meldinger SKD nr. 11/02, 13. mai 2002

Skattedirektoratet meldinger SKD nr. 11/02, 13. mai 2002 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2002 Avgiftssatsene for arbeidsgiveravgiften til folketrygden for 2002 er i avgiftssone 1: 14,1 prosent, i avgiftssone 2: 10,6 prosent, i avgiftssone 3: 6,4 prosent, i avgiftssone 4: 5,1 prosent og i avgiftssone 5: 0,0 prosent. Plasseringen av kommune i avgiftssoner for 2002 er uendret fra 2001. Kommunene 0716 Våle og 0718 Ramnes er slått sammen til ny kommune Re med kommunenummer 0716. Sammenslåingen medfører ingen endring i sone. Ølen kommune er overført fra Hordaland til Rogaland fylke, kommunenummeret er endret fra 1214 til 115. Overføringen medfører ingen endring i sonen. Stortinget har vedtatt nye satser fra 1. juli 2002 for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven 3-1. Fra 1. juli 2002 gjelder følgende satser: Avgiftssone 1: 10,1 prosent, avgiftssone 2: 6,6 prosent, avgiftssone 3: 2,4 prosent og avgiftssone 4: 1,1 prosent. Det gjelder særregler for foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer. Slike foretak må fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for all lønn og godtgjørelse, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Vilkåret om eget organisasjonsnummer for foretak som driver blandet virksomhet er opphevet fra og med avgiftsåret 2002. Det skal betales ekstra arbeidsgiveravgift av avgiftspliktige ytelser som for den enkelte mottaker overstiger 16 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp for 2002. Enkelte særskilte spørsmål omtales. Det er særskilte bestemmelser for arbeidstakere utsendt til Norge fra USA og Canada og for visse sjømenn som er utenlandske statsborgere og medlem etter folketrygdloven 23-2 og 2-6. Lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, samt for private arbeidsgivere, er i visse tilfeller fritatt for arbeidsgiveravgift. Avdeling for innkreving, økonomitjeneste og arveavgift Seksjon for regelverksforvaltning Fredrik Selmersvei 4

1 Arbeidsgiveravgiften til folketrygden for 2002...3 2 Nye satser for arbeidstakere over 62 år...3 3 Næringer som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats...3 3.1 Foretak med blandet virksomhet... 4 3.2 Bunnfradrag... 4 3.3 Foretak som produserer elektrisitet ved vannkraft... 5 3.4 Foretak som utvinner råolje eller naturgass... 5 3.5 Foretak som yter visse tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass... 5 3.6 Foretak som bryter metallholdig malm eller utvinner industrimineralene nefelinsyenitt og olivin... 6 3.7 Foretak som bygger eller reparerer skip... 6 3.8 Foretak som produserer EKSF-stål... 6 3. Finansinstitusjoner som driver grenseoverskridende virksomhet innen EØS-området... 7 3.10 Foretak som driver godstransport på vei... 7 3.11 Foretak som produserer telekommunikasjonstjenester... 8 4 Terminoppgave for forskuddstrekk/ Beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift... 5 Betaling av arbeidsgiveravgift... 6 Ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over 16 G...10 7 Avgiftsberegning i enkelte tilfeller med tilknytning til utlandet...10 7.1 Arbeidstakere utsendt til Norge fra USA og Canada... 10 7.2 Visse sjømenn medlem i trygden etter folketrygdloven 2-6... 10 7.3 Enkelte spørsmål vedrørende ekstra arbeidsgiveravgift... 10 7.4 Honorar til utenlandske artister... 10 8 Regler om arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner...11 Private arbeidsgivere...11 10 Arbeidsgiveravgift av tilskudd og premier til pensjonskasser...11 11 Vedlegg...12 11.1 Vedlegg 1: Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 (utdrag)... 12 11.2 Vedlegg 2: Forskrift 26.01. 2001 til utfylling av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden 1 om arbeidsgiveravgift 13 11.3 Vedlegg 3: Forskrift om ikrafttredelse av forskrift av 8. november 2000 nr. 1102 om endring i forskrift av 8. november 2000 nr. 1101 om innbetalingsordningen for skatt... 14 11.4 Vedlegg 4: Forskrift til utfylling av folketrygdloven 23-2 tiende ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser... 14 11.5 Vedlegg 5: Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2002 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (utdrag)... 15 11.6 Vedlegg 6: Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2002 (utdrag) 16 11.7 Vedlegg 7: Odelstingets vedtak av 21. november 17 til lov om endringer av lov av 28. februar 17 nr. 1 om folketrygd... (folketrygdloven)... 16 11.8 Vedlegg 8: Skattedirektoratets kunngjøring i dagspressen januar 2002. Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2002.... 16 11. Vedlegg : Recordbeskrivelse for terminoppgave forskuddstrekk / arbeidsgiveravgift, gjelder fra 4. termin 2002... 1 2

1 Arbeidsgiveravgiften til folketrygden for 2002 Arbeidsgivere må betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse. Avgiften beregnes i utgangspunktet etter geografisk differensierte satser, avhengig av hvilken kommune den enkelte arbeidstakeren er bosatt i. Landet er delt inn i fem avgiftssoner, der satsene varierer fra 0 til 14.1 prosent. Høyeste sats gjelder for bosatte i sentrale strøk, mens den laveste satsen gjelder for de nordligste delene av Nord-Norge og for Svalbard. EFTAs overvåkningsorgan ESA påla i 18 Norge å endre ordningen for enkelte næringer 1 fordi ESA så på differensieringen som statsstøtte etter EØS-avtalen. Geografisk differensiert arbeidsgiveravgift for 2002 - satser og soner Avgiftssatsene og den geografisk inndeling av avgiftssonene er uendret fra 2002. Avgiftssatsene for de ulike sonene for 2002 er: Sone 5 : 0,0 prosent Sone 4 : 5,1 prosent Sone 3 : 6,4 prosent Sone 2 : 10,6 prosent Sone 1 : 14,1 prosent Det gjøres oppmerksom på at kommunene 0716 Våle og 0718 Ramnes er slått sammen til ny kommune Re med kommunenummer 0716. Sammenslåingen medfører ingen endring i sone. Ølen kommune er overført fra Hordaland til Rogaland fylke, kommunenummeret er endret fra 1214 til 115. Overføringen medfører ingen endring i sonen. Om soneinndelingen vises det til utdrag av Stortingets avgiftsvedtak tatt inn som vedlegg 1. Fullstendig oversikt over avgiftssonene og alfabetisk liste over kommunene med sonenummer fås hos 1 ESA benyttet i hovedsak næringsgruppeinndelingen i NACE-systemet til å klassifisere de ulike næringsaktivitetene. NACE-systemet er et system for klassifisering av de ulike typene næringsvirksomhet, i utgangs- punktet for statistikkformål, jf. Rådsforordning (EØF) nr. 3037/0 (endret ved Kommisjonsforordning (EØF) nr. 761/3) og Rådsforordning (EØF) nr. 66/3. skatteoppkreverne. Oversikten vil komme i ny versjon fra 1. juli 2002. 2 Nye satser for arbeidstakere over 62 år Stortinget har vedtatt nye satser fra 1. juli 2002 for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven 3-1, jf. avgiftsvedtaket punkt II nr. 1 til 3. Fra 1. juli 2002 gjelder følgende satser: Avgiftssone 1: 10,1 prosent Avgiftssone 2: 6,6 prosent Avgiftssone 3: 2,4 prosent Avgiftssone 4: 1,1 prosent Beregning av arbeidsgiveravgift etter nevnte satser skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år. For foretak som driver virksomhet innen næringer som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, se punkt 3 nedenfor, skal satsen være 10,1 prosent for arbeidstakere som har fylt 62 år. Arbeidsgivere som skal beregne arbeidsgiveravgift etter satser for arbeidstakere over 62 år må levere egen terminoppgave/beregningsoppgave (RF- 1037) for ansatte over 62 år. Arbeidsgiverne benytter samme organisasjonsnummer for begge oppgavene. At oppgaven gjelder arbeidstakere over 62 år angis ved et kryss i egen rubrikk for dette. 3 Næringer som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats Etter avgiftsvedtaket 1 bokstav g skal foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer, alltid fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for all lønn og godtgjørelse, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Foretak som ikke driver virksomhet innen disse næringene, skal fastsette arbeidsgiveravgift etter det geografisk differensierte systemet. Foretak som har følgende produksjon, må i utgangspunktet benytte høyeste sats: produksjon av elektrisitet ved vannkraft 3

utvinning av råolje eller naturgass visse tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass bryting av metallholdig malm, unntatt jernmalm og jernmalm med innhold av mangan utvinning av industrimineralene nefelinsyenitt og olivin visse former for bygging og reparasjon av skip produksjon av EKSF-stål visse finansinstitusjoner som driver grenseoverskridende virksomhet innen EØS-området godstransport på vei, foretak som i 2001 hadde mer enn 50 årsverk produksjon av telekommunikasjonstjenester Særreglene gjelder ikke for foretak som hører hjemme på Svalbard. 3.1 Foretak med blandet virksomhet Bestemmelsene om arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for utvalgte virksomheter, er basert på at det enkelte foretak skal betraktes som en enhet. Med foretak (enhet) skal her forstås juridisk enhet jf. bestemmelser i Enhetsregisterloven om registrering av juridiske enheter og underenheter. Også foretak som bare delvis har slik virksomhet må i utgangspunktet fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for lønn og godtgjørelse knyttet til hele foretaket. Det kan imidlertid gjøres unntak for bedrifter som har blandet virksomhet, der det er en klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som faller utenfor særreglene og virksomhet som det må betales 14,1 prosent arbeidsgiveravgift for. I slike tilfeller kan den avgiftspliktige kreve at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter de geografisk differensierte satsene for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som faller utenfor særreglene. Oppfylles ikke kravet til regnskapsmessig atskillelse skal det beregnes avgift etter høyeste sats for hele foretaket, jf. 1 bokstav h i avgiftsvedtaket. Vilkåret om at det er nødvendig at de ulike virksomhetene/beregningsenhetene har egne organisasjonsnummer i enhetsregisteret ble opphevet av Stortinget ved endring av avgiftsvedtaket for 2002. Dette skjedde 12. februar 2002. Foretak som driver slik blandet virksomhet med regnskapsmessig atskillelse må gi to beregningsoppgaver (RF-1037), en for avgiftsgrunnlaget som skal beregnes etter de differensiert satsene og en for det grunnlaget som skal beregnes etter høy sats. Pensjonskasser som er organisert som egne enheter kan beregne arbeidsgiveravgift etter differensierte satser. 3.2 Bunnfradrag EØS-reglene åpner for at det kan gis såkalt "bagatellmessig støtte" til foretak, uten at dette anses som handelsvridende. Avgiftsvedtaket 1 bokstav i, inneholder derfor et bunnfradrag på kr 270 000,-. Bunnfradraget betyr at bedriftene kan ha differensiert arbeidsgiveravgift inntil forskjellen mellom bruken av det differensierte systemet og høyeste sats utgjør 270 000 kroner. Det er ikke adgang til å yte "bagatellmessig støtte" til produksjon av EKSF-stål eller til godstransport på vei. Disse næringene har derfor ikke rett på bunnfradrag, jf. avgiftsvedtaket 1 bokstav i siste punktum. For foretak som har blandet virksomhet, skal differansen beregnes i forhold til lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de delene av virksomheten som omfattes av næringsavgrensningen. Bunnfradraget beregnes derfor på den beregningsoppgaven som vedrører avgiftsgrunnlaget som skal beregnes etter høyeste sats. Dersom et foretak driver flere virksomheter som faller inn under næringsavgrensningen, skal det anvendes ett bunnfradrag for disse virksomhetene samlet, selv om virksomhetene er regnskapsmessig atskilt. Eksempel Arbeidstakere under 62 år: For en oppgjørsperiode (termin) har et foretak med ansatte i ulike geografiske soner følgende avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeidstakere under 62 år: Sone 2: 200 000 kroner x 10,6% = 21 200 Sone 3: 500 000 kroner x 6,4 % = 32 000 Sone 5: 300 000 kroner x 0,0 % = 0 Sum avgift etter diff. satser = 53 200 Avgift fastsatt etter høyeste sats ville vært: Sum avgiftspliktige ytelser = 4

1 000 000 x 14,1 % = 141 000 For arbeidstakere under 62 år er differansen mellom disse to = (141 000-53 200) = 87 800 Arbeidstakere over 62 år: For samme oppgjørsperiode (termin) har foretaket følgende avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeidstakere over 62 år: Sone 2: 100 000 kroner x 6,6% = 6 600 Sone 3: 300 000 kroner x 2,4% = 7 200 Sone 5: 100 000 kroner x 0,0% = 0 Sum avgift etter diff. satser = 13 800 Avgift fastsatt etter høyeste sats ville vært: Sum avgiftspliktige ytelser = 500 000 x 10,1 % = 50 500 For arbeidstakere over 62 år er differansen mellom disse to = (50 500 13 800) = 36 700 Beregning av Rest Bunnfradrag: Ved beregning av rest bunnfradrag, skal differansen mellom beregning etter høy sats og differensierte satser for arbeidstakere under og over 62 år legges til grunn: 270 000-87 800-36 700 = 145 500 Rest bunnfradrag, kr 145 500, overføres til neste oppgjørsperiode (termin). 3.3 Foretak som produserer elektrisitet ved vannkraft Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 1 skal foretak som produserer elektrisitet ved vannkraft, betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Bestemmelsen omfatter kun elektrisitetsproduksjon ved vannkraft, og ikke andre former for elektrisitetsproduksjon, slik som varmekraft, vindkraft etc. Bestemmelsen gjelder videre kun for produksjon av elektrisitet, ikke for nettvirksomheten eller for omsetning av elektrisitet. Produksjon av elektrisitet 2 kan avgrenses mot følgende aktiviteter: utvinning av energiråstoffer produksjon av kraftmaskiner og utstyr bygge- og anleggsvirksomhet Grensedragningen mot utvinning av energiråstoffene råolje og naturgass og tjenesteyting tilknyttet slik virksomhet er imidlertid av mindre betydning, ettersom disse næringene også er omfattet av særreglene om bruk av høyeste avgiftssats. Produksjon av kraftmaskiner og bygge- og anleggsvirksomhet omfattes ikke av reglene. Dette betyr at tjeneste- og utstyrsleverandører til energiverk ikke er omfattet av særreglene om bruk av høyeste avgiftssats for visse næringer. 3.4 Foretak som utvinner råolje eller naturgass Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 2 skal foretak som utvinner råolje eller naturgass 3, betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Denne næringen omfatter: utvinning av råolje og naturgass bortledning og separering av våtgass (NGL) fortetting og gjenforgassing av naturgass for transport fjerning av svovel fra gass produksjon av råolje av bituminøs skifer og sand Utvinning av råolje og naturgass avgrenses mot følgende aktiviteter (dvs. foretak som driver slik type virksomhet, skal beregne arbeidsgiveravgift etter de geografisk differensierte satsene): produksjon av raffinerte petroleumsprodukter (dvs. videreforedling av petroleum) produksjon av industrigasser rørtransport, dvs. transport av luftarter og væsker (for eksempel olje), slam og lignende, via rørledninger på kontrakt eller honorarbasis i hovedledningssystemet fra utvinningssted til terminal. 3.5 Foretak som yter visse tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 3 skal foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass, beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor arbeidstakeren er bosatt: 2 Jf. næringsgruppe 40.1 i NACE-systemet 3 Jf. næringsgruppe 11.10 i NACE-systemet. Ko ntoradresse 5

prøve- eller produksjonsboring på kontrakt servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning. Med servicevirksomhet menes f.eks: retningsbestemt boring, montering av boretårn på stedet, reparasjon og demontering av boretårn, pumping i borehull, stenging av brønner og annen liknende servicevirksomhet som er forholdsvis nært tilknyttet selve den tekniske utvinningen. bore- eller brønnservice på kontrakt Unntak for service- og letevirksomhet: Bestemmelsene avgrenses mot tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet og drift og bruk av innretninger til letevirksomhet. Dette betyr at heller ikke geologiske og seismiske undersøkelser, samt boring av letebrønner (undersøkelsesog avgrensningsbrønner) blir omfattet av reglene om høyeste sats. Unntatt fra vedtaket er også sjøfart og kysttrafikk, som da innebærer alle hjelpefartøyer i petroleumsutvinningen. Flotellvirksomhet faller heller ikke inn under begrepet servicevirksomhet, og kan betale arbeidsgiveravgift etter differensierte satser. 3.6 Foretak som bryter metallholdig malm eller utvinner industrimineralene nefelinsyenitt og olivin Foretak som bryter metallholdig malm skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, se avgiftsvedtaket 1 g nr. 4. Bestemmelsen omfatter likevel ikke foretak som bryter jernmalm eller jernmalm med innhold av mangan. Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 5 skal foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt og olivin, også betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Foretak som utvinner olivin av en kvalitet som ikke har kommersiell verdi, og som derfor går rett til deponi og ikke blir solgt, er ikke omfattet. Heller ikke olivinstein i ubearbeidet form omfattes av bestemmelsen. 3.7 Foretak som bygger eller reparerer skip Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 6 skal foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy, beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Med selvdrevet, sjøgående fartøy menes fartøy som ved egen motor og eget styringssystem er fullt ut navigerbart på åpent hav. Vilkåret om "kommersielt fartøy" innebærer en avgrensning mot bygging av krigsskip og andre fartøy utelukkende for militære formål, forutsatt at dette ikke er skjulte tiltak til fordel for kommersiell skipsbyggeindustri. Foretak som bygger eller reparerer krigsskip, vil derfor kunne beregne arbeidsgiveravgift etter det differensierte systemet. Følgende er omfattet: fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods fartøy på minst 100 BRT til særlige formål (for eksempel mudringsfartøyer og isbrytere) slepebåt på minst 365 kw fiskefartøy på minst 100 BRT for eksport til land utenfor EØS-området flytende og flyttbare uferdige skrog av ovennevnte fartøyer Også vesentlig ombygging av fartøyer som nevnt ovenfor er omfattet, men her må fartøyet være på minst 1000 brutto registertonn (BRT). Med "vesentlig ombygging" menes betydelige endringer av lastearrangementet, skroget, framdriftsmaskineriet eller bekvemmeligheten for passasjerene. Selv om foretak som reparerer eller utbedrer skip i utgangspunktet vil være omfattet av disse reglene, er det unntak for verft i Nord-Norge og for skip i kysttrafikk. Disse unntakene er gitt i forskrift fra Finansdepartementet (se vedlegg 2). Unntakene innebærer at følgende foretak fortsatt skal beregne arbeidsgiveravgift etter det geografisk differensierte systemet for sin reparasjonsvirksomhet: foretak som er hjemmehørende i Nordland, Troms og Finnmark, foretak som reparerer fartøy som går i kysttrafikk (dvs. at reparasjon av fartøy i offshorevirksomheten og fartøy i internasjonal fart må beregne avgift etter høyeste sats) foretak som foretar "nødreparasjoner" av fartøy. 3.8 Foretak som produserer EKSF-stål Avgiftsvedtaket 1 g nr. 7 omfatter foretak 6

som driver med produksjon av stål omfattet av traktaten om Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap (EKSF-traktaten). Slike foretak skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av arbeidstakernes bosted. EKSF-stål er definert i vedlegg XV til EØS-avtalen, jf. EU-kommisjonens beslutning No 246/6/ESCS. Dette er et godt avgrenset begrep, som er kjent av foretak innen slik produksjon. 3. Finansinstitusjoner som driver grenseoverskridende virksomhet innen EØS-området Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 8 skal visse finansinstitusjoner beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området. Grenseoverskridende virksomhet fra Norge til stater utenfor EØS-området rammes ikke av disse særreglene. Reglene omfatter institusjoner som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven 1-4 eller verdipapirhandelloven 7-1, jf. 1-2 første ledd. Dette er i første rekke banker, forsikringsselskaper mv., finansinstitusjoner, filialer av utenlandske kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og filialer av utenlandske verdipapirforetak. Norske finansinstitusjoner har etter EØS-avtalen adgang til å drive virksomhet innen hele EØS-området. De skal gi melding til Kredittilsynet før slik etablering eller grenseoverskridende virksomhet iverksettes. Finansinstitusjoner som har gitt slik melding, vil som utgangspunkt være omfattet av særreglene om arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Dersom et foretak har gitt slik melding, men ikke har benyttet seg av adgangen de har etter EØS-reglene til å etablere filial eller drive grenseoverskridende virksomhet, kan foretaket dokumentere at det ikke opererer i et annet EØS-land, og dermed beregne avgift etter de differensierte satsene. Det er utarbeidet forskriftsbestemmelser om unntak for avdelingskontorer/filialer som bare utfører lokale tjenester. Unntaket gjelder avdelingskontorer/ filialer som foregående år ikke hadde mer enn 50 årsverk. Det er videre et krav om regnskapsmessig skille mellom de ulike avdelingskontorer/filialer, se avgiftsvedtaket 1 bokstav h. Dette er nødvendig for å kunne kontrollere at vilkåret om 50 årsverk er oppfylt. Et avdelingskontor/filial vil anses å yte kun lokale tjenester dersom alle kundene knyttet til avdelingskontoret/filialen har adresse i det fylket avdelingskontoret/filialen ligger eller i tilgrensende fylker som anses som det lokale området. Hvis noen av kundene har adresse utenfor dette geografiske området, vil det likevel regnes for å yte kun lokale tjenester dersom 0 prosent eller mer av avdelingskontorets/filialens inntekter kan knyttes til kunder med adresse i dette geografiske området. Som slike inntekter regnes renteinntekter og gebyrer for bankene, premieinntekter og gebyrer for forsikring, og kurtasje for verdipapirforetak. Finansinstitusjonenes inntekter skal baseres på foregående års inntekter. Avdelingskontor med under 50 årsverk som kan knytte 0 prosent eller mer av fjorårets inntekter til lokale kunder vil derfor kunne betale arbeidsgiveravgift etter differensierte satser. 3.10 Foretak som driver godstransport på vei Se avgiftsvedtaket 1 g nr.. Det er ulike typer virksomhet som kan klassifiseres som "foretak som utfører godstransport på vei". I første rekke vil de som selv utfører den fysiske transporten, bli omfattet. Dette gjelder både løyvepliktig og ikke løyvepliktig transport etter lov 4. juni 176 nr. 63 om samferdsel. Foretak som ikke selv utfører den fysiske transporten, men som inngår kontrakter om transportoppdrag som senere utføres av selvstendige transportører på oppdrag av foretaket, vil også være omfattet. Dette gjelder også for eksempel transportsentraler som er opprettet av 7

selvstendige transportører for å kunne drive en mer effektiv markedsføring av sine transporttjenester. Se nærmere omtale nedenfor om beregningen av antall årsverk for slike transportører. Ettersom bestemmelsen kun gjelder godstransport på vei, faller salg/formidling av godstransport med skip, jernbane og fly utenfor. Som godstransport på vei anses ikke de tilknyttede tjenestene lasting, lossing og lagring og andre tjenester tilknyttet landtransport. Videre avgrenses det mot annen transportformidling og mot post og distribusjonsvirksomhet. Heller ikke transport av avfall omfattes. Dette regnes som renovasjonsvirksomhet med næringskode 0.00. Vilkåret om mer enn 50 årsverk Det er antall årsverk i foregående år som er avgjørende, slik at for eksempel to ansatte som arbeider 50 prosent av full stilling utgjør ett årsverk. Overtid må hensyntas ved beregningen av antall årsverk. Det er foretaket som helhet som er beregningsenheten for de 50 årsverkene. For foretak som har blandet virksomhet, er beregningsenheten den delen av virksomheten som er klart regnskapsmessig atskilt. Dette vil også få betydning i forhold til transportforetak som ikke selv utfører den fysiske transporten. Her dreier det seg om foretak som har inngått kontrakt med selvstendige transportører om å utføre selve transporten. I disse tilfellene skal ikke antall årsverk hos de selvstendige transportørene regnes sammen med antall ansatte hos kontraktørene, og omvendt. Bestemmelsen om blandet virksomhet kan ikke brukes for å dele opp virksomheten til et transportforetak i deler med lik virksomhet, for derved å komme under grensen på 50 årsverk. Bestemmelsen kan kun brukes i tilfeller der de regnskapsmessig atskilte delene er av ulik karakter i forhold til næringsavgrensningen. Foretak med egentransport Foretak som transporterer eget gods som ledd i annen næringsvirksomhet, kan ikke regnes som et eget transportforetak. Transporten er i denne sammenheng en ren hjelpetjeneste for hovedvirksomheten. Et eksempel kan være den transporten som et sirkus har for å flytte forestillingen fra et sted til et annet. Transport av gods som er eiet eller disponeres av et mor- datter eller søsterselskap anses normalt ikke som egentransport i denne forbindelse. Godstransport innenfor et lokalt avgrenset industriområde Godstransport som kun finner sted innenfor et lokalt avsperret industriområde, vil ikke regnes som å være utført «på vei» og faller utenfor de nye reglene om høyeste sats. 3.11 Foretak som produserer telekommunikasjonstjenester Etter avgiftsvedtaket 1 g nr. 10 skal foretak som produserer telekommunikasjonstjenester 4, beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor arbeidstakeren er bosatt. I teleloven og forarbeidene til den framgår det at telekommunikasjonstjenester omfatter lyd-, data- og bildeoverføring. Telekommunikasjonstjenester omfatter ikke produksjon av fysisk utstyr, som blant annet telefoner og lignende utstyr. En rekke aktiviteter faller utenfor begrepet telekommunikasjonstjenester, selv om de ofte utføres av et foretak som tilbyr telekommunikasjonstjenester. Eksempler på slike aktiviteter er grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon (f.eks. trykking av kataloger), installasjon, reparasjon og vedlikehold av radio- og fjernsynssendere, strekking og legging av kommunikasjonskabler, butikkhandel av telekommunikasjonsutstyr, forskning og utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk, og kontorservice og oversettingsvirksomhet. Svartjenester dekkes ikke av begrepet kommunikasjonstjenester, og kan derfor beregne arbeidsgiveravgiften etter differensierte satser. Det legges til grunn at teletjenester som opplysningstjeneste, «Alltid nyheter», «Telefonuret», telefonunderholdning mv. omfattes av begrepet svartjenester. 4 Jf. næringsgruppe Kontoradress 64.20 i e Postbok s 6300, NACE-systemet. Etterstad 8

4 Terminoppgave for forskuddstrekk/ Beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift Terminvis innberetning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift sendes på én og samme blankett (RF-1037), eller på maskinlesbart medium (diskett e.l). På blanketten skal det angis: Om den gjelder arbeidstakere over eller under 62 år. Det skal leveres en egen blankett for arbeidstakere over 62 år. Hvilken næring den enkelte arbeidsgiver tilhører. Det er næringskoden som foretaket er registrert med i Enhetsregisteret (NACE-koden) som skal benyttes. Hvilken ordning det skal betales arbeidsgiveravgift etter. Her skal det krysses av i en av tre rubrikker. De tre mulighetene er: 1. Ordinær beregning m/differensierte satser 2. Kun høy sats m/rett til bunnfradrag 3. Kun høy sats uten rett til bunnfradrag Manuell innlevering: RF-1037 er endret i forbindelse med innføringen av egne satser på arbeidstakere som er fylt 62 år. For arbeidstakere som er fylt 62 år må det leveres egen terminoppgave. I slike tilfeller skal det krysses av i et eget felt for dette på oppgaven. Følgende må fra 4. termin 2002 levere to (eller flere) oppgaver pr. termin: Foretak som har arbeidstakere både under og over 62 år. En arbeidstaker regnes som 62 år fra og med første hele avgiftstermin etter at vedkommende har fylt 62 år. Foretak som driver blandet virksomhet som er regnskapsmessig atskilt. En oppgave for avgift som skal beregnes etter de differensierte satsene, og en oppgave for avgift som skal beregnes etter høy sats. Foretak som driver virksomhet som angitt av EFTA domstolen, skal som nevnt i punkt 3, beregne avgift etter høy sats. For arbeidstakere under 62 år er satsen 14,1% for arbeidstakere over 62 år er satsen 10,1%. Blanketten er laget slik at man skal komme frem til riktig arbeidsgiveravgift dersom man følger den punkt for punkt, og summerer beregnet avgift for hver oppgave som er levert for en termin. Dette kan virke tidkrevende for arbeidsgivere som ikke har rett til, eller allerede har benyttet bunnfradraget fullt ut. Skattedirektoratet har derfor vedtatt at disse ikke trenger å foreta sonevis beregning av avgiften i rubrikk 1-5. Maskinell innlevering: Recorden for maskinell innberetning er utvidet med et nytt felt, slik at avgiftsgrunnlag for arbeidstakere under og over 62 år må oppgis hver for seg (se vedlegg ). Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai, 8. juli, 8. september og 8. november skal blanketten sendes skatteoppkreveren (kemneren/kommunekassereren) i den kommune virksomheten har kontor. Maskinelle innberetninger fra arbeidsgivere/ regnskapssentraler i Oslo sendes til Kemneren i Oslo, Økonomi og IT, 0037 Oslo. Andre arbeidsgivere/sentraler sender maskinelle innberetninger til den datasentralen de sender lønns- og trekkoppgaver til. 5 Betaling av arbeidsgiveravgift Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november skal beregnet arbeidsgiveravgift for de foregående to månedene sendes til skatteoppkreveren. Avgiften kan innbetales ved bruk av betalingskort for skatt. Det er fra 1. mars 2001 også åpnet for elektronisk betaling av arbeidsgiveravgiften. Alle betalinger må ha gyldig kid. Bankene er pålagt å avvise elektroniske betalinger uten gyldig kid. Finansdepartementet fastsatte 13. februar 2001 nye forskrifter om elektronisk betaling av skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, se vedlegg 3.

Minstegrensen for innbetaling av beregnet arbeidsgiveravgift for en oppgjørsperiode (termin) er kr 150. 6 Ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over 16 G Det vises til forskrift av 4. desember 17, tatt inn som vedlegg 4. Videre vises til vedtak av 28. november 2001 med fastsetting av avgifter mv. for 2002, tatt inn som vedlegg 1. For 2002 skal det betales ekstra arbeidsgiveravgift med 12,5 prosent av den del av avgiftspliktige ytelser som for den enkelte mottaker overstiger 16 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp. Grunnbeløpet pr. 1. januar 2002 er kr 51 360,-. Beløpet ventes regulert pr. 1. mai 2002. Nytt gjennomsnittlig grunnbeløp beregnes slik: (51 360 x 4) + (Ny G x 8) 12 Beløpet avrundes til nærmeste krone. Beløpsgrensen fremkommer ved å multiplisere det avrundede beløp med 16. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal beregnes og innbetales sammen med 6. termin (forfall 15. januar 2003). Beregningen skal foretas på Terminoppgave for forskuddstrekk/beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift i rubrikken «Ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over 16 x folketrygdens grunnbeløp». Dersom ytelser mottas fra flere arbeidsgivere innen samme konsern eller med felles eierinteresser, skal ytelsene ved denne avgiftsberegningen anses å komme fra samme arbeidsgiver. Se nærmere i vedlegg 4, 3 om når ytelsene anses å komme fra samme arbeidsgiver og i 4 om beregning og oppgjør i slike tilfeller. Når en arbeidstaker er ansatt hos flere arbeidsgivere i løpet av året og forskriftens 3 ikke kommer til anvendelse, vil grensebeløpet på 16 G gjelde avgiftspliktige ytelser fra hver enkelt arbeidsgiver. offentlig eller som går inn under skattelovens 6-46. 7 Avgiftsberegning i enkelte tilfeller med tilknytning til utlandet 7.1 Arbeidstakere utsendt til Norge fra USA og Canada For arbeidstakere som omfattes av 1 i utdrag av forskrift tatt inn som vedlegg 5, skal det for 2002 betales arbeidsgiveravgift med 7,0 prosent dersom det foreligger avgiftsplikt etter folketrygdloven 23-2, jf forskriften 3. Ekstra arbeidsgiveravgift skal også i slike tilfeller betales med 12,5 prosent. 7.2 Visse sjømenn medlem i trygden etter folketrygdloven 2-6 For sjømenn som er ansatt på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, og som er medlem i trygden etter lov om folketrygd 2-6, skal arbeidsgiveren for 2002 betale avgift med kr 237 pr. måned uten hensyn til antall arbeidsdager i måneden. Se nærmere utdrag av forskrift tatt inn som vedlegg 6. 7.3 Enkelte spørsmål vedrørende ekstra arbeidsgiveravgift Når norsk trygdemyndighet har fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift, omfatter fritaket også den ekstra arbeidsgiveravgiften. For arbeidstakere som er skattepliktige til Norge for en del av året, skal grensebeløpet på 16 G ikke reduseres forholdsmessig ved beregning av ekstra arbeidsgiveravgift. 7.4 Honorar til utenlandske artister Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift på godtgjørelse til utenlandske artister som skattlegges etter lov 13. desember 16 nr 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv (artistskatteloven). Det skal ikke beregnes ekstra arbeidsgiveravgift av andel av arbeidsgivers premiebetaling og tilskudd til kollektiv tjenestepensjonsordning som er 10

8 Regler om arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Lønnet arbeid for veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner er fritatt for arbeidsgiveravgift når de totale lønnsutgifter for organisasjonen er under 300 000 kroner og bare for lønnsutbetalinger opp til 30 000 kroner pr ansatt. Det gjelder spesielle regler for oppgjør for forskuddstrekk. Se nærmere utdrag av loven tatt inn som vedlegg 7. Det er utgitt egen brosjyre om skatt for ideelle organisasjoner og institusjoner (RF-2017). Brosjyren fås hos skatteoppkreveren. Private arbeidsgivere For utbetalinger fra private arbeidsgivere o.a. (privat pass av barn, arbeid i hjem og - fritidsbolig) gjelder særskilte grenser for når arbeidsgiveravgift skal beregnes, og særskilte regler for oppgjør av arbeidsgiveravgift. Nærmere informasjon fås hos skatteoppkreveren. 10 Arbeidsgiveravgift av tilskudd og premier til pensjonskasser. Fra og med 188 skal det ifølge folketrygdloven 24-3 fjerde ledd betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Avgiftsplikten knytter seg til den faktiske innbetalingen av tilskuddene. Arbeidsgiver skal således betale avgift av tilskudd til pensjonskassen som er betalt etter 1. januar 188. Dette gjelder selv om man nå betaler en forhøyet premie som følge av at man har betalt inn for lite i premie tidligere år. 11

11 Vedlegg 11.1 Vedlegg 1: Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 (utdrag) Med hjemmel i folketrygden 23-2, 23-3 og 23- fastsettes: For året 2002 svares folketrygdavgifter etter følgende satser: 1 Arbeidsgiveravgift a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 prosent. Denne sonen omfatter: i Finnmark fylke, alle kommuner, i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 2. november 16 nr. 68 om skatt til Svalbard. b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven 3-1 til en kommune i sone IV: 5,1 prosent. Denne sonen omfatter: i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i bokstav a første ledd, i Nordland fylke, alle kommuner, i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen, i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven 3-1 til en kommune i sone III: 6,4 prosent. Denne sonen omfatter: i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa, i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal, i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna, i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os. d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven 3-1 til en kommune i sone II: 10,6 prosent. Denne sonen omfatter: i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran, i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu, i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide. i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo, i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal, i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome, i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal, i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land, i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot. e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven 3-1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 prosent. Dette området kalles sone I. f) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven 24-5 tredje ledd. g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard: 1 foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft, 2 foretak som utvinner råolje eller naturgass, 3 foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass: - prøve eller produksjonsboring på kontrakt, - servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning, - bore eller brønnservice på kontrakt. 12 Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

4 foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan, 5 foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin, 6 foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende: - fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, - fartøy på minst 100 BRT til særlige formål, - slepebåt på minst 365 kw, - fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS området - flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT: 7 foretak som produserer EKSF-stål, 8 foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven 1-4 eller verdipapirhandelloven 7-1 jf. 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området. foretak som utfører godstransport på vei og som i 1 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde. 10 foretak som produserer telekommunikasjonstjenester. h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav en for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2002. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr.. j) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2002 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2002, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 prosent på det overskytende. II Med hjemmel i folketrygdloven 23-2 fastsettes med virkning fra 1. juli 2002: 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven 3-1 til en kommune i sone IV: 1,1 pst., sone III: 2,4 pst., sone II: 6,6 pst., sone I: 10,1 pst. 2. For foretak omfattet av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 1 bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. 3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år. 11.2 Vedlegg 2: Forskrift 26.01. 2001 til utfylling av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden 1 om arbeidsgiveravgift. Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 26. januar 2001 med hjemmel i Stortingets vedtak av om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden 4 annet ledd. 1 Bestemmelsene i 1 bokstav g nr. 6 i stortingsvedtaket om folketrygdavgift omfatter ikke reparasjon av fartøy som: 13

gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark, gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium, eller gjøres på fartøy som har et akutt behov for reparasjon. 2 Utfyllende bestemmelser til 1 bokstav g nr. 8 i stortingsvedtaket om folketrygdavgift Bestemmelsene i 1 bokstav g nr. 8 i stortingsvedtaket om folketrygdavgift omfatter ikke lokale enheter (avdelingskontorer) av foretakene som nevnt i 1 bokstav g nr. 8 i Stortingsvedtaket, dersom avdelingskontoret i foregående avgiftsår hadde 50 årsverk eller mindre og kun yter lokale tjenester. Kravet til regnskapsmessig skille i Stortingsvedtaket 1 bokstav h må være oppfylt. Et avdelingskontor anses å yte kun lokale tjenester dersom alle kundene knyttet til avdelingskontoret har adresse i samme fylke som avdelingskontoret eller i tilgrensende fylke. Dersom noen av kundene til avdelingskontoret har adresse utenfor det geografiske området som nevnt i annet ledd, anses avdelingskontoret likevel å yte lokale tjenester dersom 0 prosent eller mer av avdelingskontorets inntekter kan knyttes til kunder med adresse i det geografiske området som nevnt i annet ledd. Som avdelingskontors inntekter nevnt i tredje ledd, regnes: for banker, finansieringsforetak og andre kredittinstitusjoner: rente- og provisjonsinntekter samt gebyrer, for forsikringsselskaper: forfalt bruttopremie for verdiforetak: kurtasje. 3 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2001. 11.3 Vedlegg 3: Forskrift om ikrafttredelse av forskrift av 8. november 2000 nr. 1102 om endring i forskrift av 8. november 2000 nr. 1101 om innbetalingsordningen for skatt Fastsatt av Finansdepartementet 13. februar 2001 med hjemmel i lov av 21. november 152 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) 12 nr. 3, jf. 2 nr. 2, 33 nr. 3 og 34 nr. 1, jf. lov av 28. februar 17 nr. 1 om folketrygd (folketrygdloven) 24-4. Forskrift av 8. november 2000 nr. 1102 om endring i forskrift av 8. november 2000 nr. 1101 om innbetalingsordningen for skatt trer i kraft fra 1. mars 2001, likevel slik at elektronisk innbetaling av skatt kun kan skje gjennom online betalingsformidlingssystem frem til og med 31. mai 2001. Med online betalingsformidlingssystem menes et system hvor betaler er koblet direkte opp mot betalingsformidler med umiddelbar tilbakemelding om avvisning av betalingsoppdraget, herunder nettbank og telebank (telegiro). II Denne forskrift trer i kraft straks. 11.4 Vedlegg 4: Forskrift til utfylling av folketrygdloven 23-2 tiende ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser Fastsatt av Skattedirektoratet 4. desember 17 med hjemmel i lov av 28. februar 17 nr. 1 om folketrygd (folketrygdloven) 23-2 siste ledd, jf. tiende ledd, jf. delegeringsvedtak av 18. november 17 nr. 1168. 1. Forskriften gjelder for beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift etter lov av 28. februar 17 nr. 1 om folketrygd (folketrygdloven) 23-2 tiende ledd. Stortinget fastsetter prosentsats og beløpsgrense for når det skal svares ekstra arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 23-2 tiende ledd. Fastsettes beløpsgrensen med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (G) og dette er endret i løpet av året, legges det gjennomsnittlige grunnbeløp til grunn. 2. Beregningsgrunnlaget er så stor del av avgiftspliktige ytelser, jf. folketrygdloven 23-2 med forskrifter, som det Stortinget 14

fastsetter for det enkelte år. Det skal ikke beregnes ekstra arbeidsgiveravgift av andel av arbeidsgivers premiebetaling og tilskudd til kollektiv tjenestepensjonsordning som er offentlig eller som går inn under skatteloven 6-46. 3. Ytelser fra flere arbeidsgivere til en arbeidstaker i løpet av inntektsåret skal ved beregningen av ekstra arbeidsgiveravgift anses å komme fra samme arbeidsgiver, når: a) de avgiftspliktige ytelser kommer fra selskaper som inngår i et konsern etter aksjeloven 1-3, allmennaksjeloven 1-3 eller selskapsloven 1-2, eller b) de avgiftspliktige ytelser kommer fra selskaper som eier så mange aksjer eller andeler i hverandre at de representerer flertallet av stemmene i det annet selskap, eller c) de avgiftspliktige ytelser kommer fra enmannsforetak og selskaper hvor eieren av enmannsforetaket eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene. Det samme gjelder når de avgiftspliktige ytelsene kommer fra selskaper hvor samme person eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene i selskapet. 4 I tilfeller som omfattes av 3 påligger plikten til å beregne og innbetale ekstra arbeidsgiveravgift: a) i tilfeller som nevnt i 3 bokstav a: morselskapet, og b) i tilfeller som nevnt i 3 bokstav b- c: den arbeidsgiver (foretak) som mottakeren av avgiftspliktige ytelser årlig mottar den største andel av disse ytelsene fra. De aktuelle arbeidsgivere kan avtale at en annen av dem skal gi oppgjør. Oppgjør for avgiften skal gis samlet etter reglene i 5 til den kommunekasserer som følger av 1-3 i forskrift av 1. desember 17 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales. Alle arbeidsgivere som berøres av 3 skal som særskilt merknad på sin årsoppgave gi opplysning om hvilken arbeidsgiver som i disse tilfellene gir oppgjør for avgiften. Den arbeidsgiver som gir oppgjør skal på sin årsoppgave gi slike opplysninger som følger av 5 bokstav c, samt særskilt gi opplysninger om hvilke arbeidsgivere som er omfattet av avgiftsberegningen. Arbeidsgiverne er i disse tilfellene solidarisk ansvarlig for avgift som beregnes etter denne forskrift eller fastsettes etter folketrygdloven 24-4 tredje ledd. 5. For beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift gjelder bestemmelsene i forskrift av 2. desember 17 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden og forskrift av 1. desember 17 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales, med følgende særregler: a) Ekstra arbeidsgiveravgift beregnes og innbetales samtidig med arbeidsgiveravgift for den termin som forfaller til betaling 15. januar, jf. forskrift av 2. desember 17 5 nr. 1. b) Beregning av ekstra arbeidsgiveravgift skal fremgå særskilt på den terminvise beregningsoppgaven, jf. forskrift av 2. desember 17 5 nr. 2. c) Skattedirektoratet kan bestemme at arbeidsgiveren på årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 24-3 annet ledd, skal gi særskilte opplysninger vedrørende ekstra arbeidsgiveravgift. 15 II Forskriften trådte i kraft 1. januar 18. Den avløser forskrift av 17. desember 13 nr. 1143 til utfylling av folketrygdloven 16-1 nr. 3 tredje ledd om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser, som er opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.res. av 25. april 17 nr. 378. 11.5 Vedlegg 5: Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2002 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (utdrag) Fastsatt av Sosialdepartementet den 25. januar 2002 med hjemmel i 5 i forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon av 25. januar 2002 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser for visse grupper medlemmer for året 2002. 1 Denne forskriften omfatter arbeidstakere i Norge som