Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli % av nøkkeltallene er forbedret siste år

ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Lenvik 46 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 386 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 1 av 24

Plasseringer i Kommunebarometeret 2010-2017 Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Nøkkeltallene alene 324 231 225 227 350 358 401 409 Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger 263 190 196 194 298 318 370 386 Rangering inntektsnivå 254 254 259 276 270 245 224 191 Grunnskole 263 311 279 336 345 362 365 367 Pleie og omsorg 177 83 57 168 171 219 325 253 Barnevern 82 20 31 18 159 311 307 193 Barnehage 399 327 288 245 348 315 309 268 Helse 308 142 241 138 33 142 Sosial 198 369 319 324 237 254 357 313 Kultur 255 275 107 229 172 149 163 Økonomi 413 410 406 187 376 321 374 399 Kostnadsnivå 89 162 325 30 182 233 287 Miljø og ressurser 315 345 351 294 338 237 113 Saksbehandling 327 125 370 240 199 349 Vann, avløp og renovasjon 140 304 113 240 230 260 Utvikling over tid (sammenliknbar serie) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Nøkkeltallene alene 370 292 374 276 386 376 408 409 Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger 306 237 326 228 351 328 381 386 Grunnskole 273 298 268 368 302 341 367 Pleie og omsorg 210 185 165 174 187 268 268 253 Barnevern 96 28 76 48 178 355 320 193 Barnehage 335 278 271 236 297 289 300 268 Helse 296 110 134 118 88 58 75 142 Sosial 279 313 346 334 249 290 361 313 Kultur 238 198 223 215 268 179 165 163 Økonomi 424 386 418 356 396 309 370 399 Kostnadsnivå 300 194 247 202 237 287 Miljø og ressurser 130 285 140 280 188 214 186 113 Saksbehandling 199 277 353 134 371 265 220 349 Vann, avløp og renovasjon 256 268 277 297 259 312 296 260 Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2017-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 2 av 24

Lenvik havner på en 386. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Nøkkeltallene er samlet sett svake målt mot resten av landet. Lenvik har ingen plasseringer blant de 100 beste i noen sektor i de foreløpige tabellene. Beste plassering er innen miljø og ressurser (113. plass). Kommunen har sine svakeste plasseringer innen økonomi (399. plass), grunnskole (367. plass) og saksbehandling (349. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Lenvik på en 409. plass. Nøkkeltallene er klart svakere enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Grunnskolen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Lenvik har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Frafallet har økt betydelig fra 2010- til 2011-kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar en del mindre til elevenes resultater, enn det som er normalen. Pleie og omsorg: Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Lenvik er 22 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 87 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er høy. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Lenvik er det hele 85 prosent som er i denne kategorien. Det kan synes som om omsorgen i veldig stor grad er hjemmebasert. Snittet er 75 prosent. Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i 2010. 2017-barometeret inkluderer 141 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått Barnevern: Selv om Lenvik ligger bedre an enn normalkommunen, er det fortsatt noen saker som tar lang tid å behandle. Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken ganske svak. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 69 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. Barnehage: Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Bemanningen i barnehagene i Lenvik er midt på treet. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 11363 timer per årsverk. 34 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. 90 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er bra. Snittet for landet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Sosialtjeneste: Unge mottakere går litt lenger på sosialhjelp i Lenvik enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. For de over 25 år er stønadstiden litt lenger enn normalen. En ganske stor andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb. Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? Kultur: Biblioteket er godt besøkt, ifølge statistikken. Av de voksne i kommunen er det 17 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Kan kommunen gjøre noe for å få andelen høyere? Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har offentlig. I Lenvik er sysselsettingen litt under normalen målt mot folketallet. Økonomi: Resultatet var ørlite svakere enn for ett år siden. Resultatet var ørlite svakere enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften akkurat gått i null. Over tid bør marginen bli bedre enn dette. Kommunen har litt penger på disposisjonsfond, men det er ikke i nærheten av å være nok til å kunne håndtere en økonomisk krise.netto renteeksponert gjeld er mye høyere enn landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Lenvik ligger omtrent på normalnivået for Kommune-Norge. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene midt på treet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/ kommunebarometeret/2017/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 3 av 24

Hvor stor andel av nøkkeltallene har blitt bedre? 100 Forbedret Forverret Ingen endring 75 50 25 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Forbedret 32 34 50 35 50 46 46 Forverret 18 35 25 49 34 44 42 Ingen endring 50 32 25 17 16 11 12 Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de fire siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune- Norge er den største andelen av Forbedringen målt mot resten av landet nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. 75 Landet Kommunen 50 25 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 4 av 24

Grunnskole 367.plass som har blitt bedre 35 20 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 1.-7. trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 8.-10. trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, 1.-7. trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, 8.-10. trinn (2,5 %) 39,5 39,5 39,8 291 40,6 2,8 2,6 2,7 40,5 39,5 40,6 256 41,2 3,7 2,4 3,3 70 72 67 295 73 3,7 4,1 3,1 47,9 47,1 46,9 327 50,0 2,8 2,3 2,2 48,8 48,7 48,4 286 50,0 2,7 2,7 2,5 48,7 49,4 50,2 359 54,0 1,8 1,7 1,6 3,3 3,2 3,2 332 3,4 2,6 1,8 1,8 80 73 186 71 4,3 3,7 48 58 239 60 2,7 3,0 94 91 89 288 95 4,1 3,9 3,3 96 96 95 156 96 5,1 5,3 4,9 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 84 84 83 373 90 3,2 2,8 2,0 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 82 80 82 282 85 3,8 3,0 3,6 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 1.-4. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 5.-7. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 8.-10. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelp (2,5 %) 4,6 4,2 4,5 75 5,2 5,3 5,6 5,2 10,9 11,1 11,4 243 9,4 4,3 4,2 3,8 10,6 10,7 11,7 224 10,4 4,7 4,4 3,9 27 17 15 232 16 2,6 2,2 2,1 1 18 12 310 30 1,1 2,0 1,7 1 4 2 190 8 1,2 1,4 1,2 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 5 av 24

Grunnskole 367.plass som har blitt bedre 35 Avgangskarakterene på 10. trinn i Lenvik har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Frafallet har økt betydelig fra 2010- til 2011- kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? Prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet ligger litt under nivået elevene viser på 10. trinn. Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar en del mindre til elevenes resultater, enn det som er normalen. En del lærere i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matematikk, mangler fordypning ifølge statistikken. Kan kommunen klare å forbedre denne statistikken i løpet av de neste årene? På ungdomsskolen oppfyller 58 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene. Snittet for hele landet er 60 prosent. Ifølge Elevundersøkelsen sier 82 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 85 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er lav målt mot de fleste andre kommuner. Det teller positivt i barometeret. Andelen er omtrent som for ett år siden. På 5.-7. trinn får 11,4 prosent av elevene spesialundervisning. Det er midt på treet målt mot andre kommuner. På ungdomsskolen får 11,7 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,4 prosent. I småskolen er andelen som får leksehjelp litt høyere enn landsgjennomsnittet på 16 prosent. På 5. 7. trinn er det langt færre som får leksehjelp i Lenvik enn snittet i Skole-Norge, som er på 30 prosent. På ungdomsskolen er det ganske få elever som får leksehjelp, men det er ikke unormalt. Snittet for landet er 8 prosent. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Avgangskarakterene har økt betydelig i mange kommuner de siste årene. En delforklaring er at valgfag nå er med i beregningsgrunnlaget, og det gir høyere karakterer på 10. trinn. Et kontrollspørsmål i hver kommune er om det er sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet, resultatene på 10. trinn og andelen av elever fra kommunen som fullfører videregående med bestått innen fem år. I Kommunebarometeret har vi i år tatt med flere nøkkeltall som viser lærernes kompetansenivå, inkludert andelen som tilfredsstiller de nye kravene i norsk, matte og engelsk. I ungdomsskolen mangler 40 prosent av lærerne fordypning. Vi har også inkludert den ferske statistikken over skolenes bidrag til elevenes resultater. Her er forskjellene relativt små, så små endringer fra år til år vil gi ganske store utslag. Andelen elever som faller fra på videregående er oppdatert, og viser at andelen som fullfører og består innen fem år øker marginalt (73 prosent). Fra og med i år viser vi hvordan spesialundervisningen er i bruk fordelt på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen. På alle nivåer har andelen elever med spesialundervisning falt litt det siste året. Det regner vi som positivt i barometeret. Leksehjelpen spres i større grad enn før utover hele skoleløpet. Men det er bare 6 prosent av elevene på ungdomstrinnet som får leksehjelp, mot 30 prosent på 5. til 7. trinn. Bare 16 prosent på 1.-4. trinn har nå leksehjelp - årskullene som ordningen opprinnelig ble innført for. Etterspørsel finnes det ikke tall for. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 6 av 24

Pleie og omsorg 253.plass som har blitt bedre 55 20 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) 78 78 74 255 74 4,1 4,7 3,5 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) 83 82 85 82 75 4,9 4,6 5,0 22 22 22 350 38 2,4 2,4 2,4 15 15 15 257 18 2,1 2,4 2,1 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) 0,56 0,55 0,55 142 0,55 3,7 3,4 3,0 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) 0,12 0,23 0,35 221 0,43 1,3 1,9 2,6 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per 1.000 innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per 1.000 innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per 1.000 innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per 1.000 innbyggere (5 %) 88 88 88 285 82 5,0 5,0 4,9 8 2 3 270 4 1,1 1,5 5,8 6,2 6,5 85 4,8 3,2 3,5 3,8 97 93 99 171 96 4,4 2,7 5,4 9 79 9 208 157 5,9 4,7 5,9 5 9 11 405 39 1,0 1,0 1,0 9 4 6 90 5 4,5 2,5 3,3 4 4 0 339 9 1,9 1,7 1,0 26 20 19 214 12 3,6 3,0 2,8 86 88 87 115 77 4,4 4,7 4,7 39 41 42 366 59 2,0 2,0 2,1 11 11 12 40 9 3,1 3,0 3,1 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 7 av 24

Pleie og omsorg 253.plass som har blitt bedre 55 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett litt positivt ut. I Lenvik har 74 prosent av de ansatte fagutdanning. Snittet for landet er 74 prosent. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Lenvik er det hele 85 prosent som er i denne kategorien. Det kan synes som om omsorgen i veldig stor grad er hjemmebasert. Snittet er 75 prosent. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Lenvik er 22 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Kommunen har ikke veldig mange plasser avsatt til korttidsopphold. De beste kommunene ligger på 45 prosent. Lenvik ligger på 15 prosent. Tiden med lege per beboer på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Målt per beboer er tiden med fysioterapeut på sykehjem i Lenvik litt under middels. Kommunen ligger på 0,35 timer, mens de beste er oppe på 0,9 timer. En liten del av rommene på sykehjem er ikke regnet som moderne enerom. I Kommune- Norge er andelen enerom på 82 prosent. Nesten alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Lenvik tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer veldig lav. En feilkilde er at andre enn kommunen kan tilby trygghetsalarm, og at dette ikke er fanget opp i rapporteringen. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 87 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er høy. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Lenvik er det 42 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Snittet i Kommune-Norge er 59 prosent. De beste ligger på 85 prosent. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er betydelig omarbeidet i denne utgaven av Kommunebarometeret, med flere nøkkeltall som skal gi et bilde av tilbudet i hele omsorgstrappa. Målet er å bli mindre orientert mot sykehjem og gi et bredere bilde av tjenestene. Ulempen er at en del kommuner vil oppleve kraftig endring i plassering i år, som følge av endret metode.av de som bor på sykehjem, har tre av fire et omfattende pleiebehov. Andelen har økt ørlite de siste årene, hvilket kan indikere at innsatsen dreies mot hjemmebasert omsorg. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Tilbudet per beboer har økt med 77 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med drøyt 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste fem årene. Helsedirektoratet har publisert nye kvalitetsindikatorer, og vi har tatt i bruk flere av disse. Som med alle nye statistikker kan tallene være usikre, og i mange småkommuner holdes statistikken dessverre hemmelig. Kommunene oppgir at de har dagtilbud tilsvarende 8 prosent av hjemmeboende over 80 år. Nesten alle vedtak om hjemmetjenester iverksettes innen 15 dager. Antallet som får levert mat hjem til seg er stabilt, 12 prosent målt mot hvor mange gamle over 80 som bor hjemme. I fjor var det flere døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Vær oppmerksom på at statistikken ikke er ensbetydende med at kommunen betalte for døgnene, poenget er om den utskrivningsklare pasienten måtte ligge på sykehus eller ei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 8 av 24

Barnevern 193.plass som har blitt bedre 70 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 mindreårige (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 4,6 4,4 5,3 130 4,6 2,9 2,6 3,0 14 52 87 212 86 1,0 1,8 4,8 68 57 55 386 81 3,2 1,8 1,4 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) 90 90 92 101 84 5,2 5,1 5,2 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) 88 89 65 81 5,1 5,1 84 100 100 1 93 4,1 6,0 6,0 89 92 139 90 4,2 4,5 60 68 69 97 60 3,7 4,7 4,8 8 422 9 501 15 700 62 9 142 1,9 2,4 4,1 7 13 9 252 10 2,0 4,0 2,6 1 1 1 110 0 2,7 2,7 2,7 Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Lenvik er noe lavere enn i normalkommunen. Bemanningen ble en del bedre i fjor, ifølge statistikken. Selv om Lenvik ligger bedre an enn normalkommunen, er det fortsatt noen saker som tar lang tid å behandle. Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken ganske svak. Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er høy. Alle barn som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er slik det skal være. I Kommune-Norge er det 93 prosent som har omsorgsplan. Målt over de siste fire årene er statistikken ganske god. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 69 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. I bare ett av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Er det hyppig nok? Hvordan har den siste undersøkelsen ført til endring og forbedringer? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Også det siste året har statistikken i barnevernet blitt klart bedre i mange kommuner. Ingen sektor har så stor andel av nøkkeltallene nasjonalt sett blitt bedre. Kommuner som ikke får bedre statistikk, vil derfor falle på tabellen. 2016 ga rekordstatistikk på flere områder: Aldri før har så stor andel saker blitt behandlet innen 3 måneder. 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. En større andel barn enn noen gang med tiltak i barnevernet har også en utarbeidet plan (81 prosent). Bemanningen har heller aldri vært bedre målt mot antall mindreårige. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, var 60 prosent av tiltakene ved nyttår i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 24

Barnehage 268.plass som har blitt bedre 50 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB: Kommunale barnehager KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel øvrige ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (20 %) ETTERSPØRSEL: Andel barn født før 1.9 (uansett bokommune), som hadde søkt om og ikke fått plass ved rapporteringstidspunktet (10 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (10 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (10 %) (alle barnehager) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) 10 882 10 648 10 163 134 11 363 2,9 3,1 3,7 93 90 84 362 95 4,4 3,7 3,6 33 29 34 254 36 3,5 2,5 3,3 0 0 1 10 6,0 6,0 3 4 2 327 9 1,7 1,9 1,1 86,3 93,8 90,3 75 76,0 4,7 5,4 5,0 86 87 89 47 74 5,0 4,9 5,3 5,6 5,9 6,0 278 5,9 1,6 1,7 1,8 Bemanningen i barnehagene i Lenvik er midt på treet. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 11363 timer per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble bemanningen 10163 prosent dårligere i Lenvik i fjor. Var det et planlagt kutt eller mer tilfeldige variasjoner? Noen styrere og ledere står uten godkjent utdanning, er det bare en tilfeldighet? 34 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Noen få menn jobber i barnehagene i kommunen. Hvorfor er rekrutteringen så dårlig? 90 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er bra. Snittet for landet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken god målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge, og nær de beste kommunene. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Andelen er nå på 76 prosent for landet totalt (samlet går knapt 91 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Det blir fortsatt flere menn som jobber i barnehage, men andelen øker bare helt marginalt år for år. Snittet er nå på nesten 9 prosent. Statistikken skiller ikke på kommunale og private barnehager hva gjelder kjønn. I Kommune-Norge samlet har 95 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har vært ganske stabil de siste årene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning ligger på 36 prosent. Andelen har økt marginalt de siste årene. Bemanningen var omtrent uendret i kommunale barnehager i fjor. I snitt var det 11.363 oppholdstimer per årsverk. De siste fem årene har bemanningen totalt sett blitt 5 prosent bedre. En del barn står i statistikkene oppført med rett til barnehageplass, uten å ha fått det. Her er det ikke sikkert at tallet reflekterer det reelle barnehageopptaket. En del av barna kan også være bosatt i andre kommuner, og vil i så fall ikke ha rett til plass i den kommunen det er søkt om plass. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 10 av 24

Helse 142.plass som har blitt bedre 30 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (10 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall årsverk med videreutdanning innen psykisk helse, per 10.000 innbyggere (10 %) 12,7 11,6 11,5 239 10,6 2,8 2,3 2,2 125 131 141 50 71 4,2 4,2 4,5 9 9 9 80 4 3,8 3,8 3,7 JORDMOR: Antall årsverk per 10.000 fødte (10 %) 91 53 208 61 1,8 1,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (10 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per 10.000 innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) 221 196 200 55 245 5,5 5,8 5,4 95 90 84 393 97 4,5 3,9 2,2 96 100 100 1 88 5,6 6,0 6,0 94 96 96 103 95 5,2 5,5 5,4 95 95 95 194 95 4,9 4,7 4,5 655 650 648 130 671 3,0 3,1 3,3 80 147 198 175 184 1,6 2,3 2,6 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Legedekningen i Lenvik er litt lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Dekningen av helsesøster er noe bedre enn normalen. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er middels, målt mot antall innbyggere. Lenvik har 53 jordmødre per 10.000 fødte barn. Dekningen er lav målt mot resten av Kommune- Norge. Drøyt to av tre elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Snittet er 97 prosent. Alle nyfødte hadde ifølge statistikken hjemmebesøk innen to uker etter fødselen i fjor. Landsgjennomsnittet er på 88 prosent. En del av 9-åringene i kommunen er ikke vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Kan kommunen bidra til at andelen vaksinerte øker? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 10,6 leger per 10.000 innbyggere, men småkommunene har langt høyere legedekning enn dette. Hvis kommunen ikke står oppført med jordmor eller helsesøster, har vi gitt kommunen blank verdi ettersom mange kommuner har forklart at tjenesten leies inn fra andre. I tallene fra Statistisk sentralbyrå er det jordmor og helsesøster registrert ansatt i kommunen som er talt opp. Dekningen av helsesøster har blitt bedre de siste årene, blant annet på grunn av regjeringens forventninger til hvordan kommunene bruker rammetilskuddet. Fra 2013 til i fjor økte dekningen med over 20 prosent, målt mot antallet småbarn i Norge. 88 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker. Statistikken har blitt vesentlig bedre på få år. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. 97 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Noen nøkkeltall er byttet ut i sektoren, fordi de i liten grad gikk direkte på kommunens egen innsats og egne resultater. Vi har derimot tatt inn statistikk for vaksinering av 2- og 9-åringer. 95 prosent av barna er med i vaksinasjonsprogrammet i begge årsklasser. I en del kommuner er det til dels et betydelig mindretall som ikke blir vaksinert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 11 av 24

Sosial 313.plass som har blitt bedre 50 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) AKTIVITET: Andel av sosialhjelpsmottakere som ikke søker jobb (10 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (5 %) 3,8 4,7 4,2 238 3,9 3,3 1,9 2,9 5,0 4,5 5,1 327 4,2 2,1 3,0 2,4 31 31 34 264 36 3,1 3,0 2,9 47 47 62 380 49 2,9 3,1 1,3 10 8 20 1,3 1,2 20 24 28 284 65 1,3 1,3 1,5 68 44 52 344 70 3,5 1,9 2,4 7 8 9 115 9 1,2 1,3 1,4 25 35 29 116 37 5,7 4,5 5,0 133 73 138 3,2 1,4 91 89 100 105 65 3,7 3,5 3,7 Unge mottakere går litt lenger på sosialhjelp i Lenvik enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden litt lenger enn normalen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 34 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er litt høyere enn i normalkommunen (som ligger midt mellom de beste og dårligste). Snittet er 36 prosent. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er ganske høy. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. Snittet i Norge er 49 prosent. Vi vet ikke hvor mange som har gått på kvalifiseringsprogrammet, målt mot dem som går lenge på stønad. Et mulig verktøy i sosialtjenesten er at brukerne har en individuell plan. I Lenvik er dette lite brukt. En ganske stor andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb. Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Barometeret legger vekt på kort stønadstid. Sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser. Noen forhold kan kommunen ikke påvirke direkte. Om arbeidsløsheten plustselig blir høy, kan andelen som går lenge på sosialhjelp øke. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Nasjonalt har 49 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt jevnt de fem siste årene. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. De siste fire årene har antallet som har fått kvalifiseringsstønad tilsvart om lag 20 prosent av de som går lenge på stønad, som jo er en hovedmålgruppe for programmet. Vi har fra i år inkludert et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de som får sosialhjelp, som ikke søker jobb. Dette er et usikkert regnestykke. Vi har sett bort fra antallet som har trygd som hovedinntekt. Tallet må behandles med varsomhet, men hensikten er å prøve å gi et bilde av om gruppa kan regnes som "passiv" eller "aktiv". Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 12 av 24

Kultur 163.plass som har blitt bedre 38 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 186 473 462 262 706 1,3 2,4 2,4 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (5 %) 1 449 937 1 070 150 1 272 3,4 2,6 3,0 558 528 526 66 276 4,3 3,8 4,1 BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per besøk (5 %) 90 68 68 142 60 5,3 5,5 5,5 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) 3,1 3,1 2,6 291 3,0 1,9 1,9 1,9 14 17 17 141 16 3,2 3,9 3,7 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (2,5 %) 6,2 7,8 7,7 40 4,6 4,3 5,3 5,1 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 1,5 1,9 2,0 95 2,5 2,9 3,2 3,1 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (10 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (15 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (5 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) 7 7 6 125 9 3,4 3,4 3,0 13 10 13 326 16 1,5 1,3 1,7 161 19 20 39 12 6,0 4,8 4,9 0,9 5 7 6 167 7 2,2 2,6 2,4 Kommunen har ikke veldig høye utgifter til biblioteket per besøk, 68 kroner. Snittet i Kommune-Norge er 60 kroner per besøk. Biblioteket framstår som godt brukt målt mot hvor mye penger det har til rådighet. Utlånet fra biblioteket er lavt, viser oppdaterte tall for 2016. I fjor falt utlånet klart. Samme utvikling ser vi mange andre steder, er det umulig å gjøre noe med? Av de voksne i kommunen er det 17 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Kan kommunen gjøre noe for å få andelen høyere? Biblioteket er godt besøkt, ifølge statistikken. Besøket per innbygger var på samme nivå I fjor som året før. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Lenvik er sysselsettingen litt under normalen målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er ganske lav målt mot de fleste andre kommuner. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Lenvik får elevene litt flere timer undervisning enn i normalkommunen. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Det er viktig å huske at kommunene ikke blir kompensert i rammetilskuddet for lønns- og prisvekst innen kultur (og flere andre sektorer). I en del kommuner vil dermed pengebruken til kultur naturlig falle over tid. Utgiftene til idrett øker fortsatt, selv når vi justerer for lønns- og prisvekst. Det er særlig driften av idrettsanlegg som kommunene prioriterer betydelig høyere enn før. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune-Norge samlet på litt under 1.300 kroner per innbygger. Målt i faste 2016-kroner er det omtrent som året før, men utgiftene faller klart over tid.besøket i biblioteket økte litt per innbygger i fjor, viser nye tall. Dermed brytes en ganske langvarig trend, og besøket er nå tilbake på 2009-nivå. Vi har inkludert tall fra Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking, som viser hvor stor andel av den voksne befolkningen som faktisk er aktive lånere på biblioteket. Snittet for hele landet er 16 prosent. I de beste kommunene er tre av ti voksne aktive lånere. Utlånet av fysiske medier er imidlertid i fritt fall. Fra 2011 har utlånet falt med hele 40 prosent åer innbygger. Først i fjor har det kommet nasjonale tall for utlån av e-bøker, som foreløpig er helt marginalt. Dette kan bli et nøkkeltall i Kommunebarometeret etter hvert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 13 av 24

Økonomi 399.plass som har blitt bedre 45 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 0,9 1,6 0,2 396 3,7 4,1 2,3 1,3 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) -0,6 0,6 0,5 336 2,1 2,8 3,0 2,0 1,6 2,0 1,2 327 3,6 4,0 3,7 2,7 0,1 1,7 1,6 386 10,0 1,7 1,8 1,5 0,9 1,6-0,1 362 2,1 3,8 3,9 2,2 72 75 69 381 37 1,5 1,3 1,9 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) 1,8 2,9-6,4 56 5,3 4,2 3,2 5,3 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 1,5 1,7 1,7 378 0,5 2,1 1,7 1,6 11 12 12 206 14 4,1 3,9 4,1 71 76 73 337 61 2,0 1,6 1,9 6,2 5,8 5,3 260 6,1 3,7 3,3 3,4 Korrigert netto driftsresultat var svakt målt mot resten av Kommune-Norge i fjor. Hvorfor var resultatet såpass dårlig? Nasjonalt var skatteinntektene høye, noe også Lenvik nøt godt av. Resultatet var ørlite svakere enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften akkurat gått i null. Over tid bør marginen bli bedre enn dette. Kommunen har litt penger på disposisjonsfond, men det er ikke i nærheten av å være nok til å kunne håndtere en økonomisk krise. Netto renteeksponert gjeld er mye høyere enn landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden gått klart ned. Lenvik bruker 1,7 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Gjennomsnittet i Kommune-Norge er på 0,5 prosent. Investeringsnivået har vært ganske lavt i Lenvik de fire siste årene. Oppsamlet premieavvik er en del større enn disposisjonsfondet. Fondene vil i praksis gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Kommunal Rapport bruker "korrigert netto driftsresultat" for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning i de fleste kommuner, men i hovedsak er korrigert netto driftsresultat litt dårligere enn netto driftsresultat. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,7 prosent av brutto driftsinntekter. To år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). De åtte foregående årene var resultatet dårlig. Bedre driftsresultat nasjonalt betyr også at lista er hevet for å få gode karakterer. Siden Kommunebarometeret er en rangering, kan bedre tall enn for ett år siden i noen tilfeller likevel føre til en dårligere plassering. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 10 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt.disposisjonsfondet må vurderes opp mot premieavviket i balansen, som i nesten alle kommuner må føres som en driftsutgift i årene framover. I fjor falt oppsamlet premieavvik litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge drøyt 6 prosent av brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld har erstattet nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er på 37 prosent av brutto driftsinntekter. Nasjonalt økte gjeldsgraden klart i fjor, og passerte det tidligere toppåret 2014. Vi måler gjeld mot inntekter, ettersom det gir et bedre bilde på kommunens sårbarhet enn gjeld per innbygger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 14 av 24

Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 15 av 24

Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunen -4,5-0,8-3,5 0,8-0,9 0,9 1,6 0,2 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 16 av 24

Kostnadsnivå 287.plass som har blitt bedre 20 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) 13 995 13 753 15 042 274 12 640 4,8 4,8 3,6 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) 19 019 18 002 18 271 251 16 385 3,8 3,8 3,6 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) 9 718 9 585 8 995 254 8 116 4,0 3,2 4,1 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 1 704 1 909 2 006 171 1 919 5,0 4,5 4,7 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 227 2 700 2 668 273 2 404 4,5 3,7 3,6 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 502 2 655 3 304 324 2 511 4,8 4,4 3,1 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 4 564 3 667 4 814 279 3 675 4,3 5,0 3,9 Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Lenvik ligger omtrent på normalnivået for Kommune-Norge. Kostnadene ble en god del i fjor, også etter at vi har justert for lønns- og prisveksten. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Lenvik ligger kostnaden 2410 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. Det er altså etter at vi har korrigert for ulikheter kommunene imellom. Målt mot kommunegruppa ligger Lenvik omtrent på gjennomsnittet i kostnad. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene midt på treet. Justert for lønns- og prisveksten var kostnadene i pleie og omsorg omtrent uendret i fjor, ifølge statistikkene. Målt per innbygger er den korrigerte kostnaden litt høyere enn landsgjennomsnittet. Målt mot kommunegruppa ligger Lenvik omtrent på gjennomsnittet i kostnad. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er 883 kroner over snittet. Målt mot kommunegruppa ligger Lenvik 10 prosent høyere enn snittet. Kostnadene innen barnevernet ligger nærmere de billigste enn de dyreste kommunene. Ser vi på endringen det siste året, justert for lønns- og prisvekst, har kostnadene i barnevernet vært omtrent uendret det siste året. Barnevernet ligger 93 over snittet i utgifter per innbygger. Lenvik driver 9 prosent rimeligere enn snittet av kommunegruppa. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for 2017. Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv - gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2016-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge gikk kostnaden marginalt ned i fjor. Dette er en trend vi har sett de siste seks årene. Kostnaden per 2016 (som ligger til grunn for 2017-barometeret) er over 8 prosent lavere per innbygger, enn i 2010. Pleie og omsorg er den største sektoren. Vi har nå fjernet de seks kommunene som er med i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Etter et ganske kraftig fall i kostnadene i 2015 nasjonalt sett, har de økt marginalt i fjor, målt per innbygger. Sett over tid er kostnadene i pleie og omsorg veldig stabile, målt i faste 2016-priser. Netto utgifter til barnehage er omtrent på samme nivå som i 2015, justert for lønns- og prisvekst. Utgiftene per innbygger ligger en del lavere enn i toppåret 2014 (som er gjengitt i 2015- barometeret).kostnadene i barnevernet fortsetter å vokse mer enn folkeveksten og endringene i demografien skulle tilsi. Utgiftene per innbygger har økt med nesten 15 prosent utover lønns- og prisvekst fra 2010 til 2015, en høy vekst. Kommune-Norge bruker omtrent det samme som for ett år siden til administrasjon, målt per innbygger. Sett over tid har kostnaden gått betydelig ned - 15 prosent over fem år. De billigste har en administrasjon som koster bare 3.000 kroner per innbygger i året. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 17 av 24