Religion - Islam. Først av alt, hva betyr selve utrykket Islam?

Religion - Islam Først av alt, hva betyr selve utrykket Islam? Islam er ikke oversatt til norsk på en konkret måte, derfor kan selve ordet kombineres med flere norske ord. Underkastelse, overgivelse, adlydelse og fred over Allah er ord som alle kan kombineres med Islam. Mange lurer også kanskje på hvem Allah er. Allah er det arabiske ordet for Gud. Det vil si at Allah og Gud er det samme, akkurat som God og Gud er det samme. Det er snakk om samme Gud, men Guds navn kan komme i flere former som følge av språkforskjellene. Islam er i likhet med Jødedommen og Kristendommen en monoteistisk religion, og alle tre religionene sikter på den samme Guden når de nevner Allah, Jehova eller Gud i sine hellige skrifter. Islam regnes som å være en komplett versjon av Kristendommen og jødedommen av muslimer. En muslim er altså en som underkaster seg og godtar den ene Gud. Koranen, er muslimenes hellige skrift, Guds ord ned til mennesket, akkurat som Bibelen er de kristnes hellige skrift. Hadith alle Muhammeds avgjørelser, alt han sa og gjorde samlet i hadith (fortelling). I koranen står det fr. eksempel at man skal be, men ikke hvordan, hadith forteller hvordan Muhammed (saaw) ba, altså hadith utdyper koranen, går aldri imot den. Rite: religiøs handling, ritual: utføres etter et bestemt mønster Derfor er f.eks pilegrimsreise og fasting et ritual. Halal er tillat, mens haram er det forbudte Kort sagt: Islam = underkastelse Muslim = underkaster og godtar den ene Gud. Hvorfor skriver jeg (saaw)? Saaw står for det arabiske uttrykket: Saallah Allaho Alehi Woselam, som oversatt til norsk mer spesifikk betyr: fred og velsignelse være med ham. Derfor skriver jeg (saaw) hver gang jeg nevner Muhammed (saaw). Dette for å vise min respekt og takknemlighet til profeten. Når jeg nevner andre profeter, bruker jeg (as), som står for fred være med ham. De fem søylene muslimenes grunnlag Trosbekjennelsen Kjennetegner en muslim Også kjent som Shjahada på arabisk, er det første et spedbarn hører av sine foreldre. Det finnes ingen gud uten Gud, og Muhammed (saaw) er hans profet. Altså er shjahada/trosbeskjennelsen en bevitnelse på Guds eksistens og at Muhammed (saaw) er hans 1 / 17

profet. Tror du på dette, regnes du som en muslim. Det er også det siste som høres av en døende. Man fødes og dør altså vitende om at det ikke er noen Gud en Gud, og Muhammed (saaw) er hans profet. For å konvertere skal man bare si trosbekjennelsen med vitner tilstede til en imam. Man kan ikke konvertere ved tvang, men med ren selvvilje, og med en intensjon vitende om at det er kun en Gud, og Muhammed (saaw) er hans profet. Trosbekjennelsen som er ganske enkel, bærer frem mye. Den første delen, Det finnes ingen Gud, utenom Gud gir oss et bilde av at Gud er Allmektig, det er Gud og kun Gud som kontrollerer alt. Gud ses ikke bare på som skaperen. Han er også den som gav oss lover og følge, han er også den vi skal søke til for veiledning og det er også han som dømmer oss i dommens dag. Dette gjør Gud til skaperen, lovgiveren, veilederen og dommeren. Den andre delen i trosbeskjennelsen Muhammed (saaw) er hans profet " er også til å tolkes av. Vi vet fra før at Gud sender profeter ned for å tale til menneskene. En profet er altså bindeleddet mellom Gud og enkeltmenneske. Dette ser vi gjennom historien gjennom profeter som Moses, Jesus og ikke minst Muhammed (saaw). Denne delen av trosbeskjennelsen erklærer også at Muhammed (saaw) er Guds siste profet. Og ut ifra dette, er budskapet som profeten brakte med seg, det endelige og altså det som skal følges. Altså; "Det er ingen Gud foruten Allah og Mohammed er Hans Profet", dette er grunnlaget for Islam, og en hver som følger dette med ro i sitt hjerte, regnes som muslim. I og med at dette er grunnleggende for en muslim, blir dette den viktigste av alle 5 trosbekjennelsene i Islam. Gud, som har 99 navn (barmhjertige, dominerende, tilgivende osv). Dette gir Gud en status som ikke er sammenliknbar. Jeg nevnte 3 av 99 navn, og de 3 navnene alene er ikke sammenliknbare med noen som helst. Intet menneske er f.eks dominerende som Gud. Det skaper ikke jordskjelv og bestemmer heller ikke når det skal regne eller ikke. Gud, derimot har kontroll på dette. En mann tvistet med Abraham om hans Herre. Abraham sa Gud skaper liv og død, da sa mannen jeg skaper også liv og død. Abraham sa: Gud lar solen stå opp fra Øst, la den stå opp fra Vest! Dette klarte ikke mannen og svare til, og igjen vises Guds suverenitet og herredømmet. Dette gjør muslimer fryktfrie. En troende muslim har full tillit til Gud, og et annet viktige punkt er at muslimer føler seg like over Gud. Overfor Gud spiller det ingen rolle om du heter Michael Jackson, eller Waled. Begge er skapt av Gud. Bønnen (saalat) - En rensing av sjel og kropp (nest viktigste av de 5 trossøylene) Religionsvitenskapelig er bønnen et ritual (følger et bestemt mønster, kontakt med det hellige). Det finnes også frie bønner, som ikke følger et rituelt mønster, men man må fortsatt be de obligatoriske bønnene, som jeg kommer nærmere inn på senere. 2 / 17

Alle muslimer, enten du bor i vest eller øst, vender seg mot Kaba i Mekka ved bønn. Mekka er kjent som muslimenes hellige sted, ettersom det er kjent at muslimenes største helligdom, Kaba ligger der. Kaba er kjent for å være Guds hus. Før bønnen kan starte, utføres en rituell renselse, som kalles Wudhu. Under Wudhu vaskes nese, munn, ansikt, armer og føtter i et rituelt mønster. Og ha på seg rene klær, blir også en selvfølge, for hva er vits med rituell renselse av kropp, når klærne du har på deg stinker svette og er oljete? Selve bønnen følger også i et spesielt mønster, noe som også gjør bønnen til et rituelt mønster. Man sier bestemte ting til bestemte tider under bønnen. Man beveger kroppen i et mønster som er fast (pannen i bakken, starte bønnen stående, avsluttes sittende). Det er også forskjeller innenfor det rituelle innenfor Islam. Sunni muslimer folder hendene når de ber, noe ikke Shia muslimer. I tillegg ber Shia muslimer på en stein som er laget av leire. Muslimske hjem har ofte tepper som bes på, men dette er ikke et krav. Det sies blant annet Gud er størst på arabisk under hver bønn, og i tillegg resiteres også åpningen, et kapittel fra koranen under hver eneste bønn: I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn Lovet være Gud, all verdens Herre, Han, den Barmhjertige, den Nåderike, Han, Herren over dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei! Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske vei. Dette kapitlet fremhever Guds enhet og dominans, og menneskets frelse fra ilden og inn i Paradis. Vedlagt følger en link som viser en bønn i bruk av kariktaturbilder: http://www.islam.com/salat/salatfinal.html (N.B. vent til overskriften Index kommer frem, og trykk på play full movie. Det sies at Gud snakker til mennesket gjennom Koranen (muslimenes hellige bok), og mennesket snakker til Gud gjennom bønnen. Ved bønn, knyttes man altså til Gud. Man finner ro og fred, noe som er viktig i en ellers stressende hverdag. Ut i fra egne opplevelser, tar en bønn 5 minutter, og med 5 bønner om dagen, tar det altså 25 min og be hver dag. Og ofre 25 min av i alt 1440 hver dag, enklere sagt 1,7 % av din hverdag for Gud er ikke mye. Uansett hvor stressende eller slitsom hverdag man har, mener troende muslimer at det ikke finnes noen unnskyldninger for å ikke ofre tid til den som har skapt deg. Bønnen er også obligatorisk. Finnes det da ikke unntak? 3 / 17

Muslimer mener at Gud ikke vil gjøre det vanskelig for dem å praktisere Islam Det er ikke vanskelig og be, men under noen situasjoner, blir det vanskelig og utføre bønnen. Unntakstilstander for bønn er et eksempel på at Gud vil gjøre det enkelt for oss. - Sykdom à du er ute av stand til å utføre bønn med riktig intensjon. F.eks kan du ha influensa og være opptatt med å passe på nesa, eller du kan ha skadet ryggen og passer på og ikke bevege deg for brått. - Mens à Du er uren - Alderdomssvekkelse à Du preges av alder, og blir sliten og blir fysisk pålagt under bønnen - ved opphold utenfor hjemmet à (f.eks når du er på jobb, du er fritatt for bønn hvis du er utenfor ditt hjem, men du kan fortsatt be. P.S mer senere i oppgaven om å praktisere bønn på arbeidsplassen.) - På reise à Dette gjelder for under selve reisen, f.eks vis du flyr til Tyskland, du er ikke pålagt til å be under flyturen eller på flyplassen, mens f.eks på Hotellet kan du be. Men når du er utenfor ditt eget hjem i over 14 dager ( i følge egne kilder), ber du halvparten av bønnen. Noen mener at grensen er på over 10 dager. Dette avhenger av hvilken trossretning du hører til (Shia-Sunni) innenfor Islam. Men la oss si at du bor i et hotell nær en nattklubb som spiller høylytt musikk hele tiden. Da blir det vanskelig og be en bønn som inntreffer i den perioden, derfor kan man be den senere, for en bønn med musikk i bakgrunnen forstyrrer konsentrasjonen. - For barn under pubertetsalder à De er ikke dype i sin tro, vet lite om hva islam, Gud og bønn er, og er i likhet med andre barn i andre religioner fritatt fra religiøse plikter. Muslimenes helligdag er Fredag, akkurat som Kristendommens helligdag er Søndag. Søndag er fridag i kristne land, mens Fredag er fridag i muslimske land. Da er butikker og skole stengt, og både kvinner og menn drar til moskeen. I muslimske land, kalles man til bønn ved hjelp av azan fra moskeen. Azan er kjent som bønnerop på norsk. Ofte ber muslimer i muslimske land i moskene, men de kan også be på arbeidsplassens eget bønnerom eller i friminuttene på skolen. Muslimer ber også i krig, noe som er et annet eksempel på hvor viktig bønn er. Imamen (muslimsk bønneleder) leder bønnen, og den går i et. Med det menes at alle bevegelsene skjer samtidig. De bestemte stillingene utføres samtidig av alle i moskeen. Muslimer er pliktet til å be en felles bønn i moskeen hver fredag. Dette er kjent som fredagsbønnen. Hvis du ikke deltar på 3 fredagsbønner på rad, uten noen god grunn, f.eks sykdom, dødsfall i familien etc, er din religion i tvil. Men hvorfor er fredagsbønnen viktig? 4 / 17

Under fredagsbønnen utføres alt likt, alle er like underfor Gud, ingen kan se av måten du ber på om du er fattig eller rik. Det skaper et fellesskap som minner menneskene på at vi alle er likeverdige under Gud. Det er ikke kun bønn under en fredagsbønn. Imamene kan preke og lære de fremmøte om Islam, f.eks tolke suraer (vers) fra Koranen, eller fortelle mennesket om hvordan forbrede seg på døden. Ulike temaer fra dagliglivet tas også opp, imamene taler og avgjørelser tas. F.eks kan imamen preke om kariktaturtegningene som ble tegnet av Muhammed (saaw). Imamene i Norge, ba om ro og at ingen hevnaksjoner skulle tas. Troende muslimer følger imamene, men vi har dessverre også de som utnytter islams navn og dermed gir det et feil bilde. Jeg skal ikke gå dypere inn på dette, ettersom det ikke er innenfor tema. Muslimene ber fem ganger i døgnet, og bønnene har forskjellige navn: alle er obligatoriske 1. Tidlig om morgen à Salatul-Fajr. Bønnetid pr. i dag 6.10 ( om sommeren kan den inntreffe opp til klokka 2 over midnatt) 2. Om ettermiddagen à Salatul-zuhr. Bønnetid pr. i dag 12.07 3. Sent på ettermiddagen à Salatul-Asr. Bønnetid pr. i dag 13.52 4. Om kvelden à Salatul-Maghrib. Bønnetid pr. i dag 15.49 5. Om natten kalles bønnen for à Salatul-Isha. Bønnetid pr. i dag = 17.52 (om sommeren inntreffer den rundt kl 11 om kvelden) Det er viktig og utføre bønnen så fort som mulig etter at bønnetiden har intruffet. Mange støter på dette problemet, ettersom de er på jobb og skole under bønnetidene. Det er ingen regel i islam som sier det er for seint og be en bønn, du kan f.eks ha arbeidet i en gruve en hel dag, for så å be alle 5 bøndene ved hjemkost, men det er ikke anbefalt. Man skal prøve å holde tidene så godt som mulig. Derfor kolliderer dette med utsagnet om fritak for bønn ved opphold utenfor hjemmet. Dette skal jeg som nevnt tidligere diskutere i den andre delen av oppgaven senere. Fasten Rensing av sinnet Ramadan er navnet på en av Islams måneder. Det var i denne måneden Koranen ble åpenbart, det var i denne måneden den sanne skrift og veiledningen kom frem. Muslimer i hele verden faster i denne måneden, som er muslimenes helligste måned. Man inntar siste matbit før soloppgang, og åpner fasten (spiser igjen) ved solnedgang. 5 / 17

I ramadan er satan satt i lenker, helvetes porter lukker og paradiset port åpen. Dette viser oss at våre handlinger i ramadan ikke påvirkes eller noe djevelsk drivkraft. Det er ingen ondskap som lurer mennesket til å begå synder. Mennesket benytter ramadan til å styrke sin tro. Det er oppfordret til å lese koran, be ekstrabønner (kalt for teravi) i moskeen. Dette er ikke obligatorisk, men anbefales i høyeste grad. For å sammenlikne. Det er ikke et krav og øve til en prøve, men det er fortsatt anbefalt på det sterkeste. Dersom du følger det anbefalte, får du bedre utteling på prøven/bli sterkere i troen. Om morgenen utføres intensjonen til å faste. Dette skjer før sola stiger frem og før man begynner med selve fastingen. Når intensjonen er gjort, er det inngått en avtale mellom deg og Gud om at du skal faste. Under fastingen må muslimer avholde seg fra mat og drikke. De må også holde seg unna seksuelt samvær. Fastingen er ikke for din egen skyld, men kun for Guds skyld, det er Gud som dømmer den. Derfor lurer du bare deg selv ved å f.eks smugspise. Gud vet, er vis og klar over din hensikt med fasten. Hensikt og intensjon spiller altså i fasten som i de andre 5 søylene en stor rolle for at Gud skal godta dine handlinger. Man må i tillegg passe ekstra godt på å ikke baktale eller fornærme andre. Du må heller ikke lyve. Alle disse tingene er forbudt i islam, men synden blir enda større i den hellige måneden ramadan. På samme måte vil en god gjerning i ramadan ha en større betydning enn vanligvis. Hvem faster ikke? - De syke à ute av stand til å kunne faste, påfører seg lidelser, og intensjonen blir feil. - Gravide kvinner à helsen er ikke sterk nokk - Nybakte mødre à helsen er ikke god nok - De reisende (mer spesifikk, den dagen du reiser, altså de som er på reisefot) à Under en reise er du fritatt fra fastingen. - Under mensen à urenslighet - Eldre à har for svak helse for å gå på tom mage - Funksjonshemmede à ikke i stand til å faste med riktig intensjon, blir vanskelig for dem og forstå meningen med å faste, i tillegg en svakere helse en friske mennesker. - Barn under pubertetsalder à ikke modne nokk, intensjonen blir feil, i stedet for å lære å bli tålmodig, tenker de på at de er sultne hele tiden, det blir feil. Dette betyr ikke at man slipper og faste, som i bønnen hvor man slapp og be. Fasten skal tas igjen i andre dager. F.eks er du på reise eller syk, skal du faste senere, altså når du blir frisk 6 / 17

eller når du vender hjem fra reisen. Hvis du har ubevisst bryter reglene for fasten, skal du ta opp fasten så snart du merker det. F.eks du glemmer deg, og tar deg et glass vann. I mens du har vannet i munnen, husker på at du faster. Du skal spytte ut vannet og fortsette fasten. Hvis du derimot bryter fasten bevisst, altså bryter avtalen du gjorde med Gud, er Gud streng. Du har valget mellom og faste i 60 dager til, eller gi mat til en fattig i 60 dager. F.eks kan det hende at du ikke klarer mer, og må ha en røyk, til tross for at det er en stund til solnedgang. Du vet at du kommer til å bryte fasten, men velger og ta deg røyken. Da har du bevisst brutt fasten. Stemningen under ramadan i muslimske land er stor, særlig om kveldene. Man åpner fasten, forså og dra ut å handle eller treffe venner. Både felleskapet, omstendighetene og lukten av mat gjør ramadan til en sosial begivenhet. Dette betyr ikke at en fastende, skal gå rundt og vendte på at sola skal stige ned slik at han eller hun får spist det heftige måltidet. Mohammed gikk foran som et godt eksempel for å vise hvordan fasten skulle praktiseres. Han la stor vekt på bønn, på å lese Koranen og at Ramadan skulle feires i fellesskap. Man skal ikke fokusere på den gode maten som må tilbredes, men heller på å rense sjelen. Muslimer blir mer takknemlige overfor Gud, de blir takknemlige for ting de normalt tar for gitt, som nettopp maten. Når man faster en hel dag, tenker man på hvor godt mat faktisk smaker og hvor viktig det er for oss. Det gjør at man takker Gud for at man har mat på bordet hver dag. Vi er takknemlige for god ting som vi tar for gitt, etter faste en hel dag, tenker på vor godt mat virkelig smaker, og vi takker Gud for å ha gitt oss mat. Vi kommer Gud i omhu, og knyttes dermed nærmere til Gud. Fastingen er også en fin form for trening. Det kan komme tider i livet som er harde, men man må fortsatt gå videre med livet. Ved å faste øker vi vår tålmodighet, slik at nettopp slike tider takles enklere. Individet oppnår selvdisiplin, muslimene lærer og kontrollere seg selv og sin kropp. Lailet al Qadr (skjebnenatt) er kjent som natten hvor første del av koranen ble sendt ned til mennesket. Denne natten er veldig hellig. Det er da døden for mennesket skrives ned, alle som skal dø fra årets skjebnenatt, frem til neste skjebnenatt et år senere blir skrevet ned. Ved bønn og koran resitering gjennom denne natten, kan alle synder tilgis, og mennesker ber om å få dø på riktig tidspunkt, nemlig når de er klare, under en tid hvor de er troende, og da altså dø med sterk Gudsfrykt. Fasting er noe som gjør fattig og rik like. Begge går rundt i tom mage. Det gir de rike en sjanse, til å få et innblikk i hvordan de trengende har det. Dette gjør at man blir mer gavmild overfor de trengende, slik at de fattige også kan ta del av Guds velsignelser, for det er det nokk av til alle (eks: mat er en stor velsignelse). 7 / 17

Dette betyr ikke at man skal unngå feiring. Akkurat som Jul feires med gaver og familiebesøk, feires det at Ramadan (fastemånden) er over. Denne feiringen kalles Eid ul Fitr. På denne dag er det forbudt å faste. Mennene er pliktet til å samles i moskeen. Du ser ofte menneskene stilkledd og gå rundt med nye klær. I Norge er det slik at man ofte er med familien om dagen, for så å være med vennene sine om kvelden. I muslimske land feires det i omtrent på samme måte som Jul feires i kristne land, med gaver, pyntete gater og besøk. En spesiell skatt skal gis, den skal sendes på vegne av en selv og den han forsørger, og det er som oftest faren i huset som betaler dette. Denne skatten kalles Zakaat ul Fitr. Skatten brukes i Islams vegne, noen bygger ut moskeen i nabolaget, andre sender penger til trengende i Afrika eller Asia. Almissen à rensing av eiendommer og verdier Zaakat er det arabiske navnet på velferdskatt. Det er en rituell avgift på 2,5 % av ens inntekt etter at utgifter er trukket fra. Dette skal gis til de trengende, som f.eks fattige og foreldreløse og betales årlig. Vi har et Robin Hood opplegg hvor pengene tas fra de rike og gis til de fattige. Zaakat er en plikt, og almisse er derfor en litt vrang oversettelse, det er en plikt fra Gud og betale. Det rituelle bidrag er et annet navn for Zaakat og almisse, som brukes blant annet i den norske oversettelsen av koranen. Hvem betaler velferdskatt? Det er oftest voksne muslimer som er gifte og stiftet familie som betaler velferdsskatt. Man må i tillegg være fri for gjeld, og samtidig mentalt frisk. De voksne har kontroll på sitt eget liv, og har kommet i gang og er modne nokk til å betale fra sine egne inntekter som er tjent inn. Det blir ikke det samme hvis en 10 åring skal gi 2,5 % av 200 lappen han eller hun fikk av Pappa. Man må være fri for gjeld, har du gjeld, slipper du å betale velferdsskatt, du har deg selv og ta av i første runde. Du må også være mentalt frisk ettersom de som ikke er mentalt friske, også ses på som trengende, men i et annet perspektiv. De sulter ikke i hjel, men de sliter også i livet, og er i tillegg ute av stand til å ha egen økonomi som er fast og bestemt av deres inntekter. De tas som oftest var på av andre, og har ikke egne inntekter. Hvordan regnes Zaakat? - alt gull, sølv og andre gjenstander som har verdi (smykker, ringer) som eies i minst 12 månder. - Inntekter som kommer fra ting som skogbruk, jordbruk, husdyrhold, privat inntekt, eller produksjon. Man trenger altså ikke å betale skatt av livsnødvendige ting som hus, mat og klær. Før du kan betale Zaakat, må du klare å oppfylle en viss størrelse på din formue, og minimumsformuen for dette er nisab, altså dine eiendeler i sølv og gull. Har du til sammen en halv kilo gull og sølv, betaler du 2,5 % av verdien denne halve kiloen har. Muslimene betaler zakaat til mennesker som: 8 / 17

- er fattige og avhengige av andre for å klare seg: fattige, gamle, enker og foreldreløse. - Er arbeidsløse ( som prøver å få jobb, ikke de som ikke gidder og jobbe, eks de i slummen som ikke får tak i jobb får), har stor gjeld eller gått konkurs økonomisk. - Er nylig konverterte til Islam (mange får konsekvenser av å konvertere, de trenger ofte støtte etter og ha brutt med sitt samfunn, noen trenger seg f.eks et nytt hjem, men mangler penger) - Slaver som trenger hjelp for å frigjøre seg (før var slaveri vanlig, og mange slaver ble kjøpt fri, dette er ikke så vanlig i dag, så denne formen for zaakat var mer vanlig før enn i dag.) Når du betaler zaakat, er det opp til deg selv å sørge for at det blir betalt, det er ditt eget ansvar, men i noen muslimske land skjer det en automatisk fratrekning på 2,5 % av din konto av staten. Disse pengene kan statene bruke til å utjevne forskjell mellom fattig og rik. Staten er da forsikret om at velferdskatten betales, og kan bruke det på områder I Norge er det ofte slik at man samler penger i moskeen, for så å sende de felles gjennom en organisasjon eller lignende. F.eks mange pakistanere sendte klær og penger etter jordskjelvet i Pakistan for en stund siden. Muslimer viser ved å betale zaakat, at de er for å utjevne forskjellen mellom fattig og rik, i dag er det ofte slik at den fattige blir fattigere, og den rike blir enda rikere. Muslimene, så vel som andre organisasjoner (norsk folkehjelp, redd barna osv) motvirker dette ved hjelp av zaakat. Du kan ikke gi zaakat til dine nærmeste. Det høres kanskje sprøtt ut, at jeg ikke kan gi zaakat til en bror som er gjeldsslave, eller en søster som er arbeidsledig. Svaret på det er logisk og simpelt. Og hjelpe din bror og søster er naturlig, og du skal ikke bruke zaakat pengene på dem. Du skal ikke tenke jeg bruker heller pengene på mine nærmeste en fjerne mennesker i Afrika. Og hjelpe dine nærmeste er naturlig, året rundt. Muhammed (saaw) nektet noen og gi zaakat til hans familie, og fremstod da som et eksempel. I Norge har vi trygdesystemet som hjelper deg i knipe, zaakat i enkelte muslimske land virker på den måten som et eget trygdesystem. Derfor kan vi si at zaakat er en fin måte å få pengene til å sirkulere rundt i samfunnet, slik at velferden og økonomien fordeles rettferdig, og forskjellen mellom en og en annen økonomisk skal bli mindre. Dette viser hvor positivt zaakat egentlig er, du hjelper ikke bare en enkeltfattig, men når millioner av mennesker gjør det samme, har det en effekt på verdensøkonomien. Pilegrimsreisen - Gjenfødelse Pilegrimsreisen (Hadji) til Mekka. Dette må gjøres minst en gang i livet, dersom man har råd og helsen til det. Årlig reiser millionvis av mennesker ned til Mekka for å utføre Hadj. Det drar også en del mennesker ned for Umra (en slags prøvereise/generalprøve som er mindre en den opprinnelige, den fungerer ofte som trening før selve Hadj). Det er kun de som kan dokumentere at de er muslimer, som slipper inn i den hellige byen 9 / 17

Mekka. Utover det kan alle som både er mentalt friske nokk, og har helsen i behold, utføre Hadj som er pålagt til å gjøres minst en gang i løpet av sitt liv. Økonomien må også være i behold, og du må passe på at du ikke belaster andre familiemedlemmer ved å reise. Pilegrimsreisen skal ikke gå utover andres bekostning. Du kan f.eks ikke ta penger fra foreldrene dine og reise når du er i egen alder for å tjene inntekter selv. På den måten reiser du på bekostning av andre, et 9 år gammelt barn som reiser med familien, betaler da naturligvis ikke fra egen lomme. Før du kan dra på Hadj, må du være på talefot med alle dine nære. Du må rense deg, før du renser sjelen din. Alt fra uløste krangler, strider og trusler må løses før du reiser. Har du av en eller annen grunn, ikke mulighet til å dra, men har penger til det, kan du sende andre i din favør. Dette var noe Saddam Hussein gjorde, under krigens dager, amerikanerne var på jakt etter han, og han kunne dermed ikke reise. Den som sendes, må oppfylle de samme kravene som deg selv, nemlig være på talefot, være god i helsen og mentalt etc. Når kan en reise på Hadj? Man kan reise på Hadj en gang i løpet av et år, i den siste måneden av den islamske kalenderen (Dhil-Hadsj). Selve datoen for denne høytiden er mellom den 8 13 dagen i måneden. Kaba, ligger i Mekka, og er selve målet med Hadj. Kaba er et lite hus som ble bygget av Abraham for å kunne tilbe Gud. Den er som nevnt tidligere kjent som Guds hus. Det er mot Kabaen muslimer ber og de begravdes ansikter vendes mot den. Hadsjr ileswaad,(den svarte stein) ligger i Kaba. Det sies at den blir mørkere og mørkere for hver synd som gjøres i denne verden, og ondskap som vokser. Vi ser økende prostitusjon, vold og kriminalitet. En dag var denne steinen helt hvit (under profetens tid), men i dag blir den mørkere og mørkere. Du slipper kun inn i Mekka vis du kan dokumentere at du er muslim. Mennene klipper av seg alt hår fra hodeskallen. Dette for å symbolisere at man blir nyfødt, for i en pilegrimsreise vaskes alle synder bort. Tavaf, enklere forklart å gå rundt Kabaen 7 ganger er et ritual, ettersom det er bestemte ganger man går rundt. Et annet punkt, nemlig Araratfjellet er også sentralt under pilegrimsreisen. Mennene skal sitte på det fjellet fra midten av dagen, helt til solen går ned, uten og dekke for hodet fra sola. Man bekrefter sin pakt med Gud, og troen på at det er kun en Gud. Det var nemlig her Adam og Eva fant hverandre etter at de ble kastet ut av paradiset. I likhet med fastemånden Ramadan, er man forventet å undertrykke sine lidenskaper, og passe sitt språkbruk. Man skal konsentrere seg om Gud, og søke tilgivelse og hengivelse til Gud. Pilegrimsreisen er et samlepunkt for muslimer fra hele verden, chartertrafikken førte til at flere fikk tilgang å reise ned på Hadj. Ekstra spesiell blir pilegrimsreisen ettersom du reiser ned ditt en gang i ditt liv, i din viktigste reise, som slett ikke er en ferie, men et oppdrag på jakt etter og styrke forholdet til Gud. Tilgivelse og hengivelse er altså sentralt her. 10 / 17

Forskjeller mellom kvinner og menn i de 5 trossøyler (ritualer)? Bønn: kvinner ber med hvitt plag, dekker til seg Pilegrimsreise: menn må sitte under araratfjellet og klippe seg skallet Zaakat: betales som ofte av voksne menn som representerer hele familier, men også kvinner betaler Zaakat (almisse) Faste: kvinner er unntak i mens, fødsel og svangerskap. Trosbekjennelsen: lik for enhver muslim. Fasten, pilegrimsreisen og Zaakat er alle ritualer, ettersom de følger et bestemt mønster. I tillegg er bønnen også en form for mystikk og ritual. Den følger både et bestemt mønster, og samtidig er mystikken kontakten man oppnår med Gud. Når en ber, så får man en umiddelbar erkjennelse med noe åndelig, for bønn er for mennesket til å kommunisere med Gud. Bønn leder til frelse og tilgivelse Men en annen viktig ting å huske på er, hva er en troende muslim? En troende muslim er klar over 6 viktige ting som følges etter Koranen: - Troen på at det finnes kun EN Gud à i motsetning til treenighet i kristendommen, alle mennesker er Guds slaver og tjenere - Troen på Guds engler og deres eksistens à F.eks Mikael, Gabriel og Rizwan som er vokteren av himmelporten. Muslimer tror også at det er dødsengelen som tar sjelen vekk fra kroppen når en dør) - Troen på Guds bøker og skrifter à Koranen, muslimenes helligste bok, hadith som er fortellinger om Muhammeds (saaw) avgjørelser. I koranen står det f.eks at man skal be, men hadith beskriver hvordan man skal be, hadith utdyper altså koranen, men den går aldri imot selve koranen, etterpå som den begynner på den. 11 / 17

- Troen på Guds profeter à Muhammed som den siste og viktigste, men også profeter som Jesus og Moses er viktige - Troen på Dommedagen à alle troende muslimer har troen på at de skal stå opp fra graven og dømmes for deres gjerninger, altså dommedagen - Troen på skjebnen Man tror på at man blir vekket fra graven, at livet ikke ender når en dør, du vil bli vekket og dømmes på Dommedagen, og ende opp i enten helvete eller himmel. Muslimer tror imidlertidlig på at alle muslimer en dag vil oppnå paradis etter og ha sonet sin straff. Altså tror man på det hinsidige. En muslim praktiserer ut fra troen man har. Med god tro, følger gode handlinger, og handlinger uten god hensikt, godtas ikke av Gud. Profeten har sagt: Handlinger dømmes etter hensikten bak dem. Altså man ber ikke bare for å be, man skal ikke bare rusle gjennom. Man må være konsentrert og fokusert på og tjene Gud. Da er hensikten bak dem god, og bønnen godtas. Et annet eksempel er f.eks å gi penger til en fattig på gata. F.eks er du med en vennegjeng og går langs Karl Johan. Plutselig ser du en uteligger tigge om penger. For å vise deg foran vennene gir du han 50 kr. Da er hensikten og vise seg foran vennene, og ikke å hjelpe selve personen. La oss si at man går alene langs gata, og ser en fattig tigge etter penger. Du finner frem småpenger som du gir han fordi du syntes synd på han og har lyst til å hjelpe. Selv om dette beløpet er mindre verdt enn 50 lappen, er gjerningen mer verdig hos Gud. Nettopp fordi Gud har akseptert 1 av de 2 gjerningene. Det var en av dem med god hensikt, og det er hensikten som teller, ikke hvor mye du gir. For den fattige teller beløpet, men for Gud teller hensikten. En ikke praktiserende kan altså være en som tror på Gud og Muhammed (saaw), men han eller hun ber f.eks ikke. Man er muslim, men ikke praktiserende. En sterk troende oppfyller kravende overfor og selvfølgelig de fem søylene i islam, noe en ikke troende gjør. Vi må også passe på forskjellen mellom en ikke troende og svakt praktiserende. De som praktiserer lite, kan f.eks syntes at fastingen blir for hard eller at bønnen blir for ofte. En ikke troende tenker ikke over dette, han eller hun føler at det ikke er noe hensikt med å faste eller be. Han eller hun bærer et navn under islam, men er i prinsippet på lik linje med de vantro. Mange praktiserer forskjellig. F.eks er jo fasten hard, men den er en ting som er pålagt muslimer. Noen røyker under fasten, noen røyker etter at fasten er åpnet, og noen mener at røyking generelt er haram. Dette fordi røyk skader kroppen, og alt som skader kroppen er haram. Andre mener at man kan røyke samtidig som man faster, siden man spiser eller drikker ingenting. De aller fleste mennesker og imamer, står ved at man kun kan røyke etter at fasten er åpnet, og selv imamer røyker, velvitende om at det skader kroppen. Altså, er det opp til hver og en. 12 / 17

Dette er noe alle troende muslimer er klare over, men muslimer praktiserer ulikt på ritualene. Ikke alle drar på fredagsbønn eller faster, desto mer du er inn for utførelse av ritualer, desto mer troende ses du på som. At en som ber er mer troende enn en som ikke ber, er en selvfølge i Islam, og i alle verdensreligionene er praktiseringen av religionen sentral for å legge vekt på om hvor troende man er. Nedenfor har jeg trukket ut sentrale vers fra Koranen om de troende. Utdrag fra sura 23 (de troende) Suraen starter: De troende går det godt, som er ydmyke i sine bønner, som vender seg bort fra tomt prat, som betaler det rituelle bidrag, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som passer betrodd gods og sine forpliktelser og som overholder sine bønner. Disse er arvingene som skal arve paradiset. Der skal de være å bli. Som er ydmyke i sine bønner à har ren intensjon ved utførelsen av bønnen. Som vender seg bort fra tomt prat à med det menes uanstendig prat, som f.eks baktaling, ryktespredning, latterliggjøring og ting som oppfordrer til haram (forbudt). Som betaler det rituelle bidrag à Almissen som er en av de fem søylene Som holder sitt kjønnsliv i tømme à dette er et heftig debattert tema av de lerde, noen mener at onanering er haram, noen mener det er halal (tillat), men alle er enige om at sex før ekteskapet er forbudt. Som passer betrodd gods og sine forpliktelser og som overholder sine bønner à man skal love det man holder, og bryte avtaler i Islam er ikke bra, overholder sine bønner vil si og be til rett tid, man skal be med engang man har muligheten, man kan be hvor som helst i verden. Bønn er en plikt for alle troende. Videre leser vi: De som bever av ærefrykt for Herren Som tror på Herrens ord, som ikke setter noe ved Herrens side, som gir sine gaver med bevede hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren. Disse er de som kappes i å gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det. Her reflekteres det til vitenheten om at det kun finnes en Gud, og at gjerningens hensikt er tellende (gir gaver med bevede hjerter, fordi de vet at de skal vende tilbake til Herren) Suraen avsluttes: 13 / 17

Og si: «Herre, tilgi og vis Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.» Dette viser oss at Gud er tilgivende, og alle mennesker synder, det vil si at det ikke betyr at du ikke er troende vis du synder. Vis du synder, men angrer fult med hjertet og innser din feil, da er du en troende som søker tilgivelse, hvis du synder og ikke tenker tanken på anger, da er du ikke en troende, du føler ikke behov for tilgivelse. Fra sure 33, vers 35 Menn og kvinner som har gitt seg Gud i vold, menn og kvinner som tror, viser fromhet, er sannferdige, standhaftige, ydmyke, gir almisser, holder fasten, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som stadig kommer Gud i hu, for dem har Gud rede tilgivelse og en herlig lønn. Dette viser oss at menn og kvinner er like overfor Gud, og men er ikke automatisk mer troende en kvinner eller omvendt. F.eks så ber begge kjønn og bønnen har like stor verdi foran Gud. I og med at vi snakker om gode gjerninger og menn og kvinners stilling angående deres hendelser, kan jeg trekke inn et av mange eksempler fra koranen. Sura Yusuf (Josef) er et prakteksempel på nettopp dette. Mange tror f.eks at menn kan ha sex før ekteskapet, mens kvinnen ikke kan. F.eks ble profeten Yusuf (as) fristet av konen til husets herre, hun prøvde å få med han på ulovlig sex, altså sex utenfor ekteskapet. Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne, står det. (12,24). Men Yusuf holdt seg unna selv om han innrømmet at han ville gitt etter dersom han ikke hadde kommet på tanken om Gud. Han ville heller bli kastet i fengsel i stedet for å gå imot Gud. For han vet at fengslet i det hindsidige (helvete), er mye verre i det jordslige. Han ville ikke være usømmelig. Da var det bedre å gå i fengsel. (12,33). For lønnen i det hinsidige liv er så visst bedre for dem som tror og viser gudsfrykt. (12,57) Det fungerer kanskje litt rart og strengt, muslimer må unngå mye som andre ser på som helt vanlige ting sex før ekteskap, musikk, drikking av alkohol osv. Dette nettopp fordi livet er en prøve. Mennesket settes på prøve av Gud, og består man prøven, oppnår man paradiset, som ofte er beskrevet som en evig fest, hvor ingen sinne, stress eller sorg hviler, men kun lykke og glede. Jeg skal forklare nærmere ved hjelp av hadith: Denne jorda er et fengsel for de troende, og paradis for de vantro. De troende må altså holde seg unna fristelser, (sex, gambling, alkohol osv), mens de vantro nyter alt de kommer over i denne jorda. Dermed oppleves det som paradis for dem, siden det er ikke noe som er forbudt for dem. I det hinsidige derimot, vil de troende oppnå sitt paradis, dette av deres tålmodighet på jorda, mens de vantro vil straffes for at de faret vilt fra Guds vei. 14 / 17

Jeg runder av med et sitat jeg dannet selv for å oppsumere en troende veldig kort. Islam is my religion, sunnah is my practise and Jennah is my goal. -Islam er min religion, sunnah (det profeten gjorde, altså praktisere islam etter profets vei, følge hans eksempler) og Jennah (paradis) er mitt mål. Nå som vi vet hva Islam går ut på, og hva en troende muslim er, går vi over til en annen viktig del av oppgaven. Nemlig hvordan det er å være praktiserende muslim i Norge. Hvordan skal en muslim følge de sine ritualer i et moderne land som Norge? Mange muslimer tenker: -Jeg bor i Europa, det blir vanskelig og utføre mine ritualer, så jeg er sikkert fritatt fra Gud. Dette mener jeg er en helt feil avgjørelse. Alt dette med praktisering av islam og gjøre i et moderne land fylt av deres utfordringer kan være en prøve fra Gud. Hensikten med dette livet for muslimer er jo å gå etter Guds vei, og bestå prøvene de utsettes for. Kort sagt: dette livet er kun en prøve fra Gud. Nedenfor har jeg ramset opp utfordringer og muligheter som møter en praktiserende muslim på hverdagen i et moderne land fjernt fra hva man er vandt til i hjemmelandet. Vi vet at almissene sendes gjennom moskeer, og ikke gjennom kontoen som i muslimske land. Dette er en ordning som mange er tilfreds med, men man kan også finne andre løsninger og hjelpe trengende muslimer i Norge, som f. eks de narkomane ved plata. Ikke bare hjelper man et menneske med å stå på beina, men det er også et prakteksempel på å vise den barmhjertige siden av siden, ettersom mange er vant til hat og krig når de hører om islam. Når det norske samfunnet ser at muslimer bryr seg om trengende i Norge, fører dette til en vei mot forsoning og integrering. Dermed har man slått 2 fluer i en smekk, man har klart å integrere seg i samfunnet, samtidig som man har klart og praktisere islam i Norge. Fastemånden er kaotisk og festfylt i de muslimske land, men i Norge er det en vanlig måned for de fleste, dette kan gjøre det vanskelig og faste. F.eks så arbeider du kanskje når du skal bryte fasten, mens i muslimske land stenger alt når det er på tide med å spise. Men også her finnes det muligheter, man kan opprette en fast pausetid etter fastekalender for muslimer. Muslimer kan f.eks arbeide når de andre kollegaene har pause, og ha ca 1 time pause i den tiden fasten brytes, det vil si på tide til å spise. Det kan være et problem for f.eks trikkeførere og ta pause, men man kan få en annen til å arbeide i denne perioden, og heller arbeide litt seinere eller litt tidligere på dagen. I Norge er det ingen bønnerom på arbeidsplassen. Det er heller ikke lagt inn pauser for å be. 15 / 17

En annen viktig ting er bønnerop, det er ikke bønnerop fem ganger om dagen, nettopp fordi bønn ikke er sentralt i Norge. I et muslimsk land er de aller fleste muslimer, og ganske mange praktiserende. Mens i Norge, finnes det ikke mange mennesker som skal be, og det settes derfor ikke inn noen form for pauser for å be. Det betyr ikke at man ikke kan be på arbeidsplassen, ta en prat med sjefen om å låne et rom til å be i 5 min hver dag, man kan tross alt be overalt i verden. Dette vil være positivt ved å styrke forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med respekt for hverandres livssyn følger også bedre tilknytning. Hadj er noe som kanskje mange opplever som et av de ritualene som er enklere å gjennomføre. De fleste som bor i Norge, har råd til og reise på Hadj, men den varer også 10 dager, og kan bli et problem for den reisende når det gjelder blant annet arbeid. Det er nemlig slik at man ikke kan reise ned på Hadj når som helst, det er bestemt av den islamske kalenderen, og varierer dermed fra år til år. Til eksempel får du ikke fri fra jobben, eller mister mye nødvendig undervisning i skolen. Men det finnes også muligheter ved dette. Det kan f.eks legges inn en regel som gir muslimer rett til å ta fri f.eks 1 gang hvert 5 år for å reise på Hadji med full lønn. Det skal ikke være slik at mange utnytter dette hvert 5 år og sitter hjemme 10 dager. Man må dokumentere hvilken periode man var på i Hadji, og få utbetalt lønning for disse dagene. En annen mulighet som ofte brukes i dag, er å samle opp dagene. Du trenger 10 dager fri, du arbeider 10 dager ekstra, og har 10 dager til gode. Du prater med sjefen om dette, og det går som regel greit for de fleste. Etter 11sep, mange konvertert og oppdaget islam, og mange muslimer har blitt mer troende. I islam er det renteforbud. Det vil si at renter er forbudt. Men renter er en del av hverdagen for mange nordmenn. Renter og moms er med på alt du kjøper, så hvis du skulle unngå renter for fult, ja da måtte du ha latt vær og kjøpe ting. Mange føler altså at de er i en situasjon som gjør at renter er tillatt, nettopp fordi det er ingen annen mulighet. Det er f. eks rente i lån. Så hva skal en muslim som trenger penger gjøre? Skal en låne for å få kjøpt seg drømmehuset, eller skal han la vær å ta lån, skaffe seg en ekstrajobb og vente noen år? Slike ting er det ikke noe fasit svar på, det er opp til hver og en og avta en avgjørelse. Dette er en utfordring for det norske samfunnet som kan fremme integrering. For vi kan ikke slette alle verdier som kommer uten ifra og si: slik skal det være i Norge. Vi må finne noe som egner seg for de som var her fra før, og de som ankom mot slutten av 1900-tallet. F.eks så kan man opprette en egen rentefri bank for muslimer. Hijab er også et dagligdagsproblem. Kvinner sliter ofte med å skaffe jobb på grunn av bruken av hijab. Det er ofte slik at arbeidsgiverne skjuler at personen ikke får jobben p.g.a hijab bruken, og oppgir en annen grunn for at vedkommende ikke får jobben. 16 / 17

Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Notatene Kilder: Koranen, Sura 23 og 33 og sura Yusuf (religiøs kilde) Hadith Som jeg har memorisert eller mine foreldre kan. (religiøs kilde) www.koranen.no, spørsmål og svar. (religiøs kilde) De fem søylene - http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/obus810/soylen.htm (religionsvitenskapelig og religiøs) Avisartikler: Muslim i Norge http://www.dagsavisen.no/kultur/article1815030.ece Muslimenes fridag: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1506308.ece Norsk Islam: http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d136952.htm Læreboka - de 5 søyler 17 / 17