Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming

Like dokumenter
Høring - Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

Stratos nektet en person med synshemming adgang til utestedet

Høringssvar forskrift om fysisk sikring av krisesentertilbudet

12/ Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang

Høringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder

Høringsuttalelse-innføring av forbud mot bruk av barn som tolk

Voss kulturhus oppfyller kravet til universell utforming

11/ Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet.

Ombudets uttalelse i sak 11/2157

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd.

Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming

Ombudets uttalelse i sak 11/2160

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

Sammendrag av sak 11/410

11/ inngangsparti har trappetrinn som gjør at personer med rullestol ikke kommer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

11/

11/ Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9.

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 09/ Saksnummer: 09/2449

11/ Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Wimp Music ikke er

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Oslo kommune Rådet for funksjonshemmede

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/682 6 CAF UTTALELSE I KLAGESAK GENERELL TILGJENGELIGHET HOS MØBELVIRKSOMHET

10/ Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

Ombudets uttalelse i sak 11/2126

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ MOV

Ombudets uttalelse i sak 11/2122

Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering av flypassasjerer med nedsatt bevegelsesevne

NOTAT - FOR OPPFØLGING

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/

Høringssvar - forslag om ny skipsarbeiderlov

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Dato: 07/ AKL HØRING OM INNFØRING AV TIDSFRISTER FOR KRAV OM UNIVERSELL UTFORMING AV IKT

11/

Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

12/ Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

Kommunens forpliktelser etter CRPD

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

11/ Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Spotify ikke er tilrettelagt for

Desembersamling 2017

Meld.st.45 ( )

Sammmendrag av uttalelse.

Høring- forslag om å innføre krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk for statsborgerskap

Norges arbeid med implementeringen og rapporteringen av CRPD

Ombudets uttalelse i sak 11/2133

Ombudets uttalelse i klagesak 11/2161

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol

11/ Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?

Ombudets uttalelse i sak 11/2138

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

NIKITA FRISØR MANGLENDE UNIVERSELL

Barne- og likestillingsdepartementets koordinerende rolle og hvordan regjeringen best sikrer helhetlige tjenester

NOTAT - FOR OPPFØLGING

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 11/387-7 /SF-471, SF-537, SF-801, SF- 901 /

12/ A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

Kafé - førerhund nektet adgang

Sammendrag av sak 12/ / Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse:

Sammendrag: 10/

Ombudets uttalelse i klagesak 11/2125

LDO og NHO reiseliv. Sammen mot utelivsdiskriminering

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/

UTTALELSE - FÅR IKKE KLAGE MUNTLIG - PÅSTAND OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV NEDSATT SYNSEVNE

Meg i dag deg i morgen?

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

10/ /SF-511, SF-419//IG Uttalelse i sak om forskjellsbehandling av person som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid

Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Høringsuttalelse om den nye barnevernsloven - NOU2016:16

NOTAT - FOR OPPFØLGING

Arbeids- og sosialdepartementet. Postboks 8019 Dep Oslo. Vår ref. Deres ref. Dato: 14/ /

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4.

UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT FOR SKOLE Å SIKRE

Høring - Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering. Vi viser til brev av vedrørende ovennevnte sak.

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ SKE /ALA

Sammendrag av sak 11/ / Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken

Forslag til endringer i politiloven 14 - adgang for kommuner til å forby tigging på offentlig sted

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Høringsuttalelse- NOU 2014:8 tolking i offentlig sektor

11/ Saksnummer: 11/1580 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 23.

Transkript:

Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/656-3- EKN 07.05.2013 Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til høringen Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling, mangfold og et samfunn for alle. I henhold til Prop. 105 L skal ombudet også ha tilsynsansvaret for FN-konvensjonen for rettigheter personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen ble signert av Norge i 2007, og skal etter Regjeringens forslag ratifiseres i løpet av juli 2013. Ombudet imøteser tiltak og løsninger for forutsigbarhet og for å øke flere sine muligheter for deltagelse i samfunnsliv. Høringsnotatet gir en beskrivelse av situasjonen for personer med utviklingshemming på ulike samfunnsområder, med vekt på barnehage og utdanning, arbeid, helse, bolig og fritid. Høringsnotatet gir i tillegg en beskrivelse av situasjonen på sentrale sektorovergripende områder som likestilling, selvbestemmelse, rettsikkerhet og demokratisk deltagelse. Departementet ber høringsinstansene uttale seg om beskrivelsen i høringsnotatet overordnet sett gir et dekkende uttrykk for levekårssituasjonen for personer med utviklingshemming, innen de ulike samfunnsområder hvordan reformens intensjon om «normalisering» av levekår for personer med utviklingshemming bør praktiseres i dagens samfunn og tjenesteapparat. Retorikken og tenkningen rundt personer med nedsatt funksjonsevne generelt har utviklet seg etter ansvarsreformen. Det har skjedd en styrking i lovverket og Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboes gt. 13, 4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) 23 15 73 00 Faks (+47) 23 15 73 01 E-post: post@ldo.no www.ldo.no Org. Nr. 988 681 873

med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) har diskriminering av funksjonshemmede blitt et mer erkjent fenomen. Etter ratifisering av CRPD juli 2013 vil Norge forplikte seg internasjonalt å gi alle funksjonshemmede de samme rettighetene som befolkningen for øvrig. Ansvarsreformen bygde på normaliseringsprinsippet hvor målsettingen var å integrere utviklingshemmede i samfunnet etter mønstre og betingelser for hverdagslivet tett opp mot de normer og mønstre som gjelder for samfunnet for øvrig. Utflytting av institusjonene og inn i ordinære boliger stod sentralt. Nye tiltak må gjenspeile målet om likeverd og like muligheter hvor selvbestemmelse og verdighet er overordnet hva som anses som normalisering og sterke rettigheter er overordnet kontroll og segregering. Utviklingshemmede er en sammensatt og like heterogen gruppe som andre befolkningsgrupper. Den kognitive evnen, som interesser og egenskaper er så variert at det er vanskelig, enn si umulig å generalisere. Ombudet mener at høringen bærer preg av dette, og det er vanskelig å vurdere om høringens beskrivelse av utviklingshemmedes situasjon er dekkende. Ombudet mener som høringen antyder at det er svært mange hull i kunnskapen om funksjonshemmede generelt og utviklingshemmede spesielt sin situasjon i samfunnet. Ombudet er derfor helt enig i at det mangler god og viktig dokumentasjon om utviklingshemmedes levekår og ikke minst spørsmål som angår manglende inkludering og diskriminering. Ombudet vil komme tilbake til vår erfaring med klagesaker og henvendelser vi har mottatt, men vi mener generelt at interesseorganisasjonene for og av mennesker med utviklingshemming er best er i stand å vurdere korrektheten av beskrivelsene i høringen vedrørende gruppens generelle levekår. Ombudet har likevel noen kommentarer til beskrivelsen av dagens forhold og til aktuelle tiltak og vil knytte disse opp mot artikler i CRPD. Dette gjelder følgende tema: Diskriminering og bevisstgjøring Retten til varer og tjenester Bolig og utdanning - segregering Diskriminering og bevisstgjøring I kapittel 6 i høringen under overskriften Likestilling står det under 6.3. Situasjonen for personer med utviklingshemming:..når det gjelder diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er gjerne problemet at ulike tilfeller behandles likt ved at man unnlater å tilrettelegge for forskjellighet. Ombudet mener dette er en misforståelse. Side 2 av 5

Problemet for mange funksjonshemmede generelt og utviklingshemmede spesielt er ikke at man unnlater å tilrettelegge for forskjellighet. Som andre marginaliserte grupper utsettes funksjonshemmede for organisatorisk og strukturell diskriminering, men også funksjonshemmede diskrimineres ved at like tilfeller behandles ulikt. Høringsnotatet viser til Ombudets klagesaker der vi kom til brudd på loven i 4 saker. Alle disse 4 sakene er brudd på 4 i dtl. I 2 saker er utviklingshemmede uønsket og avvist på restaurant. Det handlet ikke om tilgjengelighet, det handlet ikke om nødvendigheten av å forskjellsbehandle og det var ikke vanskelig å etablere en reel sammenligningsperson for å vurdere om det hadde skjedd en forskjellsbehandling. Ombudet har mottatt flere tilsvarende veieldningssaker der funksjonshemmede generelt og utviklingshemmede spesielt er avvist eller oversett i butikker og restauranter eller frakjørt av transportnæringen. Vi vil understreke at direkte diskriminering, mobbing og trakassering må erkjennes som et samfunnsproblem og omtales i stortingsmeldingen. I kommentarfelt, i leserinnlegg og på sosiale medier er det mye trakassering og diskriminerende utsagn ovenfor funksjonshemmede. Spesielt i debatten om tidlig ultralyd har det kommet fram mye hets ovenfor utviklingshemmede. Ombudet etterlyser effektive tiltak for å motvirke den stereotypien og den menneskeforakt som stadig eksponeres gjennom media generelt og sosiale medier spesielt. Ombudet vil i denne sammenheng vise til Konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne: I artikkel 8 Bevisstgjøring forplikter statene seg til å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også de basert på kjønn og alder, på alle livets områder. Statene skal også oppmuntre media til å fremstille funksjonshemmede på en positiv og ikke fordomsfull måte. Retten til varer og tjenester Lenger ned i samme kapittel (6.3.) står det: Et sentralt tiltak for å sikre likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne er reglene om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sektorlovgivningen og regjeringens handlingsplan. Universell utforming er et prinsipp og et verktøy vi kjenner fra den norske Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dtl for å bedre tilgjengelighet til samfunnet. FN konvensjonens krav om individuell og generell tilrettelegging, slik dette kommer til uttrykk i artikkel 4, artikkel 5.3. og artikkel 9 er videre enn kravene i dtl. Siden høring på første lovutkast er det blitt påpekt at lovforslaget var mangelfullt siden det ikke ble foreslått noe rettskrav på tilgang til varer og Side 3 av 5

tjenester. Det ble særlig reist kritikk med hensyn til varer og tjenester som ikke lar seg universelt utforme. Det ble vist til at det i noen tilfeller alltid vil være behov for personlig service, for at alle skal kunne nyttiggjøre seg av produktet, varen eller tjenesten. I 2008 igangsatte BLD en utredning om dette. Dette handler om personlig service, ledsagertjenester, tolketjenester osv. Og også i tilfeller hvor en tjeneste lar seg universelt utforme, vil mange funksjonshemmede kunder og forbrukere være avhengig av personlig service fra tjenestetilbyder, fordi de ikke behersker selvbetjeningssystemer. En del fysiske forhold lar seg dessuten ikke universelt utforme på en måte som blir praktisk for kunden, eks. elektroniske køsystemer, eller praktisk for tilbyder å vedlikeholde, eks. menyer og dagens tilbudsoppslag. Ombudet etterspør en lovfestet rett til varer og tjenester Bolig og utdanning - segregering Egen bolig og fritt boligvalg stod sentralt som en målsetting under ansvarsreformen. Det er fremkommet mye berettiget kritikk over at den positive utviklingen for utviklingshemmedes levekår på mange områder har stagnert eller har blitt reversert. 1 Utviklingen av store kommunale institusjonslignende bofellesskap beregnet på mennesker med utviklingshemning og etablering av spesialavdelinger for elever med utviklingshemning i grunnskolen er eksempler på manglende samsvar mellom ansvarsreformens formål, - og ikke minst dagens idealer og målsettinger om inkludering, likeverd og full deltagelse Her vil vi vise til Artikkel 9 i Konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne hvor det er hjemlet en rett til å bo hvor man vil og med hvem man vil. -og i Artikkel 24 der det står at Statene skal sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer. og i tråd med målet om full inkludering. Tankesett, retorikk og politikk er forandret de siste 20 30 år fra velferdsordninger til menneskerettigheter. Likevel blir funksjonshemmede generelt og utviklingshemmede spesielt fremdeles forstått som et helse og sosialt anliggende. Gruppen blir stadig utsatt for stereotype forestillinger. Ombudet håper den nye stortingsmeldingen tar konsekvensene av lovverket og de nye forpliktelsene og viser tydelig retning slik at også utviklingshemmede får de samme rettigheter som andre borgere og får velge sine liv og sin deltagelse på selvstendig grunnlag. 1 Tøssebro m fl. Side 4 av 5

Vennlig hilsen Bjørg Unstad avdelingsleder Eli Knøsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur Side 5 av 5