RAPPORT Supplerende grunnundersøkelser for Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya OPPDRAGSGIVER Nytt Vestre Viken sykehus EMNE Datarapport DATO / REVISJON: 16. april 215 / DOKUMENTKODE: 81429 RIG RAP 1
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 81429 RIG RAP 1 16. april 215 / Side 2 av 6
RAPPORT OPPDRAG Supplerende grunnundersøkelser for Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya DOKUMENTKODE EMNE Datarapport TILGJENGELIGHET Begrenset 81429 RIG RAP 1 OPPDRAGSGIVER Nytt Vestre Viken sykehus OPPDRAGSLEDER Knut Espedal KONTAKTPERSON Prosjektdirektør Frode Instanes UTARBEIDET AV Olav Jansen KOORDINATER SONE: UTM32 ØST: 5695 NORD: 66234 ANSVARLIG ENHET 212 Sør Drammen/Tbg. Bygg GNR./BNR./SNR. 113 ++ / 285 ++ Drammen og Lier kommune og Eiendom SAMMENDRAG Eiendommens beliggenhet og topografi Eiendommen begrenses av jernbanens dobbeltspor Drammen Asker, inkl. Brakerøya stasjon i nord. I sør grenser den til Drammensfjorden og Drammenelvas nordre utløp i fjorden, mellom Bragernes og øya Holmen. I øst grenser den mot Lier Industriområde med blant annet to skraphandlerbedrifter. I vest grenser den mot Drammensbanen og Drammen kommunes fjernvarmeanlegg. Det aktuelle utbyggingsområde er så å si flatt og dagens terreng ligger generelt mellom kote 1 og 2,5, høyest inne langs jernbanen i nord. Grunnundersøkelser utført i januar/februar 215 Følgende grunnboringer er utført: 22 stk. totalsonderinger med stopp i faste morenemasser eller i antatt fjell. 4 stk. CPTU trykksonderinger. 3 stk. prøveserier med opptak av ø54 mm uforstyrrede jordprøver for laboratorieanalyser. Borpunktene er innmålt med x,y og z koordinater av landmåler. Borprofilene er vist på tegninger ifølge innholdsfortegnelsen. Det var ikke mulig å bore på store deler av eiendommen pga bestående bygninger. Laboratorieanalyser: Standard analyser på alle opptatte prøver, både sylinderprøver og poseprøver. 4 kontinuerlige CRS ødometerforsøk (last /setningsforsøk). 4 aktive triaksialforsøk CAUa. Generell beskrivelse av grunnforholdene Såvel løsmassetype som mektighet samt dybder til faste morenemasser og fjell varierer svært mye innenfor det store området som representerer den aktuelle tomten for nytt sykehus. Det er derfor ikke mulig å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene her, spesielt på grunn av at det over opprinnelige løsmasser av sand og leire ligger ulike typer og mektigheter av sagflis, by fyll av ulik karakter, sprengsteinsmasser etc. De opprinnelige marine leirmassene varierer også i mektighet, fasthet og sensitivitet, men det er fra tidligere grunnundersøkelser kun registrert to mindre, lokale partier med sensitiv og kvikk leire på og like øst for dette store området. Det er ikke registrert sensitive til kvikke leirmasser i de i alt 22 borhullene vi har utført ved denne undersøkelsen. Sammenstilling av tidligere grunnundersøkelser og supplerende undersøkelser vil bli presentert i 12687 RIG RAP 1. Tolkning av resultatene slikt som fjellkotekart, utbredelse av ulike typer masser i plan og snitt vil bli presentert i egne prosjekteringsrapporter og notater. 16.4.215 OLJ KNE KNE REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Strømsø Torg 9 344 Drammen Tlf 31 3 24 multiconsult.no NO 91 253 158 MVA
Supplerende grunnundersøkelser for Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya Datarapport multiconsult.no 1 Innledning sak INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 3 4 5 Innledning sak... 5 Prosjektet... 5 Eiendommens beliggenhet og topografi... 5 Grunnundersøkelser utført i januar/februar 215... 5 Generell beskrivelse av grunnforholdene... 6 TEGNINGER 81429 RIG TEG : Oversiktskart, m 1:5. (A4) 81429 RIG TEG 1: Borplan med supplerende grunnundersøkelser utført Januar 215, m 1:5 (A1) Tegningsnr. 1: Prøveserie i borpunkt 3 Tegningsnr. 11.1 og 11.2: Prøveserie i borpunkt 5 Tegningsnr. 12.1 og 12.2: Prøveserie i borpunkt 11 Tegningsnr. 2 til 41: Totalsonderinger, TS 1 til TS 22 Tegningsnr. 5: Tegningsnr. 51: Tegningsnr. 52: Tegningsnr. 53: Tegningsnr. 75.1 og 75.2: Tegningsnr. 76.1 og 76.2: Tegningsnr. 77.1 og 77.2: Tegningsnr. 78.1 og 78.2: Tegningsnr. 8.1 og 8.2: Tegningsnr. 81.1 og 81.2: Tegningsnr. 82.1 og 82.2: Tegningsnr. 83.1 og 83.2: CPTU trykksondering, borpunkt 3 (rådata) CPTU trykksondering, borpunkt 4 (rådata) CPTU trykksondering, borpunkt 5 (rådata) CPTU trykksondering, borpunkt 11 (rådata) Kontinuerlig ødometerforsøk CRS, borpkt. 3, dybde 6,45 m Kontinuerlig ødometerforsøk CRS, borpkt. 3, dybde 9,65 m Kontinuerlig ødometerforsøk CRS, borpkt. 11, dybde 11,5 m Kontinuerlig ødometerforsøk CRS, borpkt. 11, dybde 7,25 m Treaksialforsøk CAUa, NTNU plott, borpkt. 5, dybde 5,55 m Treaksialforsøk CAUa, NTNU plott, borpkt. 5, dybde 11,65 m Treaksialforsøk CAUa, NTNU plott, borpkt. 11, dybde 7,35 m Treaksialforsøk CAUa, NTNU plott, borpkt. 11, dybde 15,5 m VEDLEGG 81429 Koordinatliste GEOTEKNISKE BILAG Geoteknisk bilag for feltundersøkelser Geoteknisk bilag for laboratorieforsøk Oversikt over metodestandarder og retningslinjer 81429 RIG RAP 1 16. april 215 / Side 4 av 6
Supplerende grunnundersøkelser for Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya Datarapport multiconsult.no 1 Innledning sak 1 Innledning sak Multiconsult AS er engasjert av Nytt Vestre Viken sykehus ved prosjektdirektør Frode Instanes for å utføre grunnundersøkelser på område for nytt sykehus som for tiden er under planlegging på Brakerøya i Drammen og Lierstranda Lier kommune. Vi viser til bestilling av arbeidene av 21.1.215. Bordataene fra grunnundersøkelsene som nå er utføret vinteren 215 presenteres i herværende datarapport. 2 Prosjektet Det planlegges for tiden å bygge et nytt sykehus med et stort antall bygninger med og uten kjellerog fra 2 til 6 etasjers høyde. Det prosjekteres også kulvertforbindelser under oppfylt terreng til kote 3 mellom de nye byggene. 3 Eiendommens beliggenhet og topografi Eiendommen begrenses av jernbanens dobbeltspor Drammen Asker, inkl. Brakerøya stasjon i nord. I sør grenser den til Drammensfjorden og Drammenelvas nordre utløp i fjorden, mellom Bragernes og øya Holmen. I øst grenser den mot Lier Industriområde med blant annet to skraphandlerbedrifter. I vest grenser den mot Drammensbanen og Drammen kommunes fjernvarmeanlegg. Det aktuelle utbyggingsområde er så å si flatt og dagens terreng ligger generelt mellom kote 1 og 2,5, høyest inne langs jernbanen i nord. 4 Grunnundersøkelser utført i januar/februar 215 Følgende grunnboringer er utført: 22 stk. totalsonderinger med stopp i faste morenemasser eller i antatt fjell. 4 stk. CPTU trykksonderinger. 3 stk. prøveserier med opptak av ø54 mm uforstyrrede jordprøver for laboratorieanalyser. Borpunktene er innmålt med x,y og z koordinater av landmåler. Borprofilene er vist på tegninger ifølge innholdsfortegnelsen. Det var ikke mulig å bore på store deler av eiendommen pga bestående bygninger. Laboratorieanalyser: Standard analyser på alle opptatte prøver, både sylinderprøver og poseprøver. 4 kontinuerlige CRS ødometerforsøk (last /setningsforsøk). 4 aktive triaksialforsøk CAUa. 81429 RIG RAP 1 16. april 215 / Side 5 av 6
Supplerende grunnundersøkelser for Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya Datarapport multiconsult.no 5 Generell beskrivelse av grunnforholdene 5 Generell beskrivelse av grunnforholdene Såvel løsmassetype som mektighet samt dybder til faste morenemasser og fjell varierer svært mye innenfor det store området som representerer den aktuelle tomten for nytt sykehus. Det er derfor ikke mulig å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene her, spesielt på grunn av at det over opprinnelige løsmasser av sand og leire ligger ulike typer og mektigheter av sagflis, by fyll av ulik karakter, sprengsteinsmasser etc. De opprinnelige marine leirmassene varierer også i mektighet, fasthet og sensitivitet, men det er fra tidligere grunnundersøkelser kun registrert to mindre, lokale partier med sensitiv og kvikk leire på og like øst for dette store området. Det er ikke registrert sensitive til kvikke leirmasser i de i alt 22 borhullene vi har utført ved denne undersøkelsen. Sammenstilling av tidligere grunnundersøkelser og supplerende undersøkelser vil bli presentert i 12687 RIG RAP 1. Tolkning av resultatene slikt som fjellkotekart, utbredelse av ulike typer masser i plan og snitt vil bli presentert i egne prosjekteringsrapporter og notater. 81429 RIG RAP 1 16. april 215 / Side 6 av 6
1:5. www.multiconsult.no
Dreiesondering Enkel sondering Trykksondering Borhull nr. Terreng (bunn) kote Antatt fjellkote Fjellkontrollboring Dreietrykksondering Totalsondering Prøveserie Prøvegrop Vingeboring Boret dybde + (boret i fjell) Poretrykksmåling Fjell i dagen Skovling HENVISNINGER: FOR SAMMENSTILLING AV SUPPLERENDE OG TIDLIGERE UNDERSØKELSER VISES TIL OPPDRAG 12687 MED TILHØRENDE RAPPORT OG TEGNINGER. KOORDINATSYSTEM: Koordinatsystem: UTM 32, NN1954 NB! Sjøbunn er modellert fra 1-meters kotekart fra NGU, utført i 25. Rapport nr. 211.3. Overflateterreng er hentet fra sosigrunnlag i skisseprosjekt. Steinfylling i øst (akse A til G og 5 til 7) er planert ut i virkligheten. Kart ikke oppdatert. Planområde Kystkontur fra SOSI-underlag Teiggrense fra SOSI-underlag Høydekoter på land og i fjord. Fra SOSI og NGU. Supplerende undersøkelser, 215 www.multiconsult.no
Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) 1.86 52 6 7 1.91 49 8 7 25, med enkelte sand og gruskorn. spor av skjell 2.3 42 6 3 2.17 37 3 2 3 35 4 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 1 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 1,2 m Borbok: 22495 Lab-bok: 3144 s : VESTRE VIKEN Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser 12.2
Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) FYLLMASSE: SAND, grusig m/kalkrester, glass, murbiter og metall FYLLMASSE: SAND, grusig med org.matr., trerester, murbiter, spiker ol. 73 SILT, sandig, mulig fyllmasse med noe org.matr. enk. gruskorn, kopper ol. SILT, noe leirig noen siltsjikt. spor av org.matr. SILT, leirig 5 med noen tynne siltsjikt med siltlag og sjikt 1,87 1,85 1,86 1,83 52 53 51 51 3 8 6 13 1 8 7 1 1 med spor av rothår og org.mat. med siltsjikt og lag med siltsjikt og lag TØ 1,89 1,89 1,94 5 5 47 1 7 1 1 14 Ø 1,91 48 8 7 1,93 48 7 11 15 T 1,86 52 5 6 1,86 52 5 4 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 1 5 Omrørt konus Uomrørt konus 1,87 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet 52 T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 1,2 m Borbok: 22495 Lab-bok: 3144 s : 4 4 VESTRE VIKEN Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser 12.1
Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) 2.23 33 2 2 med enkelte gruskorn 2.11 38 2 2 25 med enkelte siltlommer. spor av org.matr. 2.5 39 2 2 2.13 37 74 6 3 3 3 35 4 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 1 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: 22436 Lab-bok: 3144 s : VESTRE VIKEN Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser 11.2
Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) FYLLMASSE: SILT/SAND, med grus, noe leirig, humusholdig, kalkrester SILT, noe leirig humusholdig, spor av grus SILT/LEIRE lagvis i tynne lag 1,91 49 1 16 5 med noe tynne siltsjikt med tynne siltsjikt T 1,82 1,84 1,87 54 53 51 7 8 8 8 1 13 1 med tynne siltsjikt med noen tynne siltsjikt med en stor planterest 1,88 1,87 1,87 1,87 51 52 52 52 5 6 5 6 6 6 5 7 T 1,97 45 2 8 1,86 53 5 4 15 1,86 54 3 4 1,85 53 8 6 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 1 5 Omrørt konus Uomrørt konus 1,95 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet 47 T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: 22436 Lab-bok: 3144 s : 6 5 VESTRE VIKEN Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser 11.1
Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) GRUS grov LEIRE, sandig, grusig spor av humus LEIRE, sandig, grusig spor av humus 2,6 42 7 5 5 2,1 1,96 44 45 9 8 6 1 Ø 1,87 48 5 3 1,96 47 7 7 1,96 46 5 6 1 Ø 1,96 47 4 5 2,4 44 3 5 15 1,96 46 4 6 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 1 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: 22436 Lab-bok: 3144 s : VESTRE VIKEN Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser 1
Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Deformasjonsmodul, M [MPa] 5 1 15 2 25 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: TS3 6.45 Programrevisjon: 3.1.215 81429 75.1 CRS 1.6.211
Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år]..5.1.15.2 1 2 3 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Poretrykksforhold, u b / [%] 5 1 15 2 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 81429 75.2 CRS TS3 6.45 Programrevisjon: 3.1.215 1.6.211
Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Deformasjonsmodul, M [MPa] 5 1 15 2 25 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: TS3 9.65 Programrevisjon: 3.1.215 81429 76.1 CRS 1.6.211
Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år]..5.1.15.2 1 2 3 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Poretrykksforhold, u b / [%] 5 1 15 2 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 81429 76.2 CRS TS3 9.65 Programrevisjon: 3.1.215 1.6.211
Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år]..5.1.15.2 1 2 3 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Poretrykksforhold, u b / [%] 5 1 15 2 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 81429 77.2 CRS TS11 11.5 Programrevisjon: 12.2.215 1.6.211
Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Deformasjonsmodul, M [MPa] 5 1 15 2 25 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 5 1 15 2 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: TS11 11.5 Programrevisjon: 12.2.215 81429 77.1 CRS 1.6.211
Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Deformasjonsmodul, M [MPa] 5 1 15 2 25 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Aksiell tøyning, a [%] 2 4 6 8 1 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO KE Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: TS11 7.25 Programrevisjon: 15.2.215 81429 78.1 CRS 1.6.211
Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år]..5 1. 1.5 2. 1 2 3 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 2 Aksiell tøyning, a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 3 4 5 6 7 8 Poretrykksforhold, u b / [%] 2 4 6 8 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. Vestre Viken Nytt Vestre Viken Sykehus - Geotekniske grunnundersøkelser www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato SK GUOO KE Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 81429 78.2 CRS TS11 7.25 Programrevisjon: 15.2.215 1.6.211
32 28 24 2 16 12 8 4 4 8 12 16 2 24 28 32 36 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 5,55 m 1 m i = 17,9 kn/m 3 3,52 %,67 w i = 41, % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 54,1 kpa 27.2.215 SK GEO KE 81429
3 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 25 2 15 1 5 3 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 25 Poretrykk, u(kpa) 2 15 1 5 Forsøksdata 5,55 m 1 m i = 17,9 kn/m 3 w i = 41, % ' vo = 3,52 % - % 'ac = 54,1 kpa,67 - % 27.2.215 SK GEO KE 81429
8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 11,65 m 1 m i = 19,1 kn/m 3 5,39 %,117 w i = 32, % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 19,6 kpa 27.2.215 SK GEO KE 81429
6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 5 4 3 2 1 6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 5 Poretrykk, u(kpa) 4 3 2 1 Forsøksdata 11,65 m 1 m i = 19,1 kn/m 3 w i = 32, % ' vo = 5,39 % - % 'ac = 19,6 kpa,117 - % 27.2.215 SK GEO KE 81429
8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 7,35 m 1.2 m i = 18, kn/m 3 4, %,77 w i = 37,9 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 69,7 kpa 27.2.215 SK GEO KE 81429
6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 5 4 3 2 1 3 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 25 Poretrykk, u(kpa) 2 15 1 5 Forsøksdata 7,35 m 1.2 m i = 18, kn/m 3 w i = 37,9 % ' vo = 4, % - % 'ac = 69,7 kpa,77 - % 27.2.215 SK GEO KE 81429
8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 15,5 m 1.2 m i = 18,1 kn/m 3 4,63 %,87 w i = 42,5 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 136,5 kpa 27.2.215 SK GEO KE 81429
6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 Maks. Skjærspenning, max (kpa) 5 4 3 2 1 6 Tøyning [%] 2 4 6 8 1 5 Poretrykk, u(kpa) 4 3 2 1 Forsøksdata 15,5 m 1.2 m i = 18,1 kn/m 3 w i = 42,5 % ' vo = 4,63 % - % 'ac = 136,5 kpa,87 - % 27.2.215 SK GEO KE 81429
Nytt Vestre Viken sykehus 81429-RIG-RAP-1 V E D L E G G
81429-Koordinatliste 81429-Supplerende grunnundersøkelser-koordinatliste UTM32, NN1954 COORD-FILE 15.4.215 * GeoSuite XYZ * 5 1 243 6623387.287 569216.556 1.752 * 5 2 243 6623567.769 56947.788 2.38 * 5 3 243 6623586.994 569543.57 2.38 * 5 4 243 662335.768 569179.879 1.554 * 5 5 243 6623369.52 569235.635 1.6 * 5 6 243 6623427.729 569329.665 1.52 * 5 7 243 6623525.83 569498.231 2.43 * 5 8 243 6623566.325 569565.875 2.493 * 5 9 243 6623261.315 569179.847 1.42 * 5 1 243 6623319.478 569264.296 1.34 * 5 11 243 6623386.14 569348.78 1.35 * 5 12 243 6623525.156 56963.464 2.328 * 5 13 243 6623222.772 569213.685 1.428 * 5 14 243 6623279.358 56929.892 1.171 * 5 15 243 6623434.876 569558.61 2.316 * 5 16 243 662349.444 569634.18 2.294 * 5 17 243 6623184.856 569229.614 1.411 * 5 18 243 6623191.35 569351.21 1.137 * 5 19 243 6623352.173 56969.681 1.147 * 5 2 243 6623253.737 569547.826.795 * 5 21 243 662331.83 569653.251 1.42 * 5 22 243 662322.654 569571.98.964 * Page 1
Nytt Vestre Viken sykehus 81429-RIG-RAP-1 GEOTEKNISKE BILAG
Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få enn indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg DRE RAMSONDERINGG (NS EN ISO 22476 2) Boringen utføres med m skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstandenn Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngdee * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) EIESONDERING (NGF MELDING 3) Forboret Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½ omdreininger pr.,2 m synk egistreres. Slått medd slegge Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskalaa og tverrstrek for hver 1 ½ omdreininger.. Skravur angir Halve omdreininger synk uten dreiing, med m påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i pr. m synk grunnen. TRYKKSONDERING (CPT CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spisss presses nedd i grunnen med konstant penetrasjons kraften mot hastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes b (CPT). I tillegg kann poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor d detaljert informasjon om grunnforholdene.. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons og konsolideringspk parametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengenee presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men denn gir ikke sikkerr dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og o hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspylingg med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike u egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2
Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5 2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6 1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1 3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1 2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. u (kpa) Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2
Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS EN ISO 14688 1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2,63,63 2 2 63 63 63 >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS EN ISO 14688 1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up ) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, ( )) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut ) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr ) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up ) og direkte skjærforsøk (c ud ). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu ) eller vingebor (c uv, c ur ). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t ( ) Sensitiviteten S t = c u /c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2
Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1 n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1 n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e ( ) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1 n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 85) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax ) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt ). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2
Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (212) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (21) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 1, rev.1 (29) NGF 11 rev.1 (212) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS EN ISO 22475 1 (26) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 28 (21) Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2
Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8 (1982) NS81 (1982) NS82 (1982) NS83 (1982) NS84 (1982) NS85 (199) NS81 (1982) NS811 (1982) NS812 (1982) NS813 (1982) NS814 (1982) NS815 (1987) NS816 (1987) NS817 (1991) NS818 (1993) NS14688 1 og 2 (29) NS EN ISO/TS 17892 8 + 9 (25) Statens vegvesen Håndbok 15 (25) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2