WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

Like dokumenter
Hvordan kan et nytt kvotesystem innfri både næringens og samfunnets krav og forventninger?

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

UIFF? FISKERIDIREKTORATET

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017

Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Villfangst, Fiskeridirektoratet nye reguleringer og regelverk

SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

15/ Det er nå fastsatt en totalkvote på tonn snøkrabbe i Av totalkvoten avsettes 500 tonn til avtaler med andre land.

Grunnlovsforslag ( )

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018.

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

Forvaltningen av vanlig uer

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre fredningstiden fra og med 1. mars til og med 9. mai.

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

Forvaltning av «ikkekommersielle»

SAK 14/2017 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2009

Konsesjonar og kvotar. Oppstartsseminar fiskeri og havbruk

Veiledningstime fiskeri:

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter.

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

Fra: Hanne Østgård Saksnr: 17/18747

Forslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Arealplanlegging i sjø

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

Fangst og regulering av fiske etter leppefisk, hva bringer 2017

2. Reguleringsmøtets behandling og Fiskeridirektoratets tilrådning

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016

Økosystembasert forvaltning - diskusjon av prioriteringer for 2015 Oppfølging av forvaltningsprinsippet

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

I 2014 hadde Norge en kvote på tonn sild i Nordsjøen og Skagerrak. Norske fartøy fisket tonn sild i 2014.

BESTILLING - UTREDNING OM ENTYDIGE PRIMÆRIDENTIFIKATORER FOR FISKEFARTØY OG BEHOV FOR BEDRE IDENTIFISERING AV FRITIDSFARTØY

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Sagstadvei FANA Sagstad

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2019

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Arbeidsutvalget i Norges Fiskarlag støttet innstillingen fra samarbeidsmøtet.

3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING FISKET I 2016

Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2017

Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten BERGEN

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Vi viser til e-post fra Nærings- og fiskeridepartementet datert vedrørende ovennevnte.

Fisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar 2014, og maksimalkvoten ble satt til 700 tonn.

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2014

Deres ref Vår ref Dato 15/ /

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

På grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2018, og avsluttes 31. mars 2019.

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS FISKERIENE I 2013

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Høring - Fiske med snurrevad med fartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene og med fartøy under 15 meter i Henningsværboksen

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE EITER SEI NORD FOR 62 NI 1997.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Soneforvaltning som verktøy

Forskning på norsk vårgytende sild

Transkript:

WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Att: 24.10.2017 WWFs innspill til «Sak 11/2017 - Regulering av fiske etter uer i 2018» Den norske regjering har satt som mål at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Likevel foregår det et betydelig ikke-bærekraftig fiske etter enkelte truede og sårbare arter i norske farvann. WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann. WWF mener derfor at det må: Etableres en formell forvaltnings- og gjenoppbyggingsplan i tråd med anbefaling fra det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og Havforskningsinstituttet (HI). Innføres full stans av direkte fiske etter vanlig uer i norske farvann, gjeldende alle redskapstyper (inkl. juksa). Innføres en bifangstadgang, beregnet på ukesbasis, på maksimalt 5 % for hele året i norske farvann, gjeldende alle redskapstyper (inkl. juksa). Innføres økt minstemål for vanlig uer i norske farvann, fra dagens 32 cm til 37 cm. Etableres en obligatorisk rapporteringssystem for fritidsfiskere ved fangst av vanlig uer i norske farvann, i tråd med råd fra HI. Effekten av tiltakene må observeres og reguleringen, herunder bifangstadgangen, må justeres dersom det kommer frem at overnevnte tiltak ikke har tilstrekkelig ønsket effekt. Vanlig uer på rødlista over truede og sårbare arter I Artsdatabankens rødliste over truede og sårbare arter i Norge (Norsk rødliste for arter 2015) er vanlig uer oppført som direkte utrydningstruet og i kategorien sterkt truet (EN). HI sin Havforskningsrapport av 2017 viser at vanlig uer er på historisk lavt nivå. Dette etter at uerbestanden har opplevd en sviktende rekruttering siden 1990-tallet og frem til i dag. Siden 2005 har fiskedødeligheten stadig økt og er i dag høyere enn noensinne tidligere observert. HI anbefaler et sterkt yngelvern for å sikre rekruttering av bestanden.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler et nullfiske på vanlig uer, noe HI støtter. ICES og HI anbefaler også null fangst for fritidsfiskere. HI melder at deres modeller viser at uerbestanden i norske farvann kan kollapse før 2020 dersom fangster opprettholdes på dagens nivå. Internasjonale forpliktelser og nasjonalt lovverk Norge har gjennom Konvensjonen for Biologisk Mangfold (CBD) forpliktet seg til at alle fiskebestander skal høstes bærekraftig innen 2020, slik at man unngår overfiske. Det skal finnes oppbygningsplaner og tiltak for minkende bestander og truede arter skal være innenfor trygge økologiske nivåer (Aichi-mål 6, CBD). Havressursloven av 2009 slår fast følgende: Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Samtidig følger, jf. 7 i samme lov: «Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane. Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting av ressursane d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur. 2

Og 16: «Gjennomføring av hausting All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar skal skje så skånsamt som mogleg. Departementet kan fastsetje forskrifter om gjennomføring av hausting, mellom anna om a) tidsrom for hausting og tidspunkt for utsegling b) kor mange fartøy frå ulike grupper som kan hauste samtidig i eit område c) forbod mot hausting i visse område, av visse artar eller med visse reiskapar d) e) utforming, merking, bruk og røkting av reiskapar og andre innretningar som vert nytta i samband med hausting største eller minste tillatne storleik på individ og at det berre eller for ein del skal haustast hann- eller hoindivid f) tillaten bifangst g) utforming og bruk av haustingsreiskapar for å redusere skadeverknader på andre artar enn målartane. WWF mener at bestanden av vanlig uer må forvaltes etter en strengere føre-var tilnærming enn det norske fiskerimyndigheter har lagt til grunn til dags dato. Dette for å kunne oppnå internasjonale forpliktelser i tråd med Aichi-mål nr. 6 og etterleve Havressursloven. Eksisterende råd Det ble i 2014, med bakgrunn i bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet (den gangen kalt Fiskeri- og kystdepartementet) nedsatt en arbeidsgruppe som laget en rapport om forvaltning av uer nord for 62 nord. Denne rapporten kom med følgende anbefalinger for vanlig uer: Arbeidsgruppen anbefaler å innføre en bifangstadgang, beregnet på ukesbasis, på 10 % hele året Arbeidsgruppen er imidlertid av den oppfatning at enkelte grupper likevel må gis en bifangstadgang utover 10 % i deler av året for at disse fartøyene skal ha anledning til å gjennomføre et fiske etter andre arter På bakgrunn av punktet ovenfor anbefaler representantene fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet at fartøy med største lengde under 21 meter som fisker med konvensjonelle redskap i perioden fra og med 1. august til og med 31. desember skal ha en bifangstprosent, beregnet på ukesbasis, på 30 %. Representanten fra Norges Fiskarlag foreslår at denne perioden utvides til også å gjelde i januar og februar. 3

Representanten begrunner dette med at enkelte mindre fartøy i denne perioden tradisjonelt har bedrevet et blandingsfiske hvor det er nødvendig med en høy bifangstprosent av vanlig uer. Arbeidsgruppen viser til at dersom en velger å videreføre det frie fisket for juksa, så bør det frie fisket begrenses til månedene juni, juli og august. Det anbefales å kun gi en slik adgang for fartøy under 15 meter. I de andre delene av året følger fartøy som fisker med juksa de samme reguleringene som andre konvensjonelle fartøy i den relevante lengdegruppen. Effekten av tiltakene må observeres og reguleringen, herunder bifangstprosentene, må justeres dersom det kommer frem at tiltakene ikke har noen effekt. Disse rådene ble fulgt opp og vedtatt av Fiskeridirektoratet ved reguleringsmøtet i november 2015. WWF ønsker derfor å gjenta deler av hva vi skrev i vårt høringssvar til rapporten, og som dessverre fremdeles er gjeldende utfra dagens bestandssituasjon for vanlig uer: WWF mener anbefalte tiltak ikke vil være effektive nok for å nå målsetningen om å innføre reguleringstiltak som reflekterer den alvorlige bestandssituasjonen for vanlig uer. Arbeidsgruppens anbefalte tiltak er ikke i samsvar med hverken internasjonale faglige råd eller råd fra tidligere nedsatt arbeidsgruppe (Bilkø et al. 2003). Tiltakene vil ikke oppfylle nasjonaleog internasjonale forpliktelser for bærekraftig forvaltning av vanlig uer. WWF mener at foreslåtte tiltak fra arbeidsgruppa er et skritt i riktig retning, men de vil ikke oppfylle de faglige råd for bærekraftig forvaltning av vanlig uer som foreligger fra ICES. WWF mener derfor at strengere krav til forvaltningen av vanlig uer er påkrevd for å oppfylle eksisterende vitenskapelige anbefalinger for bestanden i norske farvann. WWF er kritiske til at arbeidsgruppen legger opp til en anbefalt regulering med fangst av 3.503 tonn vanlig uer (konvensjonelle redskaper + trål). I tillegg kommer fangsten fra juksafisket, som i 2013 tilsvarte 93 tonn. WWF ønsker å bemerke at arbeidsgruppa legger seg på en linje som avviker sterkt fra ledende råd fra ICES om nullfangst, og som overskrider sterkt anbefalinger fra tilsvarende arbeidsgruppe fra 2003 (Bilkø et al. 2003) om å ikke overskride et uttak på 2.500 tonn vanlig uer. WWF mener at bifangstprosenten for vanlig uer ikke skal overskride 5% avregnet på ukesbasis, herunder gjeldende alle redskaper inkl. juksa. Tabell 6.3 i rapporten fra arbeidsgruppa viser at en 5% bifangstkvote vil gi en totalfangst av vanlig uer tilsvarende 2.543 tonn som er tilnærmet lik anbefaling fra arbeidsgruppa av 2003 og nærmere ICES sin klare anbefaling om null fangst. 4

Vennlig hilsen for WWF Verdens naturfond Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø fmyhre@wwf.no 5