Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Særemne nr. 54 TAKTEKKING Til Antikvarisk håndverk/bygningsavdelingen/tømrer Tekking av tak er på museer et fagfelt hvor fortid og nåtid møtes slik at vi ender opp med ulike kompromisser. Det stilles krav til formidlingsverdi og autentisitet samtidig som vi som museumshåndverkere skal forvalte husene og klare oss ut fra en ofte begrenset økonomi. I dag ser vi betydningen av ikke bare å dyrke kulturminnene i seg selv, men også kunnskapen som må til for å forvalte disse på tradisjonelt vis. Bygningsantikvarisk avdeling på Norsk Folkemuseum ønsker å lage en oversikt over ulike nyanser i nevertekkinga som har vært i bruk i de forskjellige distriktene i landet. Norsk Folkemuseum har never- og torvtekte hus fra Gudbrandsdalen, Hallingdal, Hordaland, Møre, Numedal, Rogaland/Jæren, Setesdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Valdres, Vest-Agder og Østerdalen. Til tross for revitalisering, mange kurs og litt litteratur om nevertekking, mangler vi nyansene rundt de lokale teknikkene og løsningene som er i bruk. I den forbindelse ønsker vi din hjelp til å besvare en rekke spørsmål. Vi er ute etter både å se hvordan museene løser sine oppgaver i dag, og å finne fram til lokal tradisjon. Listens første del er svært generell. Deretter kommer en opplisting over antall taktyper. Til slutt kommer noen spørsmål som går mer i dybden på never og torv. Vi ønsker å spore opp spesialisert håndverkskunnskap. Det er viktig at du svarer på det du kan noe om, og måten dere arbeider på, selv om du kan føle at det er lite eller spredt. Gjennom at Norsk Folkemuseum får en oversikt på feltet, kan vi i neste omgang være med å spre dette tilbake til dere som bidrar i prosessen. Resultatene kommer til å bli publisert på håndverksnettverkets sider (maihaugen.no). Har du spørsmål til teksten/besvarelse av listen, ta kontakt med: terje.planke@norskfolkemuseum.no eller christian.winther.larsen@norskfolkemuseum.no. Det er fint om du legger ved bilder, elektronisk eller som papirutskrifter, bare merk bildet med spørsmålsnummer. Det er en fordel om du skriver kommentarer og piler direkte på fotografiene. Du kan besvare denne spørrelisten elektronisk og sende svaret til: neg@norskfolkemuseum.no eller du kan ta utskrift og svare for hånd. Send da svaret til: NEG, Norsk Folkemuseum, Museumsveien 10, Bygdøy, 0287 Oslo Med vennlig hilsen og på forhånd takk! Norsk etnologisk granskning Christian Winther-Larsen Terje Planke Norsk Folkemuseum tømrermester førstekonservator
Generelt: 1. Hva heter museet, og hvor mange antikvariske bygninger har dere? 2. Har dere importert hus fra flere distrikter/regioner, fra andre steder i landet (hvilke)? 3. Har dere kjennskap til lokale informanter i forbindelse med taktekking? List opp navn og spesialitet. Før også opp folk på museet som har slik kunnskap. 4. Liste over taktyper 1 Taktype Antall Eldste lagte Sist lagte Never/torv Plast/torv 2 Eternitt/torv Takstein Skifer Bordtak 3 Stikker,flis,spon 1 Hvert tak skal bare regnes en gang, selv om det kan være tak over tak løsninger. Hvis du er usikker på når takene ble lagt, skriv ca og årstall. 2 Med plast menes her: Platon (knotteplast), protan 3 Med bordtak menes her: Over og underliggere, Halvkløvninger, Brædetak, Sulagte bord 2
Fordypning A: Hvis dere har nevertak: Skriv gjerne på eget ark. Merk evt. fotografier med spørsmålsnummer eller bruk tegninger. Vennligst les huskelisten på neste side før du svarer. I den grad dere varierer med løsninger; forklar variasjonen og bakgrunnen for dette. 5. Beskriv deres måte å taktekke med never. Hvor tykt legges det (antall lag ), avslutning ved takfot og kantløsninger samt tekking over mønet, mot pipe. Lag tegninger. 6. Er det vindskier? Ligger de jevnt med bordtaket eller stikker de over? 7. Hva slags torvstokkløsning har dere. Hvordan er torvstokken (for eksempel 4 x6, halvkløvninger osv.)? Er den festet med einerkroker, med kolver, jernkroker, annet? Hva slags drenering er det i forbindelse med torvstokken. 8. Finnes det en lokal, gammel takrennetradisjon? Hvordan er i tilfelle renna utformet, og hvordan er den hengt opp? 9. Er det lagt råtebord bak torvstokken? Har det vært/er det tradisjon med råtebord? Heri eventuelt dobbel torvstokk. 10. Beskriv kildene som leggemåten som er beskrevet i pkt. 6 til 10 bygger på. (For eksempel lokal tradisjon, museal tradisjon, lært på kurs, hentet fra bøker, egne eksperimenter.) 3
Fordypning B: Hvis dere bruker torv: Skriv gjerne på eget ark. Merk evt. fotografier med spørsmålsnummer eller bruk tegninger. Vennligst les huskelisten på siste side før du svarer. I den grad dere varierer med løsninger; forklar variasjonen og bakgrunnen for dette. 11. Hva slags konsistens har torva? (For eksempel feit engjord, torv med geitgress, andre egenskaper ved torva.) 12. Hvordan legges torva? Antall lag Størelse (l x b) Tykkelse Kant torv (l x b) Yfsingestein Yfsingestein Flak Oppå torva Oppå neveren 13. Er det lokal tradisjon med torvstokker/fag på takflaten? (Hvilke faktorer/takvinkler og flater medfører bruk av torvstokker på taket?) 14. Opplever dere problemer med torva: tyngde, egenskaper? 4
Fordypning C: Vedlikehold og forvaltning av torv (og never): Skriv gjerne på eget ark. Merk evt. fotografier med spørsmålsnummer eller bruk tegninger. Vennligst les huskelisten på siste side før du svarer. I den grad dere varierer med løsninger; forklar variasjonen og bakgrunnen for dette. 15. Hva slags vedlikehold gjør dere på never- og torvtakene, og i hvilken syklus? 16. Har dere erfaring med reparasjon av punkter, snarere enn å skifte hele tekkingen? 17. Har dere opplysninger om skader og mulige årsakssammenhenger. For eksempel hadde torva/neveren begynt å sige, hadde taket begynt å gi etter? 18. Ser dere råteproblemer på åser, sperrer, taktro osv. som en følge av leggemåte i forbindelse med kanting? 19. Finnes det opplysninger/bilder i arkivene fra tidligere tekkinger? 5
Huskeliste for å beskrive nevertekkingsteknikk: Neverlegging på takflaten: 1. Jevne rast nede 2. Jevne rast oppe 3. Sideveis legging. Alt fra en side eller annenhver gang. 4. Andre løsninger Neverlegging ved takfot: 1. Antall lag? (Med hvit side ned) 2. Ligger det et motlag nederst? (Hvit side opp?) 3. Stikker neveren like langt ut? Hvor langt? 4. Ligger eventuelt det nederste lag lengts ut? 5. Ligger det øverste laget lengst ut? 6. Hvor stor er trappingen utover/innover? 7. Andre løsninger? (Gjerne med foto) Neverlegging over mønet: 1. Neverflakene langsetter takfallet 2. Store flak/små flak 3. Krysslagt over mønet 4. Andre løsninger Neverlegging langs takutstikk og gavl: 1. Neverkant utenfor bordtaket, torva i kant med bordtaket 2. Stein ned på neveren 3. Stein på torva 4. Andre løsninger Neverlegging ved/over torvhaldskroker: 1. Never med hvite siden mot torvhald 2. Antall lag 3. Never med den hvite siden mot torva 4. Antall lag Vindskier: 1. Antall vindskier 2. Jevnt med bord taket 3. Antall cm over bordtaket 4. Yfsingestein 5. Flak 6. Andre løsninger 6