Overordnet vann- og avløpsplan

Overordnet vann- og avløpsplan Byggeområdet F1 i kommuneplan Teinvassåsen Hedalen Sør-Aurdal kommune AUGUST 2017

Innhold: FORORD... 4 INNLEDNING... 5 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER... 5 3 RESIPIENTFORHOLD... 5 3.1 JORD SOM RESIPIENT... 5 3.2 GRUNNVANN SOM RESIPIENT... 6 3.3 ÅPNE VANNSPEIL SOM RESIPIENT... 6 4 VANNFORSYNINGSKILDER... 7 4.1 TEINVASSÅSEN OMRÅDET... 8 4.2 LØSMASSEOVERSIKT... 9 4.3 OVERSIKT EKSISTERENDE GRUNNVANNSBRØNNER/ LØSMASSEMEKTIGHET... 10 4.4 VURDERING AV MULIGHETER FOR VANNFORSYNING... 11 4.5 INFILTRASJONSEVNE... 12 5 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 13 5.1 AVLØPSVANNMENGDER... 13 5.2 SLAMMENGDER... 13 6 OMRÅDEINNDELING OG VALG AV RENSELØSNING... 14 Felt 1/4: (19 hytter)... 15 Felt 2: (30 hytter)... 18 Felt 3: (30 hytter)... 19 Felt 5: (14 hytter)... 22 Felt 6: (9 hytter)... 23 Felt 7: (16 hytter)... 25 Felt 8: (26 hytter)... 27 6.1 TYPE AVLØPSANLEGG... 29 Felt 1/4: Biologisk minirenseanlegg... 29 Felt 2: Forbehandling/infiltrasjon... 30 Felt 3: Biologisk minirenseanlegg med etterpolering i myr... 30 Felt 5: Forbehandling/ jordhauginfiltrasjon... 30 Felt 6: Biologisk renseanlegg med etterpolering i myr... 30 Felt 7: Biologisk renseanlegg med etterpolering i myr... 31 Felt 8: Kombinasjon av forbehandling/infiltrasjon i jordhaug og biologisk renseanlegg med etterpolering i myr... 31 6.2 LEDNINGSNETT... 31 Side 2 av 32

7 OVERVANNSHÅNDTERING... 32 Side 3 av 32

FORORD I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for byggeområdet F1 i kommunedelplan for Teinvassåsen, har Ing. Oddvar Mythe på oppdrag av Teinvassåsen-Vassfaret utvikling AS vurdert muligheten for vann- og avløp i området. Planområdet er på i alt ca.380 da og ligger i området øst for Teinvassætra i Sør-Aurdal. Denne rammeplanen synliggjør forhold som mengde avløpsvann, anbefalt rensemetode, alternative forslag til plassering av anlegg, ulike resipientkvaliteter samt forhold knyttet til vannforsyning. Forslag til valg av løsninger er fremkommet etter en vurdering av resipientenes kvalitet og kapasitet sett i forhold til planlagt aktivitet og utnyttelse av området. Hamar August 2017 ----------------------------------------- Oddvar Mythe Prosjektleder Side 4 av 32

INNLEDNING Dette dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av befaring og feltarbeid i området. Disse arbeidene ble utført i tidsrommet oktober/november 2016, samt sommer 2017. Hensikten med befaringen og feltarbeidet var å utføre en kartlegging av naturgrunnlaget for å kunne utarbeide forslag til vann- og avløpsplan, i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for dette området. Arbeidene har bl.a. bestått av sjakting, løsmasse vurderinger, resipientlokaliseringer og muligheter for plassering av avløpsanlegg i tillegg til å se på områder egnet for vannforsyninger. Det er flere mulige avløpsløsninger som kan benyttes i området. Rapporten viser en oversikt over videre arbeider som er nødvendig for å få på plass endelige spesifikke løsninger for vann og avløp. Området er delt inn i 7 delområder. Avløpsvann er tenkt ledet til ca. 14 stk fellesanlegg som dimensjoneres for ønsket antall hytter. Det legges opp til utslipp av renset avløpsvann til stedlige masser eller vassdrag/tjern. Utslippene etableres slik at det ikke oppstår konflikt i forhold til ønsket om å forsyne hytteområdet med drikkevann via blant annet grunnvannsbrønner. Ut fra stedlige forhold vil det være vanskelig å forsvare rent naturbaserte løsninger med infiltrasjon i stedlige masser, uten i kombinasjon med forbehandling og eventuelt minirenseanlegg. Det ble under feltundersøkelsene søkt etter aktuelle områder for anleggsplassering ut fra avstand til hyttene, topografi, fallforhold, avstand til fjell og resipient. Det er spesielt fokusert på god utnyttelse av naturgrunnlaget ved etablering og plassering av løsningene for å forhindre uønsket forurensning til overflatevann, drikkevann samt sår i terrenget. 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER Grunnundersøkelser er gjennomført for å gi en kartlegging av løsmasseforekomster, resipientmuligheter og generelt naturgrunnlag som kan være av interesse. Det ble også sett på vannforsyningsmuligheter og plassering av brønner. Det er fokusert på vurdering av resipienter, overflatetopografi, løsmasser, samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og utslippspunkter for avløpsvann. Stedlige masser er vurdert for bruk i forbindelse med oppbygging og etablering av infiltrasjonsanlegg. Løsmassene består av matjord, myr, morene, silt og leire. 3 RESIPIENTFORHOLD Av vannresipienter i området finnes lokale bekker og tjern/vann. Alternative resipienter utover dette er jord/myr og grunnvann. 3.1 JORD SOM RESIPIENT Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient (eller mellomresipient). Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse avgjør behovet for forbehandling. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Side 5 av 32

Under forutsetning av at det ikke er drikkevannsinteresser eller andre brukerinteresser knyttet til området, vil jord/myr som resipient normalt være å foretrekke. Som tidligere nevnt vil det være vanskelig å forsvare naturbaserte løsninger med infiltrasjon i stedlige masser, uten i kombinasjon med forbehandling og eventuelt minirenseanlegg Området består av en isbreavsetning, og består av morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med liten eller middels mektighet.. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere titalls meter. Dette stemmer i forhold til de registreringer som ble gjort i felt i tillegg til at enkelte myrer er registrert. Løsmassene varierte fra myr til tette siltige masser, grov sand og grus, samt stein og blokk. Generelt i området ble det ikke registrert noe direkte grunnvann, men kun i forbindelse med tette masser og i nærheten av myr. 3.2 GRUNNVANN SOM RESIPIENT Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner: Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser og små myrer. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell enten på tette silt- og leirmasser eller bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient dersom jordmassene som vannet magasineres i har tilstrekkelig transportevne. Det må ikke foreligge fare for forurensing av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde. I det undersøkte området er forholdene slik at lokal resipient frarådes brukt. 3.3 ÅPNE VANNSPEIL SOM RESIPIENT Det er forholdsvis korte avstander til nærmeste åpne vannspeil som Damtjern, Ragnhildputten, Snelletjern og Dekarputten. Dette gjenspeiles også ved at det er valgt gode renseløsninger som vil sørge for et minimum av utslipp til vannresipientene i området. Det vil etableres anlegg der renset avløpsvann ledes ut i lokale bekker, myrområder og omtalte tjern. Det anbefales å benytte lokale tjern og vann samt myr og stedlige masser som resipient via renseanlegg/kunstig infiltrasjon. I nedbørsfeltet er det ca. 70 eksisterende og 145 planlagte hytter. Det foreslås at planlagte hytter knyttes til i alt ca. 14 felles avløpsanlegg der renset avløpsvann føres til stedlige masser/vassdrag via renseanlegg. Det er gjort en del undersøkelser i innsjøer i forbindelse med prosjektet vannområde Valdres men det finnes lite informasjon om vannene på Teinvassåsen. En kjenner derfor ikke så godt tilstanden til lokale vann i området. Det kan derfor være fornuftig å ta ut noen prøver av Damtjern, Ragnhildputten og Snelletjern for å kartlegge tilstand. Dette bør utføres høsten 2017. Det vil likevel være slik at det ikke nødvendigvis vil bli så mye mer forurensning til vannene så lenge det er lagt opp til gode renseanlegg med etterpolering og der anleggene stort sett ligger i god avstand til resipientene. For å få Side 6 av 32

4 VANNFORSYNINGSKILDER Vannverk som forsyner mer enn minst 10m3/d (tilsvarer 20 hytter eller 50 personer) eller næringsmiddelvirksomhet er godkjenningspliktige etter forskrift om vannforsyning og drikkevann, (drikkevanns-forskriften). Vannforsyningen i feltet som omfattes av denne rapporten baseres på enkeltbrønner evt. mindre fellesanlegg som ikke vil være godkjenningspliktige. Innlagt vann og økt sanitærstandard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Det er tenkt benyttet borebrønner i fjell som vannforsyning til hyttefeltene. For å ivareta behovet for vannforsyning til hyttefeltet er det viktig å etablere kilder som kan ivareta følgende mål: Godt vann Nok vann Sikker vannforsyning Vannforsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer Selv om hyttefeltet ikke kommer inn under godkjenningsordningen, gjelder drikkevannsforskriftens krav til kvalitet. Vannforsyningsbehov for i alt 145 hytter: Qdimmaks: 145 hytter x 5pe x 200 l x 2,5* x 3,0** = 1087500 l = 1088 m 3 /døgn eller 12,6 l/s. (* timefaktor, ** døgnfaktor) Det er lagt opp til både enkeltbrønner og fellesanlegg i området. Anleggene vil bestå av 3-6 hytter og opptil 15-17 hytter. Vedlagte kart viser forslag til plassering av vannanleggene. For å dekke hele feltet kreves det inntil 21-22 brønner. Ledningsnett blir lagt i samme grøfter som avløpsledninger. Vannanleggene vil bli plassert oppstrøms og i god avstand til renseanleggene. Hvor mye behandling som er nødvendig for å få et vann som tilfredsstiller drikkevannsforsyningen er ikke dokumentert på dette stadiet. Side 7 av 32

4.1 TEINVASSÅSEN OMRÅDET Berggrunnen i området er en del av Hedalsgruppen/granitten, med bergarter fra proterozoisk tid. I planområdet er det en del granitt og Granodioritt dvs. relativt harde bergarter. Terrenget rundt det aktuelle området ligger på ca. 800-900 meters høyde. Figur 1, viser bergart i området, granitt Bergartene i området er hovedsakelig kompetente, og det skal være mulig å finne vann i området. Imidlertid finnes lokale mindre områder med inkompetente bergarter som kan gi lite vann. Det er ikke undersøkt sprekkesystemer i fjell i området. Dette er undersøkelser som eventuelt bør gjøres i forbindelse med detaljprosjekteringen. Side 8 av 32

4.2 LØSMASSEOVERSIKT Løsmassene i området består i hovedsak av tynn morene, myr og torv. I utkanten av område er det middels mektighet. Utfra grunnundersøkelser som er gjort er det funnet flere lokasjoner med middels til god mektighet. Figur 2, oversikt løsmassetyper i området Side 9 av 32

4.3 OVERSIKT EKSISTERENDE GRUNNVANNSBRØNNER/ LØSMASSEMEKTIGHET Det er boret flere fjellbrønner i områdene rundt planlagte hyttefelt som forsyner eksisterende fritidseiendommer. Eksisterende brønner gir fra 0,04 l/s til 1,3 l/s; jfr. NGU s brønndatabase. Det legges i VA-planen opp til typer avløpsanlegg og plassering som gjør at eksisterende og nyevannkilder ikke skal bli forurenset. Som vi ser er det markert større løsmassemektighet hvor det er myr (mørkegrønt område). Figur 3, oversikt eksisterende grunnvannsbrønner og løsmassemektighet i området Side 10 av 32

4.4 VURDERING AV MULIGHETER FOR VANNFORSYNING For å forsyne hele feltet på 144 hytter er det behov for 21-22 brønner. Det finnes i dag flere enkeltbrønner i området. Status for disse med hensyn til kvalitet og kapasitet er delvis kjent. Figur 4, oversikt eksisterende grunnvannsbrønner De fleste eksisterende brønnene i området har en dybde på mellom 55 og 120 meter, der flere brønner er trykket for å gi mer vann. Det forutsettes at det må bores like dypt for nye brønner i feltene for å få nødvendig kapasitet. Hvor mye vann en får ut avhenger imidlertid av graden av oppsprekking og om disse sprekkene er kommuniserende og åpne. Det legges opp til både enkeltbrønner og fellesanlegg for feltene. Side 11 av 32

4.5 INFILTRASJONSEVNE Som figur 5 viser er det begrenset mulighet til infiltrasjon i stedlige masser. Det er liten mektighet i store deler av området bortsett fra utkanten av området der det finnes lokale steder med brukbar infiltrasjon. Det finnes også lokale områder med middels til god mektighet. Figur 5, Viser infiltrasjonsevne i dette området Side 12 av 32

5 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Området som skal avkloakkeres består av 145 nye planlagte hytter. Ved full avkloakkering av hyttene blir den totale dimensjonerende vannmengde -inklusive fremmedvann- som vil belaste resipienten ca. 158 m 3 /døgn (se tabell 1). Tabell 1. Bestemmelse av teoretisk antall personekvivalenter (pe) og dimensjonerende vannmengde Antall Antall pe pr. Spesifikk Total normgivende enhet vannmengde vannmengde enheter l/pe [m 3 /døgn] Virksomhet/ Bebyggelse Omregnet antall pe Nye hytter 145 5 200 145,0 725 Fremmedvann 1 145 5 20 14,5 Dimensjonerende mengdeberegning (Qmaks) 159,5 1 Det skal legges nytt ledningsnett med krav til varig tetthet frem til hvert renseanlegg. Et tett ledningsnett uten fremmedvann vil redusere belastningen på anlegget og dermed bedre renseeffekten og forlenge levetiden. Det vil imidlertid ofte, selv på nye ledninger, være en viss innlekking på grunn av utette pakninger og varierende grunnvannsforhold. I henhold til TA 611 vil ofte fremmedvannsmengden ligge i størrelsesorden 20-100 l/p d avhengig av ledningslengde og -diameter. Vi har her valgt å lege oss på laveste mengde da det er lite ledningsnett. 5.1 AVLØPSVANNMENGDER Midlere spillvannstilrenning Qs = 725 pe x 0,2 m 3 /pe.d = 145 m 3 /d + 14,5 m 3 /d = 159,5 m 3 /d. 5.2 SLAMMENGDER Gjennomsnittlig belegg/brukstid er satt til 60 %, 5 mnd. pr. år og slammengden til 0,7 l/pe x døgn. Stot = 0,7 x 725 x 200 x 0,6 = 60,9 m 3 /år 1000 Side 13 av 32

6 OMRÅDEINNDELING OG VALG AV RENSELØSNING Med bakgrunn i plassering av planlagte hytter har vi delt inn området i 7 felt/avløpssoner sett utfra naturlig fallforhold og topografi samt fornuftig plassering sett opp imot best egnet lokalitet. Figur 6, Viser deler av planlagt hytteområde I denne rapporten/ VA-plan er det er satt opp forslag til type renseløsning innenfor de ulike felt, men dette må endelig fastsettes gjennom grunn- og resipientundersøkelser som gjennomføres under detaljplanlegging. For å få en av kloakkering av planområdet som er optimalt tilpasset hytteplasseringer og resipient har vi delt inn hytteområdet i feltene 1 til 8: Det er i planen tatt hensyn til at eksisterende hytter kan kobles til de ulike fellesanlegg i området der det er naturlig og der det er fornuftig å få til. Det er imidlertid ikke gitt noen spesielle føringer på det i planen. Det er heller ikke gjort undersøkelser på om eksisterende bebyggelse har utslipp eller hva slags utslipp de har. Dette må være en kommunal oppgave å ha oversikten over. Side 14 av 32

Felt 1/4: (19 hytter) Felt 1/4 ligger lengst sør i området. Består av felt 1 og 4 som ligger ved siden av hverandre. Feltene ligger rundt en høyde med en del fjell. Dette området grenser mot myr i øst og mot Snelletjern i vest. Det er liten mektighet, med bløte partier og begrenset infiltrasjonsevne. Unntaket er ned mot Snelletjern for felt 1, der det er middels mektighet. Det er også et område midt i feltet som består av en morenerygg med grus og forholdsvis god mektighet (forholdsvis liten lagringsfasthet). Det er foretatt sjakting her på ca.1,2-1,5m uten å komme på fjell. Grunnen består av jord øverste 15cm. Så er det ca. 30cm med grus/stein sjikt. Under er det morene med kombinasjon av sand/silt. Det er noe tette masser nederst. For anlegget lengst mot øst er det mer variert mektighet. Noe begrenset infiltrasjonsevne. Figur 5, Viser felt ¼ med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 15 av 32

VA plan for byggeområdet F1 i kommunedelplan for Teinvassåsen i Hedalen Side 16 av 32

Side 17 av 32

Felt 2: (30 hytter) Felt 2 ligger også sør i området men litt lengre vest enn felt 1/4. Dette feltet har middels til god mektighet. Men det er også her noe tette masser. Grenser mot snelletjern mot øst og myrområde i vest. Området hvor en tenker plassering av avløpsanlegg ligger i et hellende terreng på hver side av feltet. Her har vi ikke fått sjaktet da det er for langt unna veg. Detaljer rundt type anlegg må derfor avventes til en får lettere adkomst til feltet. Figur 6, Viser felt 2 med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 18 av 32

Felt 3: (30 hytter) Felt 3 ligger ved siden av felt 2 på nordsiden. Her er det liten mektighet og området grenser mot myr eller tjern på alle sider. Det er begrenset infiltrasjonskapasitet i området. Det er prøvd å sjakte i området men en kom raskt på fjell. Side 19 av 32

Side 20 av 32

Figur 7, Viser felt 3 med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 21 av 32

Felt 5: (14 hytter) Felt 5 ligger ligger øst for felt 3. Her er det også områder med liten mektighet og liten infiltrasjonsevne. Vi fant likevel lokale områder med større mektighet og sjakting ned til 1,5m uten å komme på fjell. Anlegget er tenkt lagt på et av disse områdene. Det er likevel såpass tette masser at det er nødvendig med forbehandling før utslipp i grunnen. Nærmeste resipient forutenom grunnen er Damtjern. Figur 8, Viser felt 5 med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 22 av 32

Felt 6: (9 hytter) Felt 6 ligger nord for felt 5. Dette feltet grenser mot myr. Det er brukbar mektighet lokalt. Det ble sjaktet ned til 1,5m uten å komme på fjell. Profilet består av jord/torv øverste 20cm. Så et lag med grus/stein før det er sand/silt/leire. Nokså tette masser i bunnsjiktet. Det er noe begrenset med infiltrasjonsmuligheter. Nærmeste resipient er myr og Damtjern. Her må avløp på sørsiden av feltet pumpes over myr til fellesanlegget. Middels til stor lagringsfasthet. Figur 9, Viser felt 6 med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 24 av 32

Side 25 av 32

Felt 7: (16 hytter) Felt 7 ligger øst i området. Feltet grenser mot myr. Her er tenkt et fellesanlegg plassert øst for feltet mot myrområde/vassdrag. Også her er det liten mektighet men litt mer varierende forhold. Det er noe varierende infiltrasjonsmuligheter. Det er ikke sjaktet i dette området pga. liten tilgjengelighet. Figur 11, Viser felt 7 med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 26 av 32

Felt 8: (26 hytter) Felt 8 lengst nordøst i området. Like nord for felt 7. Mye samme grunnforhold her som i de andre feltene. Grenser mot myr og Damtjern. Anleggsplassering er tenkt i skråning mot Damtjern og mot myr på motsatt side av feltet. Det er noe varierende infiltrasjonsmuligheter. Sjakting ned til ca. 1,5m uten å komme på fjell. Vi ser i dette profilet samme tendenser som i øvrige felt at det er hovedvekt på silt med noe innblanding av sand i bunnlaget. Her var det dog noe mer grus i midtre sjikt. Middels lagringsfasthet. Figur 12, Viser felt 8 med plassering av avløpsanlegg (gul firkant) Side 27 av 32

6.1 TYPE AVLØPSANLEGG Det er planlagt fellesanlegg med inndeling av åtte områder. Dette gir anlegg for 9 til 30 hytter. Etablering av større renseløsninger vil føre til større infiltrasjonsanlegg som igjen krever større flater. Ettersom det er noe begrenset med gode infiltrasjonsflater i området er det begrenset hvor store anleggene kan være. For flere av feltene er det behov for kjemisk/biologisk avløpsanlegg med etterpolering. Og ved noen felt kan det benyttes biologiske forbehandlingsanlegg. Slik forbehandling før infiltrasjon kan oppnås ved at avløpsvannet gjennomgår forbehandling i et biofilter. Arealet på etterfølgende infiltrasjonsfilter kan reduseres som følge av redusert fare for gjentetting, grunnet redusert organisk belastning. Ved biologisk forbehandling, kan infiltrasjonskapasiteten økes opptil 2-4 ganger i forhold til tradisjonell dimensjonering. Dette vil være aktuelt for felt 5, deler av felt ¼, (7), (2) og 8. Kombinasjon med minirenseanlegg og etterpolering vil være aktuelt for felt deler av felt ¼, 3, 6, (7) og (2). Denne rapporten har lagt til grunn en grov kartlegging av naturgrunnlaget for å kunne utarbeide et forslag som viser muligheter for vann- og avløpsløsninger, slik at dette kunne ivaretas i de arbeidene som utføres med utarbeidelse av reguleringsplan for dette området. Parallelt med godkjenning av reguleringsplan blir det gjort mer detaljerte grunnundersøkelser for endelig bestemmelse av type avløpsanlegg. Områder for felles avløpsanlegg legges inn i reguleringsplanen. Valg og plassering av avløpsløsninger skal vurderes ut fra stedets naturgrunnlag og gi en klar beskrivelse på grensesnitt mellom utslipp og brukerinteresser gjennom klare anbefalinger. Overordnet forslag til type renseløsning: Felt 1/4: Minirenseanlegg med etterpolering - biologisk forbehandling/ infiltrasjon For dette området foreslår vi benyttet to kjemisk/biologiske minirenseanlegg med etterpolering i myr og et biologisk forrenseanlegg i kombinasjon med stedlige masser. Dette er renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 3 stk anlegg spredt i feltet. Side 29 av 32

Felt 2: Biologisk forbehandling/infiltrasjon minirenseanlegg med etterpolering Dette området har vi delt inn i 3 renseanlegg. Her vil vi i utgangspunktet benytte biologisk forbehandling og infiltrasjon i stedlige masser, men det kan også bli minirenseanlegg med etterpolering. Endelig bestemmelse må gjøres under detaljprosjektering. Felt 3: Biologisk/kjemisk minirenseanlegg med etterpolering i myr I dette området har en delt opp i 3 stk renseanlegg spredt i feltet. Vi foreslår her at det kan benyttes kjemisk/biologisk minirenseanlegg med etterpolering i myr og/eller biofilter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Renset avløpsvann slippes så til etterpolering i myr. Felt 5: Biologisk forbehandling/ infiltrasjon For dette området foreslår vi benyttet biologisk forbehandling før infiltrasjon i stedlige masser. Her er det bedre mektighet men noe tette masser for direkte infiltrasjon og derfor kan dette være en god løsning. Forbehandlingsanlegget vil bestå av biomoduler. Under biomodulene legges et halvmeter tykt lag med skjellsand el.lignende. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 1 stk fellesanlegg i feltet. Felt 6: Minirenseanlegg med etterpolering For dette området foreslår vi benyttet et kjemisk/biologiske minirenseanlegg med etterpolering i myr. Dette er renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 1 stk anlegg i feltet. Her må noen hytter pumpe over myra til fellesanlegget. Side 30 av 32

Felt 7: Biologisk forbehandling/infiltrasjon minirenseanlegg med etterpolering Dette området har vi delt inn i 3 renseanlegg. Her vil vi i utgangspunktet benytte biologisk forbehandling og infiltrasjon i stedlige masser, men det kan også bli minirenseanlegg med etterpolering. Endelig bestemmelse må gjøres under detaljprosjektering. Felt 8: Minirenseanlegg med etterpolering - biologisk forbehandling/ infiltrasjon For dette området foreslår vi benyttet et kjemisk/biologisk minirenseanlegg med etterpolering i myr og et biologisk forrenseanlegg i kombinasjon med stedlige masser og skjellsand. Dette er renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 2 stk anlegg spredt i feltet. 6.2 LEDNINGSNETT Det skal etableres et hovedledningsnett knyttet til hvert renseanlegg. For å beskytte grunnvannet og sikre god effekt og lang levetid på avløpsanlegget er det viktig at mengden ut- /innlekkingsvann reduseres til et minimum. Det må derfor utvises nøyaktighet ved alle sammen- og påkoblinger på nettet. Ledningsgrøfta skal så langt det er mulig dreneres slik at avløpsledningen ikke blir liggende i grunnvannssonen. Om nødvendig bør avskjærende drensgrøfter og leirpropper benyttes. Sprenging i området bør så langt som mulig unngås. Side 31 av 32

7 OVERVANNSHÅNDTERING Når det gjelder håndtering av overvann og drensvann i området vil dette i all hovedsak skje gjennom grønne tak, ta vare på mest mulig vegetasjon/skog i området rundt hyttene, infiltrasjon i grunnen, stedlige myrer og åpne vannveier (dvs. lokal overvannsdisponering). Dette skal skje på en slik måte at det ikke skaper store forandringer i den naturlige vannbalansen. Ved å ta vare på vassdrag/naturlige myrer vil en unngå en rokkering av den naturlige vannbalansen i området. Fordelene med lokal overvannsdisponering (LOD) er følgende: - Redusere flombelastningen til vassdrag - Redusere forurensningstilførselen til vassdrag - Frigjøre kapasitet i event. ledningsnett - Redusere tilrenningen til renseanlegg I utbyggingsområdet vil det bli tatt vare på eksisterende naturlige bekker og tilhørende kratt/busk vegetasjon. I overgangssonen mellom vassdrag og bebyggelse ligger det godt til rette for naturlig overvannshåndtering. I de tilfeller en ikke unngår en slik vannbalanse i forbindelse med utbygging må dette kompenseres og at det blir tatt hensyn til i den videre planlegging av området. Det kan benyttes bruk av ulike typer bufferbasseng men kanskje vel så viktig er det å planlegge grøntarealer/våtmark for naturlig infiltrasjon for å styrke det biologiske mangfoldet. En kombinasjon av grøntareal/infiltrasjon, fordrøyningsmagasin og event. flomveier er en rettesnor som bør følges. Det vil bli tatt hensyn til tilstrekkelig dimensjonering og utforming av både veggrøfter og stikkrenner på opparbeidede veger i områder slik at en unngår erosjon/skader ved store nedbørsmnegder.veggrøfter vil ha en kombinert funksjon ved at de vil fungere som infiltrasjon ved normal nedbør og som flomveier ved ekstremvær. Tomtene er planlagt på høydedrag slik at de ikke vil være utsatt for flomfare. Side 32 av 32

Ragnhildputten Damtjern T003 T006 T002 T005 Nedre Snelltjern Dekarputten T001 T004