Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU-forordning 1829/2003

Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 Pb. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Arne Holst-Jensen E-post: arne.holst-jensen@vetinst.no Direktelinje: +47 23216243 Ref: 2011/2012 ART-BI-BRH Vår ref. 11/15011 Dato 31. mars 2011 Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU-forordning 1829/2003 Bakgrunn Vi viser til brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert 16. februar 2011 vedrørende offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2010/77 under EU forordning 1829/2003. Søknaden gjelder import og prosessering av genmodifisert hybrid bomull (Gossypium hirsutum) GHB614 x LLCotton25 (OECD unique identifier: BCS-GHØØ2-5 x ACS-GHØØ1-3) til mat og fôr i EU, og er fremmet overfor myndighetene i Nederland. Søknaden er fremmet av Bayer CropScience. Den genmodifiserte bomullshybriden er en tradisjonell krysning (hybrid) mellom to genmodifiserte bomullslinjer GHB614 (OECD unique identifier: BCS-GHØØ2-5) og LLCotton25 (OECD unique identifier: ACS- GHØØ1-3). GHB614 vurderes for tiden godkjent for import og prosessering til mat og fôr i EU, mens LLCotton25 allerede er godkjent for tilsvarende formål i EU. Søknad om godkjenning av GHB614 er under behandling, og det har kommet klare signaler fra EUkommisjonen om at ingen hybrider skal kunne godkjennes uten at de enkelte foreldrelinjene er godkjent. Derfor vil dette høringssvaret fokusere på hybriden, - ikke på forhold knyttet bare til den enkelte foreldrelinjen. Genmodifiseringen Den genmodifiserte bomullshybriden er en tradisjonell krysning (hybrid) mellom to genmodifiserte bomullslinjer. Dette innebærer i prinsippet at de eneste endringene i bomullshybridens arvestoff som skyldes genteknologi, er de som finnes i de to genmodifiserte foreldrelinjene GHB614 og LLCotton25. Begge foreldrelinjene er tilført et genkonstrukt som gir planten toleranse for et herbisid (ugress- eller plantevernmiddel). GHB614 er tolerant for glyfosat (Roundup) etter å ha fått tilført et modifisert epsps-gen fra mais (2mepsps). Det opprinnelige epsps-genet fra mais er endret ved hjelp av site-directed mutagenese, slik at to av totalt 445 aminosyrer er forandret. Genet reguleres av et promoter- og et terminatorelement fra planten Arabidopsis thaliana og et signalelement fra mais og solsikke. Hele det tilførte konstruktet i GHB614 er derfor transgent, dvs. fra art(er) som planten selv ikke naturlig kan krysses med. LLCotton25 er tolerant for glufosinat-ammonium (Liberty, m.fl.) etter å ha fått tilført et bar-gen fra jordbakterien Streptomyces hygroscopicus. Genet reguleres av en variant av blomkålsmosaikkvirus (CaMV) 35S promoter (P35S3) og nopalin syntase terminatoren (3 nos) fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens. Hele det tilførte konstruktet i LLCotton25 er derfor også transgent. Den genmodifiserte bomullshybriden inneholder med andre ord to ulike, nye gener, som gir toleranse for hvert sitt herbisid. Søker har gjennomført en rekke undersøkelser hvor bomullshybriden er sammenlignet med sine respektive foreldrelinjer og en ikke-genmodifisert bomullslinje. Det kan virke noe overraskende at søker har valgt å gjennomføre praktisk talt alle disse undersøkelsene med den ikke-genmodifiserte bomullslinjen FM 958 (FiberMax, en kommersiell bomullslinje) som kontroll, i stedet for å benytte den ikke-genmodifiserte bomullslinjen Coker 312 som er den ikke-genmodifiserte foreldrelinjen til første generasjon GMO for både

Side 2 av 5 GHB614 og LLCotton25. Valget av FM958 som kontroll begrunnes i den noe kompliserte prosessen fra transformasjon fram til ferdig GMO. Etter transformasjon er de to genmodifiserte plantene krysset inn i FM 958 over flere generasjoner. Dermed er det slik at mesteparten av genomet i de ferdige GMOene (GHB614 og LLCotton25; dyrket og kommersialisert) faktisk kommer fra FM 958 og ikke fra Coker 312. Konsekvensen av denne prosessen er at GMO og ikke-gmo kan ha vesentlige genetiske forskjeller som representerer forskjellene mellom FM 958 og Coker 312, og ikke genmodifiseringen. Undersøkelsene indikerer imidlertid ingen vesentlige forskjeller mellom GMO og ikke-genmodifiserte kontroller, utover de som er tilsiktet og forventet. Søker har benyttet Southern blot analyser for å demonstrere at de to innskuddene ikke er påvirket av krysningen. Veterinærinstituttet vil påpeke at Southern blot analyse egner seg godt til å påvise større endringer, f.eks. ekstra innskudd og større delesjoner, men at Southern blot er uegnet til å avklare om det har skjedd mindre endringer, som substitusjon av enkeltbaser. Slike mindre endringer vil kun la seg dokumentere med DNA sekvensering. Bildematerialet som er framlagt fra Southern blot analysene gir ikke grunnlag for å avgjøre om fragmenter har identisk eller bare tilnærmet samme størrelse. Søker mener å ha dokumentert, for hver av de to foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25), at de innsatte gensekvensene forekommer i en kopi hver, som del av et enkelt innskudd. Søker mener også å ha dokumentert at kopiene er identiske med de opprinnelige gensekvensene fra transformasjonsvektoren. Veterinærinstituttet konstaterer at det fullstendige innskuddet, inkludert flankesekvensene, er sekvensert i de to ferdig transformerte foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25). Veterinærinstituttet finner derimot ikke at søker har dokumentert at sekvensene er uforandret i hybriden (GHB614 x LLCotton25). Sekvensering og dokumentasjon på sekvensen er en opplagt del av det samlede grunnlaget for risikovurderingen. Så langt Veterinærinstituttet har kunnet bringe på det rene er DNA sekvensinformasjonen unntatt offentlighet for begge foreldrelinjene, så vel som for hybriden. Det medfører at informasjonen kun er tilgjengelig for saksbehandlere med tilgang til konfidensielle dokumenter fra European Food Safety Agency (EFSA). Veterinærinstituttet har slik tilgang. Veterinærinstituttet mener på prinsipielt grunnlag at slik dokumentasjon ikke bør kunne unndras offentlighet, bl.a. fordi søker har anledning til å søke patentbeskyttelse for intellectual property rights (IPR). Det er så langt Veterinærinstituttet kan se, ikke gjennomført studier på mulig adjuvans (cocktaileffekt) for den genmodifiserte bomullshybriden. Begge herbisidene er mye benyttet, og andre GMOer som har fått tilført gener som koder for toleranse for begge herbisidene er allerede godkjent i EU og en rekke land utenfor Europa. Veterinærinstituttet mener prinsipielt at det er utilstrekkelig å basere risikovurdering av nye proteiner og kombinasjoner av biosider (antibiotika, ugressmidler, sopp- og insektmidler, m.m.) på separat vurdering av hvert enkelt protein og biosid. Veterinærinstituttet ønsker derfor dokumentasjon på effekter knyttet til den kombinerte herbisid toleransen og på den kombinerte bruken av de to herbisidene. Sporbarhet og merking Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for GMO, og er derfor spesielt opptatt av å sikre at alle GMOer er sporbare. Sporbarhet forutsetter tilgjengelige påvisningsmetoder og relevant referansemateriale. Disse behovene dekkes delvis gjennom EUs forordning 1829/2003 som krever at søker leverer en spesifikk metode og referansemateriale til EUs Reference Laboratory (EURL). Søker har oppfylt kravene i dette regelverket ved å levere en event-spesifikk PCR metode og referansemateriale for hver av de to foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25). Det tilførte innskuddet i LLCotton25 inneholder flere av de markørene som det vanligvis letes etter i typiske GMO-screeninganalyser ved Veterinærinstituttet og andre GMO analyselaboratorier. Det tilførte innskuddet i GHB614 inneholder derimot ingen av de markørene som det vanligvis letes etter i typiske GMO-screeninganalyser. Innskuddet inneholder heller ikke andre typiske GMO-elementer. GHB614 (og hybrider av denne GMOen) kan derfor bare påvises ved event-spesifikk PCR metodikk som baserer seg på det unike fusjonsmotivet mellom innskuddet og det kromosomale innskuddssetet i bomullens originale arvestoff. Søker har som nevnt over levert en slik metode til sikker identifisering og kvantifisering. PCR tester vil kunne benyttes til å analysere både enkeltfrø og planter, større frøpartier, og prosesserte produkter. Men som for alle andre GMO-hybrider vil det ikke være mulig å identifisere med sikkerhet at hybriden er tilstede, ettersom samtidig tilstedeværelse av de to foreldrelinjene (GHB614 og LLCotton25) vil gi samme analyseresultat som tilstedeværelse av hybriden. En spesiell og viktig konsekvens av dette er også at det ikke vil være mulig å mengdebestemme innholdet sikkert. Analysene vil vise X% GHB614 og Y% LLCotton25. Dersom alt skyldes tilstedeværelse av hybriden vil GMO-innholdet kunne defineres som (X%+Y%)/2, men dersom alt skyldes samtidig tilstedeværelse av begge foreldrelinjene vil GMO-innholdet i stedet kunne defineres som X%+Y% (altså det dobbelte). Dette kan selvfølgelig få konsekvenser for spørmålet

Side 3 av 5 om overholdelse av eventuelle grenseverdier, for eksempel når det gjelder krav til merking. Det foreligger ingen klare og entydige retningslinjer for hvem denne usikkerheten skal komme til gode. Veterinærinstituttet har også tidligere påpekt dette, og etterlyser en slik avklaring. Bomullshybriden GHB614 x LLCotton25 kan alternativt påvises med kombinert bruk av glyfosat og glufosinatammonium herbisider. Planter som ikke er tolerante for disse sprøytemidlene vil dø mens hybriden vil overleve. Ulempen med denne typen bio-assay er selvfølgelig at det er invasivt og destruerer alle andre bomullsplanter enn den genmodifiserte hybriden. Utilsiktet spredning til miljø Det finnes ingen ville slektninger (Gossypium spp.) av bomull (G. hirsutum) i Europa. Bomull dyrkes kun i noen få land i Europa, i hovedsak nær Middelhavet. Verken pollenspredning eller frøspredning fra bomullsplanter kan utelukkes. Søknaden omfatter ikke dyrkning, så i Europa vil spredning bare kunne skje i form av frø. Frø av bomull har dårlig overlevelse og svak evne til å spire og spre seg utenfor aktivt landbruk. Det er derfor liten sannsynlighet for at GHB614 x LLCotton25 skal spre seg og etablere levedyktige ville bestander. Selve genmodifiseringen vil kunne gi GHB614 x LLCotton25 en evolusjonsbiologisk konkurransefordel i forhold til andre bomullslinjer, dersom det benyttes glyfosat og/eller glufosinat ammonium herbisider der plantene vokser. Men sprøytemiddeltoleransen er samtidig en biomarkør for genmodifiseringen, som gjør at eventuell utilsiktet spredning kan avsløres. Tyveri eller annen form for aktiv spredning av en GMO med mennesker vil alltid være en teoretisk mulighet. Ved kommersiell dyrking er innesluttningstiltak praktisk talt fraværende. Ulovlig dyrking av genmodifisert bomull i Europa vil kunne gi dyrkeren en økonomisk gevinst dersom ugressbekjempelse er viktig og krevende for bomullsdyrkere. Men bomullsdyrkingen er svært begrenset i Europa, og ulovlig dyrket GMO vil være lett å avsløre og vil få store negative økonomiske og juridiske konsekvenser for den som foretar dyrkingen. For GHB614 x LLCotton25 vurderer Veterinærinstituttet derfor risiko for aktiv spredning med mennesker som svært liten, i Europa. Helse- og miljørisiko Søkers dokumentasjon på fravær av negative helseeffekter av proteinet 2mEPSPS i GHB614 er basert på renset protein fra uttrykk av genet 2mepsps i en laboratoriestamme av bakterien E. coli og ikke på protein fra den genmodifiserte planten. Det ble heller ikke utført fôringsforsøk med den genmodifiserte planten for å avklare om genmodifiseringen har gitt utilsiktede effekter på andre deler av planten. Det samme gjelder for studier av mulige helseeffekter av PAT proteinet i LLCotton25. Det er ikke utført noen studier med utgangspunkt i bomullshybriden GHB614 x LLCotton25. Veterinærinstituttet mener at slike studier bør utføres på proteinet slik det uttrykkes i planten, og at det er utilstrekkelig å utføre fôringsforsøk med renset protein, da også andre deler av planten kan være påvirket. Søker har ikke definert et ønsket nivå (med nedre og øvre grenseverdier) for uttrykk av nye proteiner, før genmodifisering ble foretatt. Med en slik forhåndsdefinert målsetning ville det vært enklere å avklare om GMOen oppfører seg i tråd med målsetningen. Grenseverdiene kunne da også gitt et godt grunnlag for risikovurdering. Søker dokumenterer at det er variasjon i uttrykk av nye proteiner, men oppgir at variasjonen er innenfor det forventede og mest trolig skyldes forskjeller i dyrkningsbetingelser. Veterinærinstituttet har ikke nødvendig kompetanse til å kunne vurdere hva som er akseptabelt nivå for uttrykk av proteinene 2mEPSPS og PAT. Det foreligger ikke dokumentasjon på hvordan bomullshybriden GHB614 x LLCotton25 påvirker andre arter i sitt miljø, slik som insekter, sopp og bakterier, og om hybriden eller endringer i dyrkningspraksis vil gi endrete konkurranseforhold for noen av disse artene. Stort forbruk av biosid (antibiotika) har ved flere anledninger vært årsak til rask utvikling av resistente målorganismer, og dermed til at biosidet blir mindre effektivt. Det er en reell risiko for at herbisidtolerante GMOer kan bidra til mer (ensidig) bruk av herbisid, og dermed til utvikling av resistens hos både målorganismer og ikke-målorganismer. Glyfosat er det mest brukte ugressmidlet både i Norge og verden totalt, og bruken er stor også i konvensjonelt (ikke-genmodifisert) landbruk. En viktig årsak er at glyfosat i mange tilfeller har erstattet andre herbisider med dokumenterte negative helse- og miljøeffekter. Dokumentasjon som indikerer at glyfosat og/eller tilsetningsstoffer i glyfosatbaserte herbisider kan ha negative effekter på både tolerante (genmodifiserte) og ikke-tolerante planter, og på nyttige mikroorganismer i jord, og tilsvarende kan favorisere uønskede skadeorganismer, øker i omfang (se bl.a. Johal & Huber, 2009). Blant de observerte

Side 4 av 5 effektene er redusert motstandskraft mot viktige plantesykdommer, særlig sykdom forårsaket av sopp og sopplignende organismer, trolig knyttet til dårligere tilgjengelighet av viktige mikronæringsstoffer. Det foreligger også flere rapporter som indikerer at glyfosat kan ha negative helseeffekter. Disse rapportene er omdiskutert, og det foreligger så langt ikke noen klar dokumentasjon på slike helseeffekter. I stedet har de dokumentert et klart behov for videre undersøkelser, og bl.a. har USAs miljømyndigheter besluttet å undersøke nærmere om glyfosat kan ha forstyrrende effekter på det endokrine system hos dyr og mennesker (EPA, 2010). Det kan derfor være gode grunner til å redusere bruken av glyfosat, uavhengig av om det dyrkes GMO eller ikke-gmo. Glyfosattolerante GMOer kan bidra til økt bruk av glyfosat, men det er også mulig at de kan bidra til redusert bruk. Dette vil både avhenge av retningslinjer for glyfosat bruk, og av brukernes evne og vilje til å følge retningslinjene. Slik glyfosattolerante planter har vært dyrket fram til dags dato er det grunn til å anta at de bidrar til økt bruk. Uten god dokumentasjon og klare retningslinjer som sikrer at glyfosattolerante GMOer vil føre til redusert bruk av glyfosat, er det derfor rimelig å anta at dyrking av slike GMOer vil føre til økt bruk av glyfosat. Det er likevel viktig å merke seg at et forbud mot glyfosattolerante genmodifiserte planter ikke automatisk vil føre til redusert bruk av glyfosat. LLCotton25 er tolerant for herbisidet glufosinat-ammonium. Dette herbisidet har klart dokumenterte negative helse- og miljøeffekter, og har i flere år vært forbudt i forbindelse med dyrking av mais i Norge. Så langt vi har kunnet bringe på det rene er all omsetning av glufosinat-ammonium herbisider i Norge forbudt fra 1. januar 2010. Videre er all bruk av slike herbisider i Norge forbudt fra 1. januar 2011. Negative helseeffekter ved glufosinat-ammonium er ikke spesielt for Norge. Genmodifisering som gir toleranse for glufosinat-ammonium herbisider har derfor etter Veterinærinstituttets vurdering liten hensikt, og vil potensielt kunne ha negative konsekvenser gjennom å stimulere til økt bruk av et helseskadelig herbisid. Det er likevel på sin plass å minne om at søknaden ikke omfatter dyrking, og at spørsmålet om effekter av glyfosat og glufosinat-ammonium i denne sammenheng, isolert sett, har liten relevans for Norge og Europa. Bærekraft, etikk og samfunnsnytte Norsk regelverk stiller spesielle krav til bærekraft, etikk og samfunnsnytte som forutsetning for eventuell godkjenning av GMO. Dette er ikke uproblematisk fordi det ikke eksisterer noen felles internasjonale retningslinjer for hvordan disse forholdene skal vurderes. Søkere har derfor begrenset mulighet til å dokumentere at en aktuell GMO bidrar til økt bærekraft og/eller er etisk mer forsvarlig enn eksisterende ikke-genmodifiserte plantelinjer på markedet. Bomull dyrkes, prosesseres og spises ikke i Norge og bare i beskjeden grad i resten av Europa. De samfunnsmessige konsekvensene for Norge og de fleste andre land i EØS-området av en eventuell godkjenning vil derfor sannsynligvis være små. Men spørsmålet om godkjenning kan ha betydning for handel og import. Spørsmålet om bruken av glyfosat og glufosinat-ammonium og mulige helse- og miljøeffekter av disse herbisidene er vesentlig når bærekraft og samfunnsnytte skal vurderes. Dersom den norske genteknologiloven skal tolkes slik at også forhold utenfor Norge og EØS-området skal legges til grunn ved vurdering av bærekraft og samfunnsnytte, konkluderer Veterinærinstituttet med at økt bruk av glyfosat trolig har negativ effekt på bærekraft. Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier det motsatte. Bruk av glufosinat-ammonium har dokumentert negative helseeffekter, og det vil derfor ikke være etisk forsvarlig eller bidra til bærekraft og samfunnsnytte å gjøre planter tolerante for glufosinat-ammonium. Bruk av herbisid kan ha både positive og negative effekter. Eksempler på negative effekter er beskrevet ovenfor. Reduserte produksjonskostnader, mindre behov for energikrevende arbeidsoperasjoner (og dermed også mindre utslipp av klimagasser), og erstatning av helse- og/eller miljøfarlige herbisider mer mindre helse- og miljøskadelige alternativer er eksempler på mulige positive effekter. Søker har ikke presentert dokumentasjon som bidrar til å belyse disse problemstillingene. Veterinærinstituttet er av den oppfatning at det ikke er mulig å gi en tilstrekkelig vurdering av bærekraft, etikk og samfunnsnytte i behandlingen av den aktuelle søknaden, på grunn av for lite dokumentasjon fra søker.

Side 5 av 5 Konklusjon Veterinærinstituttet kan ikke anbefale godkjenning av bomullshybriden GHB614 x LLCotton25. Veterinærinstituttet mener at bomullshybriden GHB614 x LLCotton25 kan bidra til økt bruk av det dokumentert helsefarlige herbisidet glufosinat-ammonium. Dermed representerer denne GMOen en helse- og miljømessig risiko: Den oppfyller da heller ikke krav til bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Veterinærinstituttet vil videre påpeke at det er behov for å se på bruk og effekter av ugressmidler generelt og glyfosat spesielt. Det etterlyses bedre dokumentasjon fra søker. Spesielt ønsker vi dokumentasjon som belyser kostnad- og nytteaspekter og en diskusjon rundt alternativer til ugressmiddelbruk og muligheter til å redusere slik bruk. Veterinærinstituttet ønsker at søker presenterer dokumentasjon som belyser helse- og miljøeffekter av kombinert herbisidbruk. Særlig med tanke på mulig adjuvans (cocktaileffekt). Veterinærinstituttet er ikke tilfreds med at søker bare har benyttet materiale av de to foreldrelinjene og protein isolert fra bakterier i studier av helseeffekter. Veterinærinstituttet etterlyser forsøk der både hele den hybride GMO-planten og protein isolert fra denne benyttes. Veterinærinstituttet forventer at ingen hybrid-gmoer godkjennes uten at alle foreldrelinjene selv også er godkjent. Det vil medføre at GHB614 x LLCotton25 ikke bør godkjennes, dersom ikke både GHB614 og LLCotton25 er godkjent for det samme eller et mer omfattende bruksområde. Veterinærinstituttet er kritisk til at detaljert informasjon om genmodifiseringen er unntatt offentlighet, fordi søkers IPR kan sikres uavhengig av offentliggjøring. Veterinærinstituttet etterlyser en klargjøring fra myndighetene når det gjelder tolkning av kvantitative analysedata når markører fra to GMOer påvises og det ikke er mulig å fastslå om det skyldes tilstedeværelse av en hybrid av de to GMOene eller tilstedeværelse av hver enkelt GMO. Dette har betydning for når grenseverdier, for eksempel for merking, overskrides. Veterinærinstituttet etterlyser en klargjøring fra myndighetene og bedre regelverk og retningslinjer for å dokumentere bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Vennlig hilsen Jorun Jarp Avdelingsdirektør Avd. for helseovervåking Arne Holst-Jensen Forsker, dr. scient. Fagansvarlig GMO REFERANSER: EPA (2010). Glyphosate Report of the Endocrine Disruptor Review Team. United States Environmental Protection Agency, Washington D.C. 16. December 2010. 94 sider. http://www.regulations.gov/#!documentdetail;d=epa-hq-opp-2009-0634-0219 Johal, G.S. & Huber, D.M. (2009). Glyphosate effects on diseases of plants. European Journal of Agronomy 31: 144-152.