Flomfarevurdering Espedalsvatnet

Flomfarevurdering Espedalsvatnet Ecofact OPPDRAG Masseuttak Forsand EMNE DOKUMENTKODE 125812-RIEn-RAP-001

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 2 av 17

RAPPORT OPPDRAG Flomfarevurdering Espedalsvatnet DOKUMENTKODE 125812-RIEn-RAP-001 EMNE Masseuttak Forsand TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Ecofact ANSVARLIG ENHET 1087 Hydrologi KONTAKTPERSON Toralf Tysse UTARBEIDET AV GODKJENT AV Media Sehatzadeh/Jean-Pierre Bramslev Arnt Bugten SAMMENDRAG Tabellen under viser hovedresultatene for tilløpsflommer til Espedalsvatnet. Resultatet er beregnet ved hjelp av data fra NVE Atlas og ekstremverdianalyse med NVE-programvaren DAGUT. Stasjon Espedalsvatnet Flomsituasjon T QT/QM QT,døgn (m 3 /s) QT,mom (m 3 /s) Med 20% Klimapåslag QT,mom (m 3 /s) Middelflom 1 92 137 164 200-årsflom 2,2 202 300 360 500-årsflom 2,4 221 328 393 1000-årsflom 2,6 239 355 426 1000 års flom med påslag for klimaendringer kulminerer på 388 m3/s ut av Espedalsvatn. Q1000 vannstanden ligger 1,0-1,5 m høyere enn normalvannstand. Oversvømt område svarer til elveslettens bredde opptil 200 meters bredde - og ingen bygninger er berørt. 3 09.01.2017 Revidert etter KS MEDS/JPB AGB 2 03.01.2017 Oppdatert med Q1000 og Q500 MEDS/JPB 1 10.01.2014 Flomberegning førsteutkast, Espedalsvatnet MEDS/JPB ABG AGB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Flomfarevurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Formål og omfang... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Forskrifter og retningslinjer... 5 2. Datagrunnlag... 5 3. Feltdata... 5 4. Beregningsforutsetninger... 6 4.1 Vassdraget og prosjektet... 6 4.2 Beregningsmetodikk... 6 5. Beregning av tilløpsflom... 7 5.1 Regionalanalyse... 7 5.2 Flomfrekvensanalyse... 8 5.2.1 Flomhistorikk... 8 5.2.2 5.2.3 Statistisk analyse... 12 Resultat av flomfrekvensanalysen... 14 6. Konklusjon... 14 6.1 Oppsummering... 15 6.2 Klassifisering av flomberegning... 15 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Oversiktskart, NVE-vannmerker Nedbørfelt Hypsografisk kurve Lavvannskart Flomfrekvensresultater Litteratur & Referanser /1/ NVE, Retningslinjer for flomberegninger, NVE 04-2011. /2/ NVE, Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. NVE 5-2011. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 4 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 1 Formål og omfang 1. Formål og omfang 1.1 Formål Multiconsult har fått i oppdrag av Ecofact å gjennomføre en vannlinjeberegning av berørt området nedstrøms Espedalsvatnet ved flom. Vassdraget ligger i Rogaland, syd for Lysefjorden. Tilløpsflommen skal brukes for å beregne flomvannlinje med hydraulisk modellering. Kart som viser geografisk beliggenhet av vassdraget og nærliggende målestasjoner er vist som Vedlegg 1. 1.2 Forskrifter og retningslinjer Flomberegningene er utført etter gjeldende retningslinjer for flomberegninger /1/. Flomberegningen er utarbeidet av Media Sehatzadeh og kontrollert av Arnt Bugten som er godkjent i fagområde IV og V for alle damklasser. 2. Datagrunnlag Relevante vannføringsserier er innhentet fra NVE sitt system HYDRA II, se kapittel om flomfrekvensanalyser for mer inngående beskrivelser av de aktuelle stasjonene. Kartgrunnlag er hentet fra NVE-Atlas og Norgeskart.no. 3. Feltdata Nedbørfelt er opptegnet i GIS-verktøy basert på N50 kartgrunnlag, bl.a. NVE-Atlas og Norgeskart. Fra dette er feltarealer, høydefordeling, arealfordeling med mer beregnet. Normalavrenning er hentet ut fra NVE-atlas. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 5 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 4 Beregningsforutsetninger 4. Beregningsforutsetninger I det følgende er beregningsforutsetninger for de ulike beregningspunktene vist. 4.1 Vassdraget og prosjektet Tilløpsflommen er beregnet rett oppstrøms Espedalsvatnet og inkluderer de lille sideelvene. Kart over vassdraget med nedbørfeltgrenser er vist i vedlegg 2. Nedbørfeltet er 115,1 km2 og har en medianhøyde på 764 moh og høyeste punkt er på 1054 moh og ligger syd for Lysefjorden, se hypsografisk kurve, vedlegg 3, og lavvannskart, vedlegg 4. Nedbørfeltet består hovedsakelig av snaufjell og har særlig lav innsjøprosent ved ekskludering av Espedalsvatnet. Tabellen under viser feltareal og årsavrenning for feltet. Tabell 4.1 Nedbørfelt Navn Feltareal A [km 2 Avrenning qn Avrenning QN Årsavrenning ] [l/s/km 2 ] [m³/s] [Mm 3 /år] Espedalsvatnet 115,1 93,3 10,74 2188 4.2 Beregningsmetodikk Topografiske data, herunder underlag til hypsografisk kurve er NVE-Atlas samt N50-kart. Effektiv sjøprosent er beregnet på tilsvarende grunnlag NVE-Atlas og NVEs innsjødatabaser. Hydrologiske data, som middelavrenning, er hentet ut fra NVE-atlas. Det er utført flomfrekvensanalyse med NVE program DAGUT. Tilløpsflommen er videre rutet gjennom innsjøen og vassdraget ved hjelp av en hydraulisk modell i Mike11. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 6 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom 5. Beregning av tilløpsflom Dimensjonerende tilløpsflom kan beregnes ut fra frekvensanalyser av observerte flommer, eller ut fra statistiske nedbørdata ved bruk av en nedbør-avløpsmodell. Her er tilløpsflommen generert ved flomfrekvensanalyse. Flomtallene er så sammenlignet med resultater fra Regionalanalyse. 5.1 Regionalanalyse Som supplement er det beregnet flomtall ved bruk av regionale regresjonsformler som finnes i NVEs Retningslinjer (1). Forsand kommune antas å ligge i region K2 K2 lnq M = 1.1524 lnq N 0,0463 ASE + 1,57 Parametere og beregningen er vist i tabell 5.1.1. Tabell 5.1.1 Regionalanalyse- Estimert spesifikk døgnmiddelflom ved umålte felt. Espedalsvatnet Midlere årsnedbør PN [mm/year] 2188 Midlere spesifikt årsavløp qn [l/s/km 2 ] 93,3 Effektiv sjøprosent ASE [%] 0,6 Lengste feltakse LF [km] 14,6 Høydeforskjell / LF ST [m/km] 18,5 Snaufjellprosent ASF [%] 65,6 Areal A [km 2 ] 115,1 QM [l/s/km 2 ] Høstflomregion K2 [l/s/km 2 ] 871 Forholdet mellom QT/QM avleses av figur 5.5 i ref [1]. Med qm=871, Q200/QM=2,3 for dette nedbørsfeltet er 200-års flommen (døgnverdi) estimert til 230 m 3 /s. Tabell 5.1.2 Resultater fra regionalanalyse (døgnverdi). T [år] QT/QM qt [l/s/km 2 ] QT [m 3 /s] QM 1 870.7 100.2 5 1.2 1044.8 120.3 10 1.4 1219.0 140.3 20 1.6 1393.1 160.3 50 1.9 1654.3 190.4 100 2.1 1828.5 210.5 200 2.3 2002.6 230.5 500 2.5 2176.8 250.5 1000 2.7 2350.9 270.6 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 7 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom 5.2 Flomfrekvensanalyse 5.2.1 Flomhistorikk Det ble funnet 28 NVE-vannføringsmålestasjoner i området. Ved nærmere undersøkelse ble en del sortert ut fordi seriene var for korte, regulerte, stasjonert i ikke-representative områder eller hadde andre lite representative feltparametre. Kun fem stasjoner som var tilbake ble brukt til flomfrekvensanalyse. 27.16 Bjordal er valgt ut i nærheten av Espedalsvatnet, da feltet har relativt representative feltparametre. De fem stasjonene er vist i tabellen nedenfor sammen med feltkarakteristika for Espedalsvatnet i tabell 5.2.2. Stasjonenes beliggenhet er vist på kartet i Vedlegg 1. Tabell 5.2.1 Analyserte målestasjoner i området Stasjonsnr. Navn Måleperiode Feltareal (km²) qn (l/s/km 2 ) Eff sjø (%) Skog (%) Snaufj (%) Høydeintervall (moh) 26.22 Deg 1973 - dd 68,9 95,0 2,93 0 86,93 712-1168 27.16 Bjordal 1984 dd 124 92,2 0,31 9,09 73,05 212-965 26.20 Årdal 1970 dd 77,3 68,1 2,27 38,08 24,64 113-748 26.26 Jogla 1973 dd 31,1 70,0 0,1 2,92 92,2 612-1194 33.10 Sandvatn 1987 - dd 70,2 109,4 1,9 0 87,67 849-1269 Tabell 5.2.2 Feltkarakteristika Espedalsvatnet- til sammenligning. Navn Feltareal (km 2 ) qn (l/s/km 2 ) Eff sjø (%) Skog (%) Snaufj (%) Høydeintervall (moh) Feltgradient m/km Espedalsvatnet 115,1 93,3 0,6 13,1 65,6 111-1054 18,5 Figurer under viser flomhistorie og flommenes fordeling over året. Flomhendelsene er vist som flomroser for de utvalgte vannmerker i figurene 5.2.1-5.2.3, og flomhistorikk er presentert i figurene 5.2.4-5.2.8. Årsflommene i dette området ser ut til å spredt ut over hele året. Derfor er det valgt å kjøre flomfrekvensanalyse for hele året. Det er valgt 1, 2, 3, 4 og 5. døgn som varighet. NVEs program DAGUT er benyttet. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 8 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom Figur 5.2.1 Flomrose for stasjon 27.16 Bjordal og 26.22 Deg. Figur 5.2.2 Flomrose for stasjon 26.20 Årdal og 26.26 Jogla. Figur 5.2.3 Flomrose for stasjon 33.10 Sandvatn. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 9 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom Figur 5.2.4 Flomhistorikk/årsflommer for 27.16 Bjordal (124 km 2 ). Rød linje viser middelverdien. Figur 5.2.5 Flomhistorikk/årsflommer for 26.22 Deg (68,9 km 2 ). Rød linje viser middelverdien. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 10 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom Figur 5.2.6 Flomhistorikk for 26.20 Årdal (77,3km 2 ). Rød linje viser middelverdien. Figur 5.2.7 Flomhistorikk for 26.26 Jogla (31,1 km 2 ). Rød linje viser middelverdien. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 11 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom Figur 5.2.8 Flomhistorikk for 33.10 Sandvatn (70,2km 2 ). Rød linje viser middelverdien. 5.2.2 Statistisk analyse Det er kjørt flomfrekvensanalyser på alle fem aktuelle serier for å få et godt sammenligningsgrunnlag. Analysen er kjørt for ulike varigheter og med ulike fordelingsfunksjoner. Flomstørrelser er normert med hensyn til årsflommenes middelverdi og Q M står for middelflom. Det er kjørt analyse av årsflommer for alle vannmerkene. Tabellene under viser hovedresultater for varighet 1 og flere døgn; middelflom, spesifikk middelflom og frekvensfaktorer for T=200, 500 og 1000 år, samt absolutte flomtall for samme gjentaksintervallet. Tabell 5.2.3 Resultat av flomfrekvensanalyse over hele året: døgnverdi middelflom og ekstremflommer. Varighet 1 døgn. Stasjon Periode Areal (km 2 ) q M (l/s/km 2 ) Q M (m 3 /s) Fordeling Q 200/ Q M Q 200 (m 3 /s) Q 500/ Q M Q 500 (m 3 /s) Deg 26.22 1973-dd 68,9 429,14 29,57 GEV 1,72 50,8 1,86 55,0 1,97 58,2 Bjordal 27.16 1984-dd 124 759,82 94,22 Gumbel 2,20 206,9 2,44 229,9 2,62 246,9 Årdal 26.20 1970-dd 77,3 607,58 46,97 Gumbel 2,03 95,3 2,23 104,7 2,38 111,8 Jogla 26.26 1973-dd 31,1 596,43 18,55 GEV 2,19 40,7 2,47 45,8 2,69 49,9 Sandvatn 33.10 1987-dd 70,2 530,87 37,27 GEV 1,41 52,5 1,41 52,6 1,41 52,7 Q 1000 / Q M Q 1000 (m 3 /s) 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 12 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom Tabell 5.2.4 Resultat av flomfrekvensanalyse: døgnverdi middelflom og ekstremflommer. Varighet flere døgn Bjordal. Stasjon Periode Areal (km 2 ) Bjordal 1984-dd 124 QM (m 3 /s) qm (l/s/km 2 ) Fordeling/ sesong Varighet (døgn) Q200/ QM Q200 (m 3 /s) 74,24 598,7 2 2,68 198,96 63,86 515,0 Gumbel / 3 1,95 124,77 58,79 474,1 år 4 1,95 114,82 53,78 433,7 5 1,92 103,31 Normalt er det en sammenheng mellom feltareal og spesifikk flom - avtagende feltareal gir stigende spesifikk flom. Andre forhold som ofte også har betydning for spesifikk flom er for eksempel kystnærhet, høyde og feltets evne til selvregulering altså effektiv sjøprosent. En høy effektiv sjøprosent gir en dempende flomvirkning og dermed lavere spesifikk flom. Det er få tydelige trender i de oppstilte dataene våre, men det er til en viss grad sammenheng mellom flere av parameterne. F.eks ser vi at lite feltareal har sammenheng med høy spesifikk middelflom. Figurene under viser sammenhengene mellom q 200 og hhv areal og effektiv sjøprosent. Det er vanskelig å trekke konklusjoner basert på dette, så beliggenhet i forhold til Espedalsvatnet er vektet tungt. Figur 5.2.9 Forholdet mellom 200-årsflom og effektivsjøprosent 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 13 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 5 Beregning av tilløpsflom 5.2.3 Resultat av flomfrekvensanalysen Døgnverdi Vi velger frekvensfaktorer fra vannmerke Bjordal som representative faktorer for Espedalsvatnet. Bjordal er det mest representative feltet, selv om den har en feltgradient 2 ganger større enn Espedalsvatnet og har mindre effektiv sjøprosent. Middelflommen fra Bjordal er skalert etter forholdet mellom feltenes middelvannføring q N, selv om Espedalsvatnet og Bjordal har nesten samme middelvannføring. Det gir en middelflom på 769 l/s/km 2, som er rundet opp til 800 l/s/km 2. Den er fortsatt mindre enn 871 l/s/km 2 fra regionalanalyse. Men i dette tilfellet vurderes det at resultatet fra regionalanalyse er for konservativt da det ligger temmelig høyt på figur 5.2.9. Dette gir en spesifikk flom q 200 på 1757 l/s/km 2, noe som stemmer brukbart med forventede tall - ref. /1/. Resultater for q 200, q 500, og q 1000 vises i tabell 5.2.5. Tabell 5.2.5. Resultater fra flomfrekvensanalyse for Espedalsvatnet. Basert på verdier fra Bjordal T [år] QT/QM qt [l/s/km 2 ] QT,døgn [m 3 /s] QT,mom [m 3 /s] QM 1 800 92 137 200 2,2 1757 202 300 500 2,4 1920 221 328 1000 2,6 2080 239 355 Momentanverdi For å finne momentanflommen fra døgnverdiene er regresjonsligninger fra retningslinjene for flomberegninger brukt. Oversikt over faktorene kan sees i tabell 5.2.6 under. For mellomstore felt som Espedalsvatnet med store flommer hele året og 0,6 i effektivsjøprosent virker 1,48 som en mer konservativ faktor mellom døgnmiddelverdier og kulminasjonsverdier. Tabell 5.2.6. Beregning av kulminasjonsvannføring for Espedalsvatnet. Formlene (vår og høst) er tatt fra /1/. Espedalsvatnet Feltareal [km 2 ] 115,1 Effektiv sjøprosent [%] 0,6 Vår Qmom/Qdøgn 1,27 Høst Qmom/Qdøgn 1,48 Valgt Qmom/Qdøgn 1,48 5.3 Klimaendringer Det er gjort en enkel vurdering av effekt av klimaendringer. Rapporten Ref /2/ formidler forskningsresultater om hvordan flomstørrelser vil påvirkes av klimaendringer i et perspektiv frem til 2100. For flommer i det aktuelle området angis en økning på rundt 20 %. Det betyr døgnverdi 242 (m 3 /s) og kulminasjonsverdi 360 (m 3 /s) for 200-årsflommen. Altså hhv. 287 (m 3 /s) og 426 (m 3 /s) for 1000-årsflommen. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 14 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 6 Konklusjon - hydrologi 6. Konklusjon - hydrologi 6.1 Oppsummering Tabellen under oppsummerer resultatet for tilløpsflom som skal brukes for hydraulisk modellering. Flomfrekvensanalyse presenterer de mest realistiske verdiene, og velges som dimensjonerende verdier. Tabell 5.2.6. Beregning av tilløpsflom for flere varigheter for Espedalsvatnet. Tallene skal brukes i hydraulisk modellering som input hydrogram. Stasjon Areal (km 2 ) Espedalsvatnet 115,1 Fordeling/ sesong Gumbel / år qm (l/s/km 2 ) 800 T QT/QM QT,døgn (m 3 /s) QT,mom (m 3 /s) Med Klimapåslag QT,mom (m 3 /s) M 1 92 137 164 200 2,2 202 300 360 500 2,4 221 328 393 1000 2,6 239 355 426 6.2 Klassifisering av flomberegning Tilgjengelig hydrologisk datagrunnlag betraktes som middels, det er en del lange serier tilgjengelig fra området rundt og i vassdraget, men med store gradienter bl.a. i spesifikk flomstørrelse og alle målestasjonene er ikke fullt representative, samt at noen av seriene er fra gamle, nedlagte målestasjoner. Basert på vurderingene av datagrunnlag foreslås flomberegningen plassert i klasse 3. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 15 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 7 Ruting av flom, vannlinjeberegning 7. Ruting av flom, vannlinjeberegning 7.1 Beregningsforutsetninger Det er etablert en hydraulisk modell med programvaren Mike11 fra DHI (Danish Hydraulics Institute). Modellen omfatter Espedalsvatnet og hele elvestrekningen ned til fjorden. Selv om ikke hele elvestrekningen er relevant i denne sammenheng er modellen fortsatt helt ned til fjorden få å ha en veldefinert nedstrøms grensebetingelse, nemlig havnivå. Espedalsvatnet er tatt med i modellen for å rute tilløpsflommen gjennom innsjøen, altså beregne hvordan tilløpsflommen fra det oppstrøms beliggende nedbørsfelt dempes i innsjøen. Det er etablert en terrengmodell basert på digitalt vektorkart av høydekonturer med 1 meters ekvidistanse. I fokusområdet har terrengmodellen horisontal oppløsning 1 meter, i resten av modellområdet har det 5 m oppløsning. Fra terrengmodellen er det tatt ut tverrprofiler til den hydrauliske modellen. For fokusområdet er tverrprofilenes beliggenhet vist på Figur 6. En inngangsparameter i modellen som har kritisk betydning for utløpsflommen, er nivået for utløpsterskelen fra Espedalsvatn ved overgangen til elven. De digitale kartene viser et innsjønivå på 108.36, så terskelen må nødvendigvis ligge under dette nivået. En studie av flybilder antyder at det bestemmende tverrsnittet ligger ca. 500 m nedstrøms utløpet, omtrent sammenfallende med stedet der konturlinjen 108 krysser elven. Fra og med dette stedet er elven så grunn (på tidspunkt for flyfotografering) at de digitale høydekonturene også avspeiler elvebunnen. Det konkluderes med at terskelen ligger mellom 108,0 og 108,3. Det er valgt å legge terskelen på 108,2 i modellen. Det er antatt en ruhet tilsvarende Manning s M=30. 7.2 Resultater flomruting Det er kjørt ruting av Q 1000 med 20 % påslag for klimaendringer. På grunnlag av flomfrekvensanalysens resultater mht. flomvolumer for ulike varigheter 1-5 døgn samt kulminasjonsverdi, er det konstruert et flomforløp (tilløpshydrogram) til bruk for ruting, altså for å beregne avløpsflommen fra Espedalsvatn. Tilløpsflommen ses på Figur 7 sammen med resultatet av rutingen. Kulminasjonsverdier er vist i tabellen under. Det er ca. 10% demping av tilløpsflommen i Espedalsvatn. Tabell 6 Resultater flomruting. Simulering Q1000 m klimaendring. Tilløpsflom til Espedalsvatn (m 3 /s) Avløpsflom fra Espedalsvatn (m 3 /s) Vannstand i Espedalsvatn (moh) 426 388 111.04 7.3 Resultater vannlinjeberegning Resultatet av vannlinjeberegningen (dvs. beregningen av vannspeilets høyde langs elven) er presentert grafisk som et lengdeprofil, se Figur 8. I Espedalsåna er vanndybden ved normalvannføring ( 10 m 3 /s) beregnet til stort sett 20-30 cm. Ved Q 1000 kulminerer vanndybden på mellom 1,0 og 1,8 m. Flomstigningen for Q 1000 ift Q N er stort sett i intervallet 1,0-1,5 m. Det er utvalgt tre representative punkter for detaljert rapportering av vannstand. Punktenes beliggenhet er vist på Figur 8 og på kartet Figur 9. Vannstandene er presentert i Tabell 7. På kartet Figur 9 vises flomsone (oversvømmelse). En opptil 200 m bred elveslette (inkl. elven) er oversvømt. Veien på vestsiden av elven oversvømmes flere steder, men det ser ikke ut til at noen bygninger er berørt. En enkelt bygning ligger dog svært nær oversvømt område, 220 m rett øst for Løland. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 16 av 17

Flomfarevurdering multiconsult.no 8 Konklusjon - hydraulikk Tabell 7 Vannstand i utvalgte punkter i elven. Punkt Avstand fra Espelandsvatn sitt utløp Elvebunn Normalvannstand Vannstand Q1000 + ΔKlim (m) (moh) (moh) (moh) 1 890 104,8 104,93 105.96 2 1725 98,0 98,31 99.86 3 2700 89,7 89,88 90.70 8. Konklusjon - hydraulikk 1000 års flom med påslag for klimaendringer ut av Espedalsvatn kulminerer på 388 m 3 /s. Q 1000 vannstanden ligger 1,0-1,5 m høyere enn normalvannstand. Oversvømt område svarer til elveslettens bredde og ingen bygninger er berørt. Såfremt massetaket går dypere enn elvevannstanden ved 1000-års flom vil det øke risikoen for oversvømmelse betydelig også selv om man lar det stå igjen en «flomvoll» av eksisterende terreng langs elven. Såfremt det skjer skred i en slik «flomvoll» vil flommen kunne bre seg ukontrollert i det utgravde området og evt. videre ned i dalen. Det frarådes derfor på generell basis å fjerne masser som ligger lavere enn nivået for 1000 års flom. 125812-RIVass-RAP-001 09. jan 2017 Side 17 av 17

2534 3 87 2575 46 117 183 293 1 356 419 76 7 479 1122 1163 1255 1340 979 1 89 1466 82 8 1067 27 0 1602 251 5 6 3 172 9 180 23 7 9 670 576 623 532 9 22 6 4 20 21 4 4 2 FIGUR 6 2 79 27 7 283 6 292 Forklaring Tverrprofiler (Mike11) 0 30 8 7 utgravningssoner 9 32 0 30 8 5 0 100 200 300 400 500 meter

Hydrogram Q1000+Klimaendringer 450 111.30 400 350 Tilløp til innsjø fra felt Utløp fra innsjø Vannstand Espedalsvatn 111.00 110.70 300 110.40 Vannøring (m3/s) 250 200 110.10 109.80 Vannstand (moh) 150 109.50 100 109.20 50 108.90 0 108.60 0 24 48 72 96 120 timer C:\Users\jpb\AppData\Roaming\OpenText\OTEdit\EC_ec10livelink\c14618156\hydrogram Q1000.xlsx 03/01/2017 Figur 7

110 Vannlinje (Lengdeprofil) Punkt 3 Punkt 1 105 Q1000 m Klimaendring Høyde over havet (moh) 100 95 Punkt 2 Normalvannføring Q=10 m3/s Bunn 90 85 0 250 500 750 1000 1250 1500 1750 2000 2250 2500 2750 3000 Avstand fra utløp Espedalsvatn (m) C:\Users\jpb\AppData\Roaming\OpenText\OTEdit\EC_ec10livelink\c14618156\vannlinjeprofil Q1000.xlsx 03/01/2017 Figur 8

5 1 2 «1 «2 FIGUR 9 3 «Forklaring Rapporteringspunkt 1-3 utgravningssoner Normalt elveleie Q1000 m klimaendring 0 100 200 300 400 500 meter

± 33.10 Sandvatn 26.26 Jogla Espedalsvatnet 26.22 Deg 27.16 Bjordal 26.20 Årsdal VEDLEGG 1 0 3.75 7.5 15 22.5 Kilometers 30 Kunde: Ecofact 1:500,000 Dato: 08.01.2014 Tegnet: Oppdrag: 125812 Ved format: A4 Media Sehatzadeh Multiconsult AS Boks 265 Skøyen 0213 Oslo

± 33.10 Sandvatn 26.26 Jogla 26.22 Deg Nedbørsfelt oppstrøms Lokalt nedbørsfelt direkte til Espedalsvatn Lokalt nedbørsfelt direkte til Espedalsvatn 27.16 Bjordal 26.20 Årsdal VEDLEGG 2 0 0.75 1.5 3 4.5 Kilometers 6 Kunde: Ecofact 1:100,000 Dato: 08.01.2014 Tegnet: Oppdrag: 125812 Ved format: A4 Media Sehatzadeh Multiconsult AS Boks 265 Skøyen 0213 Oslo

Vedlegg 3 Hypsografisk kurve

Lavvannskart Vassdragsnr.: 030.4C1 Kommune: Forsand Fylke: Rogaland Vassdrag: ESPEDALSÅNA Vannføringsindeks, se merknader Middelvannføring (61-90) Alminnelig lavvannføring 5-persentil (hele året) 5-persentil (1/5-30/9) 5-persentil (1/10-30/4) 95,6 6,6 7,8 7,5 7,4 Base flow 36,3 BFI 0,4 Klima Klimaregion Årsnedbør Sommernedbør Vinternedbør Årstemperatur Sommertemperatur Vintertemperatur Temperatur Juli Temperatur August Sor 2215 800 1415 3,9 8,3 0,8 9,9 10,3 l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² l/s/km² mm mm mm C C C C C Feltparametere Areal (A) Effektiv sjø (S eff) Elvelengde (E ) L Elvegradient (E ) G Elvegradient (G ) 1085 1085 Feltlengde(F ) L H min H 10 H 20 H 30 H 40 H 50 H 60 H 70 H 80 H 90 H max Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog Snaufjell Urban 106,2 km² 0,6 % 17,3 km 50,6 m/km 46,9 m/km 14,6 km 112 moh. 395 moh. 574 moh. 666 moh. 714 moh. 764 moh. 811 moh. 836 moh. 867 moh. 907 moh. 1054 moh. 0,0 % 0,9 % 0,7 % 8,8 % 12,1 % 68,2 % 0,0 % Kartbakgrunn: Statens Kartverk Kartdatum: Projeksjon: EUREF89 WGS84 UTM 33N Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres. Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavrenning (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. Denne regionen har ofte stor usikkerhet rundt klassifisering av dominerende lavvannssesong og feilklassifisering forekommer. Resultatene er allikevel normalt gode.

Vedlegg 5 Flomfrekvensresultater