Høring om forslag til ny organisasjonsstruktur og nye lover for Norges kristelige studentforbund Landsmøtet 2011 vedtok å opprette et utvalg med følgende mandat: «Det skal nedsettes et organisasjonsutvalg som skal utarbeide 2-3 forslag til modeller for hvordan Forbundet skal organiseres. Det innebærer en gjennomgang av hele organisasjonsstrukturen, vedtekter, stillinger og organisasjonsdemokratiet for å gi organisasjonen en struktur som er mer tilpasset dagens forbundsvirkelighet. Forholdet til NSKF berøres ikke i denne omgang. Forslagene skal sendes på høring til LS, ansatte og lokalforbund underveis i prosessen og legges frem i god tid før LM 2012. Vedtak fattes på LM 2012. Organisasjonsutvalget bør ha bred organisasjonskompetanse og erfaring fra valgte verv i Forbundet de senere årene.» Utvalget ble oppnevnt av LS med følgende sammensetning: Hannah Chetwynd, Anette Tjomsland og Sven Thore Kloster. Generalsekretær Gaute Brækken var utvalgets sekretær. Utvalgets arbeid ble presentert på Forbundshelgen 2011, og innspill ble tatt med i det videre arbeidet. Utvalgets innstilling ble lagt frem for landsstyret på landsstyrets møte 26.-27. november 2011. Landsstyret vedtok å sende forslagene ut på høring i lokalforbund og utvalg med svarfrist før landsstyremøtet i februar. Spørsmålene som landsstyret ønsker svar på i høringen: 1. Hvordan vurderer lokalforbundet forslaget til ny hovedmodell, sammenliknet med den organisasjonsmodellen vi har i dag? 2. Hvilken av de tre undermodellene foretrekker lokalforbundet? 3. Hvordan er behovet for honorering av styreverv i lokalforbundsstyrer? 4. Landsstyret fremmer også en alternativ organisasjonsmodell hvor lokalforbundene erstattes av fire regionstyrer som fordeler penger til lokalt nivå og som velger delegater til landsmøtet. Er det aktuelt for dere at en slik modell utredes videre? 5. Har dere kommentarer og innspill til forslaget om å vedta helt nye lover for Norges kristelige studentforbund som også omfatter virksomheten lokalt? 6. Har dere andre innspill til arbeidet med ny organisasjonsstruktur og nye lover? Svarfrist: Fredag 10. februar, sendes til post@forbundet.no. Lykke til med en viktig diskusjon om Forbundets fremtid! Andreas I. Berg, leder i Norges Kristelige Studentforbund Norges Kristelige Studentforbund, Universitetsgaten 20, N-0162 Oslo Telefon +47 22 40 50 80, Fax +47 22 40 50 81, post@forbundet.no www.forbundet.no, Konto: 3000.17.18602, Org.nr. NO 964 848 017
Forslag til ny organisasjonsmodell Organisasjonsmodellen består av én hovedmodell, der noen av punktene er delt opp i tre ulike undermodeller, kalt 1, 2 og 3, som alle lar seg kombinere med hovedmodellen. Hovedmodell Hovedgrepet som bør gjøres er å flytte mer av det administrative arbeidet fra lokalforbund og over på sentralleddet. Dette vil frigjøre ressurser til mer aktivitet og mer engasjement lokalt. Dette innebærer også overgang til en modell hvor organisasjonen kun har ett organisatorisk og demokratisk nivå, nemlig det årlige landsmøtet. Den beste måten å sikre alle medlemmene innflytelse på, er å la alle få muligheten til å komme direkte på landsmøtet med stemmerett, og mulighet til å bli valgt inn i sentralstyret uavhengig av bosted. Dette kan gi et noe større og noe dyrere landsmøte, men utvalget mener at dette vil være en riktig prioritering. Utvalget vil bort fra fokuset på medlemsverving og medlemskap, i tråd med tidens trender. Aktiviteten som foregår lokalt bør være åpen for alle enten man vil være medlem eller ikke. Dette innebærer at lokalforbundene ikke har vedtekter, og ikke trenger å ha et årlig årsmøte for å velge styre. Man kan i teorien få flere grupperinger av medlemmer i én og samme by. Dette mener utvalget kan være en styrke, og er ikke problematisk så lenge lokalforbundene ikke har en plass i organisasjons-demokratiet. Et medlems lokale tilhørighet vil avgjøres kun av gjeldende bosted, og man trenger ikke å overføre medlemmer fra et lokalforbund til et annet ved flytting. Lokalforbundenes økonomi har til nå vært avhengig av overføringer fra Frifond, basert på antall medlemmer. Dette har vært snakk om relativt små beløp, og utvalget mener at dette inntektstapet kan kompenseres på flere måter ved å sentralisere økonomien. Økonomistyring og regnskapsføring har av flere blitt nevnt som en av utfordringene ved å sitte i et lokalforbundsstyre. Dersom alle de lokale utgiftene føres i det sentrale regnskapet, vil dette gi økt statlig mva-kompensasjon totalt, som kan komme lokalforbundene til gode. Mer aktiv bruk av studiestøtte fra Norsk kristelig studieråd vil gi økte inntekter. Forbundet kan også fortsatt få tildelt 25.000 årlig gjennom ordningen Frifond barn og unge. Per i dag står det over 100.000 ubrukte kroner på bankkontoret tilhørende lokalforbund uten aktivitet. En sentralisert økonomi sikrer at pengene til en hver tid kommer til nytte der hvor det er studenter som vil være aktive. Forslag til rutiner for økonomistyring: Alle kontoer er knyttet til Forbundets Nettbedrift, der generalsekretær har tilgang til alle kontoer. Hvert lokalforbund har en konto med maks. 5.000 kr på til en hver tid for å hindre misbruk. En person oppnevnes lokalt som økonomiansvarlig og får et personlig VISA-kort. Alle betalinger skal skje direkte med VISA-kort, med SMSvarsling om saldo. Alle kvitteringer og fakturaer sendes jevnlig til U20. Hvert lokalforbund får en egen post i regnskapet som viser det årlige forbruket. Utvalget foreslår at hvert lokale forbund / lokale gruppering kan bruke inntil 10.000 kr hvert år på lokal aktivitet, og må søke sentralstyret dersom man vil gjennomføre mer kostbare prosjekter. Deltakelse på sentrale arrangementer vil ikke belastes lokalt. Større arrangementer i Oslo som til nå har vært i regi av Osloforbundet kan fra nå av administreres sentralt. Utvalget går inn for frikjøp av leder i inntil 100%, og at valgperioden går fra juni til juni hvert år for å kunne ha permisjon fra studier et helt år. Dette vil styrke sentralstyrets og det valgte demokratiets posisjon i organisasjonen, og vil gi større mulighet for leder både til å representere utad, til å jobbe med styresaker og til å komme med utspill i media. Generalsekretær / daglig leder bør ha en mer tilbaketrukket og administrativ rolle. Frikjøp av leder vil være en billigere ordning enn faste ansettelser. Utvalget anbefaler å gå i dialog med huskomiteen for finansiering av frikjøpt leder. 2
Utvalget vil peke på den viktige funksjonen til de tre forbundskollektivene i Bergen, Oslo og Trondheim. Det bør jobbes målbevisst for å styrke kollektivenes rolle i den lokale aktiviteten. I kollektivene må det stilles krav om at man vil melde seg inn i Forbundet for å få flytte inn, og beboerne må forplikte seg til å bidra i lokalforbundet / miljøet rundt kollektivet gjennom året, for eksempel ved å lage kveldsmat noen kvelder eller bidra til arrangement. Modell 1 De tre foreslåtte modellene går først og fremst på bruk av ansatte. I den første modellen er bruken av ansatte omtrent som i dag. Lokalt ansatte i mindre prosentstillinger kan i kortere eller lengre perioder ansettes av sentralstyret, og arbeidsoppgavene avgjøres av hvilke behov som finnes lokalt, for eksempel å være økonomiansvarlig. Fordelene med denne modellen er at vi ikke binder opp ressurser i lokalt ansatte over lengre tid, og at det dermed er mer fleksibelt utifra behov. Samtidig kan litt ansattestøtte være det som skal til for at det i det hele tatt skjer noe lokalt. Ulempen er at det tar mye ressurser fra sentralleddet i ansettelser og oppfølging av stadig nye ansatte, og at det blir lite kontinuitet lokalt. En kan også risikere at man ikke får ansatt folk som fungerer godt nok i disse stillingene. Modell 2 Denne modellen innebærer at det er ingen lokalt ansatte, kun sentralt ansatte i større stillingsprosenter i Oslo. Lokalforbund kan likevel søke sentralstyret om prosjektmidler, herunder midler til honorar av enkeltpersoner for et avgrenset tidsrom. Fordelene med dette er at det blir mer stabilitet blant de ansatte, og man bruker mindre ressurser på ansettelse av og oppfølging av ansatte. Man kan få tak i mer kompetent arbeidskraft. Det blir mer ressurser til å bruke på for eksempel Akt, gjennomføring av nasjonale kampanjer og arrangementer, oppfølging av utvalg osv. Man kan også få en ansvarliggjøring av personer lokalt, fordi man ikke kan overlate ansvarsoppgaver til en ansatt. Det er kun det som ønskes gjennomført lokalt som gjøres lokalt, man holder ingenting «kunstig» i live. Ulempene er at dette kan føre til at all lokal aktivitet forsvinner, eller at de lokale fellesskapene svekkes. På sikt kan dette føre til at vi kun har medlemmer i Oslo. Modell 3 Det ansettes tre eller fire fast regionalt ansatte som har lokalt programansvar. Utformingen av det lokale program skal skje i dialog med lokalforbundene/ medlemmene, men den ansatte har et endelig ansvar for innhold og gjennomføring. De ansettes i større stillingsprosenter (eks. 40-60%), og må ha kompetanse på linje med prest, kateket, diakon eller lignende. Det første året vil dette være en prøveordning, og man kan ansette midlertidig for ett år. Det er viktig at den ansatte lokalt ikke skal være en av medlemmene. Den ansatte skal bl.a. være med å bestemme hvem som skal bo i kollektivene. Den ansatte kan ha ansvar for oppfølging av flere lokale forbund i regionen. Fordelene med dette er at man får kontinuitet og et attraktivt tilbud lokalt som trekker folk. Det kan også føre til nystart av aktivitet flere steder. Faste stillinger i større stilling kan være attraktivt for de rette personene, og Forbundet kan få en økt faglig tyngde i det vi driver med. Ulempene er at dette overfører makt fra medlemmer til ansatte. Det er heller ikke sikkert at vi klarer å gjøre disse stillingene så attraktive som vi ønsker. Det kan også føre til økt aktivitet på det stedet der den ansatte bor, på bekostning av aktiviteten andre steder. I forhold til modell 2 vil dette også gi mindre ressurser sentralt, og det kan være vanskelig å utnytte de ansattes ulike kompetanser fordi man ikke møtes daglig. 3
Forslag til nye vedtekter Utvalget har laget forslag til nye vedtekter som er i tråd med den anbefalte hovedmodellen. Valg av modell 1, 2 eller 3 vil få konsekvenser for utformingen av enkelte paragrafer. Utvalget har sett på hvordan vedtektene kan ivareta den viktige kontinuiteten i Forbundet, samtidig som det skal bli lettere å tilpasse driften til de forholdene som er til en hver tid. Etter gjennomgang av vedtektene har utvalget anbefalt en oppdeling av vedtektene i to deler, i Grunnregler som skal være vanskelige å endre, og Organisasjonsbestemmelser som lettere kan endres. Grunnregler 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å samle studenter om arbeid for Guds rike gjennom gudstjenesteliv, sosiale, politiske og kulturelle oppgaver til en felles innsats for fred, rettferdighet og likestilling. 2 Organisasjon Organisasjonens navn er Norges kristelige studentforbund. Norges kristelige studentforbund (heretter Nks) er en landsomfattende organisasjon med lokale forbund for studenter. Nks er tilknyttet World Student Christian Federation, og identifiserer seg med dens økumeniske profil. 3 Medlemskap Alle som kan tilslutte seg organisasjonens formål og som er mellom 18 og 33 år kan tegne ordinært medlemskap i organisasjonen. Medlemskap registreres i et sentralt register ved innbetaling av fastsatt kontingent til Nks. Alle medlemmer har fulle demokratiske rettigheter i NKS, og blir også medlem av WSCF. Alle som vil støtte organisasjonens formål kan tegne støttemedlemskap som forbundsvenn. Ordinære medlemmer får automatisk status som Forbundsvenner ved fylte 34 år. 4 Besluttende organer 4.1 Landsmøtet Landsmøtet har øverste besluttende myndighet i Nks. Ordinært landsmøte holdes en gang årlig innen utgangen av mai. For at landsmøtet skal være beslutningsdyktig må det være minst 15 stemmeberettigete medlemmer til stede. Kun medlemmer som betalte kontingent forrige kalenderår kan få stemmerett på landsmøtet. 4.2 Sentralstyret Sentralstyret er Nks høyeste myndighet mellom landsmøtene, og velges av landsmøtet. Sentralstyret skal lede organisasjonen i henhold til vedtak fattet av landsmøtet, og står ansvarlig overfor landsmøtet. Sentralstyret er ansvarlig for en forsvarlig økonomisk drift av organisasjonen. 4.3 Sentralstyrets arbeidsutvalg Arbeidsutvalget er et administrativt og saksforberedende organ for sentralstyret. Arbeidsutvalget behandler hastesaker som ligger under sentralstyrets myndighetsområde. 4
5 Organisasjonsbestemmelser Landsmøtet kan med simpelt flertall av de avgitte stemmene vedta organisasjonsbestemmelser og foreta endringer i disse. Organisasjonsbestemmelsene må ikke stride mot grunnreglene. 6 Lokale forbund Medlemmer kan samles til aktivitet i lokale forbund. De lokale forbund står ansvarlig overfor landsmøtet. Virksomheten i de lokale forbund må være i tråd med formålet og reguleres av organisasjonsbestemmelsene. 7 Endring i grunnreglene Endring av grunnreglene kan vedtas av to på hverandre følgende landsmøter med minst 2/3 flertall. 8 Oppløsning Vedtak om oppløsning av Nks krever 3/4 flertall av de avgitte stemmene på to påfølgende ordinære landsmøter. Dersom Nks oppløses skal Nks aktiva disponeres i tråd med organisasjonens formål. Kommentarer til enkelte paragrafer i Grunnreglene 1: I forslaget til Grunnregler er ordlyden i Formålsparagrafen forenklet, som et innspill fra utvalget. Bl.a. er ordene «vekke og styrke kristen tro og identitet» tatt bort. Dette er ikke fordi vi ønsker å svekke Forbundets kristne identitet, men fordi vi mener at den språklige endringen er bedre. 3: Forslaget til aldersgrense 18-33 år er nytt fra utvalget. Det innebærer at medlemmer under 18 år kategoriseres som støttemedlemmer, og at en 50-åring ikke kan ha verv i Forbundet selv om hun eller han er student (det går an slik dagens lover er). 4: Utvalget har sett på ulike løsninger for å hindre at et landsmøte enkelt kan bli kuppet, samtidig som man ikke må risikere at et landsmøte ikke er beslutningsdyktig. Vi har her tatt bort bestemmelsen om at landsstyret ikke har stemmerett. Navneendring fra landsstyre til sentralstyre signaliserer at styremedlemmene ikke sitter der på vegne av en geografisk enhet. 6: Denne nye paragrafen muliggjør ekskludering av lokale forbund som ikke driver i tråd med Forbundets sentrale formål. Ettersom det ikke lenger skal være lokale årsmøter, er det nå det sentrale landsmøtet som kontrollerer driften lokalt. 7: Denne nye regelen gjør det vanskeligere å organisasjonens grunnleggende karakter, siden det nå må endring til på to landsmøter, og ikke bare ett som nå. 5
Organisasjonsbestemmelser Kapittel I Lokale forbund 1 Aktivitet Aktiviteten i de lokale forbund skal være i henhold til formålet til Nks. Medlemmene i et lokalt forbund avgjør i fellesskap hvordan styrearbeidet og aktivitetene skal organiseres. Forbundskollektiv skal tjene til økt engasjement og aktivitet i lokale forbund. 2 Økonomi De lokale forbund disponerer årlig en sum penger fastsatt av sentralstyret, mot fremvisning av kvitteringer. Utgifter og inntekter i de lokale forbund inngår i sentralstyrets årsregnskap. Kapittel II - Landsmøtet 3 Sammensetning Alle medlemmer som betalte kontingent forrige kalenderår har møte-, tale-, forslags- og stemmerett på det årlige landsmøtet. Blant de ansatte velges det en representant med møte-, tale-, forslags- og stemmerett. Sentralstyret kan i tillegg invitere observatører til landsmøtet. Landsmøtet avgjør om disse får tale- og/eller forslagsrett. Det skal tilstrebes geografisk spredning og jevn kjønnsfordeling på landsmøtet. Begge kjønn skal være representert i landsmøtet. 4 Oppgaver 4.1 Behandling av saker Det tilligger landsmøtet å behandle og fatte vedtak i saker som er forelagt det på lovlig måte. Landsmøtet vedtar oppretting og nedlegging av sentrale utvalg. Det tilligger landsmøtet å vedta endringer av Nks Grunnregler og Organisasjonsbestemmelser. 4.2 Årsberetninger Det tilligger landsmøtet å godkjenne årsberetningen fra sentralstyret. Til årsberetningen skal sentralstyret innhente informasjon om aktivitet i sentrale utvalg og fra lokal aktivitet. 4.3 Regnskap Det tilligger landsmøtet å godkjenne revidert regnskap for forrige kalenderår for Nks, med tilknyttede regnskap. 4.4 Budsjett Det tilligger landsmøtet å vedta budsjett for kommende kalenderår for Nks. 4.5 Valg Det tilligger landsmøtet å velge: a) Sentralstyrets leder for ett år etter åpen nominasjon. b) Sentralstyrets nestleder for ett år etter åpen nominasjon. c) Fire medlemmer av sentralstyret for ett år. d) To varamedlemmer av sentralstyret for ett år. Varamedlemmene innkalles ved forfall. e) Revisor for det påbegynte årsregnskap. f) To til fire personer til landsmøtets valgkomité for ett år. 6
Det skal tilstrebes geografisk spredning og jevn kjønnsfordeling ved valg til sentralstyret. Begge kjønn skal være representert i sentralstyret. 5 Innkalling Landsmøtet innkalles av sentralstyret. 1.innkalling- med tid og sted, og lover samt prosedyrer for innlevering av endringsforslag til landsmøtet- skal være tilsendt alle medlemmer elektronisk senest åtte uker før landsmøtet. Lovendringsforslag skal være AU i hende seinest seks uker før landsmøtet. 2.innkalling med dagsorden samt andre sakspapirer og lovendringsforslag- skal være gjort tilgjengelig elektronisk seinest 3 uker før Landsmøtet. 6 Gjennomføring av møtet Landsmøtet velger to personer til møteledelsen, tellekorps, referenter og to til å underskrive protokollen. Møtelederne skal fortrinnsvis ikke ha stemmerett. Møteledelsen plikter å lede forhandlingene i tråd med gjeldende lover og vanlig møteskikk. Landsmøtet vedtar selv sin forretningsorden ved møtets start. Saker under eventuelt gjøres kjent under behandling av sak 1. Dersom minst 3/4 av landsmøtet krever det, kan det fattes vedtak i saker som ikke er gjort kjent på ordinær måte og etter gjeldende tidsfrister. Stemmetegn avgis personlig; ved håndsopprekning eller skriftlig dersom minst to av delegatene krever det. Beslutninger fattes med simpelt flertall, med unntak av Grunnregelendringer. Ved stemmelikhet foretas en ny avstemming. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved leders dobbeltstemme. Kapittel III - Sentralstyret 7 Sammensetning Sentralstyret består av leder, nestleder, fire valgte styremedlemmer og en representant valgt av de ansatte. Varamedlemmer kalles inn ved forfall og får da stemmerett. Minst fire av sju stemmeberettigete må være til stede for at sentralstyret skal være vedtaksdyktig. Generalsekretæren er sentralstyrets faste sekretær, uten stemmerett. 8 Oppgaver 8.1 Saksbehandling Det tilligger sentralstyret å behandle og fatte vedtak i saker på vegne av landsmøtet. Sentralstyret kan til sine møter invitere andre enn sine medlemmer og gi dem tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan overlate avgjørelser i enkeltsaker til sentralstyrets arbeidsutvalg. 8.2 Ansvar for organisasjonen Det tilligger sentralstyret å a) utvikle organisasjonen b) holde jevnlig kontakt med lokale forbund c) foreta offentlige markeringer d) motta jevnlig rapport fra leder for sentrale utvalg e) ivareta kontakten med andre organisasjoner i kirke og samfunn f) ivareta organisasjonens internasjonale relasjoner og internasjonalt engasjement g) oppnevne NKS-representanter i WSCF s besluttende organ 7
h) oppnevne medlemmer til Huskomiteen for Norske Studenters Kristelige Forbund i) oppnevne leder av alle sentrale utvalg 8.3 Økonomi Det tilligger sentralstyret å utarbeide forslag til årsbudsjett, og å disponere de økonomiske midler som til en hver tid måtte finnes i ulike deler av organisasjonen. Sentralstyret skal revidere årsbudsjett innenfor rammene vedtatt av landsmøtet, og kan omdisponere innenfor en ramme på 10%. 8.4 Arbeidsgiverfunksjoner Det tilligger sentralstyret å være arbeidsgiver for NKS sine ansatte og for frikjøpt leder. Dette innebærer ansettelser og å fastsette og revidere stillingsinstrukser. Det daglige arbeidsgiveransvar er delegert til generalsekretær. 8.5 Forberedelser til landsmøtet Det tilligger sentralstyret å a) behandle innkomne forslag. b) innkalle til landsmøtet. c) presentere forslag til årsbudsjett og gjøre det tilgjengelig for landsmøtet. d) sørge for presentasjon av øvrige saker. 8.6 Regler m.v. Det tilligger sentralstyret å godkjenne endringer i vedtektene for Norske Studenters Kristelige Forbund (NSKF). 9 Møteavvikling Det skal holdes minimum fire sentralstyremøter årlig. Sentralstyret og huskomiteen i NSKF møtes hvert år til fellesmøte. Ved stemmelikhet får lederen dobbeltstemme. 1.innkalling til sentralstyremøtet der tid og sted angis skal sendes alle sentralstyrets medlemmer senest fire uker før møtet. 2.innkalling med saksliste og sakspapirer skal sendes alle sentralstyrets medlemmer senest en uke før møtet. Kapittel IV Sentralstyrets arbeidsutvalg 10 Sammensetning Arbeidsutvalget består av sentralstyrets leder og to representanter valgt av og blant sentralstyrets medlemmer. Nestleder bør fortrinnsvis ha plass i arbeidsutvalget. Leder kaller inn til møter i arbeidsutvalget. Generalsekretæren er arbeidsutvalgets faste sekretær, uten stemmerett. Kommentarer til nye organisasjonsbestemmelser Hovedendringene i disse paragrafene til forskjell fra gjeldende vedtekter er det som angår lokalforbund, og sammensetningen av landsmøtet og sentralstyret. Sentralstyrets oppgaver er presisert, og det som gjelder faste utvalg og sammenslutninger er endret eller tatt ut. Det er også lagt inn at nestleder ikke nødvendigvis må sitte i AU. Dette åpner for at nestleder ikke må bo i Oslo. Valg av modell vil få konsekvenser for enkelte paragrafer i Organisasjonsbestemmelsene: 1, 3, 4.5, 7, (hvis man velger Modell 2 med kun generalsekretær ansatt, må det velges fem sentralstyremedlemmer). 8