1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978*

RETTELSER TIL NASJONALREGNSKAP 1968-1979 (NOSB141) Tabell 61, side 210-211 Tallene skal være: 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978* Korreksjonsposter...................... Corrections items Alle næringer 78,6 81,6 82,2 85,4 ' 89,4 92,7 96,2 100,0 105,0 106,6 108,9 Total Crude petroleum and natural gas Utvinning og ror- production transport av '1- and pipeliolje og naturgass........ 110,8 95,2 27,3 100,0 103,3 76,9 92,6 ne transport

NORGES OFFISIELL E STATISTIKK B 141 NASJONALREGNSKAP 1968-1979 NATIONAL ACCOUNTS 1968-1979 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1980 ISBN 82-537-1166-2

FORORD Denne publikasjonen gir endelige nasjonalregnskapstall for arene 1968-1977 og forelopige tall for 1978 og 1979. Tilsvarende publikasjon fra i fjor: "Nasjonalregnskap 1962-1978", gir nasjonalregnskapstall tilbake til 1962. Betegnelsene endelige og forelopige tall refererer seg mer til beregningsmetodene og detaljrikdommen i datagrunnlaget enn det forhold at de endelige tallene er fastlagt en gang for alle. Tallene er utarbeidd på samme måte som til fjorårets publikasjon bortsett fra at enkelte tall for realkapitalbeholdninger er endret fra og med utgangen av 1975. Dette medforer også endringer fra og med 1976 i tidligere publiserte tall for kapitalslit, nettorealinvestering, nettoprodukt, faktorinntekt og driftsresultat for en del næringer, særlig sjofart. En gjør oppmerksom på at noen av tabellene i denne publikasjonen ikke inneholder tall i faste priser (1975-priser) for året 1979, fordi slike tall ennå ikke er utarbeidd og aystemt på detaljert nivå. Et komplett sett av forelopige fastpristall for 1979 på et mer aggregert nivå er tidligere publisert i Statistisk ukehefte nr. 17, 1980. Tallene i nasjonalregnskapet er opprinnelig beregnet i 100 000 kr og avrundet maskinelt til hele mill.kr. Av den grunn kan det forekomme mindre avrundingsfeil i mange tabeller. Konsulent Aud Storholt har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 10. juli 1980 Petter Jakob Bjerve Nils Terje Furunes

PREFACE This publication provides final national accounts estimates for the years 1968-1977 and preliminary estimates for 1978 and 1979. Last year's corresponding publication: "National Accounts 1962-1978", contains national accounts figures back to 1962. The distinction between final and preliminary estimates refers more to the type of ources and methods used, than to the fixity of the final estimates. The figures are compiled in the same manner as in last year's publication except from some capital stock figures which have been revised back to the end of 1975. From 1976 onwards this also implies changes in the estimates for consumption of fixed capital, net investments in fixed capital, net domestic product, factor income and operating surplus for some industries, especially water transport. It should be pointed out that some tables in this publication do not include estimates at constant prices (1975 prices) for the year 1979, because such figures have not been prepared and balanced at a detailed level yet. A complete set of preliminary estimates at constant prices for 1979 at a more aggregated level has previously been published in the Weekly Bulletin No. 17, 1980. The national accounts estimates were originally calculated in 100 000 kroner and later rounded to million kroner. Smaller rounding errors might therefore appear in some tables. Ms. Aud Storholt has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 10 July 1980 Petter Jakob Bjerve Nils Terje Furunes

INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Oversikt over nasjonalregnskapets kontoplan 15 2. Definisjoner av og sammenhenger mellom sentrale begreper i nasjonalregnskapet 16 3. Endringer i tidligere publiserte tall 18 4. Upubliserte nasjonalregnskapstall 18 Tekst på engelsk 19 Tabelldel 24 Vedlegg 1. Bransjespesifikasjonen i norsk næringsstandard aggregert til nasjonalregnskapets produksjonssektorer og gruppert etter konkurransetype 225 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 231 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1979 232 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 237 Standardtegn i tabeller.. Oppgave mangler - Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet Foreløpig tall

CONTENTS Page Index of tables 11 Text 1. Review of the System of Accounts 19 2. Definitions 20 3. Amendments in estimates published previously 22 4. Unpublished figures in the National Accounts 22 Tables 24 Annex 1. Kind of Activity in Standard Industrial Classification in Norwegian statistics aggregated into production sectors in the National Accounts and classified by competitive type 225 Publications Previously issued on the subject 231 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1979 232 Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (MAN) 237 Explanation of Symbols in Tables Data not available Nil 0,0 Less than 0.05 of unit employed x Provisional or preliminary figure

7 TABELLREGISTER Side TABELLER I LØPENDE PRISER Nasjonalprodukt 1. Nasjonalprodukt etter anvendelse A. Absolutte tall. Mill.kr 24 B. Prosentvis fordeling 24 2. Bruttonasjonalprodukt etter næring A. Absolutte tall. Mill.kr 26 B. Prosentvis fordeling 30 3. Bruttonasjonalprodukt etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.kr 32 4. Nettonasjonalprodukt etter næring. Mill.kr 34 5. Nettonasjonalprodukt etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.kr 38 Konsum 6. Privat konsum A. Absolutte tall. Mill.kr 40 B. Prosentvis fordeling 48 7. Offentlig konsum etter formal A. Absolutte tall. Mill.kr 50 B. Prosentvis fordeling 50 8. Konsum i stats- og trygdeforvaltning etter formal A. Absolutte tall. Mill.kr 52 B. Prosentvis fordeling 52 9. Konsum i kommuneforvaltning etter formal A. Absolutte tall. Mill.kr 54 B. Prosentvis fordeling 54 Investering. Kapitalslit. Realkapital 10. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring og art A. Absolutte tall. Mill.kr 56 B. Prosentvis fordeling 60 11. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning A. Absolutte tall.,mill.kr 62 B. Prosentvis fordeling 64 12. Bruttoinvestering i fast kapital etter art for bedrifter og offentlig forvaltning A. Absolutte tall. Mill.kr 66 B. Prosentvis fordeling 68 13. Kapitalslit etter næring og art. Mill.kr 70 14. Kapitalslit etter art for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.kr 74 15. Nettoinvestering i fast kapital etter næring og art. Mill.kr 76 16. Nettoinvestering i fast kapital etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.kr 80 17. Nettoinvestering i fast kapital etter art for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.kr 82 18. Realkapital ved utgangen av aret etter næring og art. Mill.kr 84

8 Side Faktorinntekt, lønnskostnader mv. 19. Indirekte skatter etter næring. Mill.kr 86 20. Indirekte skatter etter art. Mill.kr 90 21. Subsidier etter næring. Mill.kr 92 22. Subsidier etter art. Mill.kr 96 23. Faktorinntekt etter næring A. Absolutte tall. Mill.kr 98 B. Prosentvis fordeling 102 24. Faktorinntekt etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning A. Absolutte tall. Mill.kr 104 B. Prosentvis fordeling 106 25. Lønnskostnader etter næring A. Absolutte tall. Mill.kr 108 B. Prosentvis fordeling 112 C. Prosent av faktorinntekt 114 26. Lønnskostnader etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.kr 27. Lønn (kontant og in natura, medregnet sosiale ytelser) etter næring. Mill.kr 28. Driftsresultat (inntekt av kapital og av eget arbeid) etter næring. Mill.kr 29. Inntekter i skjermede og konkurranseutsatte næringer A. Absolutte tall. Mill.kr B. Prosentvis fordeling 118 120 124 128 128 30. Faktorinntekt etter inntektstype A. Absolutte tall. Mill.kr 130 B. Prosentvis fordeling 130 Utenriksregnskap. Disponibel inntekt. Inntekter og utgifter for privat og offentlig forvaltning. Kapitaltilvekst 31. Utenriksregnskap. Mill.kr 132 32. Disponibel inntekt for Norge A. Absolutte tall. Mill.kr 138 B. Prosent av nettonasjonalprodukt 138 33. Private inntekter og utgifter. Mill.kr 138 34. Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Mill.kr 140 35. Oking i nasjonalformuen. Mill.kr 142 Hovedtall pr. innbygger 36. Nasjonalprodukt, disponibel inntekt og konsum pr. innbygger 142 TABELLER I FASTE PRISER Nasjonalprodukt 37. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. 1970- og 1975-kr 144 38. Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. 1970- og 1975-kr 146 39. Bruttonasjonalprodukt etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill. 1970- og 1975-kr 150 40. Nettonasjonalprodukt etter næring. Mill. 1970- og 1974-kr 152 41. Nettonasjonalprodukt etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill. 1970- og 1975-kr 156

Side Konsum 42. Privat konsum. Mill.1970- og 1975-kr 43. Offentlig konsum etter formal. 11111.1970- og 1975-kr 158 166 Investering. Kapitalslit. Realkapital 44. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring og art. Mi11.1970- og 1975-kr 168 45. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.1970- og 1975-kr 172 46. Bruttoinvestering i fast kapital etter art for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.1970- og 1975-kr 174 47. Kapitalslit etter næring og art. Mill.1970- og 1975-kr 176 48. Kapitalslit etter art for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.1970- og 1975-kr 180 49. Nettoinvestering i fast kapital etter næring og art. Mill.1970- og 1975-kr 182 50. Nettoinvestering i fast kapital etter næring for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.1970- og 1975-kr 186 51. Nettoinvestering i fast kapital etter art for bedrifter og offentlig forvaltning. Mill.1970- og 1975-kr 188 52. Realkapital ved utgangen av året, etter næring og art. Mill.1970- og 1975-kr 190 Eksport. Import 53. Eksport og import etter art. Mill.1970- og 1975-kr 192 Hovedtall pr. innbygger 54. Nasjonalprodukt, disponibel inntekt og konsum pr. innbygger. 1970- og 1975-kr pr. innbygger 194 Sysselsetting 55. Sysselsetting etter næring A. Absolutte tall. 1 000 beregnede årsverk 196 B. Prosentvis fordeling 200 C. Vekstrater. Prosentvis endring fra foregående år 200 56. Sysselsatte lønnstakere etter næring. 1 000 beregnede årsverk 202 INDEKSER. VEKSTRATER Nasjonalprodukt 57. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser. 1970=100 og 1975=100 206 58. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 206 59. Bruttonasjonalprodukt etter næring. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 208 60. Nettonasjonalprodukt etter næring. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 208 61. Bruttonasjonalprodukt pr. årsverk etter næring. Volumindekser. 1975=100 210 Konsum 62. Privat konsum. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 212 63. Offentlig konsum etter formal. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år. 216

10 Side Realkapital 64. Realkapital ved utgangen av året, etter næring og art. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 218 65. Realkapital ved utgangen av året pr. årsverk, etter næring. Volumindekser. 1975 = 100.. 220 Eksport. Import 66. Eksport og import etter art. Vekstrater. Prosentvis volumendring fra foregående år 222

11 INDEX OF TABLES Page TABLES AT CURRENT PRICES Domestic product 1. Expenditure on domestic product A. Million kroner 24 B. Percentages 24 2. Gross domestic product by kind of economic activity A. Million kroner 26 B. Percentages 30 3. Gross domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner 32 4. Net domestic product by kind of economic activity. Million kroner 34 5. Net domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner 38 Consumption 6. Private final consumption expenditure A. Million kroner 40 B. Percentages 48 7. Government final consumption expenditure by purpose A. Million kroner 50 B. Percentages 50 8. Central government final consumption expenditure by purpose A. Million kroner 52 B. Percentages 52 9. Local government final consumption expenditure by purpose A. Million kroner 54 B. Percentages 54 Capital formation. Consumption of capital. Real capital 10. Gross fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods A. Million kroner B. Percentages 11. Gross fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services A. Million kroner B. Percentages 56 60 62 64 12. Gross fixed capital formation by type of capital goöds, industries and producers of government services A. Million kroner 66 B. Percentages 68 13. Consumption of fixed capital by kind of economic activity and type of capital goods. Million kroner 70 14. Consumption of fixed capital by type of capital goods, industries and producers of government services. Million kroner 74 15. Net fixed capital formation by kind of economic activity, and type of capital goods. Million kroner 76 16. Net fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner 80

12 17. Net fixed capital formation by type of capital goods, industries and producers of government services. Million kroner 82 18. Real capital at the end of the year, by kind of economic activity and type of capital goods. Million kroner 84 Page Factor income, compensation of employees, etc. 19. Indirect taxes by industry. Million kroner 86 20. Indirect taxes by type. Million kroner 90 21. Subsidies by industry. Million kroner 92 22. Subsidies by type. Million kroner 96 23. Factor income by kind of economic activity A. Million kroner 98 B. Percentages 102 24. Factor income by kind of economic activity, industries and producers of government services A. Million kroner 104 B. Percentages 106 25. Compensation of employees by kind of economic activity A. Million kroner 108 B. Percentages 112 C. Per cent of factor income 114 118 26. Compensation of employees by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million kroner 118 27. Wages and salaries etc. (in cash and in kind, plus other outlays to benefit employees) by kind of economic activity. Million kroner 120 28. Operating surplus by industry. Million kroner 124 29. Incomes in sheltered and exposed industries A. Million kroner 128 B. Percentages 128 30. Factor incomes by distributive shares A. Million kroner 130 B. Percentages 130 Balance of payments. Disposable income. Private and general government income and expenditure. Increase in capital 31. Balance of payments. Million kroner 132 32. Disposable income of Norway A. Million kroner 138 B. Percentages of net domestic product 138 33. Private income and expenditure. Million kroner 138 34. General government income and expenditure. Million kroner 140 35. Increase in national wealth. Million kroner 142 Main series per capita 36. Domestic product, disposable income and private final consumption expenditure per capita.. 142 TABLES AT CONSTANT PRICES Domestic product 37. Expenditure on domestic product. Million 1970 and 1975 kroner 144

13 38. Gross domestic product by kind of economic activity. Million 1970 and 1975 kroner 146 39. Gross domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 150 40. Net domestic product by kind of economic activity. Million 1970 and 1975 kroner 152 41. Net domestic product by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 156 Page Consumption 42. Private final consumption expenditure. Million 1970 and 1975 kroner 158 43. Government final consumption expenditure by purpose. Million 1970 and 1975 kroner 166 Capital formation. Consumption of capital. Real capital 44. Gross fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970 and 1975 kroner 168 45. Gross fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 172 46. Gross fixed capital formation by type of capital goods, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 174 47. Consumption of fixed capital by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970 and 1975 kroner 176 48. Consumption of fixed capital by type of capital goods, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 180 49. Net fixed capital formation by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970 and 1975 kroner 182 50. Net fixed capital formation by kind of economic activity, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 186 51. Net fixed capital formation by type of capital goods, industries and producers of government services. Million 1970 and 1975 kroner 188 52. Real capital at the end of theyear, by kind of economic activity and type of capital goods. Million 1970 and 1975 kroner 190 Exports. Imports 53. Exports and imports by type of goods and services. Million 1970 and 1975 kroner 192 Main series per capita 54. Domestic product, disposable income and private final consumption expenditure per capita 1970 and 1975 kroner per capital 194 Employment 55. Employment by kind of economic activity A. 1 000 full-time equivalent man-years 196 B. Percentages 200 C. Growth rates. Percentage change from preceding year 200 56. Number of employees by kind of economic activity. 1 000 full-time equivalent man-years. 202

14 Page INDICES. GROWTH RATES Domestic product 57. Expenditure on domestic product. Price indices. 1970=100 and 1975=100 206 58. Expenditure on domestic product. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 206 59. Gross domestic product by kind of economic activity. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 208 60. Net domestic product by kind of economic activity. Growth rates. Percentage change in volume for preceding year 208 61. Gross domestic product per man-year by kind of economic activity. Volume indices. 1975=100 210 Consumption 62. Private final consumption expenditure by object. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 212 63. Government final consumption expenditure by purpose. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 216 Real capital 64. Real capital at the end of the year, by kind of economic activity and type of capital goods. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 218 65. Real capital at the end of the year per man-year, by kind of economic activity. Volume indices. 1975=100 220 Exports. Imports 66. Exports and imports by type of goods and services. Growth rates. Percentage change in volume from preceding year 222

15 1. OVERSIKT OVER NASJONALREGNSKAPETS KONTOPLAN Nasjonalregnskapet er et omfattende regnskapssystem for den norske økonomi bygd på prinsippene for dobbelt bokholderi. Regnskapet gir både en systematisk statistisk beskrivelse av økonomien som helhet og en detaljert kartlegging av transaksjonene mellom de ulike deler av økonomien og mellam Norge og andre land. I denne kartleggingen gjør en bruk av definisjoner og klassifikasjoner som ikke er objektivt gitt, men bestemt etter vedtatte regler og konvensjoner, ofte som resultat av internasjonalt samarbeid. På alle vesentlige punkter følger regnskapssystemet de tilrådinger som FN har gitt i publikasjonen: A System of National Accounts (United Nations. Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3. New York, 1968). Hovedtrekk ved det nåværende nasjonalregnskapet er bl.a. beskrevet i folgende publikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå: "Nasjonalregnskap, modeller og analyse", Samfunnsøkonomiske studier nr. 26 og "Revidert Nasjonalregnskap", Statistiske Analyser nr. 14. En detaljert beskrivelse av beregningsprinsippene og datagrunnlaget i nasjonalregnskapet vil bli utgitt med det første i serien SOS. I utformingen av nasjonalregnskapet er det lagt stor vekt på bruken av regnskapet til analyseformål. Kontoplanen for nasjonalregnskapet omfatter folgende hovedkontotyper: 0. Apningsbalansekonti 1. Varekonti 2. Produksjonskonti 3. Konsumkonti 4. Inntektskonti 5. Realkapitalkonti 6. Kapitalkonti 7. Konti for utlandet 8. Omvurderingskonti 9. Avslutningsbalansekonti Kontiene representerer i prinsippet alle økonomiske enheter hjemmehørende i Norge og enheter i utlandet som har transaksjoner med Norge. En skiller ofte mellom funksjonelle og institusjonelle Økonomiske enheter. En funksjonell enhet er en produksjonsenhet - bedrift eller virksomhet innen offentlig forvaltning - som det kan gis særskilte oppgaver for over produksjon (omsetning, bruttoinntekt), sysselsetting, utbetalt lønn og forbruk av rå- og halvfabrikata (innkjøp). Den institusjonelle enheten er i første rekke definert og avgrenset ut fra eierforhold. Et foretak, som i prinsippet skal omfatte alle bedrifter med samme eier (juridisk person), er en institusjonell enhet. Andre institusjonelle enheter er husholdningene og ulike offentlige organer. For en institusjonell enhet kan det i prinsippet stilles opp et fullstendig regnskap både for drift og balanse. Det er derfor naturlig å legge institusjonelle enheter til grunn ved finansstatistiske analyser, mens funksjonelle enheter legges til grunn ved f.eks. produksjonsanalyser. De funksjonelle enhetene blir gruppert på produksjons- eller næringssektorer (funksjonelle sektorer) etter hovedvirksomhet. Inndelingen i næringssektorer bygger på Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. For de funksjonelt definerte næringssektorer blir det stilt opp produksjonskonti, i prinsippet tre konti for hver næring: 1. Produksjonskonti for enheter tilhørende stats- og trygdeforvaltningen 2. Produksjonskonti for enheter tilhørende kommuneforvaltningen 3. Produksjonskonti for bedrifter Nasjonalregnskapet har for tiden 14 konti av type (1), åtte konti av type (2) og 160 konti av type (3), i alt 182 produksjonskonti. De institusjonelle enhetene blir, som nevnt, gruppert i sektorer etter eierforhold. For de institusjonelt definerte sektorene blir det stilt opp: 1. Balansekonti 2. Inntektskonti

16 3. Kapitalkonti 4. Omvurderingskonti Nasjonalregnskapet har for tiden 17 institusjonelle sektorer, sju for offentlig forvaltning og statsforetak, åtte for finansinstitusjoner, mens en for resten av økonomien bare skiller mellom Private ikkepersonlige foretak og Personlige næringsdrivende, lønnstakere o.l. I tillegg inneholder nasjonalregnskapet et sett realkapitalkonti både for funksjonelt og institusjonelt definerte sektorer. Begrepsmessig kan nasjonalregnskapet deles i to: Et realregnskap og et inntekts- og kapitalregnskap. Kjernen i realregnskapet er et sektor-vare-kryssløp som gir en detaljert oversikt over tilgang og bruk av varer og tjenester. På detaljert nivå ppesifiserer regnskapet om lag 1 750 grupper av varer og tjenester. Hver gruppe er representert med en egen konto. Disse konti registrerer tilgangen av hver enkelt vare- og tjenestegruppe fra de 182 produksjonskontiene og 21 importkontiene, og fordeler tilgangen enten som vareinnsats til de samme produksjonskontiene eller som "sluttleveringer" til: 135 konti for privat konsum 45 konsumkonti for stats- og trygdeforvaltningen 21 konsumkonti for kommuneforvaltningen 26 konti for fast realkapital i bedrifter 12 konti for fast realkapital i stats- og trygdeforvaltningen 7 konti for fast realkapital i kommuneforvaltningen 1 konto for lagerendring 15 eksportkonti Vare- og tjenestegruppene i regnskapet framkommer ved aggregeringer av et betydelig større antall vare- og tjenestegrupper som det foreligger primærstatistikk for. For eksempel blir de ca. 5 000 varenummer som nyttes i utenrikshandelsstatistikken og industristatistikken aggregert til ca. 1 350 varegrupper i nasjonalregnskapet. Realregnskapet inneholder i tillegg til sektor-vare-kryssløpet en registrering av hvilke inntekter som "skapes" i de funksjonelt definerte næringssektorer. Inntekts- og kapitalregnskapet har til hovedoppgave å vise hvordan inntektene i samfunnet blir fordelt og brukt, hvordan formue og gjeld er fordelt og hvordan fordrings- og gjeldsforholdene endrer seg over tid. Opplysninger om dette registreres på konti for institusjonelt definerte sektorer for inntekt og kapital. Det kan nevnes at inntektskontiene spesifiserer 45 ulike inntektsarter og at finanskapitalen er splittet på 23 objekter. 2. DEFINISJONER AV OG SAMMENHENGER MELLOM SENTRALE BEGREPER I NASJONALREGNSKAPET N orsk territorium defineres som land og sjoområder innenfor landets politiske grenser - eksklusive utenlandske ambassader mv. og internasjonale organisasjoner på norsk jord, men inklusive norske ambassader mv. i utlandet og norskregistrerte skip, fly og boreplattformer (uansett hvor de befinner seg). N orske produksjonsenheter omfatter alle produksjonsenheter på norsk territorium. B ruttoproduksjonsverdien ien produksjonssektorien periode er verdien av de varer og tjenester som sektoren produserer i løpet av perioden. Her kan nevnes et par viktige avvik. Alt salg av handelsvarer regnes for utført av varehandelen, selv om det er en industribedrift som står som selger. Likeledes regnes alt bygge- og anleggsarbeid som utført av bygge- og anleggssektoren. For enkelte sektorer er produksjonsbegrepet litt spesielt: I varehandelen er bruttoproduksjonen satt lik bruttoavansen, i offentlig forvaltning (forsvar, offentlig administrasjon mv.) settes bruttoproduksjonsverdien lik kostnadene (inklusive kapitalslitet). B ruttoproduktet ien sektorien periode er lik bruttoproduksjonsverdien i sektoren minus vareinnsats, dvs. verdien av anvendte råvarer, vedlikeholdsutgifter o.l. i sektoren i løpet av perioden.

17 B ruttonasjonalproduktet ien periode er lik summen av bruttoproduktene i de enkelte produksjonssektorene i perioden. K apitalslitet ien sektorien periode er den beregnede verdireduksjonen av den faste realkapital (produksjonskapital)isektoren som folge av slitasje og elde. Nettoprodu k- t et ien sektor framkommer som bruttoproduktet minus kapitalslitet. Nettonasjona 1- produktet er lik bruttonasjonalproduktet fratrukket summen av kapitalslitetialle sektorer. Importen ien periode representerer verdien av varer og tjenester mottatt fra utlandet i perioden. Summen av bruttonasjonalproduktet og importen representerer den del av den totale disponible vare- og tjenestetilgang som kan nyttes til eksport, privat konsum, offentlig konsum eller bruttorealinvestering. E ksporten ien periode representerer verdien av de varer og tjenester som er levert til utlandet. Det private konsum ien periode uttrykker verdien av de varer og tjenester som nyttes av landets husholdninger eller av konsumentorganisasjoner, dvs. private foreninger og institusjoner uten ervervskarakter, i perioden. Varige konsumgoder som biler, mobler og klær, regnes som konsumert i den periode de blir anskaffet. Et unntak er boliganskaffelser som regnes som bruttorealinvestering. I det private konsum inngår imidlertid et beregnet belop for verdien av boligtjenester i perioden. Det offentlige konsum ien periode omfatter kapitalslit på offentlige konsumkapital, lonnskostnader og utgifter til varer og tjenester disponert av stats-, trygde- og kommuneforvaltningen for lopende administrative og forvaltningsmessige formal i perioden, men ikke vare- og tjenesteforbruket i offentlige foretak. Posten er beregnet netto, idet det er gjort fradrag for varer og tjenester som stats- og kommuneforvaltningen har ytt private mot særskilt betaling (gebyr). Det skilles mellom militært og sivilt offentlig konsum. Det militære offentlige konsum omfatter godtgjøring til militært personell og alle utgifter til varer og tjenester, inklusive utgifter til anlegg og utstyr av varig karakter. Det sivile offentlige konsum omfatter godtgjøring til sivilt personell i stats-, trygde- og kommuneforvaltningen, unntatt bygge- og anleggsarbeidere, andre løpende offentlige. utgifter til varer og tjenester for sivile formal og kapitalslit på offentlig konsumkapital. Utgifter til sivile bygge- og anleggsarbeider, biler, maskiner, redskap og inventar mv. regnes med som del av landets bruttoinvestering. B ruttorealinvesteringene ilandetien periode omfatter verdien av bruttoanskaffelser av offentlig konsumkapital og produksjonskapital inklusive lagerendringer i private og offentlige bedrifter, herunder boliger, i perioden. Bruttorealinvestering eksklusive lagerendringer består av bruttoinvestering i fast realkapital og er spesifisert på artsgrupper, som bygninger og anlegg, skip og båter, andre transportmidler, maskiner, redskap og inventar, oljeborerigger og oljeutvinningsplattformer og olje- og gassrorledninger mv. Differansen mellom bruttorealinvesteringen i en periode og kapitalslitet er nettorealinvesteringen. Den gir uttrykk for tilveksten i landets realkapital i perioden. Som et mål for den godtgjoring produksjonsfaktorene oppnår for sin innsats i en periode, nyttes begrepet faktorinntekt. Faktorinntekten ien sektor er definert som nettoproduktet i sektoren minus indirekte skatter (avgifter) som sektoren betaler pluss subsidier som sektoren mottar. Ved å summere faktorinntektene i de enkelte sektorene kommer en fram til den totale faktorinntekt for landet. Faktorinntekten kan deles i lonnskostnader og driftsresultat. Som lønnskostnader regnes all inntekt opptjent ved arbeidiandres tjeneste. Drift s- esultatet er den rest som står til disposisjon for foretakenes eiere til renter av fremmedkapital'og som godtgjoring for innsats av eget arbeid og egen kapital. Noe av faktorinntekten tilfaller utlendinger og noe stat og kommune som inntekt av kapital. Hvis en fra faktorinntekten i en periode trekker utlendingers nettoinntekt av kapitalplasseringer i Norge og offentlig nettoinntekt av kapital, vil resten representere privat inntekt av arbeid og kapital i perioden. Utlendingers nettoinntekt av kapitalplasseringer i Norge er definert som differansen mellom renter, aksjeutbytte o.l. til utlandet og renter, aksjeutbytte o.l. fra utlandet. Offentlig n ettoinntekt av kapital omfatter renteinntekter, aksjeutbytte og overskott av offentlige foretak fratrukket renteutgifter. Privat inntekt av arbeid og kapital er splittet på

18 lønnskostander, personlige nettorenteinntekter, selvstendiges inntekt av jordbruk, skogbruk og fiske, inntekt av boliger og annen privat inntekt av arbeid og kapital. Annen privat inntekt av arbeid og kapital er en restpost som omfatter selskapsinntekt og en del andre inntektstyper som ikke lar seg beregne med tilstrekkelig noyaktighet. Den offentlige sektor omfatter offentlig forvaltning og forretningsmessige foretak som er minst 50 prosent offentlig eid. Alle andre foretak og institusjoner regnes med til den private sekto r. Når nettonasjonalproduktet i en periode korrigeres for rente- og stonadsoverskottet overfor utlandet, kommer en fram til disponibel inntekt for Norge iperioden, dvs. den inntekt som kan disponeres til konsum eller til sparing. Offentlig dispon bel inntekt er lik offentlig nettoinntekt av kapital pluss inntektsoverforinger av alle slag som det offentlige mottar fra den private sektor og utlandet, minus inntektsoverforinger til den private sektor og utlandet. Den delen av de offentlige inntekter som ikke nyttes til offentlig konsum, utgjør offentlig sparing. Den offentlige sparingen består således av sparingen i de offentlige foretak og offentlig forvaltning. Privat disponibel inntekt er definert som privat inntekt av arbeid og kapital pluss inntektsoverforinger som den private sektor mottar fra det offentlige og utlandet, minus inntektsoverforinger til den offentlige sektor og utlandet. Denne inntekten kan disponeres til privat konsum eller til sparing. Den private sparingen omfatter personlig sparing, sparingen i private selskaper og sparingen hos alle slags private foreninger, legater og fond. 3. ENDRINGER I TIDLIGERE PUBLISERTE TALL Tallene er utarbeidd på samme måte som til fjorårets publikasjon bortsett fra at enkelte tall for realkapitalbeholdninger er endret fra og med utgangen av 1975. Dette medfører også endringer fra og med 1976 i tidligere publiserte tall for kapitalslit, nettorealinvestering, nettoprodukt, faktorinntekt og driftsresultat for en del næringer. Utslagene er størst i sjøfart. 4. UPUBLISERTE NASJONALREGNSKAPSTALL Nasjonalregnskapet inneholder langt mer informasjon enn det har vært mulig a presentere i denne tabellpublikasjonen. Regnskapet har en mer detaljert inndeling av f.eks. sektorene enn det som framgår av forspaltene i tabellene. Opplysninger om vareinnsatssammensetning og fordeling etter mottaker av vareleveranser er i det hele tatt ikke presentert i denne publikasjonen. Det kan imidlertid bestilles spesialutkjøringer av slike opplysninger etter særskilt avtale. I alminnelighet utføres slike oppdrag bare mot dekning av kostnader.

19 1. REVIEW OF THE SYSTEM OF ACCOUNTS The National Accounts are a comprehensive and balanced system of accounts for the Norwegian economy based on the principles of double book-keeping. The accounts give both a systematic statistical description of the economy as a whole and a quite detailed map of the transactions between the various parts of the economy and between Norway and other countries. This mapping makes use of concepts and classifications which are not objectively given, but stipulated according to adopted rules and conventions, often as a result of international collaboration. In all essential aspects the system of accounts follows recommendations given by the U.N. in the publication: "A System of National Accounts", United Nations. Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3. New York 1968 (new SNA). The main features of the Norwegian system of National Accounts are described (in Norwegian only) in the following publications from the Central Bureau of Statistics: "National Accounts, Models and Analysis", Social Economic Studies No. 26 and "Revised National Accounts", Statistical Analyses No. 14. A detailed description of sources and methods in the Norwegian national accounts is in progress and will be published in english as a separate publication in the series RAPPORTER. In the preparation of the system of the national accounts emphasis has been placed on the application of the accounts for analytical purposes. In the system of National accounts there are the following main classes of accounts: O. Opening assets 1. Commodities 2. Production 3. Expenditure 4. Income 5. Fixed capital 6. Capital finance 7. External transactions 8. Revaluations 9. Closing assets In principle the accounts represent all economic units resident in Norway and foreign units having transactions with Norway. A distinction is made between functional and institutional units. A functional unit is a production unit - an establishment or activity within the general government - for which separate figures for production (sales, gross income), employment, compensation of employees and consumption (purchases) of raw and intermediate materials may be obtained. The institutional unit is primarily defined and confined by type of ownership. An enterprise, which in principle encompasses all establishments with the same owner (the legal unit), is an institutional unit. Other institutional units are households and different public bodies. It is in principle possible to put forward a complete set of accounts, both current and balance accounts, for an institutional unit. It is therefore convenient to use institutional units in financial analyses, while thefunctional unit is most appropriate for production analyses. The functional units are classified by production or industrial sectors ("functional sectors") according to the kind of main economic activity. The classification by industrial sectors is based on Standard Industrial Classification in official Norwegian statistics. For these sectors production accounts have been prepared with, in principle, three kinds of accounts for each industry: 1. Production accounts for producers of central government services 2. Production accounts for producers of local government services 3. Production accounts for industries At present, the National Accounts have 14 accounts of (1), eight accounts of (2) and 160 accounts of (3), altogether 182 production accounts. The institutional units are, as already mentioned, classified into sectors according to type of ownership. For each of these sectors the following have been prepared:

20 1. Balance sheets 2. Income accounts 3. Capital accounts 4. Revaluation accounts The National Accounts distinguish for the time being between 17 institutional sectors. There are seven sectors for general government and public enterprises and eight for financial institutions. For the rest of the economy, one distinguishes only between "Private incorporated enterprises" and "Private unincorporated enterprises, employees etc." In addition, the National Accounts include fixed capital accounts for both the functionally and institutionally defined sectors. The National Accounts may conceptually be aivided in two parts: Production, consumption expenditure and capital formation accounts (real accounts) on the one hand, and income and outlay and capital finance accounts on the other. The main body of the real accounts is a sector by commodity input-output matrix, which gives detailed commodity flows of supply and use of goods and services. In the most detailed National Accounts there are specified about 1 750 commodities (groups of goods and services), each having a separate account. These accounts record the supply of goods and services from the 182 production accounts and 21 import accounts. The total supply is distributed either as intermediate consumption to the same production accounts or as final demand to: 135 accounts for private final consumption expenditure 45 accounts for central government consumption expenditure 21 accounts for local government consumption expenditure 26 accounts for fixed capital formation by industries 12 accounts for fixed capital formation by producers of central government services 7 accounts for fixed capital formation by producers of local government services 1 account for changes in stocks 15 export accounts The commodity groups in the national accounts are constructed by aggregating a considerable larger number of groups of goods and services. As an example, the approximately 5 000 commodity codes used in foreign trade statistics and manufacturing statistics are aggregated to about 1 350 commodities in the National Accounts. The real accounts include, in addition to the input-output accounts, a recording of the factor incomes created in the functional defined industrial sectors. The main task of the income and outlay and capital finance accounts is to display how income is distributed and used, how assets and indebtness are distributed and how the pattern of claims and debts changes over time. This information is recorded on accounts for institutionally defined sectors for incomes and outlays and capital finance. It may be mentioned that the income and outlay accounts specify 45 different types of income payments and that 23 financial objects are represented in the capital finance accounts. 2. DEFINITIONS Norwegian territory is defined as land and sea territory within Norwegian political borders - excluding foreign embassies etc. and international organizations in Norway, but including Norwegian embassies etc. abroad and ships, aircrafts and oil drilling platforms registered in Norway (regardless of location). Norwegian units of production consist of all units of production within Norwegian territory. The gross value of production (gross output) ofaproduction sector in a certain period of accounting is the value of all goods and services produced by the sector in the period. A couple of exceptions should be mentioned. All merchandise is regarded in the accounts as sold from the trade industry, regardless of the fact that, say, a manufacturing enterprise may be a

21 seller. Likewise, all construction'work is attributed to the construction industry. In some sectors the gross value of production is recorded in a special way: In the trade industry the gross value of production is equal to the gross trade margin; for producers of general government services (defence, public administration etc.) the gross value of production is set equal to the cost of production (including consumption of fixed capital). The gross product ofasector inaperiod is equal to the gross value of production minus intermediate consumption, e.g. the value of raw materials used, maintenance cost incurred etc., in a sector during the period. The gross domestic product inaperiod is the sum of the gross products of the sectors of production. The consumption of fixed capital inasector inaperiod is the imputed reduction in value of the fixed capital (of production) in the sector caused by wear and tear. The net product inasector is defined as the gross domestic product minus the consumption of fixed capital. The net national product is defined in the same way as gross domestic product minus consumption of fixed capital in all sectors. The imports inaperiod represent the value of all goods and services received from abroad in some period. The sum of gross domestic product and imports represent that part of the total supply of goods and services which may be used for exports, private final consumption expenditure, public final consumption expenditure or gross capital formation. The exports inaperiod represent the value of goods and services delivered to the rest of the world. P rivate final consumption expenditure inaperiod comprises the value of goods and services used by resident households or by consumer organizations, i.e. private associations and institutions of a non-profit character. Durables such as cars, furniture and clothing, are treated as having been consumed at the time of purchase. However, purchases of new dwellings are treated as gross investments, and an imputed rental value is included as a private final consumption expenditure. G overnment final consumption expenditure inaperiod comprises goods and services at the disposal of the central and local government administrations and the social security administration for current administrative purposes, but not consumption of goods and services by public enterprises. This item is net of goods and services which the central and local government administrations have supplied to the private sector against payment in the form of fees. A distinction is made between military and civilian government consumption expenditure. Military government consumption expenditure comprises remuneration to military personnel and all expenses on goods and services including constructions and durables. Civilian government consumption expenditure comprises remuneration to civilian personnel in central and local government - with the exception of building and construction workers - and other current government expenditure on goods and services for civilian purposes. Government capital expenditure on civilian building and construction work, motor vehicles, machinery etc. is included in the gross capital formation. Consumption of fixed capital in general government is also included in the civilian government consumption expenditure. G ross capital formation includes gross fixed capital formation by producers of government services and by industries, including dwellings, and increase in stocks by manufacturers and traders. Gross capital formation exclusive of increase in stocks is termed gross fixed capital formation and is broken down by type of capital goods, such as buildings and construction, ships and boats, other transport equipment, machinery and equipment, oil drilling rigs, oil production platforms and pipelines, etc. The difference between gross capital formation and consumption of fixed capital constitutes a measure of the change in the stock of real capital termed net capital formation. As a measure of the remuneration which the production factors receive, the term of factor income is employed. The factor income inagiven industry is defined as the net product in the industry less indirect taxes paid by the industry plus subsidies received by the industry. The factor income for the nation as a whole is arrived at by summing up the factor incomes of the individual industries. Factor income may be broken down into compensation of employees and

22 operating surplus. By compensation of employees is understood all income earned by employees as remuneration for their work. Operating surplus is the balance at the disposal of the owners of the enterprises for payment of interest on liabilities, as remuneration for their own labour and as return on their own capital. Some of the factor income accrues to foreigners and some to central and local government as income from capital. If foreigners' net income from capital investments in Norway and public net income from capital are deducted from the factor income, the balance will represent private income from labour and capital. Foreigners' net income from capital investments in Norway is defined as the difference between interest, dividends, etc., transferred to the rest of the world and interest, dividends, etc., received from abroad. Public net income from capital comprises interests, dividends, and surpluses from public enterprises after deduction of interest expenses. Private income from labour and capital is broken down into compensation of employees, net interest income of households, income of self-employed in agriculture, forestry and fishing, income from dwellings and other private income from labour and capital. Other private income from labour and capital is a residual item which comprises the income of private companies and various other types of income which cannot be estimated with sufficient accuracy. The National Accounts make a distinction between a public and a private sector which cut across the division into industrial sectors. T h e public sector comprises general government and business enterprises which are at least 50 per cent owned by the central or local governements. All other enterprises and institutions are included in the private sector. When the net domestic product in a period is adjusted for transfers of income to and from the rest of the world, the disposable income for Norway in the period, i.e. the income which is available for consumption or saving, is arrived at. Public disp o- sable income is equivalent to public net income from capital plus transfers of income of all kinds received by the general government from the private sector and from the rest of the world, less transfers of income to the private sector and to the rest of the world. The portion of income, which is not used for government final consumption expenditure, constitutes public savings. Public savings thus comprises the increase in capital of the public enterprises plus the income surplus of the general government. Private disposable income is defined as private income from labour and capital plus transfers of income received by the private sector from the general government and from the rest of the world, less transfers of income to the general government and to the rest of the world. This income is disposable for private final consumption expenditure and saving. Private savings comprise individual savings, the increase in capital of private companies, and the inc. ease in capital of all kinds of private associations, endowments and funds. 3. AMENDMENTS IN ESTIMATES PUBLISHED PREVIOUSLY The figures are compiled in the same manner as in last year's publication except from some capital stock figures which have been revised back to the end of 1975. From 1976 onwards this also implies alterations in previously published figures for capital stocks (from 1975), consumption of fixed capital, net capital formation, factor income and operating surplus in some industries. Water transport is most affected.

23 4. UNPUBLISHED FIGURES IN THE NATIONAL ACCOUNTS The national accounts contain considerably more information than it has been possible to present in this publication. For instance the sectors are specified in much more detail than shown in the tables. Information on the composition of input and distribution of commodities by receivers are not presented at all. It is, however, possible to order special information by request. In general, requests will be accomodated only on the understanding that the principal defrays the cost.

TABELL 1. NASJONALPRODUKT ETTER ANVENDELSE 24 1963 1969 1970 1971 1972 1973 A. ABSOLUTTE TALL. MILL. KR PRIVAT KONSUM 35182 39218 43046 47904 52559 58287 OFFENTLIG KONSUM 10562 11674 13533 15978 17861 20390 SIVILT 8210 9125 10712 12943 14646 16886 MILITART 2352 2549 2821 3035 3215 3505 BRUTTOINVESTERING 16723 17015 24325 28159 27217 33718 AKTIVERTE UTGIFTER TIL CLJEBORING OG OLJELETING, OLJE- OG GASS- RORLEDNINGER 224 113 313 704 460 1659 ANDRE ANLEGG, BYGNINGER 8859 10086 11614 13333 14869 16242 SKIP OG BATER 3095 1213 3066 5005 3373 4798 ANNET TRANSPORTMATERIELL 1226 1645 1622 1904 1885 2148 OLJEBORERIGGER OG -SKIP, OLJE- UTVINNINGSPLATTFORMER M V 0 0 0 0 769 1436 MASKINER, REDSKAP, INVENTAR ELLERS 3719 3809 4,579 5503 5944 6468 LAGERENDRING -399 149 3131 1709-84 966 EKSPORTOVERSKOTT 1282 1510-1028 -2934 765-542 EKSPORT 27490 29368 33403 35808 40055 48730 - IMPORT 26208 27858 34431 38742 39290 49272 BRUTTONASJONALPRODUKT 63749 69418 79877 89107 98403 111854 KAPITALSLIT 8721 9521 11026 12386 13485 15213 AKTIVERTE UTGIFTER TIL OLJEBORING OG OLJELETING, OLJE- OG GASS- RORLEDNINGER 187 93 216 387 261 388 ANDRE ANLEGG, BYGNINGER 2626 2886 3311 3622 3955 4442 SKIP OG BATER 2558 2753 2994 3344 3626 4136 ANNET TRANSPORTMATERIELL 1064 1238 1460 1636 1867 2104 OLJEBORERIGGER OG -SKIP, OLJE- UTVINNINGSPLATTFORMERM.V. 0 0 0 0 51 151 MASKINER, REDSKAP, INVENTAR ELLERS... 2286 2551 3045 3397 3725 3992 NETTONASJONALPRODUKT 55029 59896 68851 76721 84918 96641 B. PROSENTVIS FORDELING PRIVAT KONSUM 55,2 56,5 53,9 53,8 53,4 52,1 OFFENTLIG KONSUM 16,6 16,8 16,9 17,9 18,2 18,2 SIVILT 12,9 13,1 13,4 14,5 14,9 15,1 MILITÆRT 3,7 3,7 3,5 3,4 3,3 3,1 BRUTTOINVESTERING 26,2 24,5 30,5 31,6 27,7 30,1 AKTIVERTE UTGIFTER TIL CLJEBORING OG OLJELETING, OLJE- OG GASS- RORLEDNINGER 0,4 0,2 0,4 0,8 0,5 105 ANDRE ANLEGG, BYGNINGER 13,9 14,5 14,5 15,0 15,1 14,5 SKIP OG BATER 4,9 1,7 3,8 5,6 3,4 4,3 ANNET TRANSPORTMATERIELL 1,9 2,4 2,0 2,1 109 1,9 OLJEBORERIGGER OG -SKIP, OLJE- UTVINNINGSPLATTFORMER M V 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 1,3 MASKINER, REDSKAP, INVENTAR ELLERS.. 5,8 5,5 5,7 6,2 6,0 5,8 LAGERENDRING -0,6 0,2 3,9 1,9 -...0,1 0,9 EKSPORTOVERSKOTT 2,0 2,2-1,3-3,3 0,8-0,5 EKSPORT 43,1 42,3 41,8 40,2 40,7 43,6 - IMPORT 41,1 40,1 43,1 43,5 39.9 44,1 BRUTTONASJONALPRODUKT 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 KAPITALSLIT 13,7 13,7 13,8 13,9 13,7 13,6 AKTIVERTE UTGIFTER TIL OLJEBORING OG OLJELETING, OLJE- OG GASS- RORLEDNINGER 0,3 0,1 0,3 0,4 0,3 003 ANDRE ANLEGG, BYGNINGER 4,1 4,2 4,1 4,1 4,0 4.0 SKIP OG BATER 4,0 4,0 3,7 3,8 3,7 3,7 ANNET TRANSPORTMATERIELL 1,7 1,8 1.8 1,8 1,9 1,9 OLJEBORERIGGER OG -SKIP, OLJE- UTVINNINGSPLATTFORMER M V 0,0 0,0 0.0 0,0 0,1 0,1 MASKINER, REDSKAP, INVENTAR ELLERS... 3,6 3,7 3,8 3,8 3,8 3.6 NETTONASJONALPRODUKT 86,3 86,3 86,2 86,1 864,3 86,4