Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø Kursdagene januar 2014 1
Undertema: a) utnyttelse av termisk masse b) bruk av lavkarbonbetong Kursdagene januar 2014 2
Mur- eller betong - eller begge deler? Det meste av de eksemplene jeg løfter fram i dette innlegget er hentet fra betong - men de fleste egenskaper gjelder også for løsninger i mur 3
Betongbransjen arbeider i dag på flere områder: sementproduksjon: nye tilsetninger, bruk av flyveaske og slagg, alternativt brensel og CO2-fangst gir lavere klimagassutslipp betongproduksjon: mer effektive resepter og tilsetning av bl.a. flyveaske gir lavere klinkerandel og lavere klimagassutslipp termisk masse: utnyttelse av betongens varmelagringsevne gir redusert energiforbruk i bygninger karbonatisering: betongen tar opp CO2 fra luften og lagrer denne i det sementbaserte bindemiddelet i hele materialets levetid avfall: det legges til rette for at nedknust betong gjenbrukes som tilslagsmateriale i BA-bransjen og at restbetong fra fabrikkene benyttes til andre formål som for eksempel jordforbedring 4
www.miplan.no 5
www.fabeko.no FABEKO: «Vi fikk lyst til å bevege oss på en ny måte. Bevege våre holdninger. Bevege våre medlemmer til å tenke mer på miljøet. Definere hva som er problemområder og hvilke tiltak som kan settes inn for å avhjelpe problemene» 6
Vi velger oss EPD Ulike betong-epder registrert og EPD-generator er i bruk for prosjekttilpassing av dokumentasjon 7
Vi velger oss BREEAM NOR Eksempel hentet fra Webers BREEAM NOR-sider 8
Hva er termisk masse? - Økt komfort - Lavere energibehov 9
Termisk masse -ikke noe nytt 10
11
Termisk masse- prinsipp 12
Byggematerialers termisk masse Mineralull leder og binder varmen dårlig, derfor lagrer ikke materialet varme Stål har god termisk kapasitet men også gode varmeledende egenskaper - men leder varme for fort Tre har også relativt god termisk kapasitet men leder varme dårlig - responderer for sakte Betong (og mur) har god termisk kapasitet og gjennomsnittlig varmeledningsevne - denne kombinasjonen har de beste egenskapene for å utnytte termisk kapasitet 13
Termisk masse- prinsipp kontorbygg 14
Termisk masse kan bidra til at Interne nyttelaster nyttiggjøres mer effektivt Man sparer 5-15% av oppvarmingsenergi Innetemperaturer utjevnes og temperaturtopper reduseres med 3-6 grader Behovet for tilførsel av kjøleenergi reduseres med 20-50% (eller helt) Ventilasjon nattetid fjerner behovet for kjøling om natten Investeringskostnader for tekniske installasjoner reduseres og: Lavtemperaturteknikker (for eksempel jordvarme) kan utnyttes effektivt Energiforbruk kan legges til andre tider på døgnet enn forbrukstoppene Lavere energiforbruk reduserer bygningens CO2-utslipp i bruksfasen 15
Eksempel: Nytt HQ for Sparebank1 SMN Modell med installasjonsgulv 16
Termisk masse Les mer her: http://www.byggutengrenser.no/lagrer-varme Les mer her: http://www.miplan.no/index.php/termisk-masse 17
Hva er lavkarbonbetong? 18
Hva er lavkarbonbetong? Begrepet «Lavkarbonbetong» blir nå nærmere definert gjennom et felles norsk klassifiseringssystem. Dette forventes å foreligge i løpet av våren 2014. Arbeidet skjer i regi av Norsk Betongforening- tilknyttet Tekna samt et eget kurs på Kursdagene 8-9. januar 2014 19
Begreper og produkter «Lavkarbonsement» fra Norcem «Miljøsement» fra Cemex «Lavkarbonbetong» fra NorBetong «Miljøbetong» fra Unicon 20
Begreper og produkter 21
«Lavkarbonbetong»- prinsipper Bindemiddel: Lav energibruk i klinkerproduksjon Bruk av alternativ energikilder i klinkerproduksjon Bruk av alternative bindemidler i sement/betong Dokumentasjon ved hjelp av spesifikk epd Betong: Høy tilslagskvalitet med lavt vannbehov gir lavt sementbehov Miljøeffektive betongsammensetninger Kort transport til byggeplass Dokumentasjon ved hjelp av spesifikk epd 22
Eksempel hentet fra NorBetongs hjemmesider 1) Bransjereferansen i tabellen er fra klimagassregnskap.no og er beregnet ut fra europeiske verdier for betong. Omregning fra kubikkmeter til tonn er gjort med densitet på 2400 kg/m 3. 23
Ny betong Les mer om den nye betongen her: http://www.byggutengrenser.no/aktuelt/13/08/27/den-nye-betongen 24
Alle kan bidra til riktige miljøvalg ved blant annet å: etterspørre bruk av betong med lave klimagassutslipp som lavkarbon- eller miljøbetong etterspørre dokumentasjon i form av EPD for alle produkter ta hensyn til miljøbelastninger fra transport fra fabrikk til byggeplass beregne reelle levetider og ta hensyn til miljøbelastninger fra planlagt vedlikehold ta hensyn til energisparing i bygg ved utnyttelse av termisk masse ta beslutninger basert på levetidsberegninger (vugge til grav) 25
Hvilke effekter vil bli mer synlige i tiden som kommer? - Effekt av levetid og vedlikeholdsbehov - Effekt av transport av produkter 26
Karbonfangst og lagring 27
Karbonbinding i livssykel 28
29
... takk for meg! kontakt oss gjerne via www.byggutengrenser.no 30