NORGES SKØYTEFORBUND STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2015
2 INNHOLD INNLEDNING...3 SKØYTEIDRETTENE OG SAMFUNNET...4 VISJON OG VERDIER...5 KJERNEVERDIER...6 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER FOR NSF...7 UTØVERE...8 ORGANISASJON...16 ØKONOMI OG MARKED...20 KOMMUNIKASJON...21
3 INNLEDNING NSF har nå en revidert og videreutviklet strategiplan. Arbeidet med denne strategiplanen startet våren 2013 og gjennom dialogmøter, tingforhandlinger og gruppearbeider har organisasjonen nå vedtatt en revidert plan for 2013-2015. Planen skal gi et helhetlig perspektiv på organisasjonen, og danne grunnlaget for styrets og administrasjonens årlige handlingsplaner. Samtidig skal planen også være et styringsverktøy for klubber og kretser og en forankret plan som hele organisasjonen har kjennskap til og et medansvar for realiseringen av.
4 SKØYTEIDRETTENE OG SAMFUNNET Norges Skøyteforbund ble stiftet i 1893 og er Norges nest eldste særforbund innen idrett. Norges Skøyteforbund organiserer hurtigløp, kunstløp, kortbaneløp, inline og roller derby. Norges Skøyteforbund er medlem av Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF), International Skating Union (ISU) og Det internasjonale rulleskøyteforbundet (FIRS). Norges Skøyteforbund har ca. 8 000 aktive medlemmer, og består at 13 skøytekretser og ca. 100 aktive lag. Skøytesporten har gjennom generasjoner vært en kilde til fysisk utfoldelse, spenning og begeistring for det norske folk. Norges Skøyteforbund har vært eksponent for en tydelig toppidrettskultur gjennom mange tiår, og har vært en viktig premissleverandør for dagens toppidrettskompetanse i Norge. Utfoldelse på is er en viktig kilde for å utvikle viktige basisferdigheter hos barn og unge, og skøyteidrettene tilbyr rimelige lavterskeltilbud til et meget stort antall mennesker over hele landet. Historisk har skøyter vært vår aller fremste nasjonalidrett. Den posisjonen er noe svekket.
5 VISJON OG VERDIER NORGES SKØYTEFORBUNDS VISJON: Hovedmål Vi skal engasjere barn og unge Vi skal være inkluderende Vi skal utvikle en sterk kultur som innebærer opplevelse av mestring og anerkjennelse i et godt miljø Vi skal ha miljøer som skaper fremgang gjennom målrettet arbeid med små og store utøvere Vi skal skape idrettsglede og fellesskapsfølelse gjennom lek, mestring og glede Vi skal bygge vår virksomhet på tydelige verdier Vi skal bidra til fysisk aktivitet, sosial utfoldelse og underholdning for alle Vi skal ha mange utøvere- barn, junior og senior i et nasjonalt skøytemiljø Vi skal ha utøvere i hurtigløp som tar medaljer i alle disipliner i OL, VM og EM Vi skal ha utøvere i alle aldre som hevder seg godt internasjonalt- alle grener Vi skal ha ledere og funksjonærer på høyt internasjonalt nivå Vi skal gi skøyter en enda tydeligere profil som en av våre fremste nasjonalidretter Vi skal ha tilstrekkelige anlegg for å drive og videreutvikle våre grener
6 KJERNEVERDIER Våre verdier og aktiviteter er forankret NIFs idrettspolitiske dokument og NIFs lover. All vår virksomhet skal være preget av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. KJERNEVERDIER: Åpen Pålitelig Engasjert Nytenkende Åpen Vi har respekt og interesse for andres synspunkter Vi skal stimulere til utvikling ved å involvere alle Vi har en åpen og troverdig kommunikasjon om forventninger, uttak og beslutninger Pålitelig Vi er langsiktige- vi har en arv og tradisjon å videreføre Vi viser respekt for demokratisk fattede vedtak Vi skaper tillit og gode relasjoner gjennom ærlighet og åpenhet Vi leverer på alle nivåer og er til å stole på Engasjert Vi har vilje og entusiasme som gir fellesskap og fornøyde partnere Vi har lek og humor som gir energi, mot og nye ideer Vi har ledere og utøvere som trives og som tar initiativ til forbedringer Nytenkende i vårt arbeid- i vår kommunikasjon- i vår produktutvikling: Vi er åpne for nye tanker og ideer Vi har vilje og mot til å finne nye løsninger
7 STRATEGISKE FOKUS- OMRÅDER FOR NSF 1. UTØVERE Bredde Topp Alle grener 2. ANLEGG Nye Eksisterende Alle grener 5. KOMMUNIKASJON 4. MARKED OG ØKONOMI Kontroll og forutsigbarhet Sponsorer og marked 3. ORGANISASJON Kompetanse Arrangementer Internasjonal virksomhet
8 1. UTØVERE UTØVERE 1.1 BARN, BREDDE OG REKRUTTERING 1.1.1 GENERELT OM BARNEIDRETT Barn som driver med idrett gjør det fordi det er moro, og det er i barne- og ungdomsårene grunnlaget for gode aktivitetsvaner dannes. Norge er over 500.000 barn med på idrettsaktiviteter i regi av norsk idrett. Norge har som det eneste landet i verden regulert barneidretten gjennom Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett. Barneidretten skal skje gjennom idrettens verdier der idrettens barnerettigheter danner grunnlaget for et allsidig og variert aktivitetstilbud for alle. All barneidrett i regi av Norges Skøyteforbund skal være i tråd med «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett». Våre aktiviteter skal være åpne og inkluderende, og gi alle barn opplevelse av mestring, trygghet og legge grunnlaget for varig idrettsglede.
9 1.1.2 HURTIGLØP BREDDE, MÅL UTØVERE Skøyter skal være en helårsrsidrett Vi skal ha en aktivitetsvekst på 10 % i perioden i aldersgruppen opp til 15 år målt i forhold til idrettsregistreringen 2013 Vi skal ha konsepter og løsninger som engasjerer barn og unge i mestringsaktiviteter og konkurranseliknende lek for klubber og skoler 1.1.2 HURTIGLØP BREDDE, TILTAK Utarbeide en mal for skøyteskole/rekruttering og aktivitetshefte til forskjellige nivåer- fokus på både sommer- og vinteraktiviteter I samarbeid med klubber og kretser arrangere flere lokale løp og skape mer variasjon i konkurranseformatene for aldersbestemte klasser Intensivert samarbeid mellom klubb, barnehage og skoler/aks/sfo Gjennom «prosjekt skøyteglede» etablere nye aktivitetsflater på naturis, arrangementer og tilgang til utstyr Sentrale etablerte aktiviteter og prosjekter skal videreføres og videreutvikles. Eksempler på dette er Bøkkoløpet, Jenteløftet og Statnettsamlingen 1.1.3 KUNSTLØP BREDDE, MÅL Redusere frafall, økt antall utøvere på alle nivåer Utdanne flere nye trenere årlig Få i gang kunstløpsaktivitet på tre nye isflater (gjelder også eksisterende anlegg hvor det ikke er aktivitet fra før) Øke antall gutter i norsk kunstløp Skape skøyteglede og større engasjement 1.1.4 KUNSTLØP BREDDE, TILTAK Junior & Seniorløftet - gjennomføres vært halvår med utøvere fra alle klasser Gutteløftet bredde arrangere minst en samling i året for gutter Hjelpe eldre løpere til å engasjere seg som trenere, dommere, koreografer etc. før de slutter aktivt selv Lage brukerveiledning for nye klubber/nye ledere Info-løpere på fri-is og fryste isflater vinter Søke informasjon hos trenere med kompetanse innenfor Syncro
10 1.1.5 KORTBANE BREDDE, MÅL Utvikle tre sentra for kortbane i Norge i Trondheim, Gjøvik og Oslo Norske deltakere i kortbane i ungdoms- OL 2016 UTØVERE 1.1.6 KORTBANE BREDDE, TILTAK Dyrke frem de klubbene som har et sterkt aktivt miljø (eksempelvis Trondheim) Mer istid/halltid i hele Norge for å kunne videreutvikle klubbene der det er sterk interesse Støtte opp om klubbutvikling på steder med naturlige forutsetninger for å etablere kortbanemiljø, for eksempel i Mjøs- regionen Etablere terminliste for kortbane arrangementer Tilknytte representanter fra kortbanemiljøet til NSF breddeutvalg Samarbeide med anleggsutvalg for å få til isflater som er tilrettelagt for kortbane Styrke samarbeid med miljøene i Danmark og Sverige Sette opp oversikt over nødvendig sikringsutstyr for kortbaneløp Få i stand bedre finansieringsløsninger for nødvendig utstyr 1.1.7 ROLLER DERBY BREDDE, MÅL Øke medlemsmassen i klubbene Øke interessen for Roller Derby hos fans og potensielle sponsorer 1.1.8 ROLLER DERBY BREDDE, TILTAK Skape god dialog mellom klubbene og opp mot NSF Organisere et bredde Roller Derby utvalg med mandat fra klubbene, dette knyttes til NSF breddeutvalg Samarbeide med anleggsutvalg for å få mer tilgang til haller med parkett/ betong/sportstiles/asfalt Arbeide for at Roller Derby-lag i hele landet får mer halltid 1.1.9 INLINE BREDDE, MÅL Skape større synlighet for inline som selvstendig gren
11 1.1.10 INLINE BREDDE, TILTAK UTØVERE Samarbeide med anleggsutvalget for å få til flater som er tilrettelagt for inline Arrangere/delta på store etablerte show-arrangement, for eksempel rulleskishow på Rådhusplassen Etablere Inlinekurs for kortbane/kunstløps trenere Dedikerte markedsføringstiltak for å gjøre grenen mer synlig Få nytt utstyr (rulleskøyter, hjelmer) som kan leies ut slik at flere med interesse får prøvd Inline Etablering av 1-2 nye klubber. Stavanger området er et naturlig sted Etablere Inline skøyteskoler 1.1.10 INKLUDERING BREDDE, MÅL Skøyteforbundets organisasjon skal være åpen og inkluderende for alle, og vår organisasjon skal gi tilpasset tilbud til alle som ønsker det uavhengig av funksjonsevne, religion, etnisitet eller seksuell orientering 1.1.11 INKLUDERING BREDDE, TILTAK Nasjonale konkurranser skal være åpne og tilrettelagt for utøvere med fysiske eller psykiske funksjonshemninger Vi skal etablere økt kompetanse på skøyteaktivitet for funksjonshemmede, og skal øke andelen utøvere Vi skal aktivt støtte opp om «special olympics» miljøet 1.1.12 FELLES ALLE GRENER BREDDE, TILTAK Utvikle en håndbok for klubber/klubbguide Krets og forbund skal samarbeide om gjennomføring av klubbutvikling for klubber og kretser i hele skøyte-norge Utvikle og gjennomføre aktivitetslederkurs
12 1.2 TOPP HURTIGLØP Hovedmål topp hurtigløp: Vi skal være en av verdens ledende hurtigløpsnasjoner UTØVERE Målemetodikk: VM enkeltdistanser plass 1-16 kvinner og menn WC sammenlagt plass 1-16 kvinner og menn VM allround sammenlagt plass 1-16 kvinner og menn VM sprint sammenlagt plass 1-16 kvinner og menn VM junior sammenlagt plass 1-16 junior kvinner og junior menn Beregner antall poeng for hvert mesterskap der plass 1 gir 16 poeng, plass 2 gir 15 poeng, plass 3 gir 14 poeng, osv. Status 2013: Norge er i dag rangert som nr. 6 i verden utfra de valgte måleparameterne Det er flere av måleparameterne vi ikke skårer poeng på i dag Sprint sammenlagt kvinner og menn WC sammenlagt 500m menn WC sammenlagt 500m og 1000m kvinner VM enkelt 500m kvinner 1.2.1 MÅL MENN SENIOR 2 distanse- og 1 sammenlagt medalje i EM og VM allround hvert år Ytterligere 2 plasseringer blant de 12 beste Topp 3 plassering i World Cup sammenlagt hvert år Ytterligere 2 plasseringer blant de 16 beste Topp 20 plassering i sprint-vm hvert år Ytterligere 1 plass blant de 24 beste 1.2.2. MÅL KVINNER SENIOR Topp 6 plassering i EM og topp 8 plassering i VM allround hvert år Ytterligere 1 plass blant de 12 beste Topp 6 plassering i World Cup sammenlagt hvert år Ytterligere 1 plass blant de 16 beste Topp 20 plassering i sprint-vm hvert år
13 1.2.3 MÅL JUNIOR UTØVERE Topp 6 plassering i Junior VM for junior menn Topp 10 plassering i Junior VM for junior kvinner Løpere med pallplasseringer i Junior WC for både junior kvinner og junior menn Topp 3 plassering på hvert alderstrinn i internasjonale konkurranser for aldersbestemte utøvere 1.2.4 TILTAK, TOPP HURTIGLØP Starte arbeidet for å forberede OL 2018 Opprettholde dagens trenernivå- minimum 3 trenere Sikre tett samarbeid mellom forbundstrenere og region/krets/klubb team trenere - utvikle trenerpool og trenerforum Sikre bedre flyt av treningsfaglig kompetanse fra forbund til regioner og klubber Forbedre treningskulturen nasjonalt- teknikk og mengde Forbedre helse - forhindre skader, sykdom og optimalisere kosthold Forbedre kunnskap og kompetanse på teknologi-aerodynamikk og utstyr Forbundslag: elitelag, rekrutteringslag, juniorlag og talentlag Legge til rette for satsing både på sammenlagt-løpere og distansespesialister Lag bestående av jenter og gutter, alle distanser Forsterke samarbeidet med Olympiatoppen 1.3 TOPP KUNSTLØP 1.3.1 MÅL TOPP KUNSTLØP Deltakelse i OL 2014 Deltagelse i OL 2018, kvinne og menn Større bredde i toppen med 5 løpere på junior/novice nivå som behersker 1-2 trippelhopp Finaleplass i VM Topp 15 EM Topp 20 i Junior VM Topp 10 plassering i ISU Junior Grand Prix Minst fem topp 10 plasseringer i internasjonale ISU stevner Minst to medaljer i Nordics Minst fem medaljer i internasjonale klubbstevner Kvalifisert deltager i Ungdoms-OL 2016
14 1.3.2 TILTAK, TOPP KUNSTLØP UTØVERE Bedre flyt av treningsfaglig kompetanse mellom trenere på elitelag og øvrige trenere Trenere, foreldre, klubber og spesialister må samarbeide på tvers av klubber for at vi skal nå våre overordnede mål Eliteløperne skal få hjelp til å tilrettelegge skole/trening Videreutvikle samarbeid med Olympiatoppen og Sonja Henie-prosjektet Spisset elitesatsing Invitere lovende løpere til samlinger 1.4 TOPP ROLLER DERBY 1.4.1. MÅL, TOPP ROLLER DERBY Norske Roller Derby lag skal konkurrere på et høyt nivå i Europa Team Norway Roller Derby skal holde et høyt sportslig nivå, særlig sammenlignet med andre nordiske land som Sverige og Finland 1.4.2 TILTAK, TOPP ROLLER DERBY Støtte Roller Derby-miljøet slik at nasjonale samlinger kan holdes uten at det går ut over den enkelte klubbs halltid Sørge for det nasjonale utvalget kan leie hall til treningshelger og øvingskamper 1.5 TOPP INLINE 1.5.1 MÅL, TOPP INLINE Få med de beste Inline utøverne til Toppidrettsveka På sikt og når det er sportslig grunnlag for det etablere et en dedikert elitesatsing 1.5.2. TILTAK, TOPP INLINE Etablere ressursgruppe Etablere trenerutdannelse Fremheve eliteutøvere på lik linje som andre grener i NSF Trenerrekruttering fra andre grener i NSF
15 2. ANLEGG ANLEGG NSF skal ha som visjon sammen med andre forbund som driver med isidretter å bidra til at det finnes minst et anlegg for isidrett for hver 50 000 innbygger i Norge. 2.1 MÅL, ANLEGG Det ideelle målet er at anleggene skal fordeles rundt om i landet slik at de utgjør et sammenhengende nettverk som gjør at alle innbyggere har tilgang til et isanlegg innenfor en kjøreavstand på 30-45 minutter Innen 2022 skal det være bygget fullskala skøytehaller, med plass til 400 meters hurtigløpsbane i de store byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø Innen 2016 skal det være etablert et hovedanlegg for kunstløp i Oslo, gjennom Sonja Henie Ishall på Frogner Minst ett 400 meters kunstisanlegg i hvert fylke (20 kunstisbaner) Utvikle flere kunstfrosne skøytebaner og ishaller tilpasset lokale behov, der det er formålstjenlig i kombinasjon med andre idretter Etablere anlegg for rulleskøyter/inline/roller derby 2.2 TILTAK, ANLEGG Lage rammeplaner for landsdelene som foreslår en anleggsstruktur som oppfyller visjonen Assistere og støtte opp om bane- og hallprosjekter på de steder der kretser eller lag fremmer initiativ overfor politiske myndigheter for bygging, eller der kommuner har skøyteanlegg blant sine anleggsønsker. Prosjektinitiativ og lokale nøkkelpersoner identifiseres gjennom de regionale medlemmer i anleggsutvalget, med støtte i tidligere gjennomført kartlegging Arbeide strategisk sammen med andre forbund for å fremme anlegg for isidrettene. Støtte breddeutvalget på anleggssiden der det kan bidra til å utbre skøyteidrettene. Opprettholde en oppdatert anleggsmanual som kan være inspirasjon for kretser, lag og kommuner som vil fremme bygging av anlegg for skøyteidrettene i Norges Skøyteforbund. Inkludere også kombinasjonsanlegg og ukonvensjonelle anlegg som ikke er i vanlig bruk i Norge i dag Formidle kompetanse og kunnskap om prosjektering av isanlegg til de som har anlegg under planlegging Samle driftserfaringer fra anlegg i drift for å gjøre dem tilgjengelig for drivere av andre anlegg og planleggere av nye anlegg. Av spesiell interesse er innovative anlegg som representerer nye muligheter for våre idretter
16 3. ORGANISASJON ORGANISASJON 3.1 NSFS ORGANISERING Styret vil igangsette et arbeid som vil munne ut i forslag til NSFs ting i 2015 angående NSF sentrale, regionale og lokale organisering Styret vil nedsette et eget organisasjonsutvalg, som vil igangsette en analyse av nåsituasjonen og fremme forslag om organisasjonstilpasninger. Saken vil bli drøftet på NSFs ledermøte i 2014 Styret vil i samråd med miljøene legge til rette for hensiktsmessig integrering av inline, kortbane og roller derby. På sikt vil det være naturlig med egne tekniske komiteer for disse grenene på linje med det vi har for kunstløp og hurtigløp NSF vil videreføre sitt fokus på klubbutvikling i samarbeid med NIF 3.2 KOMPETANSE TRENERE/LEDERE 3.2.1 TRENERKOMPETANSE, MÅL Etablere trenerløypa nivå 1 og 2 for kunstløp og hurtigløp innen 2015 Etableretrenerløypa nivå 3 og 4 for kunstløp og hurtigløp innen 2017
17 3.2.2 TRENERKOMPETANSE, TILTAK ORGANISASJON Legge en plan for kursutvikling andre grener Utdanne 30 aktivitetsledere og 20 trener 1 hvert år Utdanne 5 i kursene Coaching og ledelse (NIF) i perioden Utdanne 10 kursinstruktører for trenerutdanning per år Trenerløypa videreutvikles og vedlikeholdes, etterutdanning utarbeides på nivå 1 for hurtigløp og kunstløp 2013/2014 ferdigstilles de grenspesifikke modulene i trenerutdanningen på nivå 1 for kunstløp Utvikle et program for trenerutdanning nivå 1 og aktivitetslederkurs for kretsene Integrere trenerutdanningen inn i klubbutviklingsprogrammet Forsterke formelle og uformelle nettverk mellom trenerne nasjonalt og internasjonalt Ledere og trenere tilføres kompetanse innen kosthold og helse gjennom kursvirksomhet i NIF Invitere anerkjente utenlandske trenere minst en gang pr. år til trenersamlinger i kunstløp Avholde overføringsseminar basert på ervervet kunnskap fra ISU- prosjektet sesongen 2013-2014 Invitere anerkjente utenlandske trenere minst en gang pr. år til trenersamlinger Benytte ISUs trenerutdanningstilbud for Syncro NSF arrangerer opplæring i anvendelse av analyseprogram Avholde overføringsseminar basert på ervervet kunnskap fra ISU- prosjektet minst en gang per år NSF arrangerer kompetansehevingsseminar om kosthold og helse 3.3 ARRANGEMENTSKOMPETANSE, MÅL Norge skal bli tildelt internasjonale mesterskap og stevner regelmessig Våre arrangementer skal gjennomføres på sikker, korrekt og rettferdig måte, og gjennom god økonomisk styring og kontroll sikre og utvikle inntektsgrunnlaget Det er et mål å oppnå fornyelse og forbedring av TV produksjonen slik at vi kan øke underholdningsverdien av stevner og arrangementer NSF skal ha en velfungerende funksjonærstab for internasjonale kunstløpsarrangementer i Norge Det er et mål å videreutvikle lokale og regionale arrangements-, aktivitets- og stevnetilbud i samarbeid med klubber og kretser (nye konkurranseformer, lokale løp, interkretskamper, variert tilbud m.m.)
18 3.4 ARRANGEMENTSKOMPETANSE, TILTAK ORGANISASJON Evaluere gjennomførte ISU mesterskap og WC for forbedringer Bidra til å videreutvikle vertskapsrollen for ISU mesterskap og WC Søke ISU om minst 1 internasjonalt mesterskap og 1 World Cup i hurtigløp hvert år Legge en langsiktig strategi for å sikre at NSF får tildelt internasjonal Junior Grand Prix i kunstløp innen 2015 Være representert på internasjonale mesterskap Påvirke og medvirke til at ISU utvikler og tilpasser nye øvelser og konkurranseformer Bidra til fornyelse i presentasjonen av skøytesporten i media (spesielt hurtigløp), samt bidra til å gjøre kunstløp synlig i media Påvirke at skøyter blir sendt på den mest attraktive sendeflaten (NRK1) nasjonalt ved større løp, og utvikle nye kanaler (for eksempel internett) for mindre stevnet (NC, etc.) Forbedre Norgescup- produktet, få inn sponsor, økte pengepremier, bedret økonomi på produktet gjennom organisering av mer attraktive stevner Søke å utvikle og prøve nye øvelser og konkurranseformer i stevner, internasjonale, nasjonal og kretsløp, som arrangeres i Norge Internt starte arbeidet med å lage en arrangementsveileder for klubber i hurtigløp Rekruttere personer som kan bidra ved internasjonale kunstløpsarrangement Bedre kompetanseflyten på arrangementssiden i kunstløp 3.5 ANNEN KOMPETANSE, MÅL Generelt: NSFs virksomhet, planer og økonomi skal gi forbundets organisasjon den nødvendige kapasitet og kompetanse Det skal legges til rette for å kombinere toppidrett og høyere utdanning Til enhver tid ha 3 ISU overdommere og 3 ISU startere i hurtigløp Dommere/Startere/TDer/spesialister/kontrollere: NSF skal alltid ha et tilfredsstillende kurstilbudet for dommere, startere, TD er, tekniske spesialister og kontrollere Sørge for at våre internasjonale overdommere og startere i hurtigløp skal holde en høyt internasjonalt nivå Internasjonal virksomhet Norge skal ha en posisjon i internasjonal skøytesport som til enhver tid gir mulighet til å påvirke utviklingen av skøytesporten internasjonalt, herunder utvikling av konkurranseformater og TV produksjon Norge skal alltid ha kvalifiserte kandidater til ulike roller og funksjoner innenfor internasjonal skøytesport. Få godkjent en ISU video- og dataoperatør
19 3.6 ANNEN KOMPETANSE, TILTAK ORGANISASJON Generelt Arbeide for at det utvikles tilbud om videregående skoletilbud med spisset toppidrett for skøyter i hver landsdel Dommere/spesialister/kontrollere/tidtakere/startere: Øke kompetansen for kontrollere, dommere og spesialister på både nasjonalt og internasjonalt nivå innen kunstløp Arrangere minst ett kompetansehevingsseminar hvert år innen kunstløp Utdanne minst 3 nye kunstløpdommere og/ eller spesialister/ kontrollere/cuttere på nasjonalt nivå Årlig avholde kurs på kretsplan for (nye) dommere og tidtagere i hurtigløp Årlig avholde nasjonale kurs for utdanning av nye overdommere og startere i hurtigløp Gjennomføre minst 1 oppfølgingskurs årlig for startere, overdommere og TD, herunder rutiner og rapportering Sørge for at kursmateriell og dokumentasjon er lett tilgjengelig Internasjonal virksomhet Arbeide for at Norges Skøyteforbund er representert i ISUs sentrale organer Delta aktivt i utdanning av ISU-godkjente funksjonærer, eksperter og teknisk personell Få godkjent en ISU kontroller Delta på ISUs kurs for overdommere og startere i hurtigløp Delta på ISUs møter og kongresser og andre fora Delta på ISUs kurs for kontrollere, dommere og spesialister i kunstløp hvert år Få minst en godkjent ISU teknisk spesialist og en internasjonal kontroller
20 4. ØKONOMI OG MARKED ØKONOMI 4.1 ØKONOMI OG MARKED, MÅL NSFs økonomi skal muliggjøre forbundets mål og strategi NSFs økonomi skal preges av god styring og kontroll NSFs virksomhet skal preges av nøkternhet og kostnadsbevissthet NSFs sponsorinntekter skal økes med 20 % fra dagens nivå innen 2015 NSFs egenkapital skal minimum beholdes på det nåværende nivået og skal som et minimum være tilstrekkelig til å dekke seks måneders lønn, honorarer og sosiale kostnader NSF skal være blant de mest profesjonelle sponsorpartnere i norsk idrett NSF skal ha en offensiv arrangementsstrategi NSF skal øke medlemsgrunnlaget, og øke sine tilskudd Videreutvikle NSFs IT plattform, herunder ta i bruk Sportsadmin for medlemsadministrasjon og arrangementer 4.2 ØKONOMI OG MARKED, TILTAK NSF skal ha en tydelig sponsorstrategi NSFs sponsorer skal ha en dokumentert oppfølgingsplan NSF skal arbeide systematisk for å inngå nye langsiktige sponsoravtaler som overlapper de eksisterende NSF skal ha klart definert budsjettansvar og avklarte fullmakter NSF skal arbeide målrettet for å øke arrangementsinntektene NSF skal implementere SportsAdmin, idrettens standardiserte løsninger for medlemsregistrering, lisenser og arrangementer
21 5. KOMMUNIKASJON KOMMUNIKASJON INNLEDNING Kommunikasjon er blitt svært viktig for idrettsorganisasjonene. Medienes kritiske søkelys krever mye mer enn tidligere. Idretten er derfor mer avhengig av et godt og solid omdømme. Idrettens posisjon og omdømme avhenger av flere faktorer: Resultater Uten sterke resultater forsvinner interessen og engasjementet Forholdet bredde/topp I Norge stiller samfunnet krav til at idrettens fokus skal være minst like sterk på bredde som på topp. Særlig er det viktig å fremstå med god og sunn barneidrett. Miljø Det interne miljøet innenfor en idrettsgren er svært avgjørende. Kulturen hos ski-jentene er et svært godt eksempel på hvor stor positiv effekt et godt og kameratslig miljø kan ha. Etisk standard Når idretten blir rammet av brudd på etiske standarder er fallhøyden svært høy. Forholdet til barn, seksuell utnyttelse og trakassering er eksempler på ødeleggende situasjoner. Hvordan aktive og ledere framstår Folk krever at de aktive er givende og helst litt spennende. Ledere og trenere skal være ansvarlig og ryddige. Forholdet til sponsorer og andre samarbeidspartnere Dersom sponsorene kommer opp i situasjoner som svekker deres omdømme, rammer det også idrettene som blir sponset. Omvendt vil negative ting ved idretten eller utøverne skade sponsorene. Det forventes godt og tillitsfullt forhold. Summen av dette tegner det bildet mediene gir av idretten. Håndtering av situasjoner Fordi idretten fenger stor oppmerksomhet, vil det ofte forekomme ulike situasjoner som krever håndtering, både av de aktive og lederne.
22 KOMMUNIKASJONSOPPGAVER KOMMUNIKASJON Interne oppgaver Forankre verdier og holdninger i hele organisasjonen Bygge kunnskap om alle siden av vår virksomhet hos ledere og trenere Etablere effektive kanaler ut til hele organisasjonen som kan formidle all relevant informasjon så raskt som mulig Eksterne oppgaver Heve oppmerksomheten om skøytesporten gjennom mediene Dette gjelder omfang så vel som kvalitet på omtalen Bygge gode systemer og rutiner for situasjonshåndtering hos aktive, trenere og ledere Avklare ansvar og oppgaver i forbindelse med all mediehåndtering Samarbeide med NRK/TV2 om å forbedre TV-produksjonene 5.1 KOMMUNIKASJON, MÅL Bekjentgjøre og forankre visjon og verdier i hele organisasjonen Kommunikasjonen og vår adferd skal bygges på våre verdier Vi skal opptre raskt, åpent og tydelig i vår kommunikasjon internt og eksternt Vi skal styrke vår merkevare gjennom måten vi fremstår på og gjennom at skøytesporten er synlig i alle mediekanaler 5.2 KOMMUNIKASJON, TILTAK Engasjere kommunikasjons-/presseansvarlig Utarbeide kommunikasjonsplan med ansvar (sesong) Arbeide for forbedret presentasjon på TV Medietrening for utøvere/tillitsvalgte Arbeide for å få mer dekning i riksdekkende medier Bedre verktøy/malverk (pressemeldinger etc.) Oppdatere mediaguide for kretser og klubber Utnytte ny webplattform (nyheter, terminlister, løperprofiler/blogg) God info/kommunikasjon i forbindelse med mesterskap Bruke kompetansen til sponsorer og egen organisasjon Utvikle slagord og tydelig profil («Raskeste sport på landjorda»)