RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

Like dokumenter
RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET.

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

SMIL tiltaksstrategi

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007.

HØYLANDET KOMMUNE Næring og miljø

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

jordbruket

Spesielle miljøtiltak i

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

FOR nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2018

Ny forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2019

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2014

Hydrotekniske tiltak i SMIL-ordningen. Praktisering i Alvdal og Tynset 2013 Fagsamling på Hamar 3. september 2013

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Miljøtiltak i landbruket

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

SMIL tiltaksstrategi

Midtre Namdal samkommune. Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013

Transkript:

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per Morten Bjørgum Vedtatt av Grønn Nemnd i Verran den 04.03.2010

- 1-1. Innledning Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet, er vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket og nærings- og miljømidlene i skogbruket overført kommunene med virkning fra 1. januar 2004, jf. St.meld. nr 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå. Av forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004, fremgår at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. 1.2 Gjeldende forskrifter Midlene skal brukes i henhold til gjeldende forskrift: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 I tillegg skal midlene brukes iht. enhver tid gjeldende rundskriv fra Statens landbruksforvaltning, samt tildelingsbrev fra Fylkesmannens Landbruksavdeling datert 08.02.2010. 2. Retningslinjer for tilskudd til miljøtiltak i jordbruket 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Kommunen fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være. - Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak - Planene skal lede frem til konkrete tiltak - Større informasjons- og markedsføringstiltak kan ikke støttes av denne ordningen - Planlegging/registreringer som gjennomføres av offentlige myndigheter i forbindelse med offentlig planarbeid, er ikke tilskuddberettiget - Det kan gis engangstilskudd med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddet avgrenses til kr 100.000 pr prosjekt 2.2 Kulturlandskapstiltak Kommunen fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være. 1. Bevare og fremme biologisk mangfold - Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift - Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag

- 2-2. Holde gammel kulturmark i hevd - Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift - Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. 3. Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet - Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av jordbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon - Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy - Det gis ikke tilskudd til (trafikkseparerende) gang- og sykkelvei langs bilvei - Det kan gis tilskudd på inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag 4. Bevare kulturminner og kulturmiljøer - Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap - Tiltak på mindre bygninger som ikke skal brukes i landbruksdrifta eller andre næringer - Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag 5. Bevare freda og verneverdige bygninger - Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket som kan nyttes på en hensiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på landbrukseiendommen(e) - Tilskudd kan gis til freda og verneverdig seterbebyggelse der det er aktiv seterdrift - Freda og verneverdige bygninger på landbrukseiendommen, eller tilknyttet seterbebyggelse, som ikke kan nyttes i næringsmessig sammenheng, deriblant våningshus, kan og omfattes av ordningen ved begrensa utvendige påkostninger som er viktige for et helhetlig gårdsmiljø - Mindre utvendige påkostninger på andre freda/verneverdige/eldre bygninger på gården som er viktige for å få til et helhetlig gårdsmiljø, kan inngå i tiltaket - Det kan gis tilskudd med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag - Maksimalt tilskudd pr landbrukseiendom er kr 200.000,- over en periode på 5 år fra tilskudd er gitt. Det gjøres fradrag for investeringstilskudd som er utbetalt over BUordningen eller tilskudd til miljøtiltak i og i forbindelse med samme bygningen de siste 5 år

- 3-2.3 Forurensningstiltak Kommunen fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være. 1. Høytørkeanlegg (for produksjon av høy på erosjonsutsatt areal) - Det kan gis tilskudd til bygging av høytørke på landbrukseiendommer som produserer høy på erosjonsutsatt areal. - En forutsetning for støtte er at det er varig omlegging til eng på minst 20 dekar - Det forutsettes videre at høyet produseres for salg - Det er kun kostnader til selve tørkeanlegget som kan tas med i tilskuddgrunnlaget - Kostnader til talje/transportutstyr for håndtering av høy og kostnader til bygging av driftsbygning for høytørka kan ikke tas med i tilskuddgrunnlaget - Det kan gis inntil 25 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag når dette er minst kr 15.000,- 2. Hydrotekniske anlegg - Det kan gis tilskudd til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon på jordbruksarealer og i vannløp og avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer, herunder terrengutforming med sikte på bedre kontroll med overflatevannet - Det kan gis tilskudd til graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp for å redusere erosjon og øke vannløpets selvrensningsevne - I tilskuddgrunnlaget kan en ta med kostnader med erosjonsdempende tiltak og tiltak som skal hindre arealavrenning - Det gis ikke tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i opprinnelig plan - Grøfting omfattes ikke av ordningen - Det kan gis inntil 25 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag når dette er minst kr 15.000,- 3. Vegetasjonssoner - Det kan gis tilskudd til etablering av vegetasjonssoner for å fange opp bl.a. jord og næringsstoffer, og redusere skadelig virkning av erosjon og arealavrenning, i skråninger, langs bekker, sjøer og lignende - Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner med gras, urter, busker og trær langs vann/vassdrag - Det kan gis inntil 25 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddsgrunnlaget må være minst kr 15.000,- 4. Fangdammer og våtmarker - Det kan gis tilskudd til etablering av fangdammer og våtmarker for å øke vannets selvrensningsevne - Fangdammen skal filtrere vann fra jordbruksområder - Det kan gis inntil 25 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddgrunnlaget må være minst kr 15.000,-

- 4-2.4 Andre bestemmelser 2.5.1 Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. 2.5.2 Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen kan prioritere mellom tiltak innenfor tildelt tilskuddramme. Fellestiltak prioriteres foran enkelttiltak. Kommunen har tildelingsmyndighet og avgjør søknaden. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Kommunen kan fastsette krav om skjøtsel i inntil 10 år for områder som er innvilget tilskudd. 3. Generelle vilkår og søknadsprosess for tildelte SMIL-midler 1. Tildeling i 2010. Tildelingen er spesifisert for området: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 2. Gyldighet. Tilskuddsregler og satser gjelder i prinsippet fra 1. januar 2010 og frem til 31. desember 2010 eller inntil utbetalingsfullmakten er brukt opp. 4. Generelle vilkår. Tildeling skjer på bakgrunn av forskrifte om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og til en hver tid gjeldende rundskriv. - Tilskudd kan gis til prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer som er registrert i landbruksregisteret. Tilskudd kan videre innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller til enhver som er registrert i Enhetsregistret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak. Det vises for øvrig til forskriften. - For søkere som mottar produksjonstilskudd skal miljøplan trinn 2 vedlegges. - Søkere som ikke mottar produksjonstilskudd skal vedlegge beskrivelse av tiltak, ønsket effekt av tiltakt og årlig skjøtselsplan for området tiltaket skal gjennomføres - Skriftlig godkjenning/avtale fra grunneier dersom søker selv ikke eier landbrukseiendom. - Det skal vedlegges godkjent kostnadsoverslag for tiltaket med søknaden, enten utarbeidet gjennom entreprenør eller på eget grunnlag. 5. Søknaden Søknadsfrist er fastsatt av Verran kommunen og man legger opp til to søknadsfrister i året: 20. april og 20.september. Søknadsskjema SLF- 430 som er utarbeidet av Statens landbruksforvaltning skal benyttes og ligger lett tilgjengelig på www.slf.dep.no eller kan fås i på kommunen. Søknaden sendes til Verran kommune.

- 5-6. Disponible midler. Verran kommune ble for 2010 tildelt 150 000 kroner i SMIL-midler. Mål for jordbruket Det har i de senere årene vært en betydelig strukturendring innen landbruket nasjonalt. Verran er spesielt sårbar for denne utviklingen da landbruket her i all hovedsak består av små enheter innen melk-, kjøtt- og saueproduksjon. Landbruk er viktig for bosetting, arbeidsplasser og verdiskapning i kommunen og det jobbes derfor aktivt innen avdelingen for plan og utvikling med bevisstgjøring av tilskuddsordninger, muligheter inne landbruket, næringsutvikling, nettverksbygging ect. Landskapet i kommunen bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap, hvor beitedyr som geit, sau, storfe og hest har satt sitt preg på enkelte områder. I Verrabotn kan man enda se tydelige spor etter geitas særegne beitemønster, det samme gjelder for fjellet der sporene etter sau og storfe gjør seg gjeldende. Disse beitene er i seg selv gamle kulturarver og bør ivaretas, derfor ønsker man fortsatt å ha fokus på gammel kulturmark. I og med at Verran har en del bratt terreng har det de siste årene blitt en del fokus på hydrotekniske tiltak for å erosjonssikre matjorda bedre, dette har ført til en del store prosjekter og interessen for slike tiltak er fortsatt stor. Tabell 1: Strategier og innsatsområder for SMIL-midlene 2010 Planleggings- og tilretteleggingstiltak, prioriteringer En utviklingsorientert og innovativ landbruksnæring er viktig for en kommune som Verran. Gjennom samarbeid i næringsforumet og andre aktører er det viktig å kunne bidra til nyskapning og verdiutvikling i landbruket. Behovet for støtte til planleggings- og tilretteleggingstiltak er derfor stort. Verran vil satse på dette i planperioden. Kulturlandskap- Prioriteringer Verran kommune bærer preg av å ha hatt et aktivt jordbruk med mye beitedyr, men disse synlige bevisene holder på å gå tapt da gamle beiter gror igjen. Beiter er billig fôr og inntjeningsmuligheten ved å ta i bruk billig fôr skal synliggjøres. Det skal prioriteres å ta tilbake godt egna beiteareal som er i ferd med å gro igjen, slik at det kan nyttes til beite. Prioritere samarbeidstiltak. Ta vare på gamle bygninger på gårdstun og på andre eiendommer, samt i kulturlandskapet. Forurensingstiltak- Prioriteringer Prioritere hydrotekniske anlegg. Dette gjelder både oppdimensjonering av en del eksisterende avløp, noe kontroll av overflatevann fra utmark, og en del erosjonshindrende tiltak langs bekker/elver.

- 6 - Virkemiddelbudsjett 2010 Med utgangspunkt nevnte strategier og innsatsområder i tabell 1, har man i tabell 2 satt opp budsjett for bruken av virkemidlene. Tabell 2: Virkemiddelbudsjett for 2010. Hovedområder Budsjett 2010 1. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 20.000 2. Kulturlandskapstiltak 100.000 3. Forurensningstiltak Høytørkeanlegg Hydrotekniske anlegg Vegetasjonssoner Fangdammer og våtmarker 30.000 SUM 150.000 Søknadsfristen for overnevnte tilskudd fastsettes til 20.04.09 og 20.09.09 Ved dårlig samsvar mellom innkomne søknader og budsjetterte midler, kan Verran kommune foreta omprioriteringer innenfor virkemiddelbudsjettet. Omprioriteringer skal skje etter samråd med faglaga.