Studieplan for Bachelorgradsprogram i arkeologi

Studieplan for Bachelorgradsprogram i arkeologi Gjelder fra og med høsten 2015

Yrkesmuligheter Bachelor i arkeologi kvalifiserer for arbeid innenfor sektorer som museer og kulturminnevern, inklusive assistent på feltarbeid, samt informasjon. Utdannelsen gir også grunnlag for arbeid innenfor kultursektoren generelt, for eksempel innen turisme, reiseliv, lokal forvaltning, samt på utgravninger og kulturminneregistrering i felt. Oppnådd grad ved fullført studium Bachelor i arkeologi. Forventet arbeidsomfang for studenten: 1500-1800 timer per år, 4500-5400 timer for hele programmet. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det anbefales at man har gode kunnskaper i engelsk. Søknadsfrist Søknadsfrist 15. april (1. mars for søkere med realkompetanse). Elektronisk søknad via Samordna opptak. Søknadskoden er 186 478. Beskrivelse av studiet Arkeologen studerer forhistoriske og historiske samfunn ut fra de materielle spor samfunnene Har etterlatt. Materielle spor kan være redskaper og andre gjenstander, men også for eksempel graver, spor etter boliger, fangstanlegg eller religiøse anlegg. Også beinrester og annet avfall er materielle spor som brukes for å tolke livet i fortida. Bachelorgraden i arkeologi skal gi studenten bred kunnskap om sentrale kulturhistoriske tema, problemstillinger og prosesser samt fagets metoder, teorier og teknikker. Faget tar for seg et langt tids- og romperspektiv fra menneskets tilblivelse til nyere tid fra det globale til det regionale. Undervisningen ved IAS fokuserer imidlertid primært på perioden etter siste istid (dvs. fra ca. 11.000 år siden og frem til nyere tid), og på de nordlige områder av Skandinavia og tilstøtende deler av Finland og Russland. Det arkeologiske fagmiljø ved IAS prioriterer en grundig opplæring innen arkeologisk teori og metode. Her fokuseres det på ulike teoretiske perspektiver på forholdet mellom materiell kultur og samfunn, samt på sentrale metoder for analyse av det arkeologiske datamateriale. Vi tilbyr også undervisning innen kulturminnevern og museologi, som er noen av de viktigste arbeidsplasser etter endt utdanning. Flere emner har praktiske øvelser som del av undervisningen. I enkelte emner inngår det også obligatoriske ekskursjoner hvor studentene vil få erfaring med å gjenkjenne kulturminner i landskapet. På to obligatoriske feltkurs lærer studenten henholdsvis å registrere kulturminner i landskapet og å få praktisk erfaring med vitenskapelig arkeologisk utgraving. Arkeologien benytter seg av en rekke ulike metoder for å beskrive, systematisere og analysere de funn som utgjør fagets kildemateriale. Derfor gis det en grundig innføring i fagets metoder,

som omfatter dateringsmetoder, studier av klima og kosthold, landskapsforståelse, fortidig teknologi, og mange andre aspekter som er av betydning for innsikten i, og forståelsen av, fortidige samfunn. Et av arkeologiens mål er å studere sosiale, religiøse og kulturelle forhold og ikke minst endringer av disse forholdene. Utover diskusjon av hvordan vi kan uttale oss om fortidige samfunn på basis av materielle levninger, vil studiet gi en mer bred innsikt i, og teoretisk forståelse av, samfunn, kultur og prosesser innenfor og mellom samfunnsgrupper. Også arkeologiens rolle i samfunn og politikk vil bli tatt opp. Videre tilbys valgfrie emner i for eksempel kulturminnevern, museumskunnskap, klimahistorie og geografiske informasjonssystem (GIS). Programmet avsluttes med en bacheloroppgave på 10 studiepoeng, der studentene kan velge hvilket tema de ønsker å skrive om. Oppgaven, som skal være på ca. 15-20 sider danner også et av grunnlagene for videre studier på masternivå. Noen emner har obligatoriske krav til forkunnskaper, ved andre emner er det anbefalte forkunnskaper. Emnene går som hovedregel gjennom hele semesteret. Et unntak er feltkursene, som avholdes sommeren etter 4. semester. Mengden av obligatoriske timer er ca. 120 timer på campus (eksklusive Ex.phil og Ex.fac) pluss sammenlagt ca. 110 timer på feltkursene. Pensum er på ca. 11200 sider, eksklusive Ex.phil og Ex.fac. I tillegg til ordinære lærebøker som gir en samlet oversikt over problemstillinger i faget, er pensum er i stor grad satt sammen av enkeltstående artikler om de ulike temaer. Det legges derfor stor vekt på at studentene er til stede på undervisningen, da det her vil bli presentert detaljer og sammenhenger om temaet som ikke nødvendigvis fremgår direkte i pensum. Oppbygging av studiet Bachelorprogrammet i arkeologi består av 80 studiepoeng obligatoriske arkeologiemner. For å oppnå en BA i arkeologi på 90 studiepoeng trenges det ytterligere 10 studiepoeng i valgfrie arkeologiemner. I tillegg må studenten bestå 20 studiepoeng i Ex.phil og Ex.fac. Til sammen 100 stp. i obligatoriske emner, 10 stp. valgemner i arkeologi, og i tillegg 60 stp. i frie valgemner. Obligatoriske emner: FIL-0700 Examen philosophicum, 10 stp. EXF-0710 Examen facultatum, 10 stp. ARK-1000 Arkeologi: Fortolkning av fortiden, 10 stp. ARK-1006 Arkeologisk metode, 10 stp. ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie, 10 stp. ARK-1010 Arkeologi Feltkurs. Kulturminneregistrering, 10 stp. ARK-1011 Arkeologi feltkurs. Utgraving, 10 stp. ARK-1012 Fra istidsjegere til jordbrukere, 10 stp. ARK-1013 Høvdingdømmer og stater, samer og nordmenn, 10 stp. ARK-2027 Bacheloroppgave i arkeologi, 10 stp.

De valgfrie studiepoengene kan velges fra emner i arkeologi og andre valgfag, men det anbefales at studenten tar flere emner i andre fag. Valgfriheten gir muligheten til å komponere et studieløp som er skreddersydd for hver enkelt. Et opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet kan inngå i de tre årene, men anbefales i 5. semester. Valgemner i arkeologi: ARK-1008 Ancient Arctic Norway: Hunters and Farmers, Sámi and Vikings, 10 stp. Engelskspråklig emne ARK-1009 Ancient Arctic Norway: Coping with the environment, 10 stp. Engelskspråklig emne ARK-2015 Introduksjon til kulturminneforvaltning, 10 stp, gis annethvert år ARK-2021 Klimahistorie: Innføring i klimatologi, 10 stp. ARK-2028 Industriell arkeologi, 10 stp. SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i fortid, nåtid og framtid (GIS) I, 10 stp. SVF-2006 Geografiske informasjonssystem og fjernmåling i fortid, nåtid og framtid (GIS) II, 10 stp. SVF-2023 Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene, 10 stp. Det anbefales at studenter tar emnet SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i fortid, nåtid og framtid I. Det er likevel en fordel å ta SVF-2006 i tillegg, siden det gir større fordypningskompetanse i GIS. GIS er mye anvendt i både i den offentlige forvaltningen og i arkeologisk forskning. Arkeologiemner på 1000-nivå er innføringskurs i fagets begreper og basiskunnskap om kulturhistorie. Noen kurs på 2000-nivå er fordypningsemner, mens andre er emner rettet mot spesielle tema / kompetanser (forvaltning, museer, GIS med mer). Med tanke på en fornuftig studieprogresjon finnes det et anbefalt studieforløp, som skisseres i tabellen på neste side:

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester (høst) EXF-0710 Examen facultatum ARK-1012 Fra istidsjegere til jordbrukere ARK-1000 Arkeologi: Fortolkning av fortiden, inkl. skrivekurs 2. semester (vår) FIL-0700 Examen philosophicum, ARK-1013 Høvdingdømmer og stater, samer og nordmenn ARK-1006 Arkeologisk metode 3. semester (høst) ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie Valgfritt emne Valgfritt emne 4. semester (vår/sommer) ARK-1010 Arkeologi feltkurs: Kulturminneregistrering. Sommerkurs. ARK-1011 Arkeologi feltkurs: Utgraving. Sommerkurs Valgemne arkeologi 5. semester (høst) 6. semester (vår) Valgfritt emne/utveksling Valgfritt emne/utveksling Valgfritt emne/utveksling Valgemne arkeologi Valgfritt emne ARK-2027 Bacheloroppgave i arkeologi Anbefalte valgfag Arkeologi er en tverrfaglig disiplin, og det er nødvendig å ta emner fra andre fagfelt som del av bachelorgraden for å oppnå tilstrekkelig kompetansebredde. Hvilke fag man velger er avhengig av interessefeltet til den enkelte student. Emner som gir fordypning i førmoderne samfunn og samfunnsforhold generelt: SOA-1001 Innføring i sosialantropologi SOA-1003 Kommunikasjon og mening SOA-1004 Slektskap, familie og kjønn REL-1050 Teori og metode I REL-1002 Sirkumpolære religioner Eksempler på emner, som gir en fordypning i historisk arkeologi (jernalder og middelalder): HIS-1001 Europa formes - fra antikken til 1500 HIS-1004 Antikkens historie HIS-1009 Sted og tid HIS-1012 En middelaldermunk skildrer en farlig verden: Jocelin of Brakelond`s syn på religion, politikk og samtidssamfunnet HIS-1017 Kvinners kår og roller i middelalderens samfunn HIS-1018 Kilder til norsk historie ca 950-1300

HIS-2020 Byene i middelalderens samfunn HIS-2021 Historie sett i lys av kildene HIS-2002 Den samiske nasjon. Urfolk, minoriteter og det flerkulturelle samfunn i historisk perspektiv HIS-2011 Utforminga av et nytt Norden 800-1200 REL-1014 Antikkens religion FIN-1210 Finsk og kvensk kulturkunnskap Eksempler på emner som gir en fordypning i naturforhold, ressurser og landskap GEO-1001 Innføring i geologi GEO-2003 Kvartærgeologi Eksempler på emner som gir en fordypning i kulturminnevern: SPL-1002 Samfunnsgeografi, en innføring SPL-1003 Kulturforståelse og lokale prosesser DOK-1011 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på kommunikasjon, medier dokumentasjon DOK-1012 Databaser KVI-2512 Arkitektur i Nord-Norge KVI-2513 Bygningsvern Andre relevante valgemner: FIL-1004 Vitenskapsfilosofi FIL-2007 Feministisk filosofi ANK-1210 Antikkens litteratur og kunst NOR-1010 Nordisk språkvitenskap: Eldre språk og språkutvikling NOR-1110 Nordisk litteraturvitenskap: Nordisk litteratur fra eddadikt til 1880 STA-0001 Brukerkurs i statistikk Om man ønsker å spesialisere seg i arkeologi på Nordkalotten, kan kompetanse i samisk, finsk eller russisk, være relevant.

Læringsutbytte: Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap: Ha bred kunnskap om sentrale arkeologiske temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, metoder og teknikker globalt og regionalt. Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor arkeologi. Ha bred kunnskap om viktige aspekter i den nordiske og spesielt den Nord skandinaviske arkeologiske kulturhistorie. Ha bred forståelse av relasjoner mellom tid, landskap, mennesker og samfunn. Ha bred innsikt i arkeologiens praktiske anvendelse i museumsregi og innen kulturminnevernet. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor arkeologi. Ha bred kunnskap om, og forståelse av, prosessen fra problemstilling til ferdig akademisk tekst. Ha kunnskap om arkeologiens faghistorie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter Anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. Reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. Finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Beherske relevante arkeologiske verktøy, teknikker og uttrykksformer. Kan lese et landskap og har bred innsikt i hvordan det har endret seg gjennom historien. Kan gjenkjenne og dokumentere kulturminner i landskapet. Kan gjenkjenne typiske arkeologiske artefakter. Kan de elementære rutiner i arkeologisk utgravings- og registreringsarbeid. Generell kompetanse Ha innsikt i relevante arkeologiske- og yrkesetiske problemstillinger. Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i arkeologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser i arkeologi.

Undervisnings- og eksamensspråk Hovedsakelig norsk eller annet skandinavisk språk.. Enkelte valgemner tilbys bare på engelsk. Undervisnings- og eksamensformer Undervisningen består av forelesninger, seminarer, prosjektarbeid og laboratorieundervisning. De fleste emner inneholder en stor del av forelesninger, som skal gi studentene grunnlag innen arkeologiens ulike tema og arbeidsfelt, samt i fagets teori og metode. Forelesningene suppleres med seminarer og praktiske øvelser. Her får studentene nærkontakt med originale arkeologiske gjenstander og lærer hvordan de selv kan datere og analysere det arkeologiske kildematerialet. På seminarene får studentene mulighet til å drøfte ulike tema og legge frem oppgaver. Noen emner har også obligatoriske ekskursjoner som er viktige for å forstå kulturminner og deres kontekst. Feltkursene gjennomføres over henholdsvis en (ARK-1010) og to (ARK-1011) uker og gir på den måten betydningsfull sosial erfaring utover det faglige utbyttet, i tillegg til grunnleggende opplæring i arkeologisk feltarbeid og sikkerhet i felt. Læringsformene innen de ulike emnene kan variere og det er derfor viktig å sette seg godt inn i emnebeskrivelsene. Eksamen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen og mappevurdering. Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskap samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig presentasjon. Noen emner har obligatoriske arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala på 5 trinn fra A-E, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. De to feltkursene vurderes som bestått/ikke bestått. Kontinuasjonseksamen blir omhandlet i de enkelte emnebeskrivelser. Det er utarbeidet sensorveiledning for programmet. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig av studentrepresentantene, faglærerne, programkoordinatoren og programstyrelederen. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum en gang i løpet av en treårsperiode. Emneevaluering består av student- og faglærers evaluering. Utenlandsopphold Det er mulig å ta deler av bachelorgraden i utlandet, enten for å utvide lignende temaer i en annen kontekst, eller for å supplere programmet med temaer som ikke undervises hos oss. Det anbefales at utenlandsopphold legges til 5.semester. IAS har samarbeidsavtaler med følgende universiteter: Universitat Autonoma de Barcelona, Spania Universitetet i Sienna, Italia Miljöarkeologiske laboratoriet ved Umeå Universitet, Sverige University of Aberdeen, Skottland

Instituttet er også partner i Nordplus-nettverket, som gir mulighet til å studere ved mange universitet i Norden. I tillegg kan studentene benytte seg av HSL-fakultetets avtaler med universitet verden rundt. Utbyttet av et studieopphold i utlandet vil erfaringsmessig bli best dersom studenten har gjennomført bachelorprogrammets grunnleggende emner. Studenten må ha bestått 60 stp. før en kan få godkjent et utvekslingsopphold i et annet land. Det er mulig å få innpasset emner fra andre institusjoner som del av de obligatoriske emnene i bachelorgraden, men det anbefales at emner i utlandet tas som en del av valgemnene. Det anbefales at et utenlandsopphold gjennomføres gjennom eksisterende avtaler med instituttets samarbeidspartnere, men andre alternativer kan godkjennes etter vurdering av instituttet. Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som del av studentenes utdanningsplan, og det kreves at en studerer arkeologi eller andre relevante emner. For mer informasjon om dette kan du ta kontakt med studiekonsulenten for arkeologi eller med koordinatoren for internasjonalisering ved HSL-fakultetet. Videre studier Bachelorgraden i arkeologi kvalifiserer for opptak til mastergrad i arkeologi. For opptak til mastergradsprogrammet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre innenfor 90 studiepoeng i arkeologifaglige emner. På bacheloroppgaven kreves det absolutt karakterkrav C eller bedre. Mastergradsprogrammet er et videregående studium i arkeologi, som gir faglig kompetanse til det samme arbeidsmarkedet som bachelorgraden, men med master i arkeologi vil du ha flere muligheter til å påta deg større oppgaver og mer ansvar i arbeidet som arkeolog. Masterstudiet er i sin tur grunnlaget for opptak til Ph.d.