MØLLEBAKKEN 36, STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Bergersen arkitekter AS Rapporttype Støyutredning Dato 30-01-2017 MØLLEBAKKEN 36, STØYUTREDNING REVISJON 3

Oppdragsnr.: 1350017648 Oppdragsnavn: Møllebakken 36 Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 støyutredning Møllebakken 36, revisjon 1.docx Revisjon 0 1 2 3 Dato 26-08-2016 06-12-2016 19-12-2016 30-01-2017 Utarbeidet av Simon Johansson Simon Johansson Simon Johansson Simon Johansson Kontrollert av Håkon Rake Godkjent av Simon Johansson Simon Johansson Simon Johansson Simon Johansson Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 06-12-2016 Vurdering av tilgang til stille sider og tilgang til egnet uteplass. 2 19-12-2016 Kontroll av trafikktall av trafikkrådgiver og vurdering av tilgang til stille sider ved bruk av karnapp. 3 30-01-2017 Ny plassering av bygg D. Vurdering av uteareal på takterrasse på bygg E og felles uteareal mot Møllebakken. Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 5 2.1 Miljø... 5 2.2 Støy en kort innføring... 5 2.3 Definisjoner... 5 3. MYNDIGHETSKRAV... 6 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 4.1 Vegtrafikkdata... 8 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 5. RESULTATER... 10 5.1 Støysonekart fremtidig prognosesituasjon, år 2036... 10 5.2 Punktverdier... 11 5.3 Skjermingstiltak... 12 5.3.1 Vurdering av tilgang til stille sider... 14 6. KONKLUSJON... 15 FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde av området. Bildet er hentet fra Norgeskart.no... 4 Figur 2 Ny reguleringsplan med leilighetsbygg.... 4 Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 4 illustrasjon av vegkilder og tomt. Bildet er hentet fra norgeskart.no... 8 Figur 5 Støysonekart, 4 meter over terreng - fremtidig prognosesituasjon.... 10 Figur 6 Støysonekart, 1,5 meter over terreng - fremtidig prognosesituasjon.. 11 Figur 7 Punktberegninger med ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L den... 11 Figur 8 Punktberegninger med gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå, L p,aeq,24h.. 12 Figur 9 Plassering av punktberegninger med maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max 12 Figur 10 Plassering av rekkverk ved private uteoppholdsareal.... 12 Figur 11 Plassering av punktberegninger på private uteoppholdsareal... 13 Figur 12 Plassering av støyskjerm sørvest på tomten..... 13 Figur 13 Støysonekart 1,5 meter over takterrasse over bygg E.... 14 Figur 14 Plassering av karnapp ved bygg E, bolig 1.... 14 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder.... 7 Tabell 4 Utdrag fra NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 7 Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget.... 8 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget.... 9 Tabell 7 Beregnede punktverdier før og etter... 13 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart, 4 meter over terreng, år 2036 Vedlegg 2: Støysonekart, 1,5 meter over terreng, år 2036

1. INNLEDNING Rambøll er engasjert av Bergersen arkitekter AS for å gjøre en støyvurdering på Møllebakken 36, i Trondheim kommune. I denne støyutredningen er det kartlagt støy fra vegtrafikk for en prognosesituasjon 20 år fram i tid basert på framskriving av trafikk iht. nasjonal transportplan. Denne revisjonen omfatter en vurdering av ny plassering av bygg D og vurdering av takterrasse på bygg E samt felles uteoppholdsareal mot Møllebakken. Plassering av det aktuelle området er markert med en rød firkant i oversiktsbildet i figur 1. Figur 1 Oversiktsbilde av området. Bildet er hentet fra Norgeskart.no Situasjonsplanen i figur 2 viser planlagt bebyggelse med totalt 12 leiligheter. Felles uteoppholdsareal er markert med grønt og private uteoppholdsareal er markert med grønt og svart skravur. Figur 2 Ny reguleringsplan med leilighetsbygg.

2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.

A-veid ÅDT Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 3 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13.6 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til T-1442 NS 8176 Vibrasjoner og støt Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2.

Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder for boliger. L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 45 L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Vegtrafikkdata Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy ÅDT og trafikkfordeling over døgnet Vegbanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng. Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikktall, andel tungtrafikk (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg) og fartsbegrensninger på Schiøtz vei er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank, NVDB, som inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD). Trafikktallene på Møllebakken er beregnet av trafikkrådgiver som har lagt til grunn antatt kjøremønster sommer og vinter, antall boenheter med turproduksjonsfaktor 3,5 per bolig, og et anslått tillegg for andre formål enn bolig. Beregningene og verdiene gjelder for en prognosesituasjon 20 år fram i tid og har blitt framprognosert iht. nasjonal transportplan. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget. Vegkilde ÅDT år 2016 ÅDT 2036 Andel tunge Fartsgrense Møllebakken 300 400 2 % 30 km/t Schiøtz vei 1300 1600 9 % 30 km/t Figur 4 illustrasjon av vegkilder og tomt. Bildet er hentet fra norgeskart.no 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.

4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.4. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1500 m 4 m, 1,5 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med.

5. RESULTATER Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Støysonekartene viser støybidrag fra vegtrafikk med beregningshøyder på 4 og 1,5 meter over terreng. 4 meter er standard beregningshøyde over terreng for støysonekart, iht. T-1442. 1,5 meter er standard beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkenivå. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet og viser en fremtidig prognosesituasjon for år 2036. 5.1 Støysonekart fremtidig prognosesituasjon, år 2036 Støysonekartet i figur 5 viser at de østlige fasadene mot Schøltz vei og den sørlige fasaden til bygg E vil havne i gul støysone. Den sørøstlige fasaden til bygg C vil delvis havne i gul støysone. For å sikre tilgang til stille side anbefales det å etablere gjennomgående leiligheter mot vestfasaden som har lydnivå under grenseverdien. Figur 5 Støysonekart iht. T-1442, 4 meter over terreng - fremtidig prognosesituasjon. Figur 5 viser at tomten vil ha felles uteoppholdsareal på bakkenivå i hvit sone på vestsiden og mellom byggene. Private uteoppholdsareal rettet mot Schiøtz vei og Møllebakken anbefales å utføres med tette dekker og tette rekkverk. Rekkverk kan utføres i glass disse må være tette ned til dekke. Se delkapittel 5.3 for mer utfyllende vurdering og effekten av skjermingstiltak.

Figur 6 Støysonekart iht. T-1442, 1,5 meter over terreng - fremtidig prognosesituasjon. 5.2 Punktverdier Det er utført punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på lydnivåene og kartlegge lydnivå oppover i etasjene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene til den nye bebyggelsen i de fleste etasjehøyder, som angitt figur 7-9. Resultatene fra punktberegningene er presentert i samme figurer og er oppgitt som ekvivalent støynivå for dagkveld-natt, L den, gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, og maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max. Figur 7 Plassering av punktberegninger med ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L den.

Figur 8 Plassering av punktberegninger med gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h. Figur 9 Plassering av punktberegninger med maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max Punktberegningene viser at ekvivalent lydnivå på mest støyutsatt fasade er 57 db. Når endelig planløsning foreligger bør det gjøres en vurdering av innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder og stilles krav til fasader og vinduer for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innendørs lydnivå i rom med støyfølsomt bruksformål. 5.3 Skjermingstiltak Dersom alle boenheter skal få tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold må det utføres lokale skjermingstilak på private uteoppholdsareal. Disse foreslås å utføres med tette dekker og tette rekkverk. I figur 10 kan du se plasseringen til rekkverkene og i figur 11 kan du se plassering av punktberegningene. Lydnivå før og etter tiltak kan man se i tabell 7 sammen med høyden på rekkverkene for hver boenhet. Figur 10 Plassering av rekkverk ved private uteoppholdsareal illustrert med lilla.

Tabell 7 Beregnede punktverdier før og etter skjermingstiltak. Se figur 10 for plassering av tette rekkverk og figur 11 for plassering av punkter. Bygg Etasje Høyde på rekkverk [m] L den - Uten skjerming [dba] L den - Med skjerming [dba] sokkel 1,0 59 53 A 1. 1,0 61 53 2. 1,0 61 52 Sokkel 1,2 60 53 B C D E 1. 1,2 61 54 2. 1,2 61 53 sokkel 1,0 58 54 1. 1,0 61 52 sokkel 1,2 59 52 1. 1,0 60 52 sokkel 1,4 61 55 1. 1,2 61 53 Figur 11 Plassering av punktberegninger på private uteoppholdsareal Det er i tillegg ønskelig å oppnå tilfredsstillende støynivåer på privat og felles uterom sørvest på tomten, vest for bygg D og E. Ved å etablere en 1,0 meter høy skjerm langs bygg E, parallelt med Møllebakken vil store deler av felles og private uteoppholdsareal havne i hvit støysone. I figuren under er felles oppholdsareal markert med grønt og privat uterom er markert med lilla. Omtrentlig plassering til støyskjerm er markert med blått og har en høyde på 1,0 meter og er plassert på høydekote 113,5. Figur 12 Plassering av støyskjerm sørvest på tomten. Skjerm er markert med blått. Felles og privat oppholdsrom er markert med grønn og lilla.

Det er ønskelig å benytte taket til bygg E som felles takterrasse. Ved å etablere et 1,0 meter høyt rekkverk med omtrentlig plassering som markert i figur 13 vil store deler av dette arealet havne i hvit støysone med tilfredsstillende lydnivåer. Figur 13 Støysonekart 1,5 meter over takterrasse over bygg E. 5.3.1 Vurdering av tilgang til stille sider Da noen boenheter ikke vil være gjennomgående vil det være nødvendig å lage lokale stille soner slik at hver boenhet får tilgang til en stille side. Dette er tenkt løst ved bruk av karnapp med åpning vekk fra Schiøtz vei slik at støyen fra denne vegen blir skjermet selv når de aktuelle vinduene står åpne. Et eksempel til plassering av karnapp er illustrert i figur 14 ved Bygg E og bolig 1, som er det midlertidige navnet til aktuelle boenhet. Figur 14 Plassering av karnapp ved bygg E, bolig 1.

6. KONKLUSJON Støysonekartet med beregningshøyde 4 meter over terreng viser at de østlige fasadene mot Schøltz vei og den sørøstlige fasaden til bygg E vil ha lydnivå over L den = 55 db (nedre grenseverdi for gul støysone). De resterende fasadene vil være i hvit støysone. Det anbefales å etablere gjennomgående leiligheter mot sørvest slik at alle enheter får tilgang til stille side. Ca. % av felles uteoppholdsareal vil befinne seg i hvit støysone - hhv. vest på tomten og mellom bygg C og D. Private uteoppholdsareal mot vest vil befinne seg i hvit sone med støynivåer under L den 55 db. Private uteoppholdsareal mot Schiøtz vei og Møllebakken må skjermes med tette rekkverk og tette dekker. Store deler av felles uteoppholdsareal på takterrassen over bygg E havner i hvit støysone ved etablering av et 1,0 meter høyt rekkverk. I kommuneplanens arealdel stå det at det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelse har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Vår vurdering er at dette er ivaretatt forutsatt at det etableres tette rekkverk ved støyutsatte private uteoppholdsareal samt støyskjerm sørvest på tomten. For boenheter som ikke er gjennomgående må det etableres karnapp ved støyutsatte vinduer som vil skape lokale tilfredsstillende lydnivåer. Det bør gjøres en vurdering av fasadekonstruksjoner og vinduer for å sikre at krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ivaretas. Punktberegningene i figur 7-9 kan benyttes videre til beregning av innendørs støy og krav til lydisolerende egenskaper for fasade slik at kravene i NS 8175:2012 blir tilfredsstilt.

Støysonekart vegtrafikkstøy - beregningshøyde 4 meter over terreng, år 2036 1 Oppdragsnummer: 1350017648 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter A 55 B Schiøtz' vei 55 Støynivå L den db(a) > > 55 <= 55 C Tegn og symboler Eksisterende bygg Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Planlagte bygg 55 5 D E Møllebakken 6 Lengde Skala 1:400 0 2 4 8 12 m Dato: 30.01.2017 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

55 Støysonekart vegtrafikkstøy - beregningshøyde 1,5 meter over terreng, år 2036 2 Oppdragsnummer: 1350017648 55 Viktige beregningsparametere: 55 Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) A B Schiøtz' vei > > 55 <= 55 55 C Tegn og symboler Eksisterende bygg Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Planlagte bygg D E 55 Møllebakken Lengde Skala 1:400 0 2 4 8 12 m Dato: 30.01.2017 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00