering av denne utslippssøknad som en oppdatering av eksisterende tillatelse [2[ dersom nødvendig. Søknaden gir en oversikt over planlagte operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnaktiviteten. Prognose for bore- og brønnoperasjoner og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn. Opprenskning av brønner er også omfattet i denne søknaden. Aktiviteter som omfattes av søknaden: Boring og komplettering av 2 brønner (inkl. brønnopprenskning ved oppstart); 34/8-D-2 H og 34/8-D-4 H/AH Boring og plugging av observasjonspilot (8 ½ ) og letepilot (6 ) fra 34/8-D-4 AH Utslipp til luft (diffuse utslipp og energiproduksjon fra motor og kjel) Normal drift, rengjøring og vedlikehold av mobil borerigg, samt alle typer vedlikeholdsoperasjoner på brønner. Det er vurdert at de planlagte utslippene fra bore- og brønnoperasjonene vil være akseptable og ikke medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser. Statoil har utført en miljørisikoanalyse for Visundfeltet i 2014 [3]. Det er utarbeidet et notat med tanke på vurdering av kommende aktivitet vil være dekket av eksisterende miljørisiko- og beredskapsanalyse som følge av noe høyere utblåsningsrater på Visund Nord-feltet [5]. For Visund Nord går den vektede utblåsningsraten fra 3000 Sm 3 /d til 3400 Sm 3 /d, men utgjør kun en liten del av samlet aktivitet på Visundfeltet (som omfatter Visund hovedfelt, Visund Sør og Visund Nord). Dette vil gi en økning på 13 % av miljørisikoen for kun Visund Nord, slik at totalen for Visundfeltet vil være betydelig mindre ettersom ratene på resten av feltet ikke er forhøyet i forhold til analysen og siden hoveddelen av aktivitet foregår på Visund A. Miljørisikoen for Visundfeltet er i miljørisikoanalysen vist til å ligge godt under Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier på maksimalt ca. 6 %. Beredskapsanalysen som baseres på hele aktiviteten for Visundfeltet anses som gyldig for de kommende boringene på Visund Nord-feltet. Statoil har satt krav til 4 NOFO-system i barriere 1 og 2 for Visundfeltet [4]. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 5 av 37

2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Det søkes herved tillatelse til følgende aktiviteter: Boring og komplettering av 2 brønner (inkl. brønnopprenskning ved oppstart); 34/8-D-2 H og 34/8-D-4 H Boring og plugging av observasjonspilot (8 ½ ) og letepilot (6 ) fra 34/8-D-4 AH Utslipp til luft (diffuse utslipp og energiproduksjon fra motor og kjel Normal drift, rengjøring og vedlikehold av mobil borerigg, samt alle typer vedlikeholdsoperasjoner på brønner. 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Fremtidige brønner på Visund Nord-feltet er lokalisert i blokk 34/8 vil ligge i PL 120. PL 120 ble tildelt 23.08.1985 Visund er et olje og gass felt i nordlige del av Nordsjøen, øst for Snorre. Visund Nord IOR (Increased oil recovery / økt oljeutvinning) brønner skal bores i den nordligste delen av Visund feltet. Eierandelene for Visund-feltet er vist i tabell 3.1. Statoil er operatør. Tabell 3.1. Rettighetshavere Visund Rettighetshavere Andel (%) Statoil Petroleum AS 53,2 Petoro 30 ConocoPhillips Skandinavia AS 9,1 Total E&P Norge AS 7,7 Kart over Nordsjøen og plassering av Visund vist i Figur 3.1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 6 av 37

Figur 3.1: Kart over Nordsjøen og Visund 3.2 Reservoarforhold Feltet inneholder olje og gass i flere skråstilte forkastningsblokker med ulike trykk- og væskesystemer. Reservoarene er i sandstein av sentrias og tidligjura alder i Lundeformasjonen og Statfjordgruppen, og av mellomjura alder i Brentgruppen. Reservoarene ligger på 2.900-3.000 meters dyp. 3.3 Boring og brønndesign Per i dag foreligger det besluttede planer for utbygging av en havbunnsramme med fire slisser på Visund Nord. Visund Nord IOR planlegges i første omgang utbygd med 2 produksjonsbrønner, men flere kan komme. Borestart forventes tidlig mars 2018. Boring og komplettering av brønnene har en estimert varighet på ca 180 dager. Brønnene planlegges boret og komplettert med Deepsea Atlantic, en halvtnedsenkbar borerigg. Andre rigger kan bli brukt til operasjoner i senere faser. Brønnkonstruksjon for brønnene, er vist skjematisk i Figur 3.2, består av følgende hovedkomponenter. 10K brønnhode og produksjonstre (juletre). 42 åpen hull seksjon og 36 lederør. Bores med vannbasert borevæske. 26 åpen hull seksjon og 20 foringsrør. Bores med vannbasert borevæske. 17 ½ åpen hull seksjon med 13 3/8 foringsrør. Bores med oljebasert borevæske. En opsjon er bruk av vannbasert borevæske for èn av brønnene. 12 ¼ åpen hull seksjon med 10 ¾"x9 5/8 / 9 7/8" foringsrør. Bores med oljebasert borevæske. 8 ½ reservoarseksjon. Bores med oljebasert borevæske. 6 reservoarseksjon. Bores med oljebasert borevæske. Kompletteres med 4 ½ produksjonsrør Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 7 av 37

På brønn 34/8 D-4 AH skal det i tillegg bores en 8 ½" observasjonspilot og 6" letepilot med oljebasert borevæske som plugges tilbake med sement Figur 3.2: Brønnkonstruksjon Visund Nor IOR skjematisk 3.4 Biologiske ressurser Visund Nord- feltet ligger i Nordsjøen, og ligger ikke i nærhet av noen sårbare ressurser. Ytterligere informasjon om biologiske forhold i influensområdet er beskrevet i Regional konsekvensutredning for Nordsjøen - Tampenområdet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 8 av 37

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier. De omsøkte kjemikaliene er kun i kategorien bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier, henholdsvis kategori A og F. Det vises til Vedlegg 2 for underlag av omsøkte mengder. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det tas forbehold om endring i kjemikaliebehov, da kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals. Kjemikalier benyttes i henhold til Aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Miljøvurdering av sorte, røde, gule Y1 og Y2 kjemikalier er gitt i Vedlegg 1. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Statoils egne leverandører leverer miljøregnskap til Statoil. Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør. 4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter I den kommende boreaktiviteten vil det være utslipp til sjø av vannbaserte kjemikalier og kompletteringsvæsker fra bore- og brønnoperasjonene, kaks og drenasjevann. Utslippene vil foregå både på havbunnen og fra mobil innretning på havoverflaten. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 9 av 37

4.4 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og utslipp Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar bore-/brønnaktivitet og miljømessige forholdene på en best mulig måte. Tabell 4.1 viser den totale stoffmengden det søkes om for hver fargekategori i bruksområdet bore- og brønnkjemikalier. I beregning av ramme er det benyttet en sikkerhetsfaktor på 25 %. Beskrivelse av hva som ligger til grunn for omsøkte mengder av kjemikalier i lukket system er gitt i kap 4.5 En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Begrunnelse for bruk av kjemikalier med svart, rød, gul Y1 og Y2 miljøklassifisering er gitt i Vedlegg 1. Tabell 4.1: Omsøkt utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på fargekategori. Mengder er gitt i kg. 4.5 Kjemikalier i lukkede system Det søkes om tillatelse til bruk av hydraulikkoljen Castrol Hyspin AWH-M32 og hydraulikkvæsken Houghto-Safe NL1 i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per installasjon. Kjemikaliene som benyttes i lukkede systemer har HOCNF dokumentasjon og er gitt i Vedlegg 2, tabell B8. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 10 av 37

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. De omsøkte produktene benyttes i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. 4.6 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp kjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i Vedlegg 2. Vedlegget viser en oversikt over forventet forbruk og utslipp av vannbasert borevæske, oljebasert borevæske, kompletteringskjemikalier, sementkjemikalier, riggkjemikalier, kjemikalier i lukket system, andre bore- og brønnkjemikalier og beredskapskjemikalier. 4.6.1 Borevæske Hovedsaklig benyttes sjøvann og viskøse væskepiller i topphullsseksjonene (kun grønne kjemikalier), men fra 17 ½ seksjonen og nedover vil det bli brukt oljebasert borevæske. Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i vannbasert og oljebasert borevæske er vist ihhv tabell B1 og tabell B2 i Vedlegg 2. Miljøvurdering av gul Y1 og Y2-kjemikalier som er tilstede i den oljebaserte borevæsken er gitt i Vedlegg 1. Oljebasert borevæske Det søkes om forbruk av de mengder oljebasert borevæske som er nødvendig. Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca 80%. Den resterende mengden tas til land som avfall. 42 og 26 brønnseksjoner Generelt bores de øverste hullseksjonene med 1,03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis). 36 lederør og 20 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Da stigerør ikke er installert på dette stadiet i boreprosessen, vil borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen. Miljøvurderingen er akseptabel siden det kun er snakk om grønne kjemikalier. 17 ½ og 12 ¼, 8 ½ og 6 brønnseksjoner Ved valg av borevæske vurderes både kost, HMS og tekniske egenskaper. Oljebasert borevæske er dyrere og man må også beregne en ekstra kost for håndtering av kaks/borevæske onshore. Men ofte er de tekniske egenskapene bedre og muligjør en mer effektiv operasjon. Den oljebaserte borevæsken inneholder noen gule Y1 og Y2-kjemikalier, men anser bruken som akseptabel ettersom det ikke vil være utslipp til sjø. Alt av oljebasert borevæske vil bli sendt til land for avfallshåndtering. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 11 av 37

I tilfeller der det skal brukes oljebasert borevæske vil borekaks blir returnert til overflaten under operasjon og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens den overskytende borevæsken ilandsendes for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter. Etter boring vil 13 3/8 foringsrør bli kjørt og sementert. Etter 12 ¼ seksjonen er boret kjøres og sementeres 9 5/8 eller 9 7/8" foringsrør. Fra 8 ½ seksjonen vil det settes og sementeres en 7 liner, som det vil benyttes en 4 ½ produksjonsrør fra boret 6 seksjon. Det søkes om opsjon til å bruke vannbasert borevæske i èn 17 ½ -seksjon. Se tabell B3 i Vedlegg 2 for estimerte forbruks- og utslippsmengder av grønt og gult stoff i vannbasert borevæske. Miljøvurdering av opsjon for forbruk av vannbasert borevæske med tilhørende utslipp føgler: Den vannbaserte borevæsken er miljøakseptabel ved at den består hovedsakelig av vann, salter og polysakkarider som alle er grønne Plonor-komponenter. Leirskiferstabilisatoren er gul og regnes som bionedbrytbar uten farer for akkumulering eller forgifting. Potassium formate er kaliumsaltet til maursyre og er et Plonor produkt. Milpac er cellulose som brukes for å øke viskositeten i borevæsker. Dette er et fortykningsmiddel (biopolymer) og havner i grønn miljøklasse. Xan-Plex er xanthangummi som er naturpolymerer/biopolymerer og lista på Plonor. Soda ash og Soda bicarbonate er natriumkarbonat og natriumbikarbonat. Natriumkarbonat og natriumbikarbonat er Plonor. Ingen fare i det marine miljø. Aqua-col D er et tensid som binder seg til partikler og stabilisere skiferformasjoner under boring. Kjemikalie er vannløselig og vil kunne følge vann og partikler til sjø. Kjemikaliet har lavt potensiale for bioakkumulering, god bionedbrytniongsevne i sjø og er tilnærmet ugiftig for marine planktoprorgansimer og fisk. Aqua-col D er klassifisertsom et gult kjemikalie. Baritt er finknust bariusulfat, mineral og er på Plonorlisten. Dersom utslipp, vil baritt sakte synke i vannsøylen og til slutt bunnfelle. Ingen miljøfare så lenge fortynning og spredning fordeler utslippet. 4.6.2 Kompletteringsvæsker Etter installering av foringsrør fortrenges det fra oljebasert borevæske til vannbasert saltlake. Mellom fasene brukes en såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og den partikkelfrie saltlaken. Såpe/avfettingspillen og evt. oljeforurenset pakningsvæske returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende pakningsvæsken for olje og måler at oljeinnholdet i væsken er under 30 ppm før den slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende pakningsvæske som har vært i brønnen til sjø. Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i kompletteringsvæsker er vist i tabell B4 i Vedlegg 2. Hovedsaklig forbruk og utslipp av kjemikalier innen kompletteringsvæsker er grønne kjemikalier, og vurderes som akseptable med lav miljørisiko. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 12 av 37

Saltlaken består av en KCOOH basert perforeringsvæske med CaCO3 partikler blir plassert i 7" og 4 ½" liner og resten av brønnen fortrenges til partikkelfri KCOOH. Egenvekten må være høy nok til å gi overbalanse mot reservoaret, inkludert riser margin. En opsjon for brønn 34/8 D-4 H er at det må brukes Cesiumformat kompletteringsvæske hvis det observeres initielt trykk ved boring gjennom Cook i 8 ½" seksjonen. Det er usikkert om Cook vil inntreffe, og trykket kan også være deplettert. Prognosen tilsier at bruk av Cesiumformat er nødvendig for å være i overbalanse mot initielt trykk i Cook. Deretter perforeres brønnen på TCP og den avanserte kompletteringsstrengen installeres. Produksjonspakningen blir satt mot stengte ICV ventiler og testet. Deretter fortrenges brønnen til NaCl basert pakningsvæske med kjemikalier for å fjerne oksygen og for å unngå bakteriedannelse. Det kan også bli tilsatt MEG i pakningsvæsken for å unngå hydratdannelser. 4.6.3 Sementeringskjemikalier Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen. Ved lederør vil 50 % av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i sementeringskjemikalier er vist i tabell B5 i Vedlegg 2. Her vil også hovedandelen av utslipp være grønne kjemikalier, og vurderes som akseptabelt med lav miljørisiko. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. Primært er det planlagt med vanlig G sement med kun grønne og gule kjemikalier. 4.6.4 Riggkjemikalier Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes i bore og brønn-området, og som er rapporteringspliktig ihht Aktivitetsforskriften 62. Kjemikaliene på Deepsea Atlantic er vist i tabell B6 Vedlegg 2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 13 av 37

4.6.5 Andre kjemikalier og væsker Under boreoperasjoner vil en benytte biosid og H 2S fjerner preventivt for å hindre utvikling av H 2S i borevæskene. I boreoperasjoner settes væsker i ringrom. Ved P&A operasjoner vil noen av disse volumene måtte sirkuleres ut ved kutting av casing. Er disse vannbaserte og miljøvennlige vil de slippe direkte til sjø. Statoil vil forholde seg til data fra gamle HOCNF i klassifiseringer og vurderinger av miljøfare så fremt krav som stilles til HOCNF tester endres. Tester utført under samme betingelser som gjeldende tester vil anses gyldige og klassifiseres deretter. Estimerte forbruk av gult og grønt stoff i andre bore- og brønnkjemikalier er vist i tabell B7 i Vedlegg 2. Hovedandelen av utslipp er grønne kjemikalier, og vurderes som akseptable. 4.6.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av linjer og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilasjonsliner. Linene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. 4.6.7 Oljeholdige brukte kjemikalier På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikalier som er brukt under boreoperasjonen. Disse kjemikaliene kan være kontaminert med enten reservoarolje eller baseolje. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Som oftest brukes disse kjemikaliene i forbindelse med skifte av borevæskesystem eller når en går inn i en gammel brønn for å utføre vedlikeholdsoperasjoner. I hovedsak består disse væskene av saltløsninger (brine). Statoil vil ikke slippe ut kjemikalier som det på forhånd ikke er søkt tillatelse til utslipp for. 4.6.8 Beredskapskjemikalier Det foreligger liste over beredskapskjemikalier for feltet med produktnavn, mengder og kritererier for bruk ihht Aktivitetsforskriften 67. Beredskapskjemikalier er kjemikalier som benyttes av sikkerhetsmessige grunner og retningslinjer for bruk baseres på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V. Statoil tolker dette dit hen at det klart skal være et element av sikkerhetsrisiko før kjemikalie kan defineres som beredskap. Enkelte kjemikalier kan være aktuelle både som forebyggende og planlagt bruk, samt bruk i en reell beredskapssituasjon. Beredskapskjemikalier er listet i Vedlegg 3. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 14 av 37

4.7 Utslipp av borekaks I første omgang planlegges det boring av to brønner med samme brønndesign. Topphullsseksjonene (42 og 26 ) vil bli boret med sjøvann/wbm og kakset sluppet ut ved havbunnen rundt brønnhodet. Nedre seksjoner 17 ½, 12 ¼, 8 ½ og 6 skal bores med OBM og all kaks vil sendes til land for avfallsdisponering. Det søkes om opsjon på forbruk av vannbasert borevæske for den ene 17 ½» seksjonen. Generelt er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske. Generelt vil utslipp av borekaks inneholde ca 10 % vedheng av vannbasert borevæske etter at borevæsken har blitt separert fra kaksen på shakeren. Det er ikke dokumentert langsiktige og negative miljøeffekter ved slike utslipp, men det kan forventes en lokal midlertidig effekt. Tabell 4.2 viser en oversikt over gjennomsnittlig generert kaks og kaksdistribusjon i D-4 H/AH brønn, siden den også inneholder boring av to ekstra piloter. Utslippet for D-2 H brønnen vil være noe lavere for 8 ½" og 6" seksjonen. Tabell 4.2 Generering og utslipp av kaks i D-4 H/AH brønn på Visund Nord-feltet Hullseksjon Seksjonslengde [m] Utslipp av kaks [tonn] Kaks til land [tonn] Type borevæskesystem 42" 90 793 SW/sweeps 26" 777 2445 SW/sweeps 17 ½" 846 454 OBM 12 ¼" 978 257 OBM 8 ½" 3117 422 OBM 6" 2000 107 OBM Totalt 7808 3238 1240 5 Utslipp av oljeholdig vann 5.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger Dreneringsvann fra rene områder på flyteriggene vil som oftest bli rutet direkte til sjø. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 15 av 37

Vann fra skitne områder rutes til drenasjevannstank og sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. I tilfeller der riggen har renseanlegg, vil drenasjevannet renses ned til en oljekonsentrasjon mindre enn 30 ppm og slippes til sjø. Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammene til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet og kjemikalier som har fulgt med drenasjevannet rapporteres etter kjemikaliets egenskaper til sjø eller til land. Hver enkelt leverandør har måleprogram som beskriver utslippsfaktor for sin aktivitet på den enkelte flyttbare innretning. Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammet til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet. 6 Utslipp til luft I forbindelse med bore- og brønnoperasjoner på Visund Nord vil det bli utslipp til luft fra kraftgenerering på borerigg fra motorer og kjel. Det er planlagt å bruke den mobile riggen, Deepsea Atlantic for gjennomføring av operasjonene. Operasjonene vil medføre utslipp av CO 2 og NO X, samt mindre mengder SOx og nmvoc fra dieselmotorer og evt kjel på rigg/fartøy. Måling og rapportering av utslippsstrøm beskrives i måleprogram for den enkelte rigg/installasjon. Det er antatt et dieselforbruk på 32 tonn per døgn. Estimerte totalutslipp til luft fra boreperioden på 180 dager er gitt i Tabell 6.1. Tabell 6.1 Estimerte utslipp for boreaktiviteten på Visund Nord Dieseldrevne motorer og kjeler CO 2 NO x nmvoc SO x Diesel i boreperioden Mengde OLF Særavgiftsforskriften Faktor faktor OLF Utslipps- Utslipp Utslipp Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/ [tonn/ [tonn/ [tonn] [tonn/ tonn] [tonn] [tonn] tonn] tonn] tonn] [tonn] Mobil rigg pr døgn, motor 5400 3,17 17118 0,054 291,6 0,005 27 0,000999 5,3946 Mobil rigg pr døgn, kjel 180 3,17 571 0,036 6,48 N.A N.A 0,000999 0,1798 Anslått utslipp fra B&B aktivitet i boreperioden 17689-298,08-27 - 5,5744 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 16 av 37

6.1 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer Diffuse utslipp fra bore- og brønnoperasjoner er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsaklig når man opererer i oljeførende lag. Diffuse utslipp fra bore- og brønnoperasjoner rapporteres pr komplettert eller rekomplettert brønnbane. Standardfaktor fra Norsk olje og gass sine retningslinje 044 benyttes ved rapportering. Det skilles ikke på injektor og produsent. Utslippene rapporteres som CH 4 og nmvoc. Diffuse utslipp fra boreaktiviteten er beskrevet i Tabell 6.2. Norsk olje og gass faktorer er benyttet. Tabell 6.2 Estimerte diffuse utslipp for planlagte bore- og brønnoperasjoner på Visund Nord Kilde Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) Utslippsfaktor nmvoc [tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] Estimert utslipp for boreaktiviteten nmvoc CH4 [tonn] [tonn] 0,25 0,25 0,5 0,5 6.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. 7 Energieffektivitet 7.1 Energieffektivitet Statoil har liten innflytelse på rederienes system for energiledelse og energistyring da vi leier inn riggene «as is» med de systemer og maskineri som allerede er installert på riggene. Energiledelse adresseres imidlertid delvis i de riggspesifikke måleprogrammene samt i Statoils påse-aktivitetet, som til eksempel inspeksjoner og miljøverifisering av de ulike riggene. Som et ledd i denne påseaktiviteten gjennomgås reders og riggens miljøstyringssystem og miljøarbeid. Resultater fra disse aktivitetene benyttes som grunnlag til våre samsvarsvurderinger og risikoanalyser som igjen danner Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 17 av 37

grunnlaget for våre miljømål og handlingsplaner. Statoil har ikke lyktes med å identifisert energieffektiviserende tiltak som Statoil kan pålegge rederiene å implementere på de mobile enhetene. 8 Avfallshåndtering 8.1 Næringsavfall og farlig avfall NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt sorteringssystem pr avhendingslokasjon. Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på installasjonene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 8.2 Håndtering av borekaks Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff. 8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 18 av 37

9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for Visundfeltet i 2014 [3] & [4]. Det ble i 2017 utarbeidet et notat som tar stilling til om økt utblåsningsrate for Visund Nord-feltet vil være dekket av utført miljørisikoanalyse fra 2014 [5]. Notatet bekrefter at selv med noe økt utblåsningsrate for Visund Nord vil Visund (Visund hovedfelt, Visund Sør og Visund Nord) være godt innenfor akseptkriteriene med tanke på miljørisiko (Vedlegg 4). For Visund Nord går den vektede utblåsningsraten fra 3000 Sm 3 /d til 3400 Sm 3 /d, men utgjør kun en liten del av samlet aktivitet på Visundfeltet (som omfatter Visund hovedfelt, Visund Sør og Visund Nord). Dette vil gi en økning på 13 % av miljørisikoen for kun Visund Nord, slik at totalen for Visundfeltet vil være betydelig mindre ettersom ratene på resten av feltet ikke er forhøyet i forhold til analysen og siden hoveddelen av aktivitet foregår på Visund A. Miljørisikoen for Visundfeltet er oppsummert i tabell 9.1, er vist til å ligge godt under Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier på maksimalt ca. 6 %. Tabell 9.1 Miljørisiko fordelt per installasjon for de ulike VØK-gruppene i et høyaktivitetsår ved Visundfeltet, som andel av Statoils feltspesifikke akseptkriterier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 19 av 37

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensing for Visund-feltet er oppsummert i Tabell 9.2. Det er satt krav til 4 NOFO- system i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 20 av 37

Tabell 9.2 Statoils krav til oljevernberedskap for Visundfeltet 10 Referanser [1] Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Visund, Miljødirektoratet, Saksnummer: 2013/256, siste versjon fra 19.11.2015 [2] Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Visund, Miljødirektoratet, saksnummer: 2013/708. [3] Miljørisikoanalyse (MRA) for Visundfeltet, DNV, Rapport nr. 2014-0276, 2014 [4] Beredskapsanalyse: Visundfeltet, Statoil, 2014 [5] Notat: Vurdering av gyldighet til miljørisikoanalyse for Visundfeltet inkludert to nye brønner ved Visund Nord (N2DE og N2C), Statoil, 2017 11 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Miljøvurderinger av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier fra boreoperasjoner Beredskapskjemikalier Statoil, 2017, Notat: Vurdering av gyldighet til miljørisikoanalyse for Visundfeltet inkludert to nye brønner ved Visund Nord (N2DE og N2C) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 21 av 37

Vedlegg 1 Miljøvurderinger av kjemikalier Handelsnavn Funksjon ihht Norsk Olje og gass 044 - Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering Miljøklassifisering i henhold til HOCNF BAKER CLEAN 5 Vaske- og rensemiddel Gul Y1 BIO-PAQ Annet Gul Y1 Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkoljer Svart Miljøvurdering Baker Clean 5 er et vannbasert vaskemiddel. Gult produkt som vil følge vannfasen til dren, slop eller utslipp. Middels god nedbrytbarhet, ikke akkumulerende BIO-PAQ er et polysakkarid som brukes som fortykningsmiddel i borevæsker. Stoffet er uten potensiale for bioakkumulering, knapt målbart giftig og middels bionedbrytbart. Naturfibre som cellulose og proteiner en høy molekyllengde er sakte nedbrytbart, men vil på sikt degenerere. Castrol Hyspin AWH-M32 er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men i lukka systemer og slippes ikke operasjonelt til sjø. Produktet består av to baseoljer og noen additiver. Baseoljene tilvirkes fra råolje og beskrives som høyraffinerte mineraloljer og utgjør i overkant av 90 % av produktet. Høy oljeløselighet tilsvarer høy fettløselighet hvilket betyr høyt potensiale for bioakkumulering. Høyt potensiale for bioakkumulering i kombinasjon med middels bionedbrytbarhet medffører rød miljøfareklasse ihht. OSPAR-kriteriene. Additivpakken utgjør rundt 7 % av produktet og er svart per definisjon siden innholdet ikke har detaljerte OSPAR-miljødata. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert. Delta-Mul XS Emulgeringsmiddel Gul Y2 Delta-Mul XS er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker. Aktive komponenter i produktet er lite giftige og middels bionedbrytbare. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 22 av 37

Løsemiddelet er lett nedbrytbart, lite giftig og har høyt bioakkumuleringspotensiale. Gul Y2 miljøfareklasse. FL 1790 Andre Gul Y1 FL-67LE Sementeringskjemikalier Gul Y2 FP-16LG Sementeringskjemikalier Gul Y1 Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske Rød FL 1790 benyttes i borevæsker for å hindre tap til formasjonen. Løsemiddelt i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbart. Tensidet er middels akkumulerbart, lett nedbrytbart og middels giftig. Gul miljøfareklasse. FL-67LE Dette produktet tilsettes vanligvis til sement og vil bli bundet i herdet sement. Produktet inneholder en lite bionedbrytbar polymer. Ved utslipp vil marin kontaminering være miljøfaren. Lite giftig og ikke akkumulerende. FP-16LG er en skumdemper som blandes inn i sement. Under vanlig bruk vil minimalt slippes til sjø siden hovedmengden fanges i den herdende massen under sementering. Kjemikaliet er oljeløselig og lite blandbart i vann. Giftigheten til alle komponentene er lave og nedbrytningen er god. Ingen forventede miljøeffekter for de begrensede mengdene som kan forventes å slippes til sjø. Noe utslipp vil skje under sementering og rengjøring. Utslippsvolumene vil være små. Houghton-Safe NL1 er en hydraulikkvæske der tre fjerdedeler er vann og etylenglykol. I tillegg består produktet av noen additiver. Produktet er klassifisert som rødt og er gjenstand for substitusjon fordi omlag 20% av produktet er rødt/y2. Komponentene har lav akutt giftighet og intet potensiale for bioakkumulering. Utslipp av Etylenglykol til sjø representerer ingen miljøfare siden marine mikroorganismer bryter dette kjemikaliet hurtig ned. Additivene er ikke giftige for hverken plankton eller fisk slik at selv større utslipp ikke vil ha dramatiske effekter på nærområdet, men bionedbrytbarheten er såpass lav at utslipp av Houghto-Safe NL1 vil medføre kontaminering av det marine miljø. Additivene er enkle aminforbindelser og ikke kjent som Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 23 av 37

Jet-Lube HPHT Thread Compound Gjengefett Gul Y2 LD-8e Skumdemper Gul Y1 MAGMA-GEL SE Andre Gul Y2 MCS-J Andre Gul Y1 miljøskadelige, men under OECD 306 bionedbrytbarhetstest viser de såpass lav evne til degradering at eliminering fra det marine miljø vil sannsynligvis ta lang tid. Produktet er helt vannløselig og vil ved utslipp til sjø umiddelbart fortynnes i vannsøylen. Kjemikaliet vil ikke synke til havbunn eller flyte på overflaten. Jet-lube HTHP thread sealant har en oleatester. Oleate er også en fettsyre man finner i både animalsk og vegetabilsk fett. Jet-lube HTHP thread sealant har organiske kalksalter.. For Jet-lube HTHP thread sealant vil ikke acetater eller di-oleater ha nevneverdig uheldig miljøpåvirkninig. LD-8e brukes bl.a. i vannbaserte borevæsker (WBM) og sement som skumdemper. Produktet slippes til sjø sammen med WBM. Innholdet er en parafinbasert baseolje iblandet glykol og selve skumdemperen. Løsemiddelet har høyt bioakkumuleringspotensiale, men brytes ned og vil derfor ikke oppkonsentreres i næringskjeden. Hjelpestoffet og aktiv komponent er ikke bioakkumulerbare. Ingen av ingrediensene har giftighet av betydning for planktonorganismer eller fisk. Magma-gel er en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt kvartinærammoniumfirbindelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe. Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen. Kompleks mellom leire og ammoniumforbindelsene er lite bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer. Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig. MCS-J Produktet er i gul miljøfareklasse. MCS-J er tensid løst i glykol. Lett bionedbrytbart, ikke akkumulerende og lite giftig for marine organismer. Vannløselig og brukes som spacer, dvs kjemisk mellomledd for å hindre blanding av væsker i brønn. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 24 av 37

Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate BOP-væske Gul Y1 RHEO-CLAY Viskositetsendrende kjemikalie Gul Y2 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate er en hydraulikkvæske som i tillegg til vann består av en rekke additiver. Produktet er i gul miljøklasse, men flere av komponentene har egenskaper som tilsier at de brytes sakte ned i miljøet. Dersom mulig, bør utslipp av produktet begrenses og volumer begrenses til det nødvendige. RHEO-CLAYer en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt kvartinærammoniumfirbindelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe. Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen. Kompleks mellom leire og ammoniumforbindelsene er lite bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer. Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig. Kjemikaliet er lite bionedbrytbart og klassifisere som gul Y2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 25 av 37

Vedlegg 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner Tabell B1 Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for 2 brønner boret på Visund Nord-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 26 av 37

Tabell B2 Estimert forbruk av oljebasert borevæske for boring av 2 brønner på Visund Nord-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 27 av 37

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 28 av 37

Tabell B3 Opsjon - Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av èn 17 ½» seksjon på Visund Nord-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 29 av 37

Tabell B4 Estimert forbruk av kjemikalier forbrukt under komplettering for 2 brønner på Visund Nord-feltet Sikkerhetsfaktor er satt til 25 % i beregningene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 30 av 37

Tabell B5 Estimert forbruk av kjemikalier forbrukt under sementering for 2 brønner på Visund Nord-feltet. Sikkerhetsfaktor er satt til 50 % i beregningene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 31 av 37

Tabell B6 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av 2 brønner på Visund Nord-feltet. Sikkerhetsfaktor som er bruk i beregningene er 50%. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 32 av 37

Tabell B7 Estimert forbruk av andre B&B kjemikalier med ferdigstilling av 2 brønner. Sikkerhetsfaktor brukt i beregningene er 25 %. Tabell B8 Årlig forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på Deepsea Atlantic Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 33 av 37

Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier i forbindelse med B&B operasjoner på Visund Nord-feltet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 34 av 37

Notat Vedlegg 4 Vurdering av miljørisikoanalyse Visund 2017-10-20 Til Kopi Fra Sak Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven NAVN PÅ FELT Arkivnr myndighetsarkiv 1 Bakgrunn og formål Det planlegges boring og oppstart av to nye brønner ved Visund Nord (N2DE og N2C). Foreliggende notat gir en vurdering av om forutsetningene i den eksisterende miljørisikoanalysen for Visundfeltet [1] fortsatt er gyldig ved inkludering av disse to brønnene. Følgende forutsetninger i analysen er vurdert: Aktivitetsnivå og utblåsningssannsynlighet Oljetype Utblåsningsrater 2 Vurdering av forutsetninger 2.1 Aktivitetsnivå og utblåsningssannsynlighet Aktivitetsnivået ved Visundfeltet når boring og påfølgende produksjon av to nye (olje-) brønner ved Visund Nord er inkludert vil være tilsvarende eller lavere enn aktivitetsnivået som ble lagt til grunn i miljørisikoanalysen fra 2014. I analysen ligger det inne boring av 3 oljebrønner og produksjon fra 3 oljebrønner ved Visund Nord. Sannsynlighet for utblåsninger per år er dermed ikke forventet å være høyere enn forutsatt i analysen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 35 av 37

Tabell 1. Aktivitetsoversikt lagt til grunn i miljørisikoanalysen for Visundfeltet fra 2014. Hentet fra analysen [1]. 2.2 Oljetype For de to nye brønnene ved Visund Nord forventes det produksjon av en tilsvarende oljetype som lagt til grunn i miljørisikoanalysen fra 2014. Visund råolje er en lett olje med tetthet på 791 kg/m 3. Forvitringsstudiet lagt til grunn i 2014 analysen er fra 2009 [2]. Det forventes altså ingen endring i risikobildet som følge av endret oljetype i forhold til 2014 analysen. 2.3 Utblåsningsrater Det er utført beregninger av utblåsningsrater for de to planlagte nye brønnene ved Visund Nord. De høyeste annulusrater beregnet for disse brønnene er 3400 Sm 3 /d [3, 4]. Den høyeste annulusraten i miljørisikoanalysen for Visund fra 2014 var 3000 Sm 3 /d. Det er altså en økning i beregnede maksimalrater ved de to brønnene N2DE og N2C på 13 % i forhold til maksimalrater i miljørisikoanalysen. En økning i maksimalrater av denne størrelsesordenen vil i sin tur medføre noe høyere oljemengder på sjø og en tilsvarende forhøyet miljørisiko som følge av dette. Denne økningen er imidlertid kun gjeldende for Visund Nord, og økning i miljørisiko for Visundfeltet under ett vil være betydelig mindre ettersom ratene på resten av feltet ikke er forhøyet i forhold til analysen, og i tillegg hoveddelen av aktiviteten foregår på Visund A. Se Tabell 1 og Figur 1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 36 av 37

Figur 1. Oppsummert miljørisikonivå i miljørisikoanalysen for Visundfeltet (2014). 3 Konklusjon Boring og påfølgende produksjon av de to planlagte brønnene N2DE og N2C ved Visundfeltet vil bidra til en mindre økning av miljørisikonivået på Visund Nord. Betydningen av denne økningen vil være marginal for Visundfeltet sett under ett. Miljørisikoen ved Visundfeltet er i miljørisikoanalysen vist å allerede ligge godt under Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier, på maksimalt ca 5%, og den mindre økningen i miljørisiko som vurdert i dette notatet vil ikke endre på dette. Miljørisikoanalysen for Visund feltet er kan derfor fortsatt ansees å være dekkende for dagens planlagte aktivitet ved feltet, inkludert boring og produksjon av de to planlagte nye brønnene ved Visund Nord, N2DE og N2C. 4 Referanser [1] Miljørisikoanalyse (MRA) for Visundfeltet (2014). DNV rapport nr. 2014-0276. [2] Visund - Egenskaper og forvitring på sjøen relatert til beredskap (2009). Sintef rapport nr. F10361. [3] Blowout and kill report for the Visund Nord IOR Project. Statoil rapport 2016, Secic og Moland. [4] Statoil Notat 18/10-2017 Kari Apneseth. Visund Nord IOR Project. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 37 av 37