KOKSTAD ØST STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Bergen Tomteselskap AS Rapporttype Støyutredning 29-3-212 KOKSTAD ØST STØYUTREDNING

2-(1) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 5135 Oppdragsnavn: Kokstad øst Dokument nr.: c-rap-1 Filnavn: c-rap-1 støyutredning.docx Revisjon Dato 29-3-212 Utarbeidet av Jørgen Grythe Kontrollert av Trond Sørgjerd Godkjent av Jørgen Grythe Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-213 OSLO T +47 22 51 8 F +47 22 51 8 1 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (1) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 4 2.1 Miljø... 4 2.2 Støy en kort innføring... 4 2.3 Definisjoner... 5 3. MYNDIGHETSKRAV... 6 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 4.1 Trafikkdata... 8 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER... 9 5.1 Støysonekart... 9 5.2 Oppsummering... 9 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 7 Tabell 5 Trafikkparametre benyttet i beregningene... 8 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Trafikkdata Vedlegg 2: Støysonekart 1 - sør Vedlegg 3: Støysonekart 2 - nord

4-(1) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING Det er i forbindelse med reguleringsarbeider og konsekvensutredning av Kokstad øst vurdert støysituasjonen i området i henhold til gjeldende lovverk. Denne rapporten tar for seg forutsetninger, myndighetskrav og resultater av støyberegninger. 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 8 Hz til ca. 5 Hz). Ved ca 12 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 1 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 1 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.

STØYUTREDNING 5 (1) 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 1 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltsverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 3 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn.

6-(1) STØYUTREDNING 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 21) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:28 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK7, TEK1] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-25 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-7 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-7 Vei 55 L den 7 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 1 hendelser per natt over grenseverdien.

STØYUTREDNING 7 (1) Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 3 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl. 23-7 45 L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 1 hendelser per natt over grenseverdien.

8-(1) STØYUTREDNING 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Nasjonal transportplan 21-219 angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 24. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 35 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag,7 til 2, %. Årsdøgntrafikken som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Vedlegg 1. Det er lagt til grunn trafikktall for år 23. Andre trafikkparametre er gjengitt i Tabell 5. Tabell 5 Trafikkparametre benyttet i beregningene Trafikkfordeling (%) Andel tunge (%) Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt 7-19 19-23 23-7 7-19 19-23 23-7 Farts- begrensning 84 1 6 1 1 1 5 km/t 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.1 De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1 m 4 m 5 x 5 m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 64 Statens vegvesen, 2.

STØYUTREDNING 9 (1) Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Støysonekartene er gitt som vedlegg. 5.2 Oppsummering Sonekartene viser at en del boliger ligger i gul og rød sone. Dette gjelder spesielt lengst sør mellom rundkjøringene, og lengst nord.

1 (1) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: TRAFIKKDATA VEDLEGG 2: STØYSONEKART 1 - SØR VEDLEGG 3: STØYSONEKART 2 - NORD

25 5 5 226 26! 5 235 16 233 15 35 13 3 65 1 7 1 REF23_ÅDT 45-35 43 351-5 51-1 - 2! 21-45 Kokstad Øst Områderegulering Ref. 23 ÅDT. [kjt/døgn] TPUTRH/ 5135 / 12.3.212

4/352 4/233 4/13 4/268 5/28 4/137 4/246 4/17 4/244 /27 5/216 /19 4/266 4/276 4/252 4/17 4/245 /26 /25 5/189 /32 5/ 5/188 1/83 4/243 5/186 4/265 1/97 5/187 4/264 4/369 5/22 /193 4/254 5/184 4/251 4/26 1/121 1/96 4/22 4/255 1/82 5/183 4/1 4/21 4/247 /122 5/192 /189 /188 5/216 5/185 4/26 4/267 5/1915/24 5/21 5/194 5/2 5/195 5/198 5/197 5/196 5/1682 /21 1/1 5/145 1/98 4/256 5/146 5/164 4/28 4/212 4/249 1/99 4/176 5/151 5/148 5/149 4/369 4/248 5/152 t svatne Bir keland 1/18 5/15 5/ 5/154 5/155 1/19 4/182 1/82 5/156 4/29 5/157 5/158 4/249 1/1 4/182 5/79 5/69 5/23 1/172 1/1 4/261 1/171 /123 5/76 4/6 5/252 /8 5/86 4/17 4/198 5/64 4/1 5/39 /271 5/8 1/23 4/299 4/29 4/21 1/96 5/62 4/24 4/2984/357 4/333 319 4/ 4/22 4 /271 4/24 4/197 1/88 1/124 4 /3 4/17 4/131 4/194 /181 1/23 4/77 4/76 1/139 1/89 5/4 4/236 1/91 1/165 /166 5/27 4/297 4/136 5 /3 4/347 4 4/19 4/1 4/348 4/329 4/238 4/367 4/236 4/29 4/328 /82 4/241 4/2 1/136 1/9 4/293 4/286 4/5 3 4/25 /127 4/33 /35 /54 4/27 4/24 4/275 4/327 4/188 4/325 4/28 4/326 4/216 4/92 /92 4/32 4/184 4/281 4/9 1/53 1/52 4/91 4/6 4/26 4/213 4/27 5/95 4/29 4/227 4/181 4/39 /272 4/228 4/123 4/88 /4 e Tv rb k ek en 4/89 4/183 5/8 4/32 4/33 4/5 1/3 4/4 336 4/189 4/296 4/ 1/82 4/214 4/1 4/19 4/36 4/253 4/181 t svatne Bir keland 4/22 /5 4/191 4/364 4/181 4/126 4/127 4/27 4/85 4/95 4/24 1/9 4/58 4/2 /184 4/219 1/133 4/125 4/26 4/287 /259 4/194 1/42 4/4/294 288 4/34 4/258 4/292 4/96 4/215 4/2 1/134 4/333 /242 4/285 1/148 4 4 /291 /289 4/6 1/89 5/26 4/69 4/349 4/196 /181 myra Tveite 5/59 5/54 1/82 /169 5/53 5/6 4/367 4/31 4/165 4/13 4/9 4/314 4/23 4/3 4/83 /138 4/3 4/2 4/169 4/321 4/62 4/124 1/7 4/363 4/1 /168 4/223 4/141 4/335 4/166 4/334 4/336 4/351 4/336 yra ne Tjernm 1/47 4/6 Tegn og symboler Støynivå 1 sonekart Lden db(a) 65 <= 55 <= Veg Bygning < 65 Vann Støyskjerm Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Beregningshøyde sonekart: 4 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: lokalveier Oppdragsnr: 5135 Oppdragsnavn: Kokstad øst Lengdeskala 1:5 25 5 1 15 2 m Dato: 29.3.212 Hoffsveien 4, 213 Oslo Tlf.: 22 51 8

36 34/466 34/517 /527 34/28 34/43 34/441 34/43 2 7 34/452 34/441 34/25 27 34/467 34/465 5 /529 34 /21 21 34/546 34/2 34/453 34/27 34/53 6 877 /528 34/455 7 34/57 99 34/459 /46 /49 34/454 /297 /491 /492 34/461 98 /493 /494 7 34/468 34/248 /296 /495 /496 34/295 34/468 67 34/487 34/487 34/42 34/424 34/359 34/27 34/423 34/348 34/418 34/27 34/36 34/86 34/4 34/359 34/2 34/389 34/387 34/421 34/384 34/353 6 /385 /38 34/399 /383 4 34/36334/36 34/391 34/39 34/392 34/393 34/398 /365 /367 34/399 34/399 /378 34/243 34/295 34/216 34/23 12 34/241 34/25 34/24 34/469 1 34/37 /372 /37 5 /376 /37 /377 /551 /369 /373 /374 /38/379 34/238 34/487 /368 /271 34/488 34/23 12 34/395 /366 /457 /55 /531 34/394 34/396 34/397 2 34/399 34/399 34/388 34/38234/381 /362 34/419 /295 /271 34/422 /244 /291 2 23 49 /215 34/26 34/213 34/447 14 34/259 /212 5 4 34/25 34/343 /91 3 34 7 34/48 34/293 34/354 /263 34/92 34/345 34/257 34/532 34/4 34/81 34/489 34/27 34/75 34/54 34/487 /434 34/66 34/484 34/32 34/355 34/412 34/217 /293 34/7 /263 34/414 1/1 34/413 34/487 48 34/352 34/61 1/25 18 34/448 34/94 34/93 57 34/358 34/432 /268 34/345 34/98 34/95 57 34/269 84 1/83 34/2 34/42 34/428 34/458 34/97 34/96 34/58 34/344 5/14 34/439 34/352 5/88 5/9 5/81 5/18 4/12 34/456 34/43 5/19 34/344 34/357 34/349 34/487 34/2 5/17 5/2 4/137 5/226 1/1 4/354 4/339 4/137 4/34 4/25 4/341 4/332 4/22 5/226 4/13 4/269 4/352 4/233 4/13 4/268 5/28 4/137 4/246 4/17 4/244 7 5/216 /2 /19 4/266 4/276 4/252 4/17 5/ 5/188 1/83 4/243 5/187 4/264 4/369 1/97 4/265 4/267 5/22 5/185 4/26 /193 5/184 4/251 4/21 4/247 4/22 4/255 1/82 5/183 4/1 5/21 5/194 4/26 1/121 /122 5/1915/24 5/192 /189 /188 5/216 5/186 4/254 1/96 /26 /25 5/189 /32 4/245 5/2 5/195 5/198 5/197 5/196 5/1682 /21 5/145 1/98 4/256 5/146 5/164 4/28 Tegn og symboler Støynivå 2 sonekart Lden db(a) 65 <= 55 <= Veg Bygning < 65 Vann Støyskjerm Viktige beregningsparametre Nordisk beregningsmetode Antall refleksjoner sonekart: 1 Beregningshøyde sonekart: 4 m Oppløsning sonekart: 5 x 5 m Støykilder: lokalveier Oppdragsnr: 5135 Oppdragsnavn: Kokstad øst Lengdeskala 1:5 25 5 1 15 2 m Dato: 29.3.212 Hoffsveien 4, 213 Oslo Tlf.: 22 51 8