EN BESTEFAR Å VÆRE STOLT AV Vilhelm Bjerknes 1862-1951
Norsk geofysisk forening 100 år. Gratulerer! Her er stifterne.
Avistegning, «Bjerknes spår men Gud rår», var teksten til tegningen. Bestefars far var matematikeren Carl Anton Bjerknes. Bestefar ble hans assistent, 19 år gammel.
Oldefar, C.A. Bjerknes. Stor matematisk begavelse. Han la det matematiske grunnlaget for bestefars arbeid om hvordan energien forplanter seg i en bølgebevegelse, på fagspråket kalt resonans. Disse resonans-likningene ble grunnlaget for trådløs kommunikasjon. Dette var et viktig arbeidsfelt for bestefar, men han ble mest kjent som opphavsmann for værvarsling.
Bestefar er mest kjent for sitt arbeide som meteorolog, men mindre kjent for sitt banebrytende arbeide for trådløs kommunikasjon. I 1890 ble bestefar bestefar invitert til professor Hertz i Bonn. Hertz hadde oppdaget de elektromagnetiske bølgene og forsto betydningen av bestefars resonanslikninger. Bestefars resultater innenfor resonans var det matematiske grunnlaget for utviklingen av trådløs telegrafi.
Men den som tok æren for den trådløse telegrafien var den italienske fysikeren Marconi. Han tok patent på telegrafien ved hjelp av bestefars arbeider om resonans, og fikk Nobel-pris i fysikk, en pris som bestefar burde fått. Paven inviterte bestefar til Vatikanet i 1936 og ga ham et flott gullur og diplom som plaster på såret.
Bestefar snudde ryggen til Paven da han skulle hente noen papirer. Dette var brudd på alle regler for pavebesøk. Men Paven sa: Vilhelm Bjerknes kan snu ryggen til hvem som helst!
Søstrene Bonnevie. De fikk ikke lov av sin far, Jacob Aal Bonnevie, som var skolemann, å studere matematikk. Nr. 2 i rekkefølgen er Honoria Bonnevie, matematikkstudenten som giftet seg med bestefar. Nr. 3 er Kristine Elisabeth Bonnevie, Norges første kvinnelige professor.
Honoria Bonnevie som ung. Hun fikk Vilhelm Bjerknes som foreleser.
Fire barn, Karl, Jack, og tvillingene Kristian, min far, og Vilhelm. Barna ble født i Stockholm der bestefar var professor i matematikk ved Stockholms Høgskola 1893 1907.
I Stockholm gikk Bjerknes over til å utlede formler for virveldannelse. Disse brukte han til å diskutere luft- og havbevegelsenes dynamikk. Målet var å regne ut atmosfærens og hydrosfærens fremtidige tilstand når en kjente den nåværende tilstand.
Etter professorat i Oslo 1907 1912 fikk bestefar tilbud fra Universitetet i Leipzig om å opprette et Geofysisk Institutt. Her var det god økonomi og støtte å få fra myndighetene.
Allegaten 33. Bolig for bestefar med familie, og for oseanograf Bjørn Helland Hansen med familie. Kontorer for Værvarslinga i 2. etasje.
Annemis og Bjørn Helland Hansen.
Arbeidsrommet i 2. etasje
Jack Bjerknes, 1897 1975. Han var den siste store matematikeren i dynastiet Bjerknes.
Bergensskolen. Bestefar knyttet til seg forskere som bearbeidet opplysningene som kom inn om været. Disse utgjorde Værvarslinga for Vestlandet.
De unge forskerne oppdaget Polarfronten, møtet mellom varm og kald luft.
Bestefar
Foredrag i Tromsø
Bestefar tilbake på Universitetet i Oslo 1926. Han var en svært dyktig foreleser, klarte å gjøre kompliserte problemer enkle og forståelige.
Bestemor Honoria. Sitat fra bestefar: «Under familiens vandrerliv har min hustru overalt forstått å skape et hjem i harmoni med de stadig vekslende bosteder». Bestemor døde allerede i 1928.
Kristine Elisabeth Bonnevie
Bestefar og min far Kristian på toget. De er på vei til fjells, til Mysuseter.
Bestefar på hytten til Kristine Elisabeth Bonnevie (tante Tinnie) i Rondane, sammen med foreldrene mine. Friluftslivet har vært viktig for familien, fra oldefar Carl Anton Bjerknes som gikk til Selje for å fri, til bestefar, far og de neste generasjonene i familien.
Bestefar med meg og fetter Carl Anton på fanget på tante Tinnies hytte. Mor til venstre gleder seg
Tante Tinnie og bestefar gikk på ski i høy alder. Da bestefar feiret 80-års-dagen sin, forlangte han å få gå en skitur før gjestene kom.
Olav Devik i minneord etter bestefars død: «Han var en genial forsker som i sitt arbeid spente over hele det tidsrom da den moderne naturvitenskap fikk sin stormende utvikling.»