misjon misjon s tidende nr. 3-2014 169. årgang Tema Misjon Nye tider - nye muligheter Misjonærrollen i endring 4 8 misjonstidende 3-2014 1
Kjære leser De av oss som jobber med kommunikasjon og innsamling i NMS får en del tilbakemeldinger. Den generelle regelen for tilbakemeldinger er vel at de fleste er negative. Det er som regel når vi blir provosert, irritert eller bekymret at vi tar opp pennen eller tastaturet og gir vår mening til kjenne. Det må presiseres at vi setter pris på negative tilbakemeldinger. Noen er så krasse og usaklige at vi må smile litt av dem, andre er saklige og treffer ømme punkt, mens noen absolutt er konstruktive og gir oss tips om hvordan vi kan bli bedre. Vi trenger alle å bli justert av og til. Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Fra tid til annen kommer også de positive tilbakemeldingene. Da kan vi gjerne ta en tur ut i korridoren og dele med de andre på avdelingen, og vi kjenner den gode følelsen av at «dette fikk vi til». Vi trenger alle å lykkes av og til. En av de største utfordringene vi har er å kommunisere med våre givere. Med jevne mellomrom sender vi ut tilbud om å gi til forskjellige prosjekter, tilbud om å gå over til faste avtaler, eller spørsmål om å øke beløpet på allerede eksisterende avtaler. Ordet «tilbud» er bevisst valgt, da vi tror at det er godt for oss å få dele noe av det vi har. Men så er det jo slik at noen av dere allerede gir nok og av og til mer enn det. Dere vil også kunne motta våre brev og føle at vi maser om mer. Mange av våre givere har et stort hjerte for misjon og føler at de må gi til alle som ber. La det være sagt: Hvis du mottar et giverbrev fra oss og tenker at du både gir og har gitt akkurat passe til NMS før, så skal du med stor frimodighet la brevet gå i papirsøppelet. Vi synes ikke det er greit å mase, men vi må ta kontakt med giverne våre av og til. Ikke bli irritert på oss, men tenk heller at denne gangen gjelder det ikke meg. 2013 var på mange måter et godt år for NMS når det gjelder vanlige gaveinntekter. Vi hadde en god økning fra 2012 og nådde budsjettmålet. En hjertelig takk går til alle dere givere! MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland(seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf 51 31 57 00. forside: Marit Rødland trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.
Innhold 4 7 12 20 i dette nummer faste spalter 4 Nye tider nye muligheter Det er ikke lenger hvite, norske menn med misjonærkall i magen som dominerer studentgjengen på Misjonshøgskolen. Les mer om spennende utvikling på skolen. 2 15 Kjære leser Utgangspunkt 7 Våger vi? Er ordet misjon litt for tøft for dagens mennesker? 16 17 Nistepakken Bønnesiden 8 Misjonærrollen i endring Hvordan skal vi arbeide for å møte framtiden på en tjenlig måte? Dr. Agnes Abuom har gjennomført en spørreundersøkelse angående misjonærrollen anno 2013. 26 28 Misjonærkontakten Rundturen 10 NMS planter og utvikler Vi vil ha fokus på å bruke de mulighetene som finnes, sier konsulent for menighetsutvikling i NMS, Rolf Arne Tjøstheim om menighetsutviklingen her hjemme. I tillegg snakker han om menighetsplanting. 32 34 Nytt NMS U-sidene 12 Deler tru, liv og teneste Dei har budd saman i eit kollektiv på Bryne for å samkøyre liv og dra kvarandre mot det å leve eit Jesus-liv. 18 Misjonær anno 2014 Man må smake litt på ordet. Misjonær. I 2014 er det ikke så mange som kan påberope seg den tittelen. 20 Landet vårt treng endringsagentar Me må for alt i verda unngå frykt og hat, for viss det får makt over oss, har me tapt! Biskop Thomas frå Egypt innleia orienteringa si om situasjonen i landet sitt slik då han var i Oslo nyleg. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 3-2014 3
Nye tider - nye muligheter 4 misjonstidende 3-2014
NYE TIDER Trodde du det var hvite prestespirer fra Norge med et misjonærkall i magen som dominerer studentgjengen på Misjonshøgskolen (MHS)? Da må du tro om igjen. Nå er det nye tider med nye muligheter. Tekst & foto: Marit Rødland Min opplevelse av MHS er at skolen har forandret seg mye de siste ti årene. Den store endringen er at vi i mye mindre grad utdanner norske misjonsprester til de norske misjonsfeltene og samarbeidskirkene. Nå er det mange flere studenter som kommer hit fra nettopp samarbeidskirkene, og som tar sin utdanning her hos oss i to eller tre år, sier Bård Mæland, som er rektor ved skolen. Mer global At studentene kommer fra samarbeidskirkene til norsk misjon, har vært slik de siste 15-20 årene. Vi har utdannet 3-6 personer med mastergrad fra samarbeidspartnerne våre hvert år i lang tid. Vi har også mange studenter fra Afrika på doktorgradsprogrammet vårt. Nå har vi for eksempel fire fra Madagaskar og to fra Etiopia, forteller Mæland. Ruben Ngozo var den første ut. Han er fra Kamerun, tok doktorgraden i 2012, og ble i fjor innsatt som nasjonal biskop i hjemlandet. Mange kamerunske prester har etterhvert utdanningen sin fra MHS. Mange ti-talls kirkelige ledere har tatt master- eller doktorgraden sin hos oss. Etter min mening har MHS blitt mer global enn noen gang, sier Mæland. Styrket Vi føler selv at vi er blitt styrket som global aktør de siste ti årene, og det har preget oss. Vi har på mange måter kommet tettere på samarbeidskirkene, sier Mæland. Studentene som kommer derfra har skrevet om utfordringer i forhold til kirkene sine, og bidrar slik til å utvikle viktig kunnskap om sine egne kirker. Jeg opplever også at MHS har blitt en attraktiv skole for samarbeidskirkene. Dette har naturligvis å gjøre med en gunstig situasjon hvor offentlige stipendier i Norge har vært gjort tilgjengelige for internasjonale samarbeidsinstitusjoner, såkalte kvotestudenter. Når det gjelder doktorgradsprogrammet, er Det Norske Misjonsselskap (NMS) tungt inne. NMS støtter mange doktorgradsstudenter slik at de kan gå inn som lærerkrefter og ledere på seminarer i sine egne land. Dette gjelder for tiden særlig ved det vi vil være et sted der misjonærene våre kan få påfyll. teologiske seminaret i Addis, Etiopia og ved SALT på Madagaskar, forteller Bård Mæland videre. I tillegg til NMS har også Evangelical Lutheran Church of America (ELCA) og Danmission gitt stipender, og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) støtter for tiden to doktorgradsstudenter fra Etiopia. Dette er en utvikling jeg håper vil fortsette, sier Mæland. Men det betyr også at MHS må være gode på tilrettelegging, både når det gjelder familieliv og utdanningsbakgrunn for disse studentene. Påfyll Men hovedtyngden av studenter er likevel norske. MHS har nå fem bachelorprogram, fire masterprogram og ett doktorgradsprogram. Ett av masterprogrammene (i interkulturelt arbeid) er særlig utviklet for misjonærer med ulik type misjonserfaring. Av andre misjonsrelaterte studier går mange utsendinger også på kortere kurs ved høgskolen. Dette gjelder for eksempel kurs som Misjonsteologi og misjonspraksis og Bistand og utvikling, som også blir benyttet av blant andre NLM, Frikirken og Misjonsalliansen. Vi vil være et sted der misjonærene våre kan få påfyll, både før og etter utsendelse, sier Bård Mæland, og fortsetter: Et sted der de opplever at de tar med seg sin misjonserfaring, kunnskap om kultur og bistandsfaglige forhold, hvor erfaring og praksis blir en ressurs. MHS er opptatt av å utvikle relasjonen til NMS. Vi ønsker å bety noe for det arbeidet NMS er en del av, og for kirkene som NMS samarbeider med. Vi ønsker å bety noe for arbeidet med å utruste ledere til samarbeidskirkene, eller lærerkrefter til seminarene. Vi har gjennom forskning den senere tid også fått løftet fram hvordan diakonien i samarbeidskirkene blir bygget nedenfra og oppover, og ikke bare omvendt. misjonstidende 3-2014 5
w Bård Mæland, rektor ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Internett MHS har også inngått en avtale med NMS der skolen skal ha undervisning i 15 uker hvert år, særlig ved seminarene i Kobe i Japan, Bangkok i Thailand, SALT på Madagaskar og Meiganga i Kamerun. Men også andre land og seminarer kan være aktuelle. Dette tror jeg vil være bra for MHS og NMS. Det å være i kontakt med den sentrale utdanningsinstitusjonen i samarbeidskirkene i disse landene, er viktig. Vi mener vi kan være med på å tilføre studenter og fagpersonell noe viktig, sier rektor Mæland. Han ser også at noen av disse institusjonene vil måtte gå inn i prosesser der det vil være nødvendig å arbeide med kvaliteten på sine studietilbud. Vi lever i en tid hvor det også finnes helt nye og spennende muligheter. En mulighet som trolig kommer raskere enn vi aner, er knyttet til internettforbindelse. Kanskje kan man snart få så god forbindelse ved samarbeidsinstitusjoner at MHS kan gi både undervisning og veiledning på nett. Tenk på hvilke muligheter det åpner for! sier Mæland, og fortsetter: vi mener vi kan være med på å tilføre noe viktig. Da kan studentene, selv om de bor langt ute på landsbygda i Etiopia, for eksempel, få god tilgang på teologiske ressurser, som ofte er åpent tilgjengelig på internett. Jeg tror derfor at økonomisk støtte til investeringer i bredbånd og datamaskiner fort kan bli veldig viktig framover! Dette gjelder i hele utdanningsverdenen, som er i ferd med å bli veldig global. For MHS gir det helt spesielle muligheter, med det langvarige historiske fellesskapet som er utviklet mellom MHS og utdanningsinstitusjoner i NMS sine samarbeidskirker. Digital revolusjon Gamlemåten å undervise på, med en lærer bak et kateter, er ikke så aktuell mer. Nå stilles det andre krav til læringsprosessene enn før. Fokus er på hvilke resultater det kommer ut av studiene, ikke hvor mye det undervises. Dette utfordrer både oss i Norge og i resten av verden, sier Mæland. Rektor mener dette også henger sammen med den digitale revolusjonen som er på gang. Denne går ikke bare jevnt fremover, men gjør av og til noen sprang. Slik har kommunikasjon blitt revolusjonert av digital telekommunikasjon og internett. Etter hvert vil de flese ha et hav av informasjon tilgjengelig gjennom skjermen sin, hvor som helst. På sitt beste håper jeg disse endringene kan styrke MHS sin mulighet for å bety noe for de samarbeidsinstitusjoner vi har over hele verden, sier Bård Mæland til slutt. 6 misjonstidende 3-2014
MISJON Våger vi? Våger vi å utfordre til misjon? Eller er ordet misjon litt for tøft for dagens mennesker? Inger Kari Søyland, programsjef og assisterende generalsekretær i NMS, mener at vi må våge! Tekst & foto: Marit Rødland Men hva tenker Det Norske Misjonsselskap (NMS) om de forandringene som skjer når det gjelder misjonærrollen? Hva trenger organisasjonen folk til framover? v Inger Kari Søyland, programsjef og assisterende generalsekretær i NMS. Rapport Dr. Agnes Abuom har kommet med en rapport på bestilling fra oss som omhandler misjonærrollen. Den inneholder både fakta og hennes vurderinger av situasjonen. Vi har en gruppe som nå jobber intensivt med denne. Gruppen har lest og snakket seg gjennom rapporten, og vil i mars komme med sine anbefalinger på hva NMS skal jobbe grundigere med for å tilpasse seg situasjonen slik den er i dag. Det er viktig for NMS å tenke nye tanker, og ikke minst er det viktig at vi er fleksible. Det betyr at vi må se på forskjellige former for misjonærroller. Vi har ulike typer misjonærstillinger i dag også; både volontører (fagvolontør og seniorvolontør), ettåringer og ordinære misjonærer, som er ute for kortere eller lengre tid. Noe vi i tillegg snakker mer om nå enn før, er såkalte pendlermisjonærer. Vi ser for oss enkeltpersoner som bor i Norge, men som likevel gjør en tjeneste på ett av våre misjonsfelt. De reiser fram og tilbake over lengre tid. Vi trenger misjonærer i tjeneste også i Norge, så vi ønsker å se på muligheten for kombistillinger. Samarbeidskirkene Underveis i dette arbeidet må vi ha nær kontakt med våre partnere som er mottakere av våre misjonærer. Hva de trenger vet de bedre enn oss. Og det er selvsagt forandring og utvikling i deres behov også, sier Søyland, og fortsetter: Den dialogen blir viktig, og vi må gå litt forsiktig fram. Det er ikke først og fremst vi som skal dekke våre egne behov, men behovene hos våre partnere vi skal prøve å møte. Her må vi også være fleksible, fordi forskjellige partnerne har forskjellige behov. Når det gjelder våre misjonærer, viser det seg at flere av dem synes at det er vanskelig å være i en rådgiverrolle. Derfor må også dette diskuteres, om misjonærene skal ha en slik rolle eller ikke. Enkelte partnere ber også om å få hjelp av noen med spesifikke fagkvalifikasjoner - kanskje til intensivt arbeid for en måneds tid. Vi har også diskutert om vi kan få til en slags fagpool, en samling av forskjellige typer fagfolk som kan benyttes til ulike typer arbeid hos våre partnere. Rekruttering Men alt dette avhenger av rekruttering. Vi må pleie de miljøene vi kan få folk fra i Norge, og kanskje også bli flinkere til å våge og utfordre klarere til kall, i en ny og moderne tid. En viktig arena for oss er Den norske kirke. Våger vi å utfordre til misjon? Eller er ordet misjon litt for tøft for dagens mennesker? Vi må våge det, tror jeg, sier Søyland. Hun er spent på hva framtiden bringer, og har forventninger til endringer som vil komme. Dette er en naturlig utvikling, da også misjonsarbeidet er i endring. Jeg har tro på NMS og jobben som gjøres! Vi har dyktige misjonærer i dag, og vil trenge dyktige mennesker med vilje til misjon i fremtiden. Vi vil være en aktuell misjonsorganisasjon også i årene som kommer, avslutter en optimistisk Inger Kari Søyland. misjonstidende 3-2014 7
Misjonærrollen i endring Kristendommen og kirken har ikke den posisjonen i samfunnet vårt som de hadde tidligere. Hvor står vi nå? Og hvordan møte framtiden på en tjenlig måte? Tekst: Anne Beth Bore Foto: Marit Rødland Våren 2012 ble dr Agnes Abuom fra Kenya engasjert for å gjennomføre en spørreundersøkelse angående misjonærrollen anno 2013. Misjonærrollen har endret seg over tid fra at misjonærene ofte var ledere i det arbeidet de var en del av, til at misjonæren i dag har en mer rådgivende funksjon. Dette, sammen med det faktum at gjennomsnittlig tjenestetid ute nå er 3-4 år, samt innspill fra misjonærer, gjør at det er et behov for å gå gjennom organiseringen vår, og lete etter nye, tjenlige måter å strukturere arbeidet på. Spørreundersøkelse Fra våren 2012 til mars 2013 da rapporten ble ferdigstilt, har Dr. Agnes Abuom arbeidet med å utarbeide og gjennomføre en spørreundersøkelse, samt at hun har gjort dybdeintervju med et utvalg misjonærer, både nåværende og tidligere, representanter (ledere) på felt samt ledere ved hovedadministrasjonen. I 1998 gjennomførte Senter for Interkulturell kommunikasjon (SIK) en tilsvarende undersøkelse. Rapporten de leverte, omhandler NMS sin rekruttering av - og personalbehandling overfor - misjonærene. Rapporten beskriver NMS i et kulturskifte med endrede omgivelser og rammebetingelser. Her omtales en ny misjonærgenerasjon og nye forventninger fra samarbeidskirkene. Rapporten ble fulgt opp, og en rekke endringer ble gjort for å komme den nye tiden i møte. I alt misjonsarbeid er evnen og viljen til å endre arbeidsmåter og strukturer nødvendig. Samfunnet vi lever i er i stadig forandring, og også samfunnet der våre partnerkirker hører til endres. Dette gjør at vi av og til må stoppe opp og foreta en hvordan skal vi arbeide for å møte framtiden på en tjenelig måte? statusrapport. Hvor er vi nå? Og hvordan skal vi arbeide for å møte framtiden på en tjenlig måte? Kristendommen tilbake Dr Agnes Abuom innleder sin rapport med å ta opp temaer angående vår kultur og NMS sin rolle i det norske samfunnet. Norge er et multikulturelt samfunn, og vi har også mange religioner i landet vårt. Kristendommen og kirken har ikke den posisjonen i samfunnet som den hadde tidligere. Dette medfører naturlig nok at heller ikke NMS har den rollen i det norske samfunnet som vi hadde tidligere. Hvis vi går tilbake en del år, kan vi se at misjonærene langt på vei var det store bindeleddet mellom oss her hjemme og folkene der ute. Slik er det ikke lenger. Hun beskriver også den globale utviklingen, der tyngdepunktet for den kristne kirke ikke lenger er vesten, men i det globale sør. Det globale sør består av afrikanske og asiatiske land samt Sør-Amerika, mens statistikken viser at kristendommen er i tilbakegang i Europa. Antall misjonærer fra Europa er synkende, og de som reiser ønsker i større grad enn før å ha en korttidstjeneste. Trenden i det globale sør peker i en annen retning. Der tar de mer og mer opp i seg misjonstanken, og sender misjonærer både til egne land og til utlandet. 8 misjonstidende 3-2014
MISJONÆRROLLEN r Misjonær Miarit Breen sammen med leder for Women empowerment-prosjektet i Etiopia, Jeritu Berhanu. Framtidige mål Rapporten framhever at NMS sammen med sine partnerkirker må bruke sin erfaring til å arbeide mot framtidige mål. Vår historie kan være med og styrke organisasjonen, men vi må ta oss i vare for å la nostalgiske følelser hindre oss i å gå nye veier. Vi må ikke være gisler av vår egen historie, men gå framtiden i møte med nye tanker og metoder. De overordnede spørsmålene i rapporten omhandler hvordan organisasjonen skal kunne ta de rette grep for å møte framtiden. Dr Agnes Abuom peker blant annet på kallsforkynnelsen i NMS. Hun peker på viktigheten av å komme i kontakt med yngre mennesker med en kallsforkynnelse, som må gis på et språk som de unge forstår. Andre viktige punkt går på samarbeidet i forhold til de lokale partnerkirkene. NMS må fortsette å arbeide fram gode strategier i samråd med den lokale kirken. Dr Abuom mener at nøkkelen til fornyelse kan ligge i dette samarbeidet. Spørsmål av mer strukturell art omhandler hvordan vi som organisasjon bør arbeide for å kunne tilpasse våre prosedyrer til en ny tid. Vi har færre misjonærer enn før, og misjonærene er i tjeneste i kortere tid. De som tilsettes, har ikke nødvendigvis god kjennskap til NMS før de starter. Dette utfordrer oss til å måtte tenke nytt rundt bl.a. forberedelse som gis før misjonærene kommer i arbeid. Større fleksibilitet Tiden vi lever i, krever at vi må være mer fleksible til ulike typer misjonærtjeneste, og rapporten utfordrer oss særlig med tanke på volontørtjeneste. Volontører er idealister, de er selvgående og kan gi et godt bidrag. Dette gjelder både for våre partnere ute, og i informasjonsarbeidet i Norge. Samarbeidet med partnerkirkene er også et tema som rapporten mener krever en gjennomgang. Vi arbeider i mange ulike kontekster, og flere steder sitter NMS på pengesekken. Dette er utfordrende i forhold til det å skulle være likeverdige partnere med så ulike rammevilkår. Også misjonærens rolle påvirkes av dette. I vår strategi legges det opp til at misjonærene skal arbeide som rådgivere og ikke som ledere. Men er det mulig å inneha en rådgiverrolle når man er utsendt for de som har det økonomiske overtaket? Rapporten gir oss et verktøy for videre arbeid. Det er lett å synse mye når det gjelder de endringer som skjer, men det viktige for NMS er å få noe håndfast som en kan arbeide ut ifra. En arbeidsgruppe er i gang med å se på hovedfunn i undersøkelsen, og skal lage forslag til en handlingsplan der NMS kan gripe fatt i de momenter som utpeker seg som de viktigste. Vi ser for oss at forslaget til handlingsplan er klar i løpet av våren 2014, og at oppfølgingsarbeidet kan starte til høsten. misjonstidende 3-2014 9
NMS planter & utvikler Menighetsplanting i Den norske kirke er utfordrende. Mange mener at hele landet allerede er belagt med menigheter. Men det er viktig å utvide mangfoldet, dyrke forskjelligheten, nå bredere ut til flere, synes Rolf Arne Tjøstheim, som er konsulent for menighetsutvikling i Det Norske Misjonsselskap. Tekst & foto: Marit Rødland I utgangspunktet har Den norske kirke en forståelse av at hele Norge allerede er dekket av menigheter, men det er en sannhet med modifikasjoner. For det vokser stadig fram bydeler og tettsteder utenfor de kirkene og menighetene som finnes fra før. Og selv om de da hører til en menighet og kirke, kan det være langt fra der folk bor, sier Rolf Arne Tjøstheim, og fortsetter: Dette utfordrer den gamle strukturen. Derfor har også mange av de nyplantede menighetene vokst fram i nye drabantbyer og tettsteder. mangfold Tjøstheim understreker at det er en slik utvidelse av mangfoldet man ønsker med nyplantingen, ikke en nedvurdering av de menighetene som alt finnes. Jeg tror det er viktig å utvide mangfoldet og dyrke forskjelligheten. Det gjør at vi når ut mye bredere, og til flere. Han forteller at det er noen år siden NMS sist var med på å starte opp et menighetsplantingsprosjekt, men nå skjer det noe. Vi holder akkurat nå på med et slikt prosjekt i Bergen, som vi håper skal bli en studentmenighet. Dessuten har vi noen forprosjekt på gang, så vi håper vi skal kunne plante en menighet i året noen år 10 misjonstidende 3-2014
MENIGHETSPLANTING v Rolf Arne Tjøstheim er konsulent for menighetsutvikling i NMS. framover. Det er også viktig å understreke at dette ikke er NMS-menigheter. De hører til i Den norske kirke, sier Tjøstheim. Utvikler Men den retningen som kommer til å vokse mest framover er menighetsutvikling. På Misjonshøgskolen i Stavanger er man i en oppbyggingsfase av Senter for menighetsutvikling (SMU). Det ledes nå av Hans Austnaberg, og Oddbjørn Stangeland er prosjektleder. De har et nytt kurskonsept som heter FOKUS. Fokus har relasjon til et kurskonsept som anglikanske prester har utviklet. LYCIG, som dette kurset heter, står for Leading your church into growth (Lede menigheten din til vekst). FOKUS er totalt omarbeidet til den norske konteksten og fokuserer på mulighetene i lokalmenighetene. Kurset er ment for lederne i menighetene; prest(er), daglig leder og menighetsrådsleder. Målet er større bevissthet på ledelse og menighetsutvikling. Vi trenger menighetsutvikling i Norge i dag for å nå ut til bredden, og stille spørsmål ved om vi virkelig når folk i lokalmiljøet som menigheten har i fanget, sier Tjøstheim, og fortsetter: Fellesskapsbygging Og det vi driver med, er det fellesskapsbyggende i forhold til barn, unge og voksne. Vi stiller spørsmål om menighetens aktiviteter først og fremst er drevet vi vil ha fokus på å bruke de mulighetene som finnes. fram av tradisjoner, eller om de har fokus på å være fellesskapsbyggende og inkluderende overfor nye. Vi skal ikke gjøre om på det som gjøres lokalt. Men vi vil ha fokus på å bruke de mulighetene som finnes i vår folkekirke. Det er tross alt mange mulige arenaer der: Trosopplæring, gudstjenestefeiring, bryllup, dåp og begravelser er gylne muligheter til å knytte varige relasjoner. Vi skal ikke være for pågående, men vi skal være mer bevisste. Det er misjon det dreier seg om, ikke bare service og vedlikehold, understreker Rolf Arne Tjøstheim. Det er ikke bare enkelt dette, for det å snakke om det kirkelige arbeidet med begreper som misjon, det er en utfordring. Vi bruker dette begrepet så forskjellig, etter hvor vi kommer fra. Målet er at tro og liv skal deles, og folk bli knyttet inn i et fellesskap som lar seg utfordre til å bety noe for sitt nabolag. NMS sitt nettverk for misjonale menigheter har en historie på 15 år, og startet først og fremst med menighetsplanting på agendaen. Nå er man også mer opptatt av menighetsutvikling. Det blir spennende å se hvordan også FOKUS kan være med på dette. misjonstidende 3-2014 11
Reevegen 35 på Bryne er ikkje som andre kollektiv. Torstein Bjorland (32), Hanna Kjøllesdal (29) og Kjartan Aano (31) deler ikkje berre oppvasken, men maten, pengane, verdiane og tida si. Tekst & foto: Helene Reite Uglem Når folk høyrer kollektiv, tenker ein gjerne på studentar som bur saman. Vi deler ikkje berre hus, men vi har valt å samkøyra liva våre, og dra kvarandre mot det å leve eit Jesus-liv, seier Torstein. fellesskap Det er onsdag, middagstid og fyr i peisen. Dei har fått besøk, slik dei får kvar onsdag. Då er det nemlig ope hus med middag, kaffi og prat. I 2,5 år har dei levd slik. I eit nært fellesskap med eit felles mål; nemlig å dele tru, liv og teneste. Det beste med kollektivlivet er å leve i eit fellesskap som heier deg fram. Nokon som står saman med deg i motgang og medgang. Å kunne følgje Jesus saman og dele oppdraget vi har fått, nemlig å fortelje andre om han. Og ikkje minst spørje Gud kva han vil med oss, og ikkje berre kva han vil med meg, seier Kjartan. Kjøpte eit hus Eg har jo budd med folk før, men lengta etter å dele meir enn hus. Difor ba eg om å finne andre som også ville ha eit slikt fellesskap, fortel Torstein. Hanna og Kjartan hadde tenkt det same kvar på sin kant. Kjartan kom rett frå eit år i kollektiv i USA. Her budde han i ein fattig bydel av Wilmington i staten Delaware. Med seg i bagasjen heim hadde han ein visjon om å leve enklare, dele meir og fortelje evangeliet der ein er. Det var eit brot med individualisme og materialisme for meg. Verdiane eg fekk der, har eg teke med meg inn i dette fellesskapet, fortel Kjartan. Hanna vart inspirert etter å ha lest om slike kollektiv i bladet Strek. Eg har lenge tenkt at dette var noko eg ville, men eg hadde eigentleg byrja å slå det litt frå meg. Så kom eg i prat med Kjartan og vart inspirert igjen, fortel Hanna. Det enda med at ho kjøpte Reevegen 35 saman med systera Anne Rut. Ho budde også i kollektivet fram til jul i fjor. Dreg kvarandre Tre morgonar i veka byrjar med bønn før førstemann går på jobb. Kvar onsdag har bestått av bønn og lovsang, etterfølgt av utdeling av kaffi og lappar på kjøpesenteret M44. Her ber dei også med seg folk heim på middag. Huset har også vore ope for konfirmantar, asylsøkarar og mennesker med forskjellige behov. Fleire har kome til tru, og mange liv har blitt rørte ved i denne stova. Det høyres kanskje ut som eit glansbilde, og at vi alltid tek fornuftige val. Men slik er det ikkje. Vi lever vanlege liv, og har kvardagar. Forskjellen er vel at vi dreg kvarandre mot å leve eit Jesus-liv, og det er mykje lettare når ein gjer det saman. Av og til har ein lite energi, då dreg Kjarta og Torstein lasset. Andre tider er det eg som har mest å gi, forklarar Hanna. Å velje eit slikt liv for ein periode, var eit lystbetont offer. 12 misjonstidende 3-2014
MISJON r Husfellesskap: (f.v.) Torstein Bjorland (32), Hanna Kjøllesdal (29) og Kjartan Aano (31) deler hus, mat, pengar, tid og teneste i Reevegen 35 på Bryne. Alt vi gjer kjem ut frå fri vilje. Vi har ein felles visjon med individuell fridom. Det er ikkje alltid det mest behagelige, men det mest spennande livet for meg. Og når alt kjem til alt, får vi mykje meir enn vi gir, føyer Kjartan til. Det å trekke seg tilbake er også viktig. Det er ein grunn til at vi har tre stover. Har vi besøk av mykje folk, er det enkelt å trekke seg litt vekk om ein har behov for å vere aleine og slappe av, legg Hanna til. Deler økonomi For min del var det kanskje dette som var det mest utfordrande; å bryte med individualismen og ikkje bestemme alt sjølv lenger, seier Torstein. Men dei oppdaga fort at dei tenkte likt om det meste. Alle pengane deler dei, og den første tida var det berre Hanna som jobba. I staden for å jobbe brukte Torstein og Kjartan litt av tida si på å gå rundt på Bryne for å komme i kontakt med folk. Fleire av menneska dei møtte her har blitt gode vener. For oss har dette styrka fellesskapet. Først og fremst fordi det har frigitt tid for Kjartan og Torstein til å bruke tid på menneske. Desse relasjonane har blitt viktige. I tillegg har det gjort oss meir bevisste på forbruk, seier Hanna, og legg til at dei aldri har kjent at dei mangla noko. Først var det litt vanskeleg å ta imot. Etter kvart vart det lettare, og eigentleg veldig stort å oppleve denne rausheten, seier Kjartan, som no jobbar som elektrikar. når alt kjem til alt, får vi mykje meir enn vi gir. Open heim Gjesfrihet, enkelhet, tilgjengelighet, rettferd og ikkje minst misjon. Dette er nokre av ledetrådane i fellesskapet i Reevegen. Vi vart alle einige om å ha ein open heim. Vi har hatt både kjente og ukjente folk buande i lengre og kortare periodar, fortel Torstein. For alle tre har det vore viktig at det ikkje vart eit møtepunkt for berre kristne. Vi ser på oss sjølv som misjonærar der vi er, om det så er her eller Afrika. Fokuset på det å dele Jesus med folk gjennom ord og handling, er viktig. Då hjelper det å vere fleire. Vi har heile tida bevisstgjort kvarandre på å være misjonær der ein er, og har til dømes bedd mykje for Hanna og jobben hennar. Vi ser på det som eit felles prosjekt der vi gjer ulike ting, forklarar Torstein. Lev enkelt Å leve enkelt er også ein viktig verdi. Store innkjøp må diskuterast med dei andre, og vi prøver å la vere å kjøpe ting vi ikkje treng. Det høyres kanskje kjedeleg ut, men vi opplever ein fridom i det også. Både fordi vi treng mindre pengar, misjonstidende 3-2014 13
r Open heim: Gjesfrihet er ein viktig verdi i husfellesskapet. Kvar onsdag inviterer dei difor til open middag, der kjente og ukjente møter kvarandre for mat, kaffi, prat og bønn. kan jobbe mindre, og slepp å bruke tida vår på det, forklarar Hanna. Sjølv om dei i periodar må spare, har dei aldri mangla pengar. Vi opplever at Gud forsørger, og at vi også har overskudd til å dele med andre, legg ho til. Mindre jobb betyr også meir tid. Tid til å vere tilgjengeleg for andre. Det betyr at vi har lite planlagt program, og meir tid til menneske. Det er viktig for oss å kunne vere rause med både tid og pengar, tilføyer Kjartan. Deler tid, husrom og hjarterom Etter 2,5 år med kaffikoppar, lappesteiking, middagar og misjonsveker har venekretsen stadig blitt utvida. Ei viktig gruppe for kollektivet har vore konfirmantane. Etter skuletid kvar torsdag har stova vore full av konfirmantar, som igjen har teke med seg vener. Vi har hatt tre kull innom. I det andre kullet var berre to kristne, og i det siste kullet var det berre ein person som trudde på Jesus. Konfirmasjonen er difor eit naturleg tidspunkt å fortelja om Jesus på, meiner Torstein. Dei har ikkje alltid låst døra. Av og til kom dei heim til ei stove full av ungdommar. Då merka vi at vi trengte å sette litt grenser og finne tid for kvile. Samtidig var det ein draum som gjekk i oppfylling. Eg har alltid ønskt å vere med og bety noko for ungdommane på Bryne, seier Torstein. før var eg meir oppteken av synlege resultat. no tenkjer eg annleis. Misjonsveker og open middag Ein gong i året har ti andre flytta inn for i ei veke å be saman, lovsynge og fokusere på misjon på Bryne. Under misjonsveka i fjor vart dei kjent med Tina, som i dag har teke turen på open middag. Eg kom i prat med denne fantastiske gjengen, og blei med dei heim på ein open kveld. Sidan har eg kome igjen og igjen. Her møter eg ingen peikefinger. Folk er opne, og ein kan komme som ein er, seier Tina. Edvart vart kjent med kollektivet ein onsdag på kjøpesenteret M44. Sidan den gong har han vore her nesten kvar onsdag og fått middag, kaffi og gode samtalar. Tek med seg verdiane På spørsmålet om dei har sett mange kome til tru i løpet av tida i kollektivet, svarar dei slik: Vi ønskjer å sjå folk bevege seg mot Jesus. I Bibelen står det at folk kom til tru. Det er meir aktivt enn ordet frelst, som kan høyrast litt passivt ut. Vi ønskjer å sjå menneske følgje Jesus, som hans disiplar, forklarar Torstein. Dei andre to er einige. Før var eg meir oppteken av synlege resultat. No tenkjer eg annleis. Vi sår, og Gud skapar vekst. Men det er ikkje alltid vi ser resultata, eller kan tallfeste ting, legg Kjartan til. Det er oppbruddstid i huset. Hanna skal gifte seg i april, Torstein i mai, og Kjartan flyttar vidare til eit kollektiv i Odda. Men alle tre har fått med seg viktige verdiar som dei trur vil prege livet vidare. Det er vanskeleg å seie om det blir kollektiv igjen, men det som er sikkert, er at tankegangen og fleire av vennskapa blir tekne med vidare. Eg har også lært mykje, og ser alt det positive med å samkøyra liva og leve i eit så nært fellesskap. Det vil eg ta med meg vidare, seier Torstein. 14 misjonstidende 3-2014
UTGANGSPUNKT Sammen på vei mot livet Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Kirkenes Verdensråd (KV) la frem et nytt misjonsdokument i 2012. Da var det 30 år siden sist. Det nye misjonsdokumentet fikk tittelen: Sammen på vei mot livet: Misjon og evangelisering i landskap i endring. Dette dokumentet representerer noe nytt og en klar endring i forhold til det forrige misjonsdokumentet, og kunne med fordel ha fått større oppmerksomhet. KV har tradisjonelt sett tolket kirkens misjonsoppdrag i sosialetiske termer, mens de evangelikale bevegelsene har definert misjonsoppdraget som evangelisering og kallet til omvendelse og tro. Disse to har virket side ved side og vektlagt ulike sider av det bibelske materialet. Utgangspunktet for det nye dokumentet er at ting er i endring og at der ikke lengre er vanntette skott mellom kirkesamfunnene i de ulike spørsmål. Endringene handler om at tyngdepunktet mellom de kirkelige tradisjoner og den kirkelige geografien har forflyttet seg, men også at det økumeniske klimaet er godt og at holdningene til religionsdialog er fremtredende. Man har sett at de historiske protestantiske kirkene har mistet sin dominans ved at det kirkelige tyngdepunktet har forflyttet seg det globale sør og øst. Fremdeles har de historisk tradisjonelle kirkene de største økonomiske ressursene. Men like fullt forventer de unge kirkene i sør og øst å bli regnet med og tatt på alvor. Der har også vært en fornyelse innen de tradisjonelle kirkenes spiritualitet, og det er ikke bare de pentakostale kirkene som fremholder Den Hellige Ånds gjerning i verden. Det mest oppsiktsvekkende med KV sitt nye misjonsdokument er likevel at evangelisering har fått en tydelig plass. Fremdeles gjelder KV sin tradisjonelle misjonsteologi, men ved siden av denne løftes opp misjon som kallet til omvendelse og etterfølgelse av Jesus Kristus. Dokumentet fremholder at hver generasjon må høre evangeliet og vende om - også i det kristne nord og i vesten. Det nye misjonsdokumentet er bygget opp omkring Den Hellige Ånds gjerning i verden i dag. Det ser ut til at alle verdens kirker har kunnet samle seg om at Åndens gjerning i verden er mangfold og at den har flere hensikter. Hovedhensikten er å vise Den treenige Guds kjærlighet til verden. Denne kjærligheten har som en diamant flere fasetter som handler om å forkynne frelse og evig liv i ydmykhet og respekt. Men det handler også om at Gud i sin rettferdighet vil at alle mennesker skal ha det de trenger for å leve, at de frie markedskrefter fører til utbytting og urettferdighet, og at vi skal forvalte jordens ressurser til beste for alle mennesker til alle tider. Det nye misjonsdokumentet til Kirkenes Verdensråd representerer noe helt nytt. Det løser opp i fastlåste forestillinger og utfordrer den evangelikale bevegelse til en helhetlig misjonsforståelse og fortsatt økumenisk dialog! (Den som vil lese mer finner misjonsdokumentet på norsk på www.kirken.no/?event=downloadfile&fileid=327596) Foto: istockphoto misjonstidende 3-2014 15
NISTEPAKKEN Mødres kamp Else Storaas Vatne representant Mali for sine døtre Teksten for 2. søndag i fastetiden (Matteus 15,21-28) handler om en kanaaneisk kvinne som ikke gir seg før hun får Jesu fulle og hele oppmerksomhet til å fremføre sin bønn om at hennes datter må bli frisk. Og kvinnen får oppfylt sitt ønske. Datteren blir frisk. Fortellingene om Jesu gjerning og under i Det nye testamentet forteller oss om hvem Jesus er, hvorfor han kom til verden og hva som skal skje ved tidens ende. I vår fortelling viser Jesus for det første at han var tydelig på hvor hans tjeneste på jorden skulle være. Det var hos jødene. For det andre at han lar seg bevege. Han blir berørt av kvinnens tryglende bønn, en kvinne fra et annet folkeslag enn det han egentlig var kommet for å tjene. Jesus bryter med dette en grense. Ved å oppfylle en kvinnes ønske åpner han opp for frelsen for folkeslagene. Kvinnen i teksten vår viser stort mot. Kvinnen går inn i en diskusjon med flere menn. Hun har en nød for sin datter som hun så gjerne skulle ha sett frisk, og som hun vet at Jesus har makt til å gjøre frisk. I Mali er det flere og flere mødre som tar til orde for at deres døtre skal bli spart for sykdom og lidelse. Omskjæring av jenter er svært vanlig i landet, og komplikasjonene store. Når mødrene eller bestemødrene får kjennskap til sammenhengen mellom de lidelser de selv har vært gjennom som barn og unge og omskjæring, tar de til orde for at deres døtre skal slippe inngrepet. Kvinnene er nøkkelpersonene her. Det er de som kan få slutt på denne forferdelige praksisen, og det er derfor de er en viktig målgruppe i NMS sitt bistandsprosjekt i Mali. Og de blir hørt. Gjennom historien er det mange kvinner som har stått opp for sine døtre. De er eksempler til etterfølgelse. Vi er alle forpliktet til å si fra når vi ser at noen blir urettferdig behandlet eller ikke får den hjelpen de trenger, enten det er i Afrika eller Norge! Alle mennesker har like stor verdi. Vi som er kristne har fått dette ekstra bekreftet i og med vi har tatt imot Guds ubetingede kjærlighet og har hans fulle og hele oppmerksomhet til enhver tid. Vi slipper å mase oss til det. Jesus har gitt oss sin frelse eller oppmerksomhet en gang for alle, noe han ønsker skal nå ut til alle folkeslag. Foto: Syydehaas, Highflyer 261 Flickr 16 misjonstidende 3-2014
BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Europa (Estland, England og Paris) Takk for NMS nye samarbeidspartner i Frankrike (EPUdF - forent reformert og luthersk kirke) og for det gode samarbeidsklimaet Be for arbeidet med menighetsplanting i Créteil i Paris og for misjonærene Mary og Rafi Rakotovao Be for innvandrerarbeidet ved Håpets senter i Paris, som gjennom mange år har vært et NMS-støttet prosjekt, men der den lokale menigheten nå er i ferd med å overta ansvaret. Be også for Claude Dibundu som har ledet prosjektet og nå er på vei inn i nye oppgaver Takk for positiv utvikling i de nystartede menighetene i Estland, nærmere bestemt i Mustamäe og Saku i Tallinn, og for nye, unge, gode ledere i ungdomsarbeidet der Takk for vekst og positiv utvikling i NMS-støttede menigheter i Oslo, både den internasjonale menigheten (OiC) og studentmenigheten F2 Be om godt egnede lokaler for OiC, og takk for velvillig innstilling og forlengelse av leiekontrakt i Gamlebyen kirke Takk og be for ny leder av ungdomsprosjektet i Barrow i England Takk og be for misjonærene i Estland (Mølster), England (Tjemsland), Frankrike (Rakotovao) og Oslo (Steuernagel). Takk for at de trives og finner tjenesten meningsfull Be for nye misjonærer til ungdomsarbeidet i Penrith i Carlisle i England og Tartu i Estland Be for rekruttering av nye ettåringer til England, Estland og Frankrike høsten 2014 Be for Symposium, nettverkskonferansen for misjonale menigheter i Norge, som avholdes i mars Ettåringstjenesten Takk og be for engasjerte ettåringer i England (Charlotte Liepelt, Ingrid Husøy, Kaja Austad, Marie Lund, André og Ligia fra Brasil, Sophia og Zoe fra Taiwan) Takk og be for Miriam Valle Landmark i Estland og Karoline Sand Håberg i Japan. Be om at Gud må holde sin hånd over dem slik at de ikke føler seg alene i arbeidet Be om at de klarer å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Be for arbeidet med å rekruttere til ettåringstjenesten, om at vi får mange og gode søkere. Be om at tidligere ettåringer må finne sin plass i NMS sine 18-40 grupper v NMS Region Sør: Takk og be for regionstyret, regionrådet for NMS U og områdeutvalgene Takk og be for gjenbruksbutikkene Takk og be for områdemøtene Takk og be for studentene på Hald Internasjonale Senter Takk og be for ansatte og frivillige Takk og be for ny regionleder (Espen Topland) Takk for alle som gir av sin tid og sine penger til NMS Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter Be om et godt NMS U-landsmøte den 13.- 16.mars, om gode forhandlinger og om at man klarer å se hva Gud vil med NMS U i fremtida misjonstidende 3-2014 17
Misjonær anno 2014 Man må smake litt på ordet. Misjonær. I 2014 er det ikke så mange som kan påberope seg en slik tittel. Tekst & foto: Sunniva Fowels Holberg Fortsatt prøver vi å identifisere oss som misjonærer, og etter et halvt år i Østen sammen med erfarne misjonærkollegaer ser vi at det går an, også nå til dags. Her er litt av hverdagserfaringene vi har gjort så langt: Ny i Bangkok Vi ankom Thailand høsten 2013 med fem timers jetlag, trøtte barn og uten flyttelass - egentlig ganske etter forventningene. Vi forsøkte å gjøre et greit førsteinntrykk da biskopen og staben tok vel imot oss i vår nye bolig - da vi kom direkte fra flyplassen - litt ustelte og småsultne etter et døgn på reise. Bangkok hadde da ikke fått nye misjonærer på 10 år! En ny hverdag skulle begynne: Nytt språk og ny skole for barna, og nytt språk, kultur og arbeidskolleger for oss voksne. For barna ble det en stor omveltning og en del tårer og savn av gode venner hjemme i Norge. Men barna lærer heldigvis fort, og heldigvis for både store og små kan vi holde god kontakt med familie og venner gjennom Skype! Da føles ikke avstanden sååå stor. Likevel. Det var i grunnen ganske mye vi ikke visste om Thailand da vi kom hit: Man skal ikke peke, man skal ikke vinke inn en taxi med håndflaten opp, ikke sitte med bena slik at man ser fotbladet, thaiene kan fint sende en skrekkfilmtrailer like før en barnefilm på kino, de liker ikke kroppskontakt (du kan tenke deg hvor vanskelig det kan være å stå ti personer i en heis - og INGEN må komme borti hverandre.) Man kan få tak i mye snacks på gatene: Alt fra hele, frityrstekte minifrosker til kakerlakker, biller, hønseføtter og mye mer. Plutselig kan man få joda. vi skiller oss ut her i byen. melding om at barna har oppdaget en pytonslange i skolegården, eller man kan treffe på en elefant i gatene. I tillegg kan det være ganske vanskelig å se om frisøren egentlig er en mann eller en dame (dette landet må vel ha verdensrekord i antall ladyboys ), og når jeg kommer inn i en skobutikk, blir jeg umiddelbart møtt med frasen: Sorry, no big sizes. Joda, vi skiller oss ut her i byen, med lyst hår, lys hud og vår lengde på 170 cm pluss. Språk Første utfordring var språket. Det hjelper fint lite å kunne engelsk, for nesten ingen thai-ord kan sammenlignes med norsk/engelsk - selv ikke i min villeste fantasi. Første uken klarte vi oss med Sawat dii kha som betyr God dag, etterfulgt av Khop khun khaa som betyr Takk og Aroy som betyr godt. Heldigvis har vi en hushjelp som er flink til å lage mat, så ordet aroy fikk vi god bruk for. Disse første ukene tenkte jeg at nå må jeg ikke glemme hvor uforståelig jeg synes dette språket er. Det er komplett umulig å gjette seg til noe som helst. Hvis man begynner å gjette blir det bare kluss, for choop betyr ikke shoppe men å like, og puut betyr ikke å putte men å snakke osv... Hverdagen og arbeidstiden vår består nå i å lære oss dette språket, i tillegg til å lese og skrive disse krussedullene av et skriftspråk, og hushjelpen vår 18 misjonstidende 3-2014
MISJONÆR er en tålmodig dame som lærer oss mye. Jeg tror favorittfrasen min foreløpig må være å toaste en toast = phing khanompangping! Gudstjeneste Vi kommer fra en alminnelig, norsk menighet i Norge, og var spente på hva vi kunne forvente av en thailandsk gudstjeneste. Den første gudstjenesten - som selvsagt var på thai - skjønte vi ikke noe av, men kunne nynne gjenkjennende med på enkelte salmer og kjenne igjen noen gudstjenesteledd. Neste gudstjeneste skulle vi få oppleve ute i periferien, og den utartet seg omtrent som følgende: Den begynner sånn cirka på tiden. Thai-tid er et eget begrep, og når man tror at folk er i ferd med å gjøre seg klar eller bare varme opp, så viser det seg at plutselig er gudstjenesten i gang. Folk kommer stadig dinglende inn, og etter et par timer er det riktig så fullt i benkeradene. Det er alltid forsangere tilstede som synger med den stemmen de har, dette er jo tross alt karaokens hjemland, og all ære til at alle som vil få en mikrofon! Høyttaleranlegget har kun èn styrke (virker det som i hvert fall): Max (til skrekk for mine norske ører...) Så satt vi der, et stykke i fra Bangkok, i en av de første NMS-menighetene - og tenkte at nå kommer det en tradisjonell preken. Plutselig piper det i allverdens mobiler, og jeg tenker at det var da kanskje litt uhøflig å ikke skru av mobilen før gudstjenesten. Men det er faktisk presten som har sendt en MMS til menigheten med et bilde som illustrerer dagens prekentekst. Bildet var av en mann som har funnet sin bortkomne sau (og du kan se det på siden her). Det der kaller jeg en interaktiv menighet, og jeg synes det er gøy at man kan ta med gode ideer herifra og hjem til Norge. HMS og hygiene Siden jeg har bakgrunn blant annet innen helsevesen, forsvar, HMS og musikk, har jeg måttet svelge noen kameler når det gjelder støynivå (!), hygiene, thaitid og HMS. Ikke nødvendigvis i kirkesammenheng, men i landet generelt. Det lages ekstremt mye god mat ute på gatene, men når oppvasken består av å skylle tallerknene i kaldt vann i en renne nede ved gata, må man ta enkelte forhåndsregler. (Da har sykepleieren alltid med våtservietter og antibac). I tillegg har vi sett utallige overlastede biler, folk som maler hus og vasker vinduer i 16. etasje på bambusstativ uten sikring osv. (HMS-lederen i meg får da nesten hjertestans.) Noe kan vi helt sikkert tilføre de som bor her i landet, og andre ting får vi bare tilpasse oss. Det er tross alt vi som er innvandrere her. r Bilde t.v.: Bjørn Inge i slummen. T.h. øverst: Den bortkomne sauen. T.h. midten: På besøk på kirkesenteret i Mukdahan. T.h. nederst: Bodil Elise får holde en slange på søndagsskolen under temaet Frykt ikke. Misjonærsamling På nyåret fikk vi delta på en flott misjonærsamling sentralt i Thailand. Man får da se at man er del av et stort fellesskap, og barna får leke med andre norske barn, på norsk. Da det ble oppdaget slanger i buskene under gjemsellek, anbefalte de erfarne misjonærene oss at barna ikke burde leke i buskene - i hvert fall ikke barbent. De sa også at de ikke trodde at slangene var så veldig dødelige. Joda, det er da en mager trøst. Foreløpig har vi klart oss uten magetrøbbel og andre uhumskheter. Vi bor i et land som er politisk urolig, men føler at vi får god informasjon om hva som skjer og hvor i byen det planlegges demonstrasjoner - slik at vi kan holde oss unna protestområdene. I slutten av dette året håper vi at vi har kommet oss opp på et akseptabelt språklig nivå, slik at vi kan være med og utgjøre en forskjell for de som bor her. Takk til alle som støtter NMS og gir menighetene her en mulighet til å utvikle seg og vokse! For dere som er mer interessert i prosjekter som foregår her, sjekk ut: www.drommenomenfremtid.blogspot.com som kommer med hverdagshistorier fra slummen i Bangkok, www.sosialinnsats.blogspot.com som forteller om unge, enslige/vordende mødre på mødrehjemmet, www.disippeloppdrag.blogspot.com som beskriver arbeidet på kirkesenteret i Mukdahan eller generelt www.nms.no/thailand misjonstidende 3-2014 19
Landet vårt treng endringsagentar Me må for alt i verda unngå frykt og hat, for viss det får makt over oss, har me tapt! Slik innleia biskop Thomas frå Egypt orienteringa si om situasjonen i landet sitt på ein kyrkjekaffi i Oslo domkyrkje ein søndag i januar. Tekst & foto: Åslaug Ihle Thingnæs Bodskapen hang nært saman med preika hans under gudstenesta like før, der han oppfordra til å «hoppa opp i Guds auge» og sjå ting i Guds perspektiv. Sjå på deg sjølv, på menneska rundt deg og på heile verda på den måten Gud ser på oss, sa han. Det er eit blikk fylt av kjærleik; same kven han ser på og kva han ser. Det er ikkje lett for oss å sjå på same vis, men det er nødvendig! Frå mannsdominans til likestilling Me treng endring, og det på fleire plan. For det første må me få ein transformasjon frå hierarki til demokrati. Det skal vera rom for at alle menneske skal kunna uttrykka eigne meiningar og standpunkt, sa han, og tok fram eit par andre område der endring trengs; overgang frå eit mannsdominert til eit likestilt samfunn, og frå eit strengt religiøst samfunn til eit ope fellesskap. For å få til dette, treng me endringsagentar; leiarar som kan førebu landet på det nye konseptet. Det var trongt om plassen i krypten i domkyrkja, og forsamlinga var lyttande og interessert i å høyra litt meir på direkten om situasjonen i Egypt, etter at både radio og TV nok ein gong hadde formidla trist nytt om liv som var gått tapt i demonstrasjonar i Kairo. 20 misjonstidende 3-2014