Høring - Innkomne høringsuttalelser og forvaltningsmyndighetens vurderinger og konklusjoner.

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Høring - Innkomne høringsuttalelser og forvaltningsmyndighetens vurderinger og konklusjoner. Dato: 25. april 2013 Forvaltningsplanen for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat ble sendt på høring 9. november 2012. Planen hadde da vært inne hos Direktoratet for naturforvaltning i to omganger for avklaring før utsendelse. Høringsfristen var 25. februar 2013 og det kom inn 26 uttalelser. Dette dokumentet er en gjennomgang av innkomne uttalelser og forvaltningsmyndighetens kommentarer og svar på disse. Forvaltningsmyndigheten (FM) er Forvaltningsstyret for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat. I gjennomgangen er det skrevet et kort og delvis stikkordsmessig sammendrag av innkomne uttalelser. Uttalelser, vurderinger og konklusjoner Gunbjørn Aasand, Knut Båsen, Jon Låg, Nils Aasand (8. februar 2013) Det gis innspill til endring av oppkjøring av skiløyper og rydding av busker og trær. Skiløyper må kunne kjøres opp fra snøen kommer om høsten og ut sesongen så lenge det er skiforhold med ett eller to parallelle spor. De må kunne kjøres opp i den bredde løypetraséen er ryddet. Rydding av busker/trær må kunne skje i den bredde sti/løype hadde på vernetidspunktet. Det samme gjelder trær som har falt over trase samt overhengende greiner. FM ser etter nærmere vurdering av det ikke er hjemmel i verneforskriften for å gi bestemmelser for når løyper kan kjøres. Videre er det heller ikke hjemmel for å kreve organisering av løypekjøringen. De foreslåtte retningslinjene beskriver i utgangspunktet en reel praksis, men det er likevel en rekke praktiske forhold som gjør at det noen ganger er naturlig å kjøre utenfor de retningslinjer som er foreslått. Videre er bruk av ord som «bør» og «i hovedsak» ikke egnet til å gi operasjonelle føringer for hvordan f.eks. SNO skal følge opp løypekjøringen. FM kan ikke se at dagens praksis for løypekjøring er til skade for verneverdiene siden kjørepraksis og løyper har vært omtrent de samme i flere år før vernet. n forskriften ikke gir hjemmel for slik regulering samt at forslaget kan virke unødvendig byråkratisk, ikke er operasjonelt mht kontroll og oppsyn og at det hverken styrker eller svekker beskyttelsen av verneverdiene vil FM fjerne forslaget til retningslinjer om løypekjøring i planen. Innspillet knyttet til rydding av sti og løype vurderes som dekket i teksten som foreligger i høringsutkastet. Det gjøres ikke endringer. 1

Olav Traaen (2. januar 2013) Det påpekes feil i kartgrunnlag for setervoller. Gbnr 45/4 har ikke seterrett på Minneskleivvollen. Feilen rettes og nytt kart over setervoll uten aktuelt gbnr legges inn i revidert plan. Asbjørn Teksle, 48/3 (23. februar 2013) Teksle mener 8 turer til transport med snøscooter til husvære for lite. Han etterlyser ubegrenset mulighet til slik kjøring med kjørebok i etterkant. Videre at det er unødvendig å søke om tillatelse til to steder. Han påpeker også at det er vanskelig å ikke kunne kjøre gjennom verneområdet for å komme til seter utenfor verneområdet på motsatt side i forhold til hans naturlige startpunkt. Teksle mener et er OK med tilbygg på 20 m 2, men dumt med maksimalgrense på 60 m 2. Videre at det må kunne ryddes mer enn 3 daa setervoll (gjenåpning). Videre at man må kunne rydde eksisterende stier og sleper til jakt og transport. Han peker på at deler av slepa ved Skarslid er utelatt fra kartet. Videre presiserer Teksle viktigheten av å kunne bruke området til beiting (og sette ut saltstein). FM har tidligere vedtatt 8 turer som føring for transport med snøscooter. Denne praksisen opprettholdes. Ved spesielle behov ut over dette må det søkes om ytterligere tillatelse. Rydding og stell av setervoller er regulert i forskriftens 4.13 (eksisterende setervoll markert på kart) og 5.5 (gjenåpning av gamle setervoller) etter søknad. Inntil 3 daa av hyttetomt kan ryddes og stelles ( 4.13). Dette er reguleringer i forskriften og FM kan ikke endre dette. Løype ved Skarslid. Denne ble kartlagt i felt den 12. august 2010 og klassifisert som kjørespor/slepe som ikke tilfredsstiller kategorien «Traktorvei type B». Den er derfor ikke tatt med som vei. Slepa ble ikke klassifisert til å være en sti ut fra den bruken den så ut til å ha under befaringen. Bruk av slepa til utkjøring av vilt vil fortsatt være tillatt jfr. 4.3. Slepa tas ikke inn som eksisterende vei eller sti i planen. Beiting og utsetting av saltstein er tillatt jfr. 4.12 og 4.19. Teksle jaktvald (14. februar 2013) Teksle jaktvald påpeker at jakt skal kunne utføres som før og det er viktig å kunne nytte veier til transport av jegere og vilt. Videre at sleper og stier må kunne holdes fremkommelig for uttransport av felt vilt. Tømmerslepe fra Løkeset til vardene er utelatt fra kart. Den blir brukt til å frakte ut storvilt. Jaktvaldet mener det bør åpnes for å rydde litt vegetasjon på faste jaktposter. Videre at det bør tillates forsiktig hogst av ved på faste jaktposter. Jakt, fangst og fiske er tillatt etter gjeldende lovverk. Bruk av kartfestede veier ved utsetting av elgposter er tillatt jfr. 4.4. Uttransport av felt elg og hjort er tillatt med lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget og bil/traktor på veier definert i forvaltningsplanen. Se for øvrig svar til Asbjørn Teksle over. Det er ikke hjemmel for rydding av skuddfelt eller hogst av ved på jaktposter. Det gjørs ikke endringer i planen som følge av innspillene. Bjørg Guttormsen, 130/6 (17. desember 2012) Hytte ved Vinnordvann er feilaktig registrert som utedo (ref. 10020). G/bnr 130/6 savner registrering av setervoll. Gjelder også 130/7 og 130/5. Ønsker å rydde vollen for å få utsikt. 2

Utedoen er riktig plassert i kartet, men FM ser at hytta ikke er kommet med i kart og liste. Manglende hytte vil bli lagt inn i kart og liste som eksisterende bygning. Objektnr. 10153. Under kartleggingen av setervoller ble ikke nevnte områder kartfestet som eksisterende setervoll på vernetidspunktet. De fremkommer derfor ikke i kartet med egen avgrensning for setervoll. Historiske, gjengrodde voller registreres ikke jfr. mandatet i verneforskriften. Ved behov for rydding rundt hyttetomt kan forskriftens 4.13 benyttes (inntil 3 daa av hyttetomt kan ryddes og stelles). Det gjøres ikke endringer i kart eller plan. Jens Kristensen, 45/3 (Udatert. Mottatt 19. februar 2013) Kristensen har en rekke kommentarer til utdyping av hva som er mindre tilbygg. Rammene som er satt i kapittel 5.4.3 og 5.4.4. er for restriktive. Arealbegrensninger må ikke være basert på eksisterende størrelse. Maks bygningsstørrelse bør ikke være under 80 m 2, og det bør gjelde for alle hytter uavhengig av størrelse på vernetidspunktet. Det må gis anledning til å erstatte eksisterende hytte med ny dersom den er i så dårlig forfatning at det vil være ulønnsomt å sette den i stand. Videre påpekes det at platting må tillates. Angående tilbygg er dette knyttet til 5.1 og begrepet «mindre tilbygg». Etter en omfattende prosess med Direktoratet for naturforvaltning er det avklart at avgrensningen i kapittel 5.4.4 er det lengste man kan gå uten å bryte med dagens forståelse og praktisering av begrepet i verneforskriften. Utdyping av forståelsen av mindre tilbygg endres ikke. I forskriften er det ikke hjemmel for å tillate oppsetting av nye bygninger, ei heller plattinger. Det er ikke unntaksbestemmelser eller muligheter for tillatelse etter søknad. Det er bare tillatt med tilbygg eller mindre ombygninger av bygninger ( 5.1 og 5.2). Det gjøres ikke endringer i planen. Odd Rugland, 133/7 (15. november 2012) Rugland har kommentarer til kapittel 9.12 om kalkingslokaliteter. Det påpekes at fiskevannet Danmark har vært kalket i privat regi fra 1990. Videre påpekes det at avgrensningen av voll på Snårseter (kapittel 9.7) ikke er i samsvar med det som ble avklart på befaring. Status i kapittel 5.9.1 vil bli oppdatert med informasjon om kalking. Tilhørende kart og tabell i vedlegg vil bli oppdatert i planen. Grense for setervoll vil bli oppdatert i kart over setervoll. Rollagsfjell Sti- og løypelag (24. februar 2013) Sti- og løypelaget mener at retningslinjene i forvaltningsplanen for løypekjøring må sees på som minimumsmålsettinger. Slik de er formulert oppfattes de som begrensende. Retningslinjene for løypekjøring vurderes endret. Se kommentar til Gunbjørn Aasand, Knut Båsen, Jon Låg, Nils Aasand. Per Lyder Frøvoll, 170/5 (25. februar 2013) Frøvoll støtter høringsuttalelsen fra Viken Skog Sigdal og Eggedal. Han forventer at det fortsatt er mulig å sette ut fisk i Fjelltjern, og mener jfr. formuleringen i forvaltningsplanen at det er greit ( 4.16). Videre påpeker Frøvoll at det må være feil i høydeangivelsen for verneområdet området på side 15. Det påpekes feil navn Skålåsetra Ø (i kartvedlegg) og Skålasetra Ø (vedlegg 9.8) og at dette må rettes til enten Skåle-setra eller Lurenhol (ID 10213 i vedlegg 9.8). Utsetting av fisk reguleres av Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. Her er slik utsetting forbudt uten at det er gitt tillatelse fra rett myndighet. Dersom aktuelle vann var fisketomme på vernetidspunktet ligger det som en føring i forvaltningsplanen at det ikke skal gis tillatelse jfr. nevnte forskrift til slik utsetting. 3

Høydeangivelsene i planen gjelder ikke som formell avgrenings av verneområdet. Høydeangivelsene er imidlertid justert i planteksten. Navnsetting er justert i plantekst og kart ihht innspill. Rita og Knut Tore Bergerud (24. februar 2013) Bergerud påpeker at Taata seter ikke er registrert eller omtalt. Her er det gamle setertufter og setervoll og det er ønske om gjenoppføring av seterhus. Forvaltningsplanen har ikke hatt fokus på å kartlegge gamle gjengrodde setervoller eller bygninger som i dag fremstår som tufter. Dette faller inn under kulturminneprosjektet. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad eventuelt tillate rydding av nytt beite på gamle setervoller jfr. 5.5. I forskriften er det ikke hjemmel for å tillate oppsetting av nye bygninger dersom de ikke var eksisterende på vernetidspunktet. Det er ikke unntaksbestemmelser eller muligheter for tillatelse etter søknad. Det er bare tillatt med tilbygg eller mindre ombygninger av eksisterende bygninger ( 5.1 og 5.2). Det gjøres ikke endringer i planen. Tor S. Fulsaas 8 (24. februar 2013) Fulsaas har konkrete merknader til kapittel 9.5 om nummerering og registrering av bygninger på Åset. Videre til kapittel 9.11 om anlegg 40201 og 40202 som er klopper begge var på plass på vernetidspunktet. Det er videre misvisende tekst om objekt 40202. Skalaen på kartene i planen gjør at noen objekter/bygninger som ligger tett inntil hverandre ikke syns eller at tekstmerker ikke syns. Det lages et mer detaljert kartutsnitt som legges ved planen der alle punkter vises. Det gjøres presiseringer i tabellteksten i vedlegg 11 om at kloppene eksisterte på vernetidspunktet. Sissel og Vidar Lerstad, 52/3 (31. januar 2013) Det påpekes at Stakkeli som seter og navn på kart savnes. Videre ønskes det at forvaltningsplanen gir mulighet for rydding/gjenåpning av gammel setervoll, gjenoppføring av seterbu på tuft og vedlikehold av vei. Alle stedsnavn er hentet direkte fra kartgrunnlaget som benyttes og det er ikke lagt inn egne navn i prosessen med forvaltningsplanen. Setertuftene eller den gamle setervollen vil ikke fremkomme på kart i planen så lenge disse ikke er kartlagt som eksiterende på vernetidspunktet. Det er ikke hjemmel for gjenoppføring av seterbu. Det vurderes at dette heller ikke faller inn under restaureringsbegrepet for kulturminner jfr. 5.10 utdyping 1 og 2, kapittel 5.12. Rydding av beite på gammel setervoll er mulig etter søknad ( 5.5), men forutsetter faktisk beiteformål. Vedlikehold av veg (registrert og kartfestet) er tillatt jfr. 4.10. Det gjøres ingen endringer i planen. Rollag kommune (20. februar 2013) Kommunen er opptatt av at man ikke låser planen i forhold til muligheter for utvikling av løypestandard og løypekjøringsutstyr eller løypestandard til dagens nivå. Retningslinjer for når løypene kjøres bør strykes fra planen. Kommunen støtter at planen angir forvaltningsmål for bygninger som tillater aktiv bruk av eksisterende bygninger. Kommunen støtter også forslag om forskriftsendring med hensyn til tilbygg og bygningsstørrelse. Permanente jakttårn bør kunne tillates etter søknad det gir mindre motorferdsel. Det stilles spørsmål ved at det kun gis tillatelse til en snøscooter pr. eiendom/rettighetshaver, da det er antall løyver som er interessant. 4

Retningslinjene i planen låser ikke praksisen. Se for øvrig forslag til endring av retningslinjene i svar til Gunbjørn Aasand, Knut Båsen, Jon Låg, Nils Aasand (øverst). Når planen er godkjent med kartfestede løypetraseer er oppkjøring av løyper direkte hjemlet jfr. 4.5. (det kreves kun tillatelse etter kommunalt lovverk). Løypebredde reguleres av ryddebredde på vernetidspunktet. Det er ikke hjemmel i forskriften for å tillate permanente jakttårn. Retningslinjene med en snøscooter pr. eiendom/rettighetshaver er basert på innarbeidet praksis i Rollag og Sigdal kommuner etter motorferdselloven. FM ser ikke grunn til å gjøre dette lempeligere i verneområdet enn utenfor. Retningslinjene opprettholdes. Nore og Uvdal kommune (7. februar 2013) Kommunen mener det er en godt gjennomarbeidet plan med fokus på brukerinteresser. Det savnes sammendrag av kulturminneprosjektet. Kommunen mener at planens manglende forslag om bruk av skogbrann som skjøtselstiltak kan føre til manglende naturlige suksesjonsstadier og redusert biologisk mangfold. Det pekes på at vitenskapelig/pedagogisk verdi burde hatt større fokus, og det stilles spørsmål ved hvorfor forskning og undervisning ikke fremgår som brukerinteresse. Videre at planen legger opp til en defensiv strategi med tanke på friluftsliv og tilrettelegging. Det savnes belysning av sammenheng mellom forvaltningsplan og utviklingsfondet, og det spørres om denne er løsrevet fra handlingsdelen i kap 6. Kommunen påpeker at veier og bygninger har lik nummerering og det foreslås å tilføye V foran vei og B foran bygning for å skille disse. Til s 15 foreslås ny formulering av områdebeskrivelse, og i nord av Vestbygda i Sigdal og Bjørneskardfjellet i Nore og Uvdal. Til s. 36 savnes det en beskrivelse av hva som defineres som lett terrenggående kjøretøy. Til s. 39 foreslås det å presisere begrepet bygningsareal. BYA er antagelig mest aktuelt. Det stilles spørsmål ved hvilke type bygninger som kan utvides. Hva med driftsbygninger og uthus? Gjelder det bare bygning for overnatting? Til s. 46 gis det et nytt forslag til tekst: Dersom forvaltningsmyndigheten vil overta skjøtsel av en setervoll skal grunneier involveres i en tidlig fase. For grunneiers rydding og stell av eksisterende setervoll mener kommunen at det bør presiseres at tidligere bruk av arealet (slått eller beite) anbefales videreført. Til s. 48: Permanente jakttårn genererer mindre motorferdsel og bør kunne tillates etter søknad. Til s. 52: Ikke grunnlag for kun å tillate bruk av en snøscooter pr. eiendom. Videre at det ikke er nødvendig å presisere at forbudet mot persontransport også gjelder funksjonshemmede. Til s. 54: Under generelle unntak i kap om rekreasjonsbruk bør 4.11 tas med (Sanking av bær og matsopp). Til s. 55: Erfaringer fra Hardangervidda tilsier at det er behov for innretninger for oppsamling av søppel ved tilrettelagte bålplasser/rasteplasser. Det bør innarbeides. Til s. 63 savnes det en økonomisk ramme for handlingsdelen. Til s. 66 påpekes det at forvalterstillingen ikke er nevnt i opplisting over roller og ansvar. Likedan bør fondsstyret nevnes. Til s. 88: Vei 60508 er feil registrert som traktorvei B i vedlegg 6. Denne er kjørbar med bil og må klassifiseres som vei (korrekt klassifisert i kartvedlegget). Kulturminneprosjektet er ikke en direkte del av forvaltningsplanen, men det tas inn en kommentar om prosjektet i kapittel 5.12. Biologiske forhold og skogbrann vil bli behandlet annet sted i svar til høringsuttalelsene og det henvises bl.a. til svar til SABIMA, Hofton og Skog og landskap. Forskning og undervisning er en interessegruppe som ikke har fremhevet sin brukerinteresse i planprosessen, men FM er klar over at denne interessegruppen arbeider i verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har ikke lagt opp til føringer eller aktive grep rundt forskning og undervisning ut over det som styres gjennom DNs planlagte overvåkningsprogram for skog og de føringer som gis i forskriften. Utviklingsfondet har ikke noe med forvaltningsplanen å gjøre og omtales ikke nærmere enn det som gjøres i kapittel 5.1. Veinummer i kart vil bli skilt ut i annen farge og få en V foran nummeret. Tabell over veier vil oppdateres. Forslag til ny formulering av områdebeskrivelse tas inn. 5

Definisjon av hva som er lett terrenggående kjøretøy har vært diskutert i flere runder, også med Direktoratet for naturforvaltning. Konklusjonen er at det er kravet om at det ikke settes varige spor som avgjør om kjøretøyet er tillatt eller ikke. Kgl res sier: beltekjøretøy eller annet kjøretøy som er skånsomt mot markoverflaten og tilstrekkelig lett til at det ikke setter varige spor. Forvaltningsstyret er enige i at en definisjon av type kjøretøy kan forhindre uenighet på et senere tidspunkt. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid ikke se at det er hjemmel til å fastsette hvilken type kjøretøy som kan brukes. FM har vurdert om bygningsareal skal utdypes med 20 m 2 BYA. Vanlig praksis i andre forvaltningsplaner er at det ikke presiseres med BYA. I definisjonene av BYA ligger bl.a. også arealet dekket av takutstikk. Videre er plattinger under 50 cm høyde ikke inkludert i BYA. FMs intensjon var at mindre tilbygg skulle være inntil 20 m 2 grunnflate (areal dekket av gulv og vegg) på eksisterende bygning. Bruk av BYA kan dermed oppfattes reduserende i forhold til det som var ment. Videre kan bruk av begrepet BYA oppfattes som at bygging av plattinger under 50 cm høyde er lov. Det er det i følge 3 i forskriften ikke. I en samlet vurdering mener FM at bruk av 20 m 2 uten bruk av presiseringen BYA er det som best faller inn under vanlig praksis i verneområder og som best representerer FMs intensjon med presiseringen av mindre tilbygg. Det gjøres derfor ikke endringer i planforslaget. Bestemmelsen gjelder alle typer bygg. Forslaget til ny ordlyd vil utelukke at det gis dispensasjon etter denne bestemmelsen til tilbygg på bygninger som er over 60 m 2. Det kan oppstå situasjoner hvor det av særlige grunner er ønsket med påbygg også til bygging større enn 60 m 2, for eksempel forbedring av sanitærforhold som også vil være en fordel for verneverdiene. Slike søknader må eventuelt behandles etter NML 48. Forslag til retting av tekst om skjøtsel av setervoll «.. grunneier involveres i en tidlig fase..» innarbeides. Forskriften åpner ikke for etablering av nye anlegg ( 3.3). Etablering av nye faste jakttårn som ikke allerede eksisterte på vernetidspunktet er derfor ikke tillatt. Tillegg på sanking av bær og matsopp tas med i kapittel 5.11.3. Angående tillatelse til en scooter pr. eiendom henvises det til svar til Rollag kommune om samme tema. FM har videre ikke anledning til å gi dispensasjon fra forbudet mot persontransport til transport av funksjonshemmede. FM vil derfor opprettholde formuleringen i planen for å tydeliggjøre dette. FM har inntil videre valgt en tilnærming der det ikke settes opp søppelstativer eller innretninger for oppsamling av søppel. Bakgrunnen er at man ikke vil støtte opp under en praksis der besøkende blir tilvendt til å la søppel ligge igjen i verneområdet. Dersom bruken blir stor i enkelte områder og søppel blir et problem vil etablering av slik søppelordning vurderes. Forvaltningsmyndigheten kjenner ikke den økonomiske rammen som er til rådighet ut over 5 år etter vernetidspunktet. Det vil derfor ikke sette opp noen ramme. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å binde opp forvalterstillingen i planen da det er forvaltningsstyret som er gitt forvaltningsmyndigheten. Forvalteren jobber på delegert myndighet fra forvaltningsstyret. Fondsstyret har ikke noe med forvaltningsplanen eller forvaltningsmyndighetens rolle å gjøre. Vei 60508 rettes til «Bilvei» i tabell i vedlegg 6. Sigdal kommune (4. mars 2013) Til arbeidet med avgrensning av eksisterende naturtyper bør det velges biologisk kompetanse som ikke har deltatt i registreringer i området fra før. Kommunen mener planen har lagt opp til en defensiv strategi friluftsliv og tilrettelegging. Kommunen mener forvaltningen skal være proaktiv i samarbeid med SNO. Kommunen er opptatt av at man ikke låser standard for løypekjøring og foreslår å stryke retningslinjer for når løypene skal kjøres da praksisen varierer innenfor området. Det etterlyses standard for rydding og merking av stier og løyper (Nasjonal standard/innovativ fjellturisme, Merkehåndboka til DNT). Man bør få med at grunneiere og kommune også kan utføre skilting og merking. Kommunen foreslår å vente til neste planperiode med å foreslå aktiv tilbakeføring av veier. Videre er de positive til forskriftsendring angående mobile jakttårn, men påpeker utfordringer med hensyn på transport. De mener enkle faste 6

jakttårn må tillates. Til s. 50, 3. avsnitt pekes det på en mulig sammenblanding mellom motorferdselloven og verneforskriften. Det pekes på et misforhold i dialogen med MD i forkant av verneforskrift og retningslinjene når det gjelder arrangementer med over 40 deltakere. Dette oppfattes som en innskrenking da det var enighet om at større arrangementer kunne tillates etter søknad. Bestemmelser om rydding av hyttetomter oppleves som innskrenking av verneforskriftens bestemmelser. Hyttetomter skal kunne ryddes uavhengig av verneverdier. Friluftsliv er ikke en del av formålet med vernet og planen legger derfor ikke opp aktive tiltak for å fremme eller tilrettelegge dette. Dersom denne type aktivitet føre til skade på verneverdiene vil det imidlertid vurderes tiltak. Se også kapittel 5.1.1 for nærmere vurdering av dette. Preparering av skiløyper er vurdert under innspillene fra Gunbjørn Aasand, Knut Båsen, Jon Låg, Nils Aasand (se øverst). Forvaltningsmyndigheten har vurdert forskjellige standarder for merking og allerede tatt i bruk av Innovativ fjellturismes standard for slik skilting. FM har derfor fulgt føringene i planen om at det skal være enhetlig merking, selv om ikke planen er vedtatt. SNO kan inngå samarbeid eller bestille skilting fra dem de mener er egnet for oppgaven. Her inngår også grunneiere, organisasjoner og kommuner. Hovedpoenget er at forvaltningsmyndigheten gjennom SNO skal ha kontroll på hvilken skilting som foregår og på hvilken måte det gjøres. FM ser ikke behov for ytterligere presiseringer i planen om dette. Retningslinjene sier at aktiv tilbakeføring av veier bare kan skje dersom det er enighet mellom veirettshaver og forvaltningsmyndighet om dette. FM ser ikke noen videre grunn til å utsette en slik retningslinje. Forskriften åpner ikke for etablering av nye anlegg ( 3.3). Etablering av nye faste jakttårn som ikke allerede eksisterte på vernetidspunktet er derfor ikke tillatt. Forvaltningsplanen sier det må søkes som tillatelse etter motorferdselloven for alle vilt- og fiskestellstiltak jfr. 5.12 b i verneforskriften. Dette er en presisering/tydeliggjøring at selv om vilt- og fiskestellstiltak er tillatt så er det ikke dermed tillatt å gjøre dette med bruk av motorkjøretøy uten tillatelse. FM ser dette som en viktig presisering som bør fremkomme i planen da det erfaringsmessig er mange saker rundt bruk av motorkjøretøy i utmark. Formuleringen i planen opprettholdes, men klargjøres. Det er vernebestemmelsen som setter en begrensing på 40 personer med tanke på teltleire. FM har benyttet det samme antallet for som grenseverdi for større idrettsarrangementer og andre større arrangementer da dette er funnet mest praktisk. Arrangementer og teltleire over 40 personer kan tillates etter søknad etter en vurdering opp mot effekter på verneverdiene på det aktuelle stedet. Teltleire vil behandles mer restriktivt enn andre aktiviteter. Bestemmelsen endres ikke. I 4.13 angis det at rydding av hyttetomter skal skje i samsvar med forvaltningsplanen. Det betyr at det er hjemmel for at forvaltningsplanen kan sette regler for hvordan slik rydding skal skje. FM finner det rimelig å ta hensyn til eventuelle spesielle naturverdier i områder som ønskes ryddet og mener at dette er i tråd med formålet med vernet. Retningslinjen beholdes. Buskerud Fylkeskommune (25. februar 2013) Fylkeskommunen er positiv til at planen tar høyde for å ta vare på kulturlandskap, eldre bygninger og anlegg, veifar m.m. I saker der kulturminner er berørt må forvaltningsmyndigheten gå i dialog med kulturvernmyndighetene for å unngå konflikter. I kapittel 5.4.4 g 5.5.4 mener fylkeskommunen at det også bør vises til avklaring etter aktuell særlov (lov om kulturminner). For bygninger eldre enn 1850 skal kulturvernmyndigheten høres før vedtak i byggesaker ( 25 i lov om kulturminner). Dette bør tas inn i punkt 5.5.4. 7

Om veier: Oppgradering og vedlikehold må ikke utføres slik at veier ødelegges som kulturminne. Detter ser ut til å være godt ivaretatt under kapittel 5.3.3. Under generelle unntak, underpunkt 10 kan det være aktuelt å nevne seterveier som sårbare i denne sammenheng. Til kapittel 5.3.4 påpekes det at aktiv tilbakeføring til natur kan bidra til å ødelegge kulturminne. Det bør presiseres at dette ikke gjelder eldre veifar, smale tømmerveier som er tilpasset gammel hesteredskap eller små traktorer. Angående andre minner: Her anbefales det generelt å kontakte kulturvernmyndigheten ved søknad om tiltak på kulturminner. Videre påpekes det at skjøtsel på eller rundt automatisk freda kulturminner skal godkjennes av kulturvernmyndigheten, og det skal utarbeides skjøtselsplan. Det er i retningslinjene i kapittel 5.12.4 gitt en føring på at kulturminnemyndigheten skal konsulteres dersom det skal gjennomføres et tiltak som omfatter kulturminner og som er mer enn rydding av vegetasjon. FM mener dette er tilstrekkelig til at kulturminnemyndigheten kommer inn i saken på et tidlig tidspunkt. Det gjøres ikke endringer i planen. Presisering av forholdet til aktuelle særlover og høring av kulturvernmyndigheter for bygninger som er eldre enn 1850 tas inn i planen. Når det gjelder tilbakeføringer av veier vil det presiseres i planen at eldre veifar, smale tømmerveier som er tilpasset gammel hesteredskap eller små traktorer ansees som kulturminner og ikke aktivt bør tilbakeføres. I retningslinjene i kapittel 5.12.4 vil det innarbeides en tekst om at skjøtsel på eller rundt automatisk freda kulturminner skal godkjennes av kulturvernmyndigheten, og det skal utarbeides skjøtselsplan. Viken Skog Sigdal og Eggedal (VSSE), (21. februar 2013) Viken Skog Sigdal og Eggedal (VSSE) er finner det skuffende at forvaltningsplanen gir lite rom for tradisjonell bruk. Angående verneverdier mener de at det er positivt at antall kartlagte arter er vist, men det hadde vært ønskelig at antall arter i hver rødlistekategori hadde kommet fram i tabellen på s. 16-17 og/eller at antall trua arter i hver gruppe ble oppsummert. Angående soneinndeling mener VSSE at avgrensningen av alle naturtypene som er innlemmet i sone 1 må kontrolleres av ei gruppe som alle parter kan ha tillit til. Videre at det er bra at skogbranner skal slokkes og ber om at dette heller ikke tillates i senere planperioder. Sone 3 setervoller: Tillegg i tabell s. 26-27 om at grunneiere skal ha førsteretten til å gjennomføre tiltaket (viser til nmfl 47). Dette bør også gå tydelig fram under pkt. 5.7.4. s. 46. Skiløyper må kunne kjøres hele vinteren, løypebredden må ikke låses da det må gis rom for å benytte bredere løypemaskiner. Veier må kunne holdes åpne. (Støtter for øvrig forslag om forskriftsendring ang. Litjernvegen og Vegen inn mot Storvatnet for å innlemme disse i 4.2.). Støtter forslag om forskriftsendring angående tilbyggsstørrelse. Støtter forslag om forskriftsendring for å tillate mobile jakttårn. VSSE savner liste over vatn der det er tillatt å sette ut fisk. Betyr dette at det er tillatt i alle vatn? VSSE mener hogst av ved etter søknad bør kunne foregå uten befaring. Rammene for planen er satt i verneforskriften. FM mener at planen ikke setter spesielle begrensninger på tradisjonell bruk ut over det som gis i verneforskriften eller det som må settes for å beskytte verneverdiene. Tabeller over rødlistede arter opprettholdes, men det er lagt inn presiseringer om at både rødlistestatus og artsnavn endrer seg over tid. Det henvises til Artsdatabanken og artskart som har den mest oppdaterte informasjonen om artsnavn, rødlistestatus og antagelig også forekomster av rødlistearter i verneområdet. 8

Angående soneinndeling foreslås det som et tiltak i planen at avgrensningene må kvalitetssikres. FM ser mindre grunn til å gjennomgå klassifiseringen av verneverdi da forskjeller i naturtype og soneinndeling ikke har stor praktisk betydning overfor brukerinteresser i verneområdet. Inndelingen har større betydning mht styring etter bevaringsmål. Eventuelle justeringer mener FM vil dekkes gjennom tiltakene som er foreslått for sone 1 samt det overvåkningsprogrammet som DN skal gjennomføre. Det gjøres ikke endringer i planen. Slukking av skogbrann eller aktiv bruk av skogbrann som skjøtselstiltak er grundig diskutert av FM i planprosessen. FMs vurdering er at branner som oppstår naturlig eller ved uhell vil være med å skape en skogdynamikk som etterlyses av andre høringsparter. Størrelsen på brannen vil avhenge av forhold som bl.a. vind, fuktighet, mengde brennbart materiale samt hvor lett det er å komme til for å slukke. Det har vært en del større skogbranner i Norge de senere år. Disse har blitt store selv om det er lagt ned betydelig innsats for å slukke disse. Dette viser at når forholdene er riktige så kan et stort område brenne selv om det legges ned en stor slokningsinnsats. FM vurderer det slik at branner som oppstår naturlig eller pga uhell over tid kan være tilstrekkelig til å oppnå noe nær en naturlig skogbranndynamikk på begrensede arealer. Videre er det viktig for FM at bygninger og kulturminner ikke går tapt i branner. Ukontrollerte branner bør derfor slukkes. Dersom det over tid likevel skulle vise seg at naturlig skogbrannhyppigheten med dagens klima er betydelig redusert som følge av aktiv slukking kan det vurderes om man skal benytte kontrollert brenning som skjøtselstiltak. Det er imidlertid god tid til å vurdere slike tiltak da det fra naturens side kan gå mange flere hundre år (jfr. undersøkelsene til Skog og landskap. Se vedlegget til deres høringsinnspill) mellom hver gang det er naturlig brann i skog i dette området. FM ser derfor ikke behov for påsatt skogbrann som aktivt skjøtselstiltak med det første. Det gjøres presiseringer i planen om at grunneier hvis mulig skal ha førsteretten til å gjennomføre skjøtselstiltak jfr. 47 i naturmangfoldloven. Angående løypekjøring henvises det til svar på uttalelse fra Gunbjørn Aasand, Knut Båsen, Jon Låg, Nils Aasand Angående utsetting av fisk vises det til svar til Per Lyder Frøvoll lenger opp. Jfr. nevnte forskrift er utsetting av fisk i alle vann forbudt uten at det er gitt tillatelse. Dette er forhold som styres av annet lovverk og ikke verneforskriften. Det lages derfor ikke en liste over slike vann. Angående uttak av ved gjøres det noen omformuleringer av retningslinjene slik at det ikke lenger står at det skal gjennomføres en befaring, men at forvaltningsmyndigheten avgjør om det er behov for befaring. Rollag og Veggli skogeierlag 25. februar 2013) og Nore og Uvdal skogeierlag (25. februar 2013) Begge disse lagene støtter uttalelsen fra Viken Skog Sigdal og Eggedal. Det henvises til FMs vurderingen av Viken Skog Sigdal og Eggedals svar. Grytelva Hytteforening ( 15. februar 2013) Foreningen er negativ til begrensingene i vernebestemmelsene 3 når det gjelder skilting og merking. Videre støttes retningslinjene som er gitt i kapittel 5.2.4, men foreningen har konkrete forslag til nye traseer og sammenbindinger i og utenfor reservatet. Til kapittel 7.1: Grytelva Hytteforening ønsker å stå på denne lista. Verneforskriften er ikke til hinder for friluftsliv eller tilrettelegging for dette innenfor bestemmelsene, men det er ikke FMs oppgave å jobbe med slik tilrettelegging. FMs oppgave er å forvalte regelverket og med dette søknader om tillatelse til tiltak som vedlikehold og merking m.m. Når det gjelder nye traseer for stier og løyper er et slik at man i utgangspunktet bare kan opprettholde de som var der på vernetidspunktet. Dvs. de som er registrert i planen. Flytting av løyper eller etablering av nye må behandles etter søknad til FM jfr. 5.3 i verneforskriften. Organisasjoner er nevnt generelt i kapittel 7.1 og FM mener dette er tilstrekkelig. Det gjøres ikke endringer i planen. 9

Numedal og Sandsvær sau og geit (NSSG), (25. februar 2013) NSSG mener det er viktig at beiteinteressene blir ivaretatt og at det er lett tilgjengelig adkomst til beiteområdet for tilsyn. Veier som var gjengrodd på vernetidspunktet må kunne åpnes igjen ved generasjonsskifte/bruksendring og det må være mulig å benytte snøscooter til ettersank ved tidlig snøfall. De generelle unntaksbestemmelsene tillater beiting i hele verneområdet ( 4.12). Når det gjelder motorferdsel på eksisterende veier (de som er kartfestet i planen) er dette tillatt ved tilsyn av dyr på beite ( 4.4). I planprosessen har det vært en betydelig prosess med grunneiere og rettighetshavere som har vært interessert i å komme med innspill på veier m.m. I tillegg er det gjennomført eget feltarbeid for å kartlegge veier som eksisterte på vernetidspunktet. FM mener derfor at oversikten over eksisterende veier er god. Det vises for øvrig til kapittel 5.3.4 der det sies at «Veier som ikke er listet opp i vedlegg 9.6 og kartfestet i vedlegg 9.4, men likevel kan sannsynliggjøres eller dokumenteres å ha vært i bruk på fredingstidspunktet ( 4.10), kan innlemmes i nevnte liste og kart.». For øvrig er det ikke hjemmel for gjenåpning eller standardheving av veier ut over den standard de hadde på vernetidspunktet. Det er unntaksbestemmelse ( 4.6) for nødvendig motorferdsel (også snøscooter) for uttransport av syke og skadde bufe. Denne bestemmelsen vurderes brukt også dersom det må gjennomføres ettersank på snødekt mark. Dyrene må imidlertid være lokalisert først. Det gjøres ikke endringer i planteksten basert på innspillene. Skog og Landskap (24. februar 2013) Skog og landskap har innspill til følgende kapitler: Kapittel 2.4: Foreslår at det tas inn et avsnitt om skogbrann. Kapittel 2.5: Presisere at «svedjebruk og beitebrenning» bør inn i første avsnitt. Videre gis det forslag om omskriving av 5. avsnitt. Kapittel 4.2: Det foreslås omskriving siste avsnitt, siste setning om bruk av skogbrann som skjøtselstiltak. Til kapittel 6.1. Tiltak foreslås det at Skog og landskap kan lage kart med avgrensninger av historiske skogbranner samt oppsummere viktigheten av brannbiotoper for biologisk mangfold, og komme med forslag til hvordan skogbrann kan brukes som et aktivt skjøtselstiltak i framtiden. Skog og landskap foreslår at det tas inn et avsnitt om skogbranner i kapittel 2.4 og har gitt konkret forslag til tekst. FM har tatt inn deler av formuleringen for å tydeliggjøre at branner har vært en historisk viktig økologisk faktor i deler av verneområdet. I kapittel 2.5 vil presisering av at området også har vært brukt til svedjebruk og beitebrenning tas inn. I tillegg vil avsnittet om skogbranner oppdateres med mer detaljert informasjon fra Skog og landskaps undersøkelser om skogbranner i området. Til kapittel 4.2.1 foreslår Skog og landskap et tillegg om at kontrollert brenning skal utredes som skjøtselsform. FM mener dette er godt belyst gjennom det som allerede er skrevet. Siste setning i kapittelet endres imidlertid fra «aktiv påtenning» til «kontrollert brenning». Det henvises for øvrig til svar på uttalelse om skogbranner til Viken Skog Sigdal og Eggedal. FM forventer at den annonserte artikkelen fra Skog og landskaps arbeid om skogbranner i verneområdet vil være tilstrekkelig som kunnskapsgrunnlag i første omgang. Eventuell informasjon fra dette arbeidet vil kunne tas inn i tiltak som allerede er foreslått. Produksjon av kart og spesiell sammenstilling av tekst for FM/forvaltningsplanen legges dermed ikke inn som nytt tiltak i planen, men vil kunne tas inn i det reelle arbeidet med kunnskapssamlingen dersom FM finner det formålstjenlig. SABIMA (25. februar 2013) SABIMA peker på at beskrivelsen av verneverdier i kapittel 4 må gjøres mer utfyllende og ikke bare omfatte kjerneområder slik SABIMA nå mener det gjør. Videre foreslås det retting av artsliste til nyeste nomenklatur og rødlistekategori. 10

SABIMA savner plan for å oppdatere og utvide kunnskapsgrunnlaget (nykartlegging av kjerneområder, grenserevisjon av tidligere kartlagte kjerneområder, limniske kartlegginger, vilt, insekter). Videre at kunnskapen gjøres tilgjengelig på verneområdets nettside. Til kapittel 4.3 er SABIMA enige i bevaringsmål, men savner tiltak som skogbrann, skjøtsel av ungskog, istandsetting av grøfta myr og sump og kartlegging og tiltak mot fremmede arter. SABIMA peker på at det er viktig med informasjonstiltak og at dette kan skape gode vaner blant de som bruker området. Det pekes bl.a. på informasjonstavler, brosjyre og oppdatert hjemmeside. SABIMA støtter en kartlegging av biologiske verdier i kulturlandskap som setervoller og mener det må lages skjøtselsplaner for de biologisk sett viktigste setrene. Nå det gjelder løypenett og ferdsel er SABIMA opptatt av at det tas hensyn til følsomme fuglearter og tråkksvak vegetasjon. Videre hensynet til vedsanking til bål slik at man unngår at kvister med verdifulle lavarter o.l. blir ødelagt. SABIMA er derfor opptatt av kanalisering av ferdsel og støtter etablering av faste bålplasser. De er videre skeptisk til at det skal gis tillatelse til rydding av nye ferdselsårer som ikke var registrert på vernetidspunktet. De mener også at det det ikke bør være tillatt med hogst av andre løvtrearter til ved en bjørk. I arbeidet med forvaltningsplanen er det tidlig gjort et bevist valg om å henvise til biologisk faglitteratur fra området og bare ta med hovedtrekk om biologi. Hovedgrunnen er at det høye konfliktnivået i verneprosessen. FM har vurdert det slik at det på det nåværende tidspunkt er viktigere å bruke plass og være tydelig overfor brukerinteressene enn å lage et utfyllende sammendrag av de biologiske rapportene. Når det gjelder soneinndelingen er DNs føring i arbeid med forvaltningsplaner at det skal legges opp til differensiert forvaltning. FM har sett det som mest naturlig å benytte kjerneområder/naturtyper i skog for slik inndeling. FM er klar over at øvrige områder/soner har rødlistede arter, er en viktig del av den økologiske variasjonen og spiller en viktig rolle for skogdynamikk/populasjonsdynamikk. Verneforskriften gjelder imidlertid likt for hele verneområdet og den foreslåtte forvaltningen i sone 1 og 2 skiller seg svært lite fra hverandre. FM kan derfor ikke se behov for å tydeliggjøre dette i denne omgang. FM er enig i at den biologiske kunnskapen om området er spredt og bør samles. Dette ligger inne som tiltak nr 1 i kapittel 6.1, men det suppleres med et tillegg om at aktuelle rapporter legges på verneområdets nettside. FM tar forbehold om feil i artslister, rødlistekategori og nomenklatur. Vi ser at dette endrer seg raskt med nye rødlister og også at navn på arter endrer seg. Videre ser vi at listen over arter er i konstant endring dersom man skal ta med sist oppdaterte registreringer i Artskart. FM vil ikke bruke mer ressurser på å dette i planen, men har pekt på utfordringen i planteksten og henvist til Artsdatabanken der det er naturlig. Videre henviser vi til tilleggsnotat om rødlistearter bakers i dette dokumentet. Når det gjelder kunnskapsstatus er FM enig i at det mangler kunnskap på en rekke områder. I planen er det også pekt på en rekke forhold som bør kartlegges bedre. FM mener likevel at de tiltak som kan tillates etter søknad i hovedsak er små og begrensede i areal. Videre vurderes kunnskapen om i alle fall verdier knyttet til skog og viktige hekkelokaliteter for sårbare rovfugl å være relativt godt kjent. I FMs behandling av søknader om tiltak som kan påvirke verneverdiene mener vi at kunnskapsgrunnlaget som hovedregel er tilstrekkelig jfr. kravene i naturmangfoldlovens 8. Dersom FM mener at kunnskapsgrunnlaget ikke står i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet (nml 8) vil FM enten si nei til tiltaket eller skaffe bedre kunnskap før det kan tas en avgjørelse. FM legger derfor ikke til flere kartlegginger i planen enn det som til nå er foreslått. Dette er imidlertid ikke til hinder for at ytterligere kartlegginger kan gjennomføres i planperioden dersom man skulle se behov for det. For øvrig forventer FM at DNs fremtidige plan for overvåkning av skog vil dekke mange forhold mht kunnskapsgrunnlag som ikke eksplisitt er nevnt i forslaget til forvaltningsplan. Bevaringsmål og skjøtsel. Når det gjelder skogbrann er dette omtalt flere steder lenger opp i dette dokumentet. Det henvises derfor til svaret til bl.a. Viken Skog Sigdal og Eggedal og Skog og landskap. FM vil imidlertid ikke legge opp til en 11

passiv holdning til pågående skogbranner siden man ikke sikkert kan kontrollere hvor langt det vil brenne. FM finner det vanskelig å forsvare en slik passiv strategi dersom brannen skulle komme ut av kontroll og dette fører til at bygninger går tapt. Når det gjelder ungskog og grøfta myr og sump har FM sett for seg naturlig utvikling uten ytterligere inngrep. FM har i planprosessen ikke fått innspill eller identifisert noen områder der grøfting utgjør en utfordring for kjente verneverdier. FM synes det er et uheldig signal til grunneiere og aktivt gå inn å tynne ungskog når grunneier selg ikke kan drive slik tradisjonell skogskjøtsel. FM finner det derfor mer hensiktsmessig å ta tiden til hjelp. Det kan også være av vitenskapelig interesse å se hvordan områder som har vært utsatt for vanlig flatehogst og planting utvikler seg naturlig frem mot naturskog. I så henseende vil aktiv tynning av plantede områder ikke være hensiktsmessig. FM vil imidlertid vurdere å prioritere uttak av skog til ved eller bygningsvirke slik forskriften åpner for i områder der planting har foregått. Angående fremmede arter legges det inn som bevaringsmål at sonene ikke skal ha fremmede arter. Overvåkningen av dette forventes å bli dekket av DN overvåkningsprogram. Fjerning av slike arter legges inn som tiltak. Informasjonstiltak. FM har allerede iverksatt en rekke informasjonstiltak. Bl.a. skilt. Ny brosjyre ligger i planen at skal lages. Hjemmesider oppdateres nå det er naturlig. Angående biologisk mangfold og setervoller er FM klar over at verdiene kan variere sterkt. Det ligger allerede inne som et planlagt tiltak å kartlegge verdier på setervoller og skjøtte identifiserte viktige områder. FMs oppfatning av ferdselen i området er at den generelt er liten og ikke vesentlig endret i forhold til ferdselen før vernet når området sees under ett. Nær enkelte naturlige innfallsporter kan imidlertid ferdselen ha blitt noe større og dermed har belastningen på naturen økt. FM gjør i samarbeid med SNO en løpende vurdering av om slitasje fra «ukanalisert ferdsel, telting og bålbrenning» er til større skade enn det som følger med kanalisering av slik ferdsel. Vi har foreløpig ikke funnet behov for slik kanalisering ut over de stier og løyper som allerede eksisterer i dag. Det er kjent at en skiløype går nær et reir for fiskeørn, men fuglen har likevel hekket i området i mange år. Forsøk med å kjøre opp løypa lenger unna lokaliteten har bare resultert i at skiløpere har gått der løypa gikk før. Belastingen på reirlokaliteten har dermed blitt den sammen eller større siden man nå har hatt løypekjøring og skiløpere på forskjellige steder. Plukking av tørrkvist til brenne er tillatt. Hva som menes med tørrkvist er nærmere utdypet i kapittel 5.11.3 4.17 Utdyping. FM er klar over at rødlistede arter kan forekomme på slike kvister. FM mener at faste bålplasser kan være til like mye skade som ikke tilrettelagte bålplasser selv om det er lagt ut ved på disse. En antatt økning i bruken av området vil som regel alltid føre med seg at besøkende vil plukker noe småved. Videre kan det være en utfordring å holde slike plasser med tilstrekkelig mengder ved. Dermed kan skadene på skogen rundt bli større enn om plassen ikke var tilrettelagt. FM mener derfor at man ikke kan forvente at mye brukte bål- eller rasteplasser skal se urørte ut og at det ikke skal være utplukket mht tørrkvist i en viss avstand fra lokaliteten. Som nevnt vil det gjøres en løpende vurdering og avveiing av disse forholdene opp mot skade på naturverdiene. En slik løpende vurdering vil også bli lettere når kunnskap om naturkvalitetene er bedre samlet hos FM. Når dette er gjort ser vi pr i dag ikke behov for å lage egne sårbarhetskart. Kunnskapsstatusen fremstilt på kart vil i seg selv fungere som et slikt sårbarhetskart og Artskarts oversikt over rødlistearter vil være til god støtte. Rydding av gamle stier. Verneforskriften 5.3 åpner for at det kan gis tillatelse til rydding av nye stier og løyper etter søknad. FM har siden vernet sett at det fra et kulturhistorisk perspektiv har vært interesse for å rydde noen gamle stier som var tilnærmet grodd igjen. Dette er stier som blir brukt av lokale setereiere ifm deres ferdsel i området. Bruk av denne paragrafen vil også være aktuelt dersom det er behov for å lage nye stier for å kanalisere ferdsel bort fra sårbare områder. Bestemmelsen opprettholdes og vanlig praksis med vurdering av fordeler opp mot eventuelle ulemper for naturverdiene vil legges til grunn for avgjørelse av saken. Hogst av virke. Kgl.res nevner bare hugst av bjørk og ikke løvtrær generelt. FM retter dette på aktuelle steder i planen fra løvtrær til bjørk. Tom Hellik Hofton (25. februar 2013) Når det gjelder verneverdier mener Hofton at dette burde utdypes bedre. Det nevnes stikkord som meget stort areal, mange og varierte kjerneområder som dekker samlet stort areal, stor økologisk variasjonsbredde, ulike skogsamfunn, store arealer naturskog, særlig viktigs skogtyper, rikt biologisk mangfold med rødlistearter. 12

Det pekes videre på at diskusjon av skogbrann som skjøtselstiltak savnes, samt at det savnes henvisning til sentrale kunnskapskilder og referanser. Det anbefales å etablere et digitalt arkiv. Det påpekes feil i artslista (vedlegg 2) mht navn, synonymer og rødlistekategori. Videre at det er hull i kunnskapsstatusen selv om området er godt undersøkt. Det bør bl.a. gjennomføres nykartlegging av naturtyper og kvalitetssikring av eksisterende naturtypelokaliteter og deres avgrensning. Videre bør det gjennomføres systematisk viltregistrering på forstyrrelsesfølsomme arter. Det bør gjennomføres biologisk kartlegging i forkant av alle nye tiltak. Infotiltak. Det er positivt at det foreslås ny brosjyre. Målgruppe bør være grunneiere, hytteeiere, friluftsfolk. Hofton foreslår i tillegg informasjonsskilt ved noen av de mest brukte stiene og skiløypene der det fokuseres på problematikk rundt bålkvist/tørrkist og rødlistearter. Hofton mener at aktive skjøtselstiltak bør vies mer plass i planen. Dette gjelder bl.a. skogbrann, skjøtsel i ungskog, restaurering/tetting av grøfter og kartlegging og tiltak mot fremmede arter (lerk, mink, kanadagås). Videre påpekes det behov for aktive tiltak ved stier og skiløyper (klopplegging, nedlegging/omlegging av stier) og tilbakeføring/restaurering av skader etter forskningsprosjekter. Når det gjelder biologiske verdier i kulturlandskap påpeker Hofton at kartlegging må gjøres etter standard metodikk (DN håndbok 13). Det må fokuseres både på arter og arealer. Videre foreslås det restaurering av kulturlandskapet i Fjøslien (gjenåpning). Store grantrær inntil setervollene bør identifiseres og vurderes fjernet. Stier, skiløyper, ferdsel: Hofton peker på utfordringer knyttet til hekkeområder for fugl (kongeørn, fiskeørn, storlom), tråkkskader, rydding av leirplasser og fiskeplasser og plukking av ved til bål. Han anbefaler kanalisering, informasjonstiltak og etablering av faste bålplasser. Vedhogst og annen hogst: Hofton peker på at det det ikke bør hogges andre lauvtrær enn bjørk. Verneverdier. Verneverdiene vil bli noe bedre beskrevet i revidert plan. Se for øvrig svar til uttalelse fra SABIMA. Skogbrann. Se svar til flere pater over. Bl.a. Viken Skog Sigdal og Eggedal og Skog og landskap. Digitalt arkiv er omtalt i svar til SABIMA. Feil i artslista. Se omtale av dette i svar til SABIMA. Kunnskapsstatus. Planen viser til og har noen tiltak på kunnskapshull som skal tettes. Disse er i første rekke knyttet opp til verneverdiene som er nevnt i formålsparagrafen. Se også svar til SABIMA. Innspill til innhold i brosjyre og informasjonsskilt tas til etterretning og bringes med til arbeidet med disse. Det gjøres ikke endringer i planteksten som følge av dette. Skjøtselstiltak. Det henvises til svar til SABIMA. Når det gjelder restaurering av inngrep som er gjort ifm. forskningsprosjektet på skoghistorie ser ikke FM at de kan gi på legg om dette med tilbakevirkende kraft. FM vil imidlertid vurdere å kreve restaurering av eventuelle fremtidige inngrep når et skal gis tillatelse til vitenskapelige undersøkelser jfr. 7 i forskriften. Biologiske tiltak knyttet til kulturlandskap. Det vises til svar til SABIMA. For øvrig vil FM gjennomføre planlagte kartlegginger etter den til en hver tid mest oppdaterte gjeldende metodikk. FM ser at det kan forekomme rødlistede arter på rundtømmer på bygninger, men FM har ikke hjemmel til å pålegge spesiell skjøtsel av dette. FM vil derfor ikke prioritere midler på slik kartlegging dersom det ikke inngår i DNs planlagte overvåkning av skog. Avgrensning av setervollene er gjort ut fra prinsippet «eksisterende setervoll på vernetidspunktet» + noe kantsone ut til der setervollen i hovedsak har hatt utstrekning. Denne grensen er trukket basert på flybilder, kartlegging i felt og innspill eller befaring fra grunneiere/rettighetshavere der de har villet stille opp med dette. Videre er eksisterende setervoller avgrenset mot det som i 5.5 omtales som gamle setervoller der det kan ryddes nytt beite. Dersom det fremkommer 13

åpenbare feil i avgrensingen kan ny avgrening tas opp til ny vurdering, men det gjørs ikke endringer i planen nå. Dette kan eventuelt tas opp ved den planlagte kartleggingen av setervoller. Spesifikk skjøtsel av setervollene vil bli tatt opp i eventuelle planer for slike voller. Dette ligger inne som et tiltak forvaltningsplanen. Stier skiløyper og ferdsel. Det henvises til svar til SABIMA. Forvaltningsplanen åpner for klopplegging og kanalisering der det er behov for det. Rydding av vegetasjon ved fiskeplasser og leirplasser utover sanking av tørrkvist til brenne er ikke tillatt. Det kan likevel skje og dette er i tilfelle en sak for SNO eller politiet. Kanalisering av ferdsel er diskutert i svar til SABIMA. Når det gjelder konkret kanalisering av ferdsel slik at den vil foregå utenom en rekke nummergitte kjerneområder mener FM at det må gjøres en langt mer differensiert og detaljert vurdering. Det henvises her til FMs tilleggsnotat om rødlistearter og konflikter med stier, løyper og eventuell rydding av vegetasjon til slutt i dette dokumentet. FM finner det ikke naturlig å legge om stier som har gått i et område i lang tid dersom stien eller bruken av denne ikke påviselig fører til klar skade på naturverdiene i form av tap av rødlistede arter (delbestander, ikke bare enkeltindivider) eller klar forringelse av verdiene i en naturtype. Forvaltningsplanen er lagt opp slik at denne type kartlegging og eventuelt kanalisering kan gjennomføres løpende i planperioden. Innspillet om kanalisering vil derfor tas med i den videre forvaltningen, men det gjøres ikke endringer i forvaltningsplanen. Angående hugst av løvtrær så rettes dette til bjørk i planen. Se også svar til SABIMA. Naturvernforbundets skogutvalg (Nsu), (1. mars 2013) Naturvernforbundets skogutvalg (Nsu) mener at planforslaget for svakt vedrørende tiltak for sikring og ivaretakelse av natur (restaurering og skjøtsel). De mener planen er i strid med kgl. res. og verneforskrift og en uthuling av verneformålet. Nsu peker på at alle relevante kilder må tas med i opplisting av referanselitteratur og at det må gjøres ny kartlegging av biologiske verdier før vedtak fattes dersom kunnskapen er mangelfull. Friluftsliv er ikke del av verneformålet, men tradisjonelt friluftsliv er ikke avhengig av tilrettelegging og derfor akseptabelt. Det er tilretteleggingen gjennom stier og skiløyper som er problematisk. Nsu krever derfor en sårbarhetsvurdering for alle stier og løyper. Nsu er sterkt kritisk til omfattende tilrettelegging, spesielt løypenettet som ansees å være i strid med verneformålet og en trussel mot friluftskvaliteter. Nsu mener at bare bygninger som var i bruk på vernetidspunktet skal kunne vedlikeholdes og henviser til Naturvernforbundet i Buskeruds høringsinnspill. Videre kreves det at ulovlige bygg og anlegg, samt bygninger om ikke var i bruk på vernetidspunktet må rives. Påbygg må ikke tillates i 100 meters beltet til verna vassdrag (jfr. RPR for verna vassdrag). Nsu mener transportbehovet (motorisert ferdsel) må dekkes gjennom begrenset antall turer og at antall turer er satt for høyt. Avslutningsvis mener Nsu at restriksjonsnivået planen legger opp til på sikt vil svekke naturverdiene og ikke langsiktig forsterke disse. Planen må underlegges vesentlige endringer før den er et godt verktøy for bevaring og videreutvikling av verneverdiene. Naturvernforbundets skogutvalg (Nsu) mener at forslaget til forvaltningsplan ikke tilfredsstiller kravet i kgl. res og verneforskriften. MD erkjenner via kgl. res at Trillemarka står i særstilling i forhold til andre reservater bl.a. med tanke på størrelse og det store antallet bygninger, noe som kan åpne for andre vurderinger enn i andre vernesaker. Dette har sammen med en tett dialog med DN ligget til grunn i planarbeidet. FM har lagt ned et stort arbeid i å følge forskriftens bokstav og planforslaget har vært inne to ganger til vurdering av de juridiske forholdene hos DNs advokat. FM er derfor trygg på at planen ikke bryter med forskriften eller kgl.res. Kunnskapsbasert forvaltning. Se også svar lenger opp. Det ligger som tiltak nr. 1 å samle og strukturerer den store mengden kunnskap som finnes om verneområdet. Samtidig er det gjennom hele planen lagt opp til kunnskapsbasert 14

saksbehandling der FM har hjemmel til å behandle søknader å sette krav. Videre pekes det i planen på at all saksbehandling vil foregå etter naturmangfoldlovens prinsipper ( 8-12). FM mener derfor at forvaltningen av området vil skje på en forsvarlig måte og av den vil følge de føringer som er gitt i kgl.res., verneforskriften og naturmangfoldloven. Løypenett. Verneforskriften peker på forvaltning av eksisterende løyper ( 4.18). FM har lagt til grunn det løypenettet som eksisterte på vernetidspunktet og dette er kartfestet i forvaltningsplanen. Det er generelt unntak for nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av løyper ( 4.5). FM har dermed ikke hjemmel i verneforskriften til å begrense antall løyper eller oppkjøring av disse bortsett fra hvis det er behov for kanalisering for å unngå skade på verneverdiene. Løypekjøringen i seg selv har foregått i en årrekke og slik kjøring etter vernetidspunktet er vurdert ikke å ha ført til ytterligere belastning på verneverdiene enn det det hadde før vernet siden dette foregår i faste løyper. Det er eventuelt skader som påføres verneverdiene av brukere av løypene som kan være uheldig. FM har så langt i prosessen ikke fått innspill om at skiløperes bruk av løypene eller nærområder til disse har ført til vesentlig skade på verneverdiene (se også svar til SABIMA og Tom Hellik Hofton). Her henvises det også til tilleggsnotat om nærhet mellom registrerte rødlistearter og registrerte stier, skiløyper, veier, setervoller og bygninger og rødlistearter slik de lå i Artskart den 18. mars 2013 (vedlegg bakerst i dette dokumentet). Dersom slik uakseptabel skade oppstår har FM myndighet og verktøy til å gjennomføre nødvendig kanalisering. FM mener at FM ikke har lagt opp til noen form for tilrettelegging for friluftsliv utover det som måtte komme som kanaliserende tiltak for å beskytte verneverdiene beskrevet i formålsparagrafen. Ved gjennomgang av verneforskriften omtales bygninger en rekke steder. Noen steder uspesifisert ( 5.2 ombygging av bygninger) og flere steder spesifisert, bl.a. 4.10 (bygninger i bruk på vernetidspunktet) og i 5.1 (eksisterende bygninger). FM har lagt størst vekt på om bygningen har kunnet karakteriseres som eksisterende når bygninger er lagt inn på kart. FM har ikke hatt noen mulighet til å si om en bygning er i bruk eller ikke da bare et dagsbesøk en gang i blant eller oppbevaring av redskap som brukes en gang i blant må sies å være nok til at bygningen er i bruk. FM mener å ha funnet en balansert tolkning av verneforskriften mht hvilke bygninger som er listet opp og kartfestet i forvaltningsplanen. FM mener at de bygg og anlegg som eksisterer i verneområdet har vært en del av grunnlaget for verneverdier knyttet til setervoller og også de verdier som flere høringsuttalelser peker på er oppstått som følge av brann. FM kan derfor ikke se at eksisterende bygninger er negativt for verneverdiene. Bruk for å komme til bygninger og bruk av arealene rundt bygningene er godt regulert i forskrift og forvaltningsplan. FM er derfor ikke enig i at bygningene i verneområdet er negativt for verneverdiene i dette store området. Det henvises også til tilleggsnotat om konflikter mellom stier, løyper, veier, bygninger og setervoller og rødlistearter (vedlegg 1 til dette dokumentet). Ang. riving av ulovlig oppsatt bygninger har FM ikke myndighet til å stille krav om dette. Dette er en sak for bygningsmyndighetene. Angående scooterkjøring opprettholdes vanlig praksis fra før vernet da FM ikke kan se at det er til skade for verneverdiene. Se også svar lenger opp. Naturvernforbundet avslutter med at restriksjonsnivået er for lavt og at planen på sikt vil føre til svekking av naturverdiene. FM mener dette er feil. Dette er Norges største skogvernområde. Aktuelle stier, veier, løyper og bygninger med tilhørende ferdsel på, i og nær disse begrenser seg til et svært lite areal og gir et lite «fotavtrykk» i verneområdet (se også notat i vedlegg 1 til dette dokumentet). Mesteparten av arealet vil sjelden eller aldri bli påvirket av vesentlig menneskelig aktivitet igjen. Vernet har ført til at hogst som den største påvirkningen har opphørt. FM er derfor av den oppfatning at verneverdiene i skog er sikret på lang sikt og at de vil utvikle seg i den retning som er ment med vernet. Det gjøres ikke endringer i planen som følge av innspillene. Naturvernforbundet i Buskerud (NiB), (24. februar 2013) NiB har gitt en omfattende høringsuttalelse. NiBs sammendrag tas inn her. Spesielle forhold ut over sammendraget kommenteres spesielt i FMs vurdering. I naturreservatet er hensynet til naturen det viktigste. Annen aktivitet og bruk skal underordnes verneformålet til enhver tid. - Planutkastet er for lite ambisiøst når det gjelder tiltak for å forsterke naturverdiene. - Skiløyper og bygninger er de er de to klart mest problematiske feltene mht. potensiell negativ påvirkning på 15

naturverdiene i reservatet - Skiløyper som kjøres opp må kjøres kun med snøskuter til enkel standard med ett spor. Nettet av preparerte skiløyper må reduseres betydelig, men et visst «stamnett» beholdes. - Transportoppdrag bør utelukkende utføres av personer som har dette som næringsveg. - Vi støtter fullt ut det betydelige restriksjonsnivået det legges opp til for barmarkskjøring. - Bygninger i bruk på vernetidspunktet må kartfestes, koordinatfestes og nøye tilstandsvurderes etter objektive metoder. - Bare bygninger som var i reell bruk på vernetidspunkt kan vedlikeholdes. - Presisering om mindre tilbygg må endres til: «Som mindre tilbygg forstås tilbygg opptil 30 % av byggets grunnflate slik det var på fredningstidspunktet, dog ikke større enn 15 m 2. Samlet bygningsareal etter påbygging skal ikke overstige 60 m 2». - Ulovlige bygninger og konstruksjoner må fjernes fra terrenget. - Det bør etableres et bygge- og anleggsforbud i 100 meters sonen langs alle vann og vassdrag i naturreservatet (jf RPR for vernede vassdrag). - De betydelige påvirkningene som følge av skoghistorisk forskning må opphøre, og skadene må repareres så langt som mulig. - Formuleringene i forvaltningsplanutkastet med hensyn til vedhogst må endres slik at det er i samsvar med Kongelig Resolusjon. Bevaringsbiologiske hensyn må være avgjørende. Kommentar til at planutkastet er for lite ambisiøst. FM mener planutkastet er i tråd med kgl. res. og de hjemler som gis FM i verneforskriften. Det vises her også til svaret til Naturvernforbundets skogutvalg og SABIMAs uttalelser. FM vil også påpeke at alle DNs innspill i den forutgående klareringen av høringsutkastet er tatt til følge og innarbeidet i planen. NiBs krav om bedre opplisting av kunnskapskilder tas tilfølge og innarbeides i planen. Se også bl.a. svar til SABIMA og Tom Hellik Hofton lenger opp. Soneinndeling og skogbranner. Se tidligere svar til uttalelser. Skiløyper og bygninger er kommentert bl.a. i svar til SABIMA og Naturvernforbundets skogutvalg. Det henvises til svar til dem. Transportoppdrag. Det er ingen som har transportoppdrag som næringsvei. FM kan heller ikke se at det er hjemmel til å stille slike krav. Alle bygninger er kartfestet og koordinatfestet med GPS samt fotografert gjennom feltarbeid i 2010 og 2011. Alle bilder er gitt dato for fotografering. Alle data og beskrivelse er lagret i en database på tabellformat. Kunnskap om status og plassering er dermed godt ivaretatt. For kommentarer om bygninger i reel bruk henvises det til svar til Naturvernforbundets skogutvalg. Det er gjort et betydelig arbeid i å finne en utdyping for hva som er å anse som mindre tilbygg. Det har vært gjennomført flere runder med DN på dette. Formuleringen opprettholdes da FM ikke kan se at dette går ut over verneverdiene. Ulovlige bygg. Se uttalelse til Naturvernforbundets skogutvalg. Ang. RPR for vernede vassdrag. Denne RPRens saklige virkeområde er knyttet til plan- og bygningsloven og de som forvalter eller gir innspill til saker under denne sektorloven. Videre er det slik at verneforskriften her går foran RPR for vernede vassdrag. 3.3 i verneforskriften sier at oppføringer av bygninger eller anlegg ikke er tillatt i hele verneområdet og det sees ingen grunn til å presisere dette ytterligere for 100-meterbeltet mot vann og vassdrag. Det tas inn i planen at Vergja og Simoa er vernede vassdrag. Påvirkning fra skoghistorisk forskning. Se svar til Tom Hellik Hofton. Formulering ifm vedhugst er endret fra løvtrær til bjørk jfr. kgl. res. Se også kommentarer lenger opp. NiB peker på at rydding og vedlikehold av kulturminner kan skade naturverdier og at dette ikke er nødvendig. FM har beskrevet en forvaltningspraksis der kulturminnemyndighetene tas med på råd i slike saker. Det skal uansett gjøres en vurdering opp mot de naturverdiene som finnes på stedet. FM mener derfor at både hensynet til kulturminner og naturverdier er godt ivaretatt. 16

FM vil presisere at FM i planen ikke legger til rette for friluftsliv. Det foreslås ingen tilretteleggingstiltak siden dette ikke er en del av verneformålet. Det vises forøvrig til tidligere svar om dette lenge opp i dokumentet. Angående sårbarhetsvurderinger av stier og løype henvises det til svar om dette lenger opp, bl.a. til Tom Hellik Hofton og til FMs notat om eventuelle konflikter mellom rødlistearter og stier og løyper m.m. i vedlegg 1 til dette dokumentet. FM vil imidlertid presisere at det forventes at skogverdiene vil øke og over tid dekke et langt større område enn i dag. FM ser det som urimelig å skulle styrer løyper og stier utenom slike områder. Det vil da til slutt ikke være naturlig ferdselsårer og forbindelser igjen. Tur- og skigåere vil da måtte gå mer fritt (ukanalisert) siden de fleste stier og løper etter hvert vil berøre verdifulle områder. Antagelig vil de likevel holde seg til det som tidligere var akseptable stier eller løyper og som naturlig ligger til rette for ferdsel. FM er derfor av den oppfatning at så vesentlige kanaliseringer som NiB foreslår ikke vil funger etter intensjonen. Det gjøres ikke endringer i planen på dette punktet. For øvrig bekrefter NiBs uttalelse FMs oppfatning om at området generelt er lite brukt av turfolk. Om løypekjøring og organisering av denne. FM ser etter nærmere vurdering at det ikke er hjemmel i verneforskriften for å gi bestemmelser for når løyper kan kjøres. Videre er det heller ikke hjemmel for å kreve organisering av løypekjøringen. FM kan ikke se at dagens praksis for løypekjøring er til skade for verneverdiene siden kjørepraksis og løyper har vært omtrent de samme i flere år før vernet. FM vil derfor vurdere å fjerne forslaget til retningslinjer om løypekjøring i planen. Se også svar til Gunbjørn Aasand, Knut Båsen, Jon Låg, Nils Aasand. FM er kjent med at det etablerte seg en praksis med oppkjøring av løyper de siste årene før vernevedtaket. FMs mandat etter verneforskriften og kgl. res. er imidlertid å kartfeste de løyper som eksisterte på vernetidspunktet. FM vurderer imidlertid å fjerne en løype syd for Nybufjellet (grunneier tillater ikke at denne kjøres opp) og en fra øst opp til Store Øytjørn (eksisterte ikke på vernetidspunktet). Se for øvrig mer utfyllende svar til Naturvernforbundets skogutvalg. Bruk av sykkel hest og kjerre er tillat på eksisterende veier og traseer som er definert i forvaltningsplanen ( 3.5). Etableringen av disse traseene for slik bruk er vurdert opp mot naturmangfoldloven i kapittel 9.14. Dersom bruk av sykkel, hest og kjerre er slik at dette skader stien eller veien har forvaltningsplanen åpning for å gjøre avbøtende tiltak. NiB krever at det skal gjennomføres biologisk kartlegging før alle eventuelle tiltak og fysiske inngrep. FM har ikke hjemmel til å kreve dette dersom rydding er direkte hjemlet i verneforskriften. Angående rydding av fiskeplasser og etablering av faste bålplasser henvises det til svar lenger opp. FM mener å ha gitt gode bestemmelser som tar hensyn til naturverdier ved rydding av hyttetomt. Dette er utredet i kapittel 9.14. FM ser derfor ikke grunn til å endre denne bestemmelsen. FM har i stede for rådgivende utvalg valgt en omfattende og åpen prosess der alle aktuelle parter, også naturverninteressene, har vært invitert til å delta. FM har sett dette som tilstrekkelig i arbeidet med denne første forvaltningsplanen. 17

Vedlegg 1. Forvaltningsplan for Trillemarka - Rollagsfjell naturreservat Notat om stier, skiløyper, veier, bygninger, setervoller og deres nærhet til rødlistede arter i verneområdet. Leif Simonsen 26.03.2013 Utarbeidet på vegne av forvaltningsmyndigheten for Trillemarka - Rollagsfjell naturreservat. Bakgrunn Forvaltningsplanen for Trillemarka - Rollagsfjell naturreservat ble lagt ut på høring den 9. november 2012 med høringsfrist 25. februar 2013. I høringsuttalelsene særlig fra naturvernsiden ble det pekt på at bruk og tillatte inngrep på og ved stier, skiløyper, veier, setervoller og bygninger ville være til skade for naturverdiene. Det vises her til høringsuttalelsene for nærmere detaljer om dette. For å synliggjøre om dette er tilfelle har forvaltningsmyndigheten gjort en rekke GIS-analyser på det digitale kartgrunnlaget med de rødlistedata som forelå i Artskart den 18. mars 2013. Dette notatet oppsummerer de funn som er gjort og gir noen korte vurderinger av funnene. Analyse Rødlistede arter I en rekke grunnlagsrapporter er det listet opp hvilke artsfunn som er gjort i verneområdet. Den mest omfattende er kanskje rapporten til Siste sjanse fra 2006 (Hofton, T. H. og Blindheim, T. 2006. Artsliste og nøkkeltall mht. rødlistearter i Trillemarka-Rollagsfjell - en oppdatert oversikt. Siste Sjanse-notat 2006-15). Dataene oppgitt i disse rapportene er ikke gitt med koordinater, men svært mange av dem skal være lagt inn i artsobservasjoner (www.artsdatabanen.no) i følge de som har gjort kartleggingen. En rekke observasjoner er også lagt inn etter at området ble vernet. Det er på denne bakgrunn lastet ned fra Artskart (www.artsdatabanken.no) alle stedfestede data om rødlistede arter innenfor verneområdet. Vi er klar over at alle arter og funnsteder ikke nødvendigvis ligger inn i denne databasen. Videre er vi klar over at informasjon unntatt offentlighet slik som hekkeplasser for en rekke rovfugler ikke fremkommer i datasettet. Vi mener likevel at analysen gir et godt bilde av hvilke effekter stier, løyper, aktiviteter rundt bygninger osv. kan ha på rødlistede naturverdier. 18

Basert på data lastet ned fra Artskart den 18. mars 2013 og analyser er det laget følgende statistikk. Kildedataene er vist i tabell i vedlegg N1. Tabell 1. Analyseresultater av bufferanalyse i GIS med registrerte forekomster av rødlistede arter som lå på Artskart den 18. mars 2013. Beskrivelse Antall Prosent Antall registrerte forekomster av rødlistede arter i Artskart innenfor 785 100 vernegrensen + 10 meter buffer Antall registrert rødlistede arter innenfor vernegrensen + 10 meter buffer 118 100 Fordeling på rødlistekategorier (antall lokaliteter) - Kritisk truet (CR) 1 0,1 - Sterkt truet (EN) 56 7,1 - Sårbar (VU) 218 27,8 - Nær truet (NT) 510 65,0 Antall forekomster av rødlistede arter 10 m til hver side for skiløype som kjøres 11 1,4 opp Antall forekomster av rødlistede arter 5 m til hver side for skiløype som kjøres 8 1,0 opp Antall forekomster av rødlistede arter 10 m til hver side for stier og veier 30 3,8 Antall forekomster av rødlistede arter 5 m til hver side for stier og veier 7 0,9 Antall forekomster av rødlistede arter i en radius av 31 meter (3 daa) rundt alle 4 0,5 bygninger inkl. utedoer (193 stk) Antall forekomster av rødlistearter innenfor eksisterende setervoller registrert i forvaltningsplanen (36 stk) 5 0,6 Kartet er vist på neste side. 19

Figur 1. Kart over registrerte rødlistearter i Artskart i verneområdet. I tillegg vises verneverdier/naturtyper, stier, veier og skiløyper. 20