1 2 3 Miljøpartiet De Grønnes Osloprogram 2015-2019 Innstilling fra programkomiteen
Innhold 1. TENK NYTT STEM GRØNT!...4 Våre kjernesaker 2015-2019...4 2. VÅRE VISJONER FOR OSLO...5 En by uten klimagassutslipp i 2030...5 En trivelig storby...5 Færre biler...6 3. EN SAMFERDSELSPOLITIKK SOM PRIORITERER...7 Færre biler...7 Ta gatene tilbake!...8 En helhjertet sykkelsatsning...9 Et bedre t-banetilbud...10 Fra trikk til bybane...10 Mer lokaltog...10 Fremtiden er fossilfri...11 En tilgjengelig by for alle...12 4. NATUR, LUFT OG VANN...13 Oslomarka...13 Parker, friområder og naturmangfold...13 Fjorden...14 Overvann...14 Luftforurensning, støy og lys...15 Resirkulering og gjenbruk...16 5. MITT NÆRMILJØ...17 Den barnevennlige byen...17 Urbant landbruk...18 6. KULTUR FOR ALLE...19 Kultur der du bor...19 Kunstmiljøene...19 Kultur for barn og unge...20 Bibliotekene...20 Kulturminnevern...21 Idrett og friluftsliv...21 Friluftsliv i marka og fjorden...21 2
7. LEK, LÆRING OG NYSKAPING...22 Barnehagen...22 En grønnere, nærere grunnskole...22 Tilpasset opplæring...23 Psykososial oppfølging...23 Demokrati og lovlig fravær...24 Natur og bevegelse...24 Videregående skoler...25 Forskning og innovasjon...25 8. DEN KOMPAKTE, KLIMANØYTRALE BYEN...27 Tettere og grønnere...27 Gode boliger til alle...28 En mangfoldig by!...29 En klimavennlig kommunal arkitekturpolitikk...29 Medvirkning i byplanlegging...30 9. BYEN MED DET STORE HJERTET...31 Aktiv og sosial alderdom...31 En trygg hovedstad...31 Frivillighet...32 Omsorg og behandling...32 Medmenneskelighet i sentrum...33 Lavere terskler i arbeidslivet...33 Dyrevelferd...33 På lag med de sosiale entreprenørene...34 3
4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 1. TENK NYTT STEM GRØNT! Miljøpartiet De Grønne vil føre Oslo ut av oljealderen og inn i den fornybare tidsalderen. Vi er en del av en raskt voksende global bevegelse som bryter med den tradisjonelle høyrevenstre aksen i europeisk politikk. De tradisjonelle partiene bygger på fortsatt økonomisk vekst som samfunnets fremste mål. Miljøpartiet De Grønne tar utgangspunkt i at mennesket er en del av naturen, og at alt vi foretar oss må skje med respekt for naturens tålegrenser. Vi vil hverken til høyre eller til venstre, men fremover. Vi arbeider for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse bygget på tre solidaritetsprinsipper: Solidaritet med andre mennesker, solidaritet med naturen og alt liv, og solidaritet med fremtidige generasjoner. Oslo mangler i dag en overordnet grønn politikk. Samfunnets økologiske og sosiale bærekraft må komme i første rekke. Ingen andre problemer er viktigere enn å unngå økologisk kollaps. Miljøpartiet De Grønne påstår ikke at vi har svaret på alt, men vi tror vi kan finne løsninger på de fleste utfordringer sammen med innbyggerne. 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre kjernesaker 2015-2019 Vi vil innføre en samferdselpolitikk som virkelig prioriterer. Vi vil redusere bilenes plass i byen og gi mer plass til syklister, gående og kollektivreisende. Vi vil ha Oslo sentrum innenfor ring 1 fri for privatbiler innen 2017, som del av en langsiktig plan for å kraftig begrense biltrafikk i Oslo. Vi vil gjøre Oslolufta ren, gjennom straks og langsiktige tiltak mot forurensing fra biltrafikk og vedovner. Vi vil bevare Marka som natur og friluftslivområde. Vi vil aldri forhandle bort marka, og går inn for å etablere nasjonalpark i Østmarka og gjøre Lillomarka til naturreservat. Vi vil beholde de grønne lungene. Det er derfor nødvendig å sikre Ekebergsletta, Ekebergskrenten, Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya og Østensjøvannet og Ravnkollen mot utbygging. Vi vil styrke gjøre det lettere å påvirke eget nærmiljø gjennom politisk engasjement, blant annet ved å gi bydelene større økonomisk handlingsrom og mer makt. Vi vil gjøre Oslo til en aktiv kulturhovedstad for utøvende kunstnere og gjennom mer forutsigbarhet og bedre tilgang på lokaler for kunstnerne skape et bedre kulturtilbud over hele byen. Vi vil sørge for at barn og unge får gå i barnehager og på skoler i egne nærmiljø der det er pedagoger nok. 4
38 2. VÅRE VISJONER FOR OSLO 39 40 41 42 43 En by uten klimagassutslipp i 2030 Bystyret har vedtatt at klimagassutslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 1991. Men utviklingen har gått i motsatt retning: Mellom 1991 og 2012 økte klimagassutslippene med 20 prosent. Oslo er altså fremdeles på motsatt kurs av hva bystyret har vedtatt. Det trengs derfor en formidabel grønn snuoperasjon. 44 45 46 47 48 Det er fullt mulig å kutte klimagassutslippene drastisk i løpet av noen år. Ved å redusere biltrafikken slik at kollektivtrafikken, syklistene og fotgjengerne får bedre plass, legge om til en ikke fossil bilpark, utfase fossil oppvarming og føre en mer klimasmart byutvikling, er det ingen grunn til at Oslo skal slippe ut noen nevneverdig mengde klimagasser overhodet i 2030. Alt som trengs er politisk vilje. 49 50 51 52 Vi har alt å tjene på å kutte klimagassutslippene: Bedre lokalmiljø, mindre støy, mindre køer, nye fremtidsrettede arbeidsplasser og bedre folkehelse. Klimaendringene er ikke bare en trussel: De er en spore til positiv endring. Et ja til mindre klimagassutslipp er derfor et ja til en bedre by. 53 54 At Oslo er uten klimagassutslipp i 2030. 55 56 57 58 En trivelig storby Oslo vokser raskt. For å imøtekomme behovene til en stadig større og mer mangfoldig befolkning, må vi legge til rette for en fortettingspolitikk som ivaretar livskvaliteten og den økologiske balansen. 59 60 61 62 63 64 65 Miljøpartiet De Grønne mener at livskvalitet er målet for et godt samfunn. Derfor vil vi utvikle Oslo fra å være et tradisjonelt forbrukersamfunn til et samfunn som ivaretar miljø og tilhørighet, og at vi kan leve våre liv i verdighet. Dette betyr at vi må prioritere tiltak som bidrar til et mer bærekraftig forbruksmønster og livsstil, og tilrettelegge for trivselsskapende aktiviteter. Vi vil bidra til å styrke lokalsamfunn med felles møteplasser som gir større åpenhet og kjennskap til folk i nabolaget, og gjør at flere bryr seg om hverandre og sitt nærmiljø. 66 67 Styrke og videreutvikle nærmiljøer som ivaretar miljøet og bygger tilhørighet og 5
68 verdighet. 69 70 71 72 73 74 Færre biler Alle vil satse på kollektivtrafikk, syklister og gående, men ikke alle ønsker å gjøre de tøffe prioriteringene som må til. For å få en effektiv satsing på kollektivtrafikk, syklister og gående, må vi redusere biltrafikken, både ved å øke bompengesatsene og gi bilene mindre plass i byen. Det er bare slik vi kan få realisert det mange andre partier allerede sier at de vil ha: mer kollektivtrafikk, og flere syklister og fotgjengere. 75 76 77 Et effektivt og omfattende kollektivnett vil ikke bare gjøre oss i stand til å takle en stor befolkningsvekst, men også gjøre at mange ikke lenger trenger bil, noe som er bra for lommeboka og helsa, og vil øke tryggheten til gående og syklende. 78 79 80 Ha en samferdselspolitikk og byutviklingspolitikk som prioriterer gange, sykkel og kollektivtrafikk på bekostning av biltrafikk. 6
81 82 83 84 85 86 87 88 3. EN SAMFERDSELSPOLITIKK SOM PRIORITERER Når Oslo vokser blir det mer trafikk. Mange ser på dette som et problem: Miljøpartiet De Grønne ser på det som en mulighet til å omforme Oslotrafikken fra dagens trafikkbilde, hvor bilene dominerer gatene, til ett hvor gående, syklende og kollektivreisende dominerer. Dette krever at vi prioritere trafikantgrupper når vi investerer i veinettet, planlegger nye bydeler eller gatestrekninger, eller skal bedre fremkommeligheten i byen. En slik prioritering er fraværende i dagens politikk, som domineres av Oslopakke 3. 89 90 91 92 93 94 95 96 Prioritere noen trafikantgrupper etter følgende prioriteringsliste: 1. Fotgjengere og utrykningskjøretøy; 2. Syklister; 3. Brukere av offentlig transport; 4. Motoriserte tohjulinger; 5. Kommersielle brukere inkludert varelevering og trailere; 6. Bilbrukende handlende, besøkende pendlere. 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 Færre biler I løpet av noen år må alle biler i Oslo være nullutslippsbiler, og trolig vil fleste av disse vil være elbiler. Men vi kan allikevel ikke la det meste av veinettet opptas av privatbiler med litt over én person per kjøretøy. Vi har mer enn nok veier i Oslo til å ta den forventede trafikkveksten, om vi bare bruker veinettet mer effektivt. Hvor mye Oslos biltrafikk vil måtte reduseres i de neste årene, og hvor på veinettet man skal omdisponere fra bil til andre transportformer, vil være de viktigste spørsmålene i samferdselspolitikken i de neste årene. For å ta imot veksten i etterspørsel og erstatte biltrafikk må kollektivkapasiteten på veiene våre bli opp til tre ganger høyere frem mot 2030. En prioritering av miljø og helsevennlig bruk av veiene våre vil også trolig kreve en reduksjon av biltrafikken med rundt en tredjedel i samme periode. 108 109 110 111 112 113 114 Omlegge store deler av Oslos veinett fra bilkjøring til sykkel, gange og kollektivtrafikk, blant annet ved å stenge noen veier for biltrafikk og etablere kollektivfelter på flere av de viktigste innfartsveiene, som E18 Drammensveien vestover, E6 Djupdalsveien, på ring 3, på hele Ring 2 hvor det er fire felt og oppgradere Trondheimsveien til miljøgate. Redusere biltrafikken med minst en tredjedel innen 2030 og gi plass til flere 7
115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 kollektivreisende, syklende og gående ved hjelp av redusert veikapasitet for biler og gjennom økte bompengesatser. Skrinlegge Oslopakke 3 og all planlegging av kapasitetøkende bilveier, som E18 Vestkorridoren. Arbeide for å få stoppet flere av veiprosjektene i andre fylker som vil øke bilkapasiteten på innfartsveiene til Oslo. Bygge om de mest trafikkerte busslinjene til trikk/bybane, og ha hyppige bussavganger som korresponderer med banetilbudet. Etablere bussbaner hvor bare busser og utrykningskjøretøyer har adgang. Opprette minst én effektiv korridor bare for busser gjennom Oslo sentrum. 125 126 127 128 Ta gatene tilbake! Omdisponeringen av Oslos trafikk vil skje gate for gate. Trafikksikkerheten må økes ved å redusere hastigheten og tungtrafikken gjennom byens boligmiljøer og skoleveier. Biler, fotgjengere og syklister bør separeres der sykkeltrafikken er stor. 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 At sentrum innenfor Ring 1 må bli fri fra privatbiler innen 2017, slik at det kan utvikles et gateliv på fotgjengernes premisser. Innføre lavutslippsone innenfor ring 3 fra og med 2016, og trappe dette gradvis opp til et forbud mot fossilbiler innen 2022. Forby bruk av dieselbiler innenfor ring 3 fra og med 2016 på dager hvor det er varslet høy luftforurensing. Redusere bilkjøringen spesielt mye mellom ring 1 og ring 2 gjennom å dele området inn i soner med begrenset mulighet for bilkjøring mellom sonene. Forbedre mulighetene for gange ved bredere og bedre vedlikeholdte fortauer, turstier og overganger. At byutviklingsprosjekter må planlegges for gåing. Gjøre det enklere for eldre og bevegelseshemmede å bevege seg i byen, blant annet med lengre ''grønn mann''. At det etableres 30 soner eller bilfrie soner rundt alle barneskoler for å unngå for mye biltrafikk i områdene og gjøre det tryggere å gå til og fra skolene. At det etableres flere strøksgater som tillater kollektivtrafikk, syklende og gående og varelevering men ikke biltrafikk, i indre by med vekt på fremkommelighet for kollektivtrafikk, syklende og gående. 8
148 149 150 151 152 153 En helhjertet sykkelsatsning Dagens sykkelpolitikk bygger på den antakelse at mange begynner å sykle dersom man får flere halvgode gang og sykkelveier, sykkelveier, sykkelfelt eller etablerer blandet trafikk med 30 sone. Men erfaringene fra både Oslo og andre byer viser at dette ikke er riktig. Dermed står det meste av Oslos såkalte hovedsykkelveinett ferdig, uten av sykkeltrafikken har eksplodert av den grunn. Vi må derfor tenke nytt innen sykkelpolitikken. 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 Starte en omdisponering av gate og veiareal med vekt på indre by de første årene., for å skape et sykkelveinett bestående av separate traseer. Traseene skal i størst mulig grad være fysisk adskilt fra biltrafikk med opphøyde rabatter eller lave pullerter, være markert med rødmalt asfalt og være godt skiltet. Utbedre alle kantsteiner og andre hindringer som i dag hindrer framkommeligheten for syklister på sykkeltraseene. At p plasser på innsiden av sykkelfelt fjernes og at det ikke anlegges nye slike. Sikre at sykkeltraseene ryddes for snø om vinteren. Bygge et sykkelekspressveinett fra Oslo sentrum til nabokommunene. At bysykkelordningen utvides slik at den i 2017 dekker hele byggesonen, og at Groruddalen etableres som prøveprosjekt for å teste ut hvordan man mest mulig effektivt utvider bysykkelordningen utenfor ringveien. Koble sammen Ruter.no app og bysykkelapp, slik at man kan låne sykkel dersom man har månedskort hos Ruter. Tilby utleie av fraktesykler knyttet til biblioteker, avfallsstasjoner, studentbyene og ved kollektivknutepunkt. At det etableres bysykkelstativer ved alle utdanningsinstitusjoner og studentbyer og i alle bydelssentra og ved viktige handelssentra. Alle nye holdeplasser som bygges må minst ha et sykkelstativ tilkyttet seg. At kommunen lager et prøveprosjekt hvor man låner ut elsykler på midlertidig basis, tilsvarende prøvekjøre.no. At bysykkelordningen også skal ha tilbud om barnesykler og sykler med barnesete. At det bygges flere sykkelparkeringsanlegg med tak og ulike servicetilbud for syklister ved kollektivknutepunkter og sentra. Utvide kapasiteten i Plan og bygningsetaten slik at de kan prioritere reguleringsplaner for sykkeltiltak. Legge til grunn beste praksis fra land som Nederland og Danmark ved utforming av nye sykkelveier, også der norske veinormaler stiller lavere krav. 9
183 184 185 186 187 Et bedre t-banetilbud Fellestunnelen for T banen mellom Majorstuen og Tøyen er en flaskehals som begrenser passasjerkapasiteten kraftig. Derfor må det bygges en ny t banetrasé gjennom sentrum raskest mulig. Kommende utredninger og planarbeid vil vise hvor det er mest hensiktsmessig. 188 189 190 191 192 193 194 195 196 Ha en ny t banetrase gjennom sentrum raskest mulig. Forlenge T banelinje 2 fra Ellingsrudåsen til Ahus og på litt lengre sikt videre til Lillestrøm. Starte byggingen av Fornebubanen. Bygge den påtenkte tverrgående t banelinjen mellom Økern og Furuset. Ha flere kvelds og nattruter på t banen. Kontinuerlig ruste opprusting av t banenettet for å få større hastighet og bedre stasjoner. 197 198 199 200 201 202 Fra trikk til bybane Oslo trenger nye trikker og prosessen med å velge trikker er allerede i gang. Vi må investere for en langt større trafikk enn dagens. Dette betyr trikker med flere seter, høyere hastighet og frekvens. Vi må gå fra bytrikker i blandet trafikk til bybaner på separate traseer. Vi trenger også å utvide linjenettet, spesielt på østkanten, hvor mye av befolkningsveksten forventes å komme. 203 204 205 206 207 208 209 210 211 Omgjøre dagens trikkenett til et bybanenett med separate traseer og bruke lange trikker som kan kjøre raskt. Gjøre om de mest trafikkerte bussrutene til bybane. Ha trikk til Tonsenhagen og Kværnerbyen. Bygge en bybanering langs ring 2. Bygge den lenge påtenkte trikketraseen i Frederiks gate, mellom Nationaltheatret og Tullinløkka, noe som vil understøtte trafikken ved vedlikehold og andre driftsavbrudd, og åpne for en fremtidig sentrumsring med trikken. 212 213 214 215 Mer lokaltog Oslo kommune må arbeide for at staten tar ansvar når det gjelder utbygging av jernbanen i Osloområdet. Oslotunnelen har i dag sprengt kapasitet. Til tross for dette prioriteres flytoget gjennom tunnelen. Dette vil frigjøre kapasitet som vilkomme reisende på 10
216 217 218 219 Østfoldbanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen tilgode fordi de i større grad i dag vil få et gjennomgående tilbud med stopp ikke bare på Oslo S, men også Nationaltheatret, Skøyen, Lysaker og lengre vest. Dette vil gi oss mulighet til å la Gjøvikbanen transportere flere mennesker i Oslo. 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 At Oslo kommune arbeider for at bygging av en ny jernbanetunnel under sentrum kommer i gang så raskt som mulig. At Oslo kommune skal arbeide for at staten prioriterer lokaltrafikken på jernbanenettet høyere. At Flytoget kun skal kjøres mellom Oslo S og Oslo Lufthavn, og at Oslotunnelen skal prioriteres for lokalreiser. At det skal bli høyere frekvens på Gjøvikbanen mellom Kjelsås og Lysaker. Togene på Gjøvikbanen må forlenges til Lysaker på bekostning av flytoget. At jernbanestasjonene langs Gjøvikbanen må tilrettelegges for overgang til t bane på Ensjø og Grefsen/Storo. At strekningen mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5 min frekvens, og at kommunen skal prioritere fortetting rundt jernbanestasjonene. 233 234 235 236 237 Fremtiden er fossilfri Selv om de fleste i Oslo kan klare seg godt uten, vil det alltid være noen som har behov for bil. I de senere år har det vært en stor vekst i antallet elbiler på Osloveiene. Dette er bra, men fremdeles vokser fossilbilparken langt raskere enn elbilparken. Vårt mål er at alle biler i Oslo er nullutslippsbiler i 2030. 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 Øke takten i utbyggingen av ladestasjoner for elbiler. Gjøre eksisterende bilfelter om til elbilfelter dersom elbilene i kollektivfeltene hindrer bussene. Ha et forbud mot fossilbiler innen 2030. Elektrifisere ferjene. Fjerne eller avgiftsbelegge alle kommunale gratisparkeringsplasser for fossilbiler innenfor ring 2, med unntak for plasser for bevegelseshemmede. Øke prisen på de kommunale parkeringsplassene slik at prisen blir minst like høy som i parkeringshusene ved ring 1. Øke antallet elbilparkeringsplasser på bekostning av plasser til fossilbiler. Utvide beboerparkeringen slik at den i 2030 dekker hele byen og la en viss andel av plassene være reservert elbiler og bildelingsordninger. 11
251 252 253 254 255 At alle drosjeløyver skal kreve nullutslippsbiler innen 2022. Etablere en kommunal samordningssentral for alle etater i Oslo kommune slik at kommunens bilpark kan brukes mest mulig effektivt. At kommunen hjelper borettslag med å tilrettelegge for elbiler. Jobbe for at alle skip som ligger i Oslo havn skal bruke landstrøm. 256 257 258 259 En tilgjengelig by for alle God tilgjengelighet vil ikke bare si at kollektivtransporten skal være universelt utformet, men at hele reisekjeden skal være det. Dette betyr at også gater, veier og plasser må ha universell utforming. I tillegg må kollektivtilbudet møte behovet også utenfor rushtida. 260 261 262 263 264 265 266 267 268 At hele Oslos kollektivsystem gjennomgås og en plan for universell utforming utarbeides slik at hele reisekjeden fra folks hjem til arbeidsplasser, butikker og andre mål, er universelt utformet. Gi de som mottar økonomisk sosialhjelp fribillett hos Ruter. Kreve at Ruter anvender universell utforming i tråd med loven. Arbeide for at også veier og plasser er universelt utformet. Utvide det nattlige kollektivtilbudet. Styrke kollektivtilbudet i Groruddalen med flere tverrgående ruter i dalen. 12
269 270 271 272 273 274 4. NATUR, LUFT OG VANN Oslo har en svært god beliggenhet, omkranset av skog og fjord, men også et begrenset vekstareal. Høy befolkningsvekst gir Oslo muligheter, men krever også gode planer og strategier for ivaretakelse av vann og luftkvalitet, biologisk mangfold og grøntareal. Klimaendringene gjør at vi må tenke nytt og smart, slik at vi kan gjøre samfunnet robust mot kraftigere og hyppigere nedbør. 275 276 277 278 Innføre indikatorer og bærekraftmål med vekt på klima, natur og livskvalitet i forbindelse med Oslo budsjettet, og innføre en årlig behandling i bystyret om status og nye tiltak for å nå målene. 279 280 281 282 283 284 Oslomarka Skogene rundt Oslo innehar nasjonalt og internasjonalt unike naturverdier som må ivaretas. Bevaring av markagrensa er viktig for naturopplevelse, friluftsliv, og for det biologiske mangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil derfor føre en politikk som ikke bare beskytter dagens naturverdier, men som også gjenskaper opprinnelige naturverdier og økosystemer som har blitt ødelagt. 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 Sikre markagrensa. Etablere nasjonalpark i Østmarka og utrede muligheten for Lillomarka som naturreservat. Verne eventyrskoger i Marka, bevare Ravnkollen og Sørkedalen mot utbygging. Skogbruket må drives mer skånsomt og langt større områder bør vernes mot inngrep. Slik vil vi starte arbeidet med en restaurering av store og sammenhengende villmarkspregede områder i Oslomarka. Starte arbeidet med en restaurering av store og sammenhengende villmarkspregede områder i Oslomarka. Gå i mot opprettelse av aktivitetssoner som vil ta 10 prosent av Oslomarkas areal. Verne om ynglende ulv i Oslomarka. Etablere parsellhager, skolehager og et økologisk jordbrukssenter på Grønmo. 298 299 300 Parker, friområder og naturmangfold Grøntarealer og parker skaper trivsel og gir bedre psykisk og fysisk helse. De bidrar til biologisk mangfold, bedre luftkvalitet og beskytter mot oversvømmelser i et våtere klima. 13
301 302 Oslo er den kommunen i Norge med flest påviste arter. Vi vil påse at Oslo kommune tar sin del av ansvaret for bevaring av Norges biologiske mangfold. 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 Beskytte biologisk viktige områder, parker og friområder mot all utbygging gjennom nye bestemmelser til anleggs og riggområder. Gi byens parker og grøntarealer et kvalitetsløft, gjennom økte og øremerkede bevilgninger, og ved å gi Bymiljøetaten et overordnedet ansvar for vedlikehold og kvalitet. Etablere en ordning for miljøkoordinatorer. Premiere bydeler for beste grønne tiltak. Forby bruk av engangsgriller i offentlige parker og friområder. Kartlegge og innføre urbant naturvern av områder med høy biologisk verdi Gå inn for en forsvarlig avvikling av alle midlertidige inngrep i parker og grøntområder innen 2022. Sørge for varig vern av Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya, Ravnkollen, Østensjøvannet og Ekebergskrenten mot utbygging, samt frede Ekebergsletta og friområdene på Brannfjell og Ryen Varde. Bevare og oppgradere sammenhengende grøntdrag som er viktige for dyr og biologisk mangfold, som ved Alnaelva, Ljanselva og Tøyenparken. Beplante parker med bie og humlevennlige planter, samt matnyttige busker og trær og hindre unødvendig kantslått, for å bevare økologisk viktige pollinerende insekter. 322 323 324 325 Fjorden Oslofjorden er en stor glede for byens innbyggere. Miljøpartiet De Grønne vil forsvare allemannsretten, og holde strandlinjen og øyene tilgjengelige som rekreasjonsområder. Vi vil redusere forurensingen og bevare artsmangfoldet. 326 327 328 329 330 Gå i mot all form for bunntråling i Oslofjorden. Etablere et nasjonalmarint verneområde i Oslo og Drammensfjorden. Følge opp arbeidet med å sikre god vannkvalitet i fjorden. Oppgradere Hvervenbukta og tilrettelegge for flere offentlige strender. 331 332 333 Overvann Oslo har mange tette flater og er under sterk fortetting, noe som i kombinasjon med klimaendringene vil gi mer overvann. Overflatevann er ofte forurenset og kan skade 14
334 parker, grøntanlegg, bygninger og infrastruktur, samt utgjøre helsemessig fare. 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 Sikre at alle byggeprosjekter etterfølger forskrifter om gode avrenningsforhold, med blant annet åpen overvannshåndtering og flere regnbed. Innføre grønne tak på alle kommunale og private nybygg med en helningsgrad på mindre enn 30 grader. Forbedre og videreutvikle Oslo kommunes klimaregnskap. Gjenåpne lukkede elver og bekker der det er mulig. Prioritere sikkerheten i vannforsyningen med tryggere drikkevannskilder og trappe opp rehabiliteringen av vannledningnettet. Redusere vannforbruket gjennom kampanjer, incentivordninger og ny teknologi. 345 346 347 348 349 Luftforurensning, støy og lys Luftforurensningen i Oslo er et helseproblem, og bryter med internasjonale og nasjonale grenseverdier. Biltrafikk er den største kilden til utslipp. Det trengs derfor både strakstiltak på dager med varslet dårlig luft og langsiktige tiltak som reduserer totalutslippene. Støyog lysforurensing er til sjenanse både for befolkningen og naturen rundt oss. 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 Innføre lavutslippsone innenfor ring 3 fra og med 2016, og trappe dette gradvis opp til et forbud mot fossilbiler innen 2022. Forby bruk av dieselbiler innenfor ring 3 fra og med 2016 på dager hvor det er varslet høy luftforurensing. Utrede muligheten for utskifting av asfalt som avgir mindre støv ved høy trafikkbelastning. Øke incentivordningene for utskifting av gamle vedovner. Pålegge Hafslunds fjernvarmeanlegg på Haraldsrud en reduksjon av NOX utslipp og svevestøv. Innføre varslingstelefon som innbyggerne kan henvende seg til når de opplever nabostøy. Ivareta stillesoner og opparbeide nye slik at alle har tilgang til stillesoner i sitt nærmiljø. Minimere støy gjennom planlegging og utforming med mer beplanting langs veier og et utendørsreklame med lyd. Fortløpende skifte ut kommunale lysarmaturer med typer som minimerer lysforurensingen. 15
368 369 370 371 Resirkulering og gjenbruk Både i Oslo og resten av Norge har befolkningen et høyere forbruk av ikke fornybare ressurser enn det som er bærekraftig. Oslo kommune kan spille en viktig rolle i å redusere dette ved å legge til rette for resirkulering og gjenbruk. 372 373 374 375 376 377 378 Påby at all emballasje solgt i kommunen skal være resirkulerbar innen 2025, og forby salg av ikke nedbrytbare plastposer i Oslo innen 2018 Innføre kildesortering av papir, plast og matavfall i offentlige bygg og næringsbygg, med skoler som prioritert satsningsområde. Legge til rette for at brukbart utstyr fra Oslos avfallsstasjoner samles inn og gis bort/selges til Oslos befolkning. 16
379 380 381 382 5. MITT NÆRMILJØ Miljøpartiet De Grønne er et grasrotsparti. Vi vil gi bydelene større politisk og økonomisk handlekraft. Ved å styrke Oslos levende lokalsamfunn, og gi gode muligheter for medvirkning, gjør vi Oslo til en tryggere, vennligere og mer inkluderende by. 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 Styrke bydelenes politiske og økonomiske handlingsrom, blant annet gjennom eiendomsskatt med et bunnfradrag på 3 millioner, hvor alle bygg som er vernet eller på gul liste unntas. Gå inn for en prøveordning der bydelsdirektørene skal ansettes av bydelsutvalgene Videreføre Groruddalssatsinga, Tøyensatsinga og satsinga for Oslo Sør i nært samarbeid med bydelene. Etablere flere bydelshus som kan bidra til samfunnsnyttige og miljøvennlige aktiviteter på tvers av generasjoner, som gjenbruksbutikker, utstyrsbibliotek, reparasjonsverksteder og gjenbruksstasjoner. Utvikle og støtte lavterskeltilbud i bydelene mot ensomhet og psykiske lidelser. Støtte organisasjoner som arbeider med marginaliserte grupper og for større mangfold i samfunnet. Legge til rette for lokale deleordninger, som bilkollektiver, felles hageredskaper, arbeidsfellesskap og andre ressursbesparende tiltak. Gjennomføre flere politiske folkemøter og styrke brukermedvirkning i lokale planprosesser. Innføre forbud mot retusjert reklame. 401 402 403 Den barnevennlige byen Nærmiljøet er aller viktigst for barn og unge. Vi vil skape en barnevennlig by som ivaretar unges helse, fysiske og sosiale ferdigheter, og gir nærhet til naturen og samfunnet. 404 405 406 407 408 409 410 411 412 Sikre lokale ungdomsklubber. Innføre flere lekeplasser, spesielt i de sentrumsnære bydelene og eventyrlekeplasser med mulighet for lek og bygging av hyttelandsbyer langs byens elver, ved fjorden, i små skogsholt og i byens parker. Tilrettelegge for at bynære gårdsbruk og andre aktører kan samarbeide med skolen om tilbud til barn og unge med skoletilpasningsvansker. Sikre barn og unge medvirkningsrett når et byområde skal videreutvikles. Involvere bydelenes ungdomsråd i slike prosesser. 17
413 414 415 416 Urbant landbruk Urbant landbruk kan gi både kunnskap, glede, og ikke minst kortreist og sunn mat. Parsellog kolonihagene er allerede gode møteplasser og læringsarenaer. Vi ønsker å styrke mulighetene for å dyrke mat i byen. 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 Sikre eksisterende parsell og kolonihager og legge til rette for nye, og avsette midler til flere skolehager. Etablere et kompetansesenter for urbant landbruk. Innføre innkjøpsavtaler for lokalproduserte matvarer i alle kommunale institusjoner og kantiner, så fremt det er mulig. Støtte urban dyrking, birøkt og besøksgårder, og støtte videre utvikling av bynære matsystemer. Legge til rette for flere takhager. Oppfylle handlingsplanen for bærekraftig mat i Oslo. Etablere flere demonstrasjonshager, i likhet med for eksempel Vøienvolden park. 18
428 429 430 431 432 433 6. KULTUR FOR ALLE Oslo har et velutviklet kulturtilbud, og markerer seg internasjonalt som en kunstby. Mer enn halvparten av nåtidens norske kunstere bor i Oslo, noe som gir hovedstaden et spesielt ansvar som utvikler og tilrettelegger for Norges kunst og kulturliv. Også innen idrett og friluftsliv har Oslo kommune et stort ansvar for å ivareta en rekke behov, både for organisert idrett, friluftsliv og mosjon. 434 435 436 437 Miljøpartiet De Grønne vil styrke den kulturelle infrastrukturen, noe som også vil bidra til en grønn omlegging av samfunnet. Vi vil skal skape et deltakende, innovativt og omstillingsdyktig samfunn, som befester Oslos posisjon som en grønn, mangfoldig og kreativ kulturby. 438 439 440 Omtrent en tredjedel av Oslos innbyggere har innvandrerbakgrunn. Ved å legge til rette for en sterk og mangfoldig kultursektor, styrker vi også viktige møteplasser for integrering og utveksling av kulturuttrykk. 441 442 443 444 Kultur der du bor I dag finnes det meste av Oslos underholdningstilbud i sentrum. Kortreiste kunst og kulturopplevelser og aktivitet styrker nærmiljøet, øker lokal tilhørighet og kan bidra til mindre transportbehov. 445 446 447 448 449 450 451 Etablere bydelsnære kulturmøteplasser over hele byen Fremme lokale kulturaktiviteter som utekino, teaterscener, keramikk. og snekkerverksted, kunsthaller og lokale festivaler. Følge opp planen for gatekunst. Utsmykke bydelenes parker med kunst Realisere kino i Groruddalen. 452 453 454 455 Kunstmiljøene Miljøpartiet de grønne vil styrke byens kunstmiljø og kunstnere. Kostnadene for lokaler har økt kraftig de senere årene. Oslo mangler i dag en helhetlig strategi for bruk av musikk og kulturlokaler og gatekunst. 456 457 Sikre Osloteatrene en forutsigbar finansiering, inkludert de frie teatrene. 19
458 459 460 461 462 463 464 Gi profesjonelle musikkutøvere forutsigbare bevilgninger. Etablere en forsøksordning med et boligprosjekt for samlokalisering av unge kunstnere. SIkre at offentlige områder og lokaler er tilgjengelige for konserter og festivaler og øving. Sikre videreføringen av subsidieordningen for kunstneratelier, og tilrettelegge for at ledige kommunale lokaler kan brukes av kunstnere. 465 466 467 468 Kultur for barn og unge Kulturskoletilbudet er både dyrt og lite tilgjengelig. Det må styrkes. I det grønne Oslo skal det ikke spille noen rolle hvor du bor eller hva foreldrene dine tjener for om du skal få være med i kulturskolen. 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 Sikre et mangfoldig kulturtilbud for barn og unge, med korps, kor, amatørteater og andre organiserte frivillige kulturaktiviteter. Styrke Oslo Musikk og kulturskole ved å sikre støtten, opprette flere plasser, ha utlånsavtaler med skolene, ansette flere pedagoger og senke avgiftene. Støtte talentutviklingen i Oslo Musikk og Kulturskole sin lørdagsskole. Videreføre støtten til lokale rockefestivaler for barn og ungdom. Gi gode vilkår til scenekunst for barn, unge og voksne som for eksempel Teaterforum. Gjeninnføre gratis kulturklippekort for ungdom. 479 480 481 482 Bibliotekene Miljøpartiet De Grønne vil sikre bibliotekstjenesten over hele byen, og styrke folkebibliotekenes viktige rolle som ikke kommersielle lokale møteplasser, med et tilbud som er tilpasset befolkningen i den enkelte bydel. 483 484 485 486 487 488 Opprettholde samtlige folkebibliotekfilialer i Oslo. Videreutvikle bibliotekene som en møteplass for litteratur, debatt og kulturopplevelser, blant annet ved å sikre tilstrekkelig bemanning. Øke grunnstøtten og ressursene til utlånsmateriell ved filialene Åpne for flere søndagsåpne selvbetjente bibliotek. 20