1 / 7 Vår dato Rev. pr 03.02.2017 Til Kopi til VEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn 1 Introduksjon Yara Porsgrunn er en del av Yara Norge AS, som er underlagt Yara International ASA. Fabrikkene er lokalisert på Herøya i Porsgrunn og består av flere fabrikkenheter. Yara Porsgrunn produserer gjødsel og nitrogenforbindelser under NACE-kode 20.150. Til fremstilling av gjødsel og nitrogenforbindelser er det behov for ammoniakk og salpetersyre. Yara Porsgrunn produserer disse råstoffene selv. Produksjonsanlegget består derfor av en ammoniakkfabrikk (NII), fire salpetersyrefabrikker (SS1, SS2, SS3 og SS4), kalksalpeterfabrikk (KS-fabrikk) og tre fullgjødselfabrikker (Fgj2, Fgj3 og Fgj4). I tillegg produseres og distribueres det damp, vann og luft i Damp Vann Luftanleggene. Ved fremstilling av ammoniakk produseres det argon, oksygen, nitrogen, flytende kullsyre og damp som biprodukter. Figur 1: Oversikt over Yara Porsgrunn og systemgrenser knyttet til kvotepliktige aktiviteter. Yara Norge AS Yara Porsgrunn Postadresse P.O. Box 1123 N-3905 PORSGRUNN Norway Web Address www.yara.no Besøksadresse Herøya Industripark Hydrovegen 55 N-3936 PORSGRUNN Norway Telefon +47 24 15 70 00 Telefaks +47 24 15 81 40
Rev. pr 03.02.2017 2 / 7 2 Kvotepliktige aktiviteter De kvotepliktige aktivitetene ved Yara Porsgrunn er: Produksjon av ammoniakk; Ammoniakkfabrikk (NII) Produksjon av salpetersyre; Salpetersyrefabrikker (SS1, SS2, SS3 og SS4) Produksjon av damp; Damp-, Vann- og Luft anlegg (DVL) 3 Årsproduksjon Normal forventet årsproduksjon etter utvidelse i 2017: Ammoniakk 530 000 tonn (kvotepliktig aktivitet) Salpetersyre 1 720 000 tonn (kvotepliktig aktivitet) Damp 155 000 tonn (kvotepliktig aktivitet) Fullgjødsel 2 250 000 tonn (ikke kvotepliktig aktivitet) KS 1 177 000 tonn (ikke kvotepliktig aktivitet) 4 Produktspekter Hovedprodukter er mineralgjødsel og nitrogenforbindelser i ulike kvaliteter mht. innhold av næringssalter: o NPK o KS Egenproduserte råstoffer/energi (kvotepliktig aktivitet): o Ammoniakk o Salpetersyre o Damp Biprodukter ved fremstilling av ammoniakk: o Argon o Oksygen o Nitrogen o Flytende kullsyre o Damp 5 Driftsforhold, driftstid og anlegg for kvotepliktige aktiviteter 5.1 Ammoniakkfabrikk (NII) NII ble satt i drift høsten 1968 med en designkapasitet på 1100 tnh 3 /d. Anlegget var designet for bruk av nafta som råstoff. I løpet av fabrikkens driftsår har en rekke større og mindre forandringer og moderniseringer blitt gjennomført med sikte på å heve produksjon, øke energiutbyttet, redusere utslipp, bruk nye råstofftyper og utnyttelse av bi- produkter. Dette gjelder
Rev. pr 03.02.2017 3 / 7 spesielt ombygging fra nafta til våtgass, fyringsanlegg for etan/propan/ butan, kompressor for bruk av ovnsgass fra Elkem-PEA (Eramet), bygging av selectoxo, argonanlegg, revamp i 1999 og installering av Dynasand filter i 2005. Råstoffer som brukes i NII er lette hydrokarboner som etan/propan og noe butan (LPG). De lette hydrokarbonene spaltes til H 2, CO og CO 2 i katalysatorfylte reformerrør. Reaksjonen krever varme og dette tilføres på utsiden av reformerrørene ved å brenne lett brenngass (LBG), CO-rik ovnsgass fra Eramet og blanding av etan/propan/butan. I reformerne tilsettes også luft slik at man får tilført N 2 for senere dannelse av NH 3. Etter spalting i reformere konverteres CO og H 2 O til CO 2. I vannvaskanlegget fjernes CO 2 fra prosessgassen ved å absorbere CO 2 i vann i fire absorpsjonstårn. Dette skjer under trykk. Deretter avspennes det CO 2 -rike vannet og CO 2 -gass frigjøres. CO 2 -gassen renses til næringsmiddelkvalitet og selges. Når prosessgassen når riktig innhold av H 2 og N 2 blir den komprimert og ført inn i reaktorer for syntese av NH 3. NH 3 blir kondensert og ført til lagertanker. For å unngå at det bygger seg opp for høye konsentrasjoner av inerte gasskomponenter (Ar og CH 4 ) i syntesen, blåser det av en mengde pugegass til gjenvinningsanlegg. I gjenvinningsanlegget gjenvinnes NH3. H 2 og CH 4 gjenvinnes i argonanlegget. H 2 og CH 4 tilbakeføres til NII. Argon blir renset og kondensert, lagret på tank og solgt. I anlegget kan det også produseres flytende N 2 under gitte driftsforhold. Figur 2: Ammoniakkfabrikk, NII.
Rev. pr 03.02.2017 4 / 7 5.2 Salpetersyrefabrikker Det er fire salpetersyrefabrikker, med en samlet årlig kapasitet på 1,8 mill. tonn salpetersyre (som 100 % syre). Salpetersyrefabrikkene er kilde til utslipp av N 2 O. Det er fire salpetersyrefabrikker i Yara Porsgrunn. SS1: Fabrikken er bygd om flere ganger. Absorpsjonsavsnittet er fra 1978. Anlegget består av et atmosfærisk forbrenningsanlegg og et absorpsjonsanlegg med et trykk på ca. 10 bar. SS2: Fabrikken ble satt i drift i 1973. Anlegget et monotrykkanlegg, der hele prosessen kjøres på ca. 5 bar. SS3: Fabrikken ble satt i drift i 1991. Forbrenningen skjer ved ca. 5 bar og absorpsjonen ved ca. 10 bar. SS4: Fabrikk settes i drift i 2017. Forbrenning skjer ved ca 5 bar og absorpsjon ved ca 10 bar. Fabrikkene kjøres normalt på full last. Anleggene er ute i forbindelse med revisjonsstanser (ca. en til to pr. år pr. anlegg). Revisjonsstans benyttes til generelt vedlikehold, nettbytte etc. Ammoniakk i flytende form tas fra fabrikknett og fordampes med varme fra brukt kjølevann i anlegget. Deretter forvarmes ammoniakkgassen ved varmeveksling med prosessluft. Den forvarmede gassblandingen føres så inn på et ammoniakk forbrenningskammer hvor ammoniakken forbrennes til nitrose over et platina/rhodium nett. Det dannes hovedsaklig NO som senere i prosessen oksideres videre til NO 2 ved fallende temperatur. Etterfølgende overheter, avgassvarmer og dampkjeler senker temperauren, hvoretter gassblandingen komprimeres ved en nitrose kompressor. Gassblandingen kjøles videre ved varmeveksling med avgass fra absorpsjonskolonnen, før den entrer denne. Her absorberes nitrosen i vann slik at det dannes salpetersyre HNO 3. Avgassen fra toppen av absorpsjonskolonnen varmes opp ved varmeveksling med gassføden til absorpsjonskolonnen før den trykkavlastes over en ekspansjonsturbin for gjenvinning av energi. 93 98% av ammoniakkføden som passerer platinakatalysatoren blir omsatt til NO. Resten av ammoniakkføden omdannes til lystgass og nitrogen. Høyt
Rev. pr 03.02.2017 5 / 7 trykk og lave temperaturer favoriserer dannelsen av lystgass. Dannelse av lystgass avhenger også mye av kvalitet og tilstand til platinakatalysatoren. Lystgass er veldig ustabil ved de temperaturer som oksidasjon av ammoniakk foregår ved (850 950 o C), den spaltes delvis til N 2 og O 2. Alle salpetersyrefabrikkene leder restgassen, som inneholder N 2 O og NO x, til samme pipe. Figur 3: Kvotepliktig utslipp i forbindelse med produksjon av salpetersyre, salpetersyrefabrikk 1. Figur 4: Kvotepliktig utslipp i forbindelse med produksjon av salpetersyre, salpetersyrefabrikk 2.
Rev. pr 03.02.2017 6 / 7 Figur 5: Kvotepliktig utslipp i forbindelse med produksjon av salpetersyre, salpetersyrefabrikk 3. Figur 6: Kvotepliktig utslipp i forbindelse med produksjon av salpetersyre, salpetersyrefabrikk 4. 5.3 Damp-, vann og luft anlegg, DVL I DVL er det tre oljefyrte dampkjeler (48+48+77MW) som benyttes for reserveproduksjon (back-up system) av damp. Kjelene fyres med lavsvovlig tung fyringsolje. Røykgassen fra kjelene renses i sjøvannsscrubbere, som fjerner både sure gasser og partikler fra røykgassen. Hver oljekjel er tilknyttet en egen sjøvannsvasker. Formålet med vaskeprosessen er å rense røykgassen for SO 2, men den vil også være effektiv for fjerning av partikler i røykgassen, avhengig av partiklenes egenskaper.
Rev. pr 03.02.2017 7 / 7 Figur 7: Kvotepliktig utslipp i forbindelse med produksjon av damp. Yara Norge AS