Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll

ÅRSMELDING 2016

Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll 41 L JØME RKET 9 0 MI 20 Årsmelding 2016 Forsidebilder: Shutterstock.com Papir: Edixion Layout/trykk: EKH Grafisk Tr y k ks a k 0 6

Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter 1.3 Historikk 2. Organisasjonen 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 Eierkommuner Styrende organer Organisasjonskart Representantskapet Styret 3. Økonomi 3.1 Driftsbudsjettet 2016 3.2 Kostutgifter 4. Lovpålegging av Krisesentertilbudet 4.1 Internkontroll 4 4 4 5 5 6 6 6 7 8 8 8 9 9 10 5. Krisesenterets lokaler 10 6. Personalet 11 6.1 Taushetsplikt 6.2 Opplysningsplikt 7. Ulike brukergrupper 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 Brukere med minoritetsbakgrunn Botilbud til menn Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Voldsutsatte personer med tilleggsproblematikk Barn på krisesenter 8. Statlige tilskudd 8.1 Spesielle rettshjelptiltak 9. Viktige samarbeidspartnere 11 12 12 12 13 13 13 14 15 15 16 10. Kompetanseheving og informasjonsarbeid 16 10.1 Deltakelse på kurs og seminarer i 2016 10.2 Informasjonsvirksomhet 16 17 11. Statistikk 18 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 18 18 20 22 22 23 Rutiner for registrering Beboere og antall overnattinger Krisesenteret har formidlet kontakt med Dagbrukere Telefonhenvendelser Oppsummerende oversikt over brukere 12. Året som har gått og utfordringer framover 24 Vedlegg: Årsberetning styret Revisjonsberetning Regnskap 2016 27 29 31

1 Innledning Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som kan gi langvarige fysiske og psykiske konsekvenser for de som rammes. Vold i nære relasjoner innebærer at volden utøves av personer som er eller har vært medlem av samme husstand, eller som personen har en nær relasjon til. Krisesentret har de siste 30 årene vært en viktig aktører i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I 2016 var det 45 krisesenter fordelt i alle landets fylker. Krisesentertilbudet ble fra 2010 en lovpålagt oppgave og et kommunalt ansvar, og et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutt hjelp til personer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. 1.1 Bakgrunn og formål I Følge lov om kommunale krisesentertilbud som trådte i kraft 1. januar 2010: Kommunene skal sørg for et godt og helhetlig krisesentertilbud for kvinner, men og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det skal gis en helhetlig oppfølging gjennom samordning av de ulike tiltakene på system- og individnivå mellom krisesenteret og det øvrige tjenesteapparatet når brukeren har behov for det. Krisesentertilbudet skal gi et godt og trygt midlertidig botilbud til personer utsattfor vold i nære relasjoner, jamfør krisesenterloven omfatter dette også personer utsatt for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Gi rådgiving til personer over telefon eller ved personlig frammøte på krisesenteret. Motivere brukerne til å gjenvinne kontroll over eget liv, bli utfordret og stimulert til å ta egne valg og avgjørelser. Gi et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner, både i en akutt situasjon og med oppfølging over tid. Være et lavterskeltilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner, uten timebestilling og henvisning. Krisesentertilbudet er tilgjengelig hele døgnet alle dager i året. Krisesenter ansatte skal medvirke til et positivt samarbeid med hjelpeapparatet i eierkommunene. Videreutvikle arbeidet med åpenhet og holdningsskapende informasjonsvirksomhet i eierkommunene. 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Vi skal opptre likt mot alle som oppsøker krisesenteret, uansett status, kulturbakgrunn, politisk eller religiøs overbevisning. Vi skal respektere brukernes egenverdi, uansett personlig og moralsk oppfatning. Medmenneskelighet skal stå i høysetet. 4

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 1.3 Historikk Kristiansund fikk sin første krisetelefon i 1980 etter initiativ fra frivil lige og fra Kristiansund og omegn kvinneråd. Telefonen ble installert på Barmanhaugen eldresenter, under en kjellertrapp bak et forheng. Etter hvert som telefonen ble mer kjent, kom historier om årelange lidelser, vold og overgrep fram. Det ble avdekket et stort behov for et tilfluktssted hvor kvinnene kunne overnatte og snakke om sine problemer. 1. januar 1986 åpnet Nordmøre Krisesenter sine lokaler i Ynglingebygget i Kristiansund. I starten mottok senteret økonomisk støtte fra Kristiansund kommune. I 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom 9 kommuner på Nordmøre. Dette var Aure, Averøy, Frei, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Kristiansund kommune var vertskommune. 30-årsmarkering I 2016 var det 30 år siden Nordmøre Krisesenter ble etablert. Mandag 24. oktober hadde vi en flott markering av 30 år med krisesenter drift i Kristiansund. 25 tidligere og nåværende frivillige og ansatte bidro til en fin marker ing hvor vi bl.a. fikk høre mange historier om hvordan krisesenteret har utviklet seg og kommet dit det er i dag. På FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner den 25. november markerte vi 30 års drift med en fagdag. Til denne dagen inviterte vi ordførere og rådmenn i eierkommunene, samt representantskap og styret. Seniorrådgiver Elin Skogøy fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet var invitert som foredragsholder. Skogøy hadde en gjennomgang av krisesenterloven og krisesenterveilederen, og hun informerte også om kommunenes ansvar i forhold til krisesentertilbudet. Markeringen og fagdagen ble holdt på Grand Hotell, Kristiansund og 18 personer deltok. 2 Organisasjonen Nordmøre Krisesenter var fra starten i 1986 organisert som et privat foretak. Det ble foretatt en virksomhetsoverdragelse 3.oktober 2012 til Nordmøre Krisesenter IKS. Det var etter at alle eierkommuner gjorde et vedtak i sine kommunestyrer. Nordmøre Krisesenter IKS er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. 2 Formål i selskapsavtale og vedtekt for Nordmøre Krisesenter IKS: «Nordmøre Krisesenter IKS har som oppgave å sikre et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud. Barn skal ha et tilbud når de følger med sine foreldre». Nordmøre Krisesenter IKS omfattes av Lov om kommunale krisesentertilbud, gjeldende fra 01. januar 2010. 5

Krisesentertilbudet gir: Et trygt midlertidig botilbud for kvinner, menn og deres barn Samtale og rådgiving på dagtid Krisetelefon med rådgiving ICDP veiledning til foreldre Hjelp til reetablering og tilbud om oppfølging etter utflytting Samarbeide med det øvrige hjelpeapparatet Utadrettet informasjons virksomhet 2.1 Eierkommuner Eierkommuner er: Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surnadal og Tingvoll kommune. Pr. 1. januar 2017 er det 46 742 innbyggere i eierkommunene. 2.2 Styrende organer Selskapets styrende organer er: a) Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av en representant fra hver av eierkommunene b) Styret består av styreleder og 4 medlemmer hvor en representerer de ansatte og tre representanter kommunene. Styret avgir innstilling i saker som forelegges representantskapet. Styret utøver enhver myndighet som ikke er tillagt representantskapet. c) Selskapets daglige drift ledes av daglig leder. 2.3 Organisasjonskart Totalt er det 6,6 årsverk ansatt ved Nordmøre Krisesenter. Representantskapet Styret Daglig leder 1 årsverk 4 miljøarbeidere 3 miljøassistenter 1 miljøterapeut 2,96 årsverk 1,89 årsverk 0,80 årsverk 6

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 2.4 Representantskapet Representantskapet ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt 03.10.12 til 04.05.16 Leder Tove Rokstad Smøla Vara Anton Kristiansen Smøla Medlem Berit Tønnesen Kristiansund Vara Rita Høgset Kristiansund Medlem Ingvar Gjerdevik Aure Vara Astrid Paulsby Aure Medlem Stein Sandvik Averøy Vara Monica Lee Kornstad Averøy Medlem Ola Rognskog Halsa Vara Ivar Betten Halsa Medlem Lilly Gunn Nyheim Surnadal Vara Mons Otnes Surnadal Medlem Ingunn Talgø Tingvoll Vara Guri Britt Orø Tingvoll Det ble valgt nytt representantskap for Nordmøre Krisesenter fra 04.05.2016 Leder Ingrid Rangønes Averøy Vara Jan Erik Øksenvåg Averøy Nestleder Helge Røv Surnadal Vara Lilly Gunn Nyheim Surnadal Medlem Lillian Wessel Aure Vara Bjørg Width Aure Medlem Ola Rognskog Halsa Vara Ellbjørg Harriet Reiten Halsa Medlem Roger M. Osen Smøla Vara Tove Rokstad Smøla Medlem Nina Vågen Roaldset Tingvoll Vara Lars Jostein Holten Tingvoll Medlem Kirsti Dyrnes Kristiansund Vara Ildrid Melby Kristiansund 7

2.5 Styret Styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt 03.10.12 til 04.05.16 Styreleder Eivind Sylthe Personlig vara Kjell Neergaard Nestleder Silje Wessel Personlig vara Kari Merete Hegge Styremedlem Tove Karin Halse Lervik Personlig vara Mona Rita Rønning Styremedlem Roger M. Osen Personlig vara Jan Erik Øksenvåg Styremedlem ansatte Annette Strietzel Personlig vara Marie Vågen Sandøy Styret Ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt 04.05.16 *Brønnøysundregisteret godkjente ikke styresammensetningen pga at kjønnsrepresentasjonen på vararepresentantene ikke var oppfylt. Mannlig vara representant ble valgt i Halsa formannskap 29/11-16. Helge Halvorsen går inn som vara for styreleder og Tove Karin Halse Lervik går ut. 3 Styreleder Ragnhild Helseth Personlig vara *(Tove Karin Halse Lervik) Helge Halvorsen Nestleder Stein Sandvik Personlig vara Ingrid Rødahl Junge Styremedlem Inge Aukan Personlig vara: Silje Wessel Styremedlem Henny Marit Turøy Personlig vara Per Magne Waagen Styremedlem fra ansatte Annette Strietzel Personlig vara Marie Vågen Sandøy Økonomi 3.1 Driftsbudsjettet 2016 Fra 1. januar 2011 ble det statlige tilskuddet til krisesentertilbudene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Budsjettet/driftstilskuddet til Nordmøre Krisesenter i 2016 var på kr 5.840 926,-. Regnskapsfører var Siri Rypdal Nilssen ved økonomiseksjonen i Kristiansund kommune. Årsregnskapet revideres av Distriktrevisjon Nordmøre. 8

Halsa Smøla Tingvo Aure Averø Surn Kristi Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 Finansiering fordelt på eierkommunene (%) e Au r l 7,6 12,5 Su al ad rn 6,8 12 Halsa Sm øla Ti 3,3 4 ng,6 6, l vo Averø y Kristian sun d 52,6 Eierkommunene sin eier andel og ansvar er fastsatt etter fordelingsnøkkel bas ert på innbyggertall pr 1/1 i året før budsjettåret. 3.2 Kostutgifter Det skal være gratis å bo ved Krisesenteret jf. krisesenterloven 2. Det kan midlertidig kreves dekking av kostutgifter. Nordmøre Krisesenter IKS informerer sine beboere om at hvis det er ønskelig at krisesenteret kjøper inn all mat så betales det fra dag 8 kr 50,- for voksne, og kr 25,- for barn per døgn. Hvis derimot beboerne ønsker å kjøpe inn sin egen mat, kreves ingen kostbetaling. 4 Lovpålegging av Krisesentertilbudet Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft 1. januar 2010. Loven om kommunalt ansvar for et krisesentertilbud tydeliggjorde at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner får beskyttelse, hjelp og oppfølging. Loven skal sikre et bedret samarbeid mellom krisesenteret og det øvrige hjelpe apparatet. Vold i nære relasjoner er et komplekst problem som rammer mange og på ulike måter i en familie. 9

Volden har større konsekvenser enn den umiddelbare skaden den forårsaker. Forskning viser klare sammenheng mellom vold og fysisk og psykisk helse. I Stortingsmelding 15 defineres vold i nære relasjoner også som et folkehelseproblem. Det er dokumenterte studier på at kvinner som har opplevd vold har en høyere forekomst av en rekke somatiske sykdommer. Dette gjelder sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, astma, fibromyalgi, angst, fobier og depresjoner. Dette er med og understreker viktigheten av 4 i Krisesenterloven: samordning av tjenester: «Kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får ei helhetlig oppfølging gjennom samhandling av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet». Loven inneholder bestemmelser om: Formål Krav til krisesentertilbudet Individuell tilrettelegging av tilbudet Samordning av tjenester Kommunenes ansvar Taushetsplikt Opplysning til barneverntjenesten Politiattest Krisesenterets ansvar Internkontroll Kommunenes ansvar Statlig tilsyn Fylkesmannens ansvar 4.1 Internkontroll Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene i Krisesenterloven, jf 9, og gjelder kravene til krisesentertilbudet ( 2), individuell tilrettelegging ( 3), samordning av tjenester ( 4), og interkontroll ( 8). Tilsynet rettes mot kommunene, og ikke det enkelte krisesenter. 5 Krisesenterets lokaler Nordmøre Krisesenter IKS holder til i Storhaugen Helsehus i Kristiansund. Besøksadressen er Tempoveien 23. Krisesenteret har vært lokalisert her siden juni 2012. Lokalene er på 350 kvm og er lokalisert i 3. etasje. Krisesenterets lokaler består av 14 rom, hvorav 5 beboer rom med 10

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 10 sengeplasser totalt. Alle beboerrom har egne bad. Kristiansund kommune eier bygget og leier ut til Nordmøre Krisesenter IKS. Nordmøre Krisesenter disponerer også en leilighet i Politimester Bendixens gate 33. Denne leiligheten inneholder botilbudet for menn med 4 sengeplasser. Botilbudet for menn blir betjent av samme personalet som det øvrige krisesentertilbudet 6 Personalet Nordmøre Krisesenter IKS hadde i 2015 totalt 9 ansatte fordelt på 6,6 årsverk. Blant personalgruppa er 5 ulike nasjonaliteter representert. Det totale sykefraværet i 2016 har vært på 2,36 %. I 2016 har det vært holdt 7 personalmøter, og ansatte har i 2016 gjennomført 5 eksterne veiledninger med John Grimsby. Nordmøre Krisesenter IKS har inngått avtale om bedriftshelsetjeneste med Stamina Helse. Lønn er tariff regulert, og følger avtale med Fagforbundet/LO. Ansatte har yrkesskadeforsikring gjennom If, og tjenestepensjon gjennom Sparebank 1 Livsforsikring. Politiattest er pålagt de som blir ansatt etter 1.januar 2010, jf Krisesenterloven 7. Ansatte har arbeidsinstruks og etiske retningslinjer som en del av arbeidsavtalen. 6.1 Taushetsplikt Alle ansatte, samt de som yter tjeneste for oss er underlagt taushetsplikt etter Forvaltningsloven 13 til 13e, jf. Krisesenterloven 5. Våre brukere skriver også under egen taushetserklæring. 11

6.2 Opplysningsplikt Krisesenterets ansatte har lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten. Krisesenterloven 6 sier: «Alle som utfører eller arbeider etter denne loven, skal i utføringen av arbeidet være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Uten hinder av taushetsplikten skal alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven gi opplysninger til barneverntjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det er andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf barne vernloven 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.» Dette innebærer at krisesenteret er pliktige i følge loven å gi opplysninger til barneverntjenesten i barnets hjemkommune når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og mishandling i hjemmet, er vitne til vold eller er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller når barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven 4-24. Barnevernloven 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.» Nordmøre Krisesenter IKS informerer brukerne om opplysnings plikten vi har. Krisesenteret melder alltid bekymring til barnevernet når beboer med barn velger å flytte tilbake til voldsutøver. Krisesenteret ved daglig leder og barneansvarlig har ansvar for bekymringsmelding til barnevernet. I 2016 var ble det etablert kontakt med barnevernet i 14 av sakene, og det ble sendt 4 bekymringsmeldinger. 7 Ulike brukergrupper Fordeling beboere i antall ved krisesenteret i 2016 28 Kvinner 22 Barn Menn 1 I 2016 bodde det totalt 51 beboere ved krisesenteret. Av disse var 28 kvinner, 22 barn og 1 mann. 7.1 Brukere med minoritetsbakgrunn 28 av de 51 beboerne ved krisesenteret i 2016 hadde minoritets bakgrunn. Vi opplever at personer med minoritetsbakgrunn som er 12

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 utsatt for vold i nære relasjoner ofte er i en ekstra sårbar situasjon. I hovedsak på grunn av språkvansker, kulturforskjeller og ofte lite kunnskap om sine rettigheter. I tillegg mangler også mange ofte et nettverk. Tilrettelegging/tiltak for personer med minoritetsbakgrunn: Tilrettelegging/tiltak for personer med minoritetsbakgrunn: Ansatte med kompetanse om kulturforståelse Ansatte med flerkulturell bakgrunn Bruk av tolk ved behov 7.2 Botilbud til menn Krisesenterloven pålegger kommunene å gi et likeverdig tilbud til kvinner, menn og barn. Loven stiller krav til at krisesentertilbudet for kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Botilbudet for menn og eventuelt deres barn er lokalisert i en egen leilighet i nærheten av det øvrige krisesentertilbudet. Det har bodd 1 mann ved Nordmøre Krisesenter IKS i 2016. Det at så få menn tar kontakt kan tyde på at det er vanskelig for menn å søke hjelp når de er utsatt for vold i nære relasjoner. Myten om at menn utsatt for vold ikke er «ekte mannfolk» bidrar til å isolere dem og til å øke voldsutøvers makt. 7.3 Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Nordmøre Krisesenter sine lokaler er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Lokalene er ikke tilrettelagt for personer med nedsatt syn eller hørsel. 7.4 Voldsutsatte personer med tilleggsproblematikk Gjelder spesielt voldsutsatte personer som er i aktiv rus, eller har en psykisk lidelse som gjør at de er for syke til å bo i et felleskap. Noen ganger må krisesentret si nei til personer som er i en slik tilstand at vi ikke kan ta de inn som beboere ved krisesentret. Dette på grunn av hensynet til barn og andre beboere. I slike situasjoner kontakter vi NAV, psykiatritjeneste eller Rusteam i eierkommunene for å få til et samarbeid og et tilbud til personen. For at krisesentret skal kunne gi et tilbud til personer med denne tilleggsproblematikken måtte vi ha en egen skjermet avdeling og flere ressurser. I 2016 måtte vi avvise en person på grunn av tilleggsproblematikk rus og psykiatri. Det ble da tatt kontakt med psykiatritjenesten i hjemkommunen. 13

7.5 Barn på krisesenter I 2016 bodde 21 barn ved senteret sammen med mor/far i til sammen 569 døgn. Gjennomsnittlig botid var 26 døgn. I 63 % av disse sakene var det far eller stefar som var voldsutøver. All forskning viser at å vokse opp med vold i familien er skadelig for barn i alle aldre. Det kan gi barn økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Å være vitne til vold er skremmende for barn, og det vil søke trøst hos mor eller far. Når en forelder er opptatt av å skade den andre, og den andre forelderen er opptatt av å beskytte seg, er ingen av dem i stand til å møte barnets behov. Mange barn blir selv utsatt for vold. Små barn som holdes på armen og eldre barn griper inn mellom foreldrene. Den voldsutsatte mor eller far tar ansvar når barnet blir fjernet fra volden i hjemmet og kommer til krisesenteret. Krisesenterloven 1, gir barn status som selvstendige brukere. Tilretteleggingen rundt barn skal omfatte deres behov som barn generelt og barn med voldserfaring. Aldersfordeling blant barna som har bodd ved krisesenteret i 2016 Tallene viser at halvparten av barna som bodde ved krisesenteret i 2016 var i aldersgruppen 0-5 år. 50 % 0 5 år 23 % 18 % 9% 6 10 år 11 15 år 16 år < Arbeidet med barn på krisesenteret Å sikre barna et godt tilbud på krisesentret er en nødvendig hjelp for barn i krise. Vi må forstå at barnet er preget av den volden som ofte har foregått over tid. Krisesenteret har en miljøarbeider i 100 % stilling som har hovedansvaret for barn ved krisesenteret. I tillegg er det ansatt en barnevernspedagog i 80 % stilling. Begge er sertifisert som ICDP-veiledere. I tillegg er to nye ansatte sertifisert som ICDPveiledere i 2016. Arbeidet med barn er viktig og skal være en prioritert oppgave jf. Krisesenterloven 3, som sier: «Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal sørge for at barn får oppfylt de rettene de har etter annet regelverk.» Det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer når vi tar i mot barn på krisesenteret. Barn skal gis en god og nødvendig hjelp. Målet for vårt arbeid med barn er at de skal oppleve oppholdet som trygt og godt, og få en mest mulig forutsigbar hverdag. 14

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 Barneansvarlig og barnevernspedagog har ansvaret for samtaletilbud og oppfølging av barn på krisesentret. Skole/barnehage På grunn av lange avstander til hjemkommunen og noen ganger ut fra et sikkerhetsperspektiv, kan det være problematisk at barnet fortsetter på sin skole. Krisesenteret har etablert et godt samarbeid med en skole i vertskommunen. I enkelte tilfeller kan barnet gå på denne skolen. Når det gjelder å få plass i barnehage i vertskommunen kan dette ta noe tid, men det viste seg også i 2016 at det var noe lettere enn tidligere år. 8 Statlige tilskudd 8.1 Spesielle rettshjelptiltak Etter søknad fra Nordmøre Krisesenter IKS bevilget Statens Sivilrettforvaltning kr 66 000, for 2016 som tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Statens sivilrettsforvaltning forvalter på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Videre fikk krisesenteret en godkjennelse for videreføring av rest midler fra 2015 på kr 24 000, som totalt ga krisesenteret kr 90 000 til spesielle rettshjelptiltak for 2016. Tilbudet om juridisk bistand ved krisesenteret har fungert godt, både brukere og krisesenterets ansatte er svært fornøyd med ordningen. Timebestilling skjer ved henvendelse til krisesenteret og konsultasjonene avholdes ved behov. Konsultasjonene avholdes i Nordmøre Krisesenters lokaler, og krisesenteret bestiller tolk når dette er nødvendig. Det er vår oppfatning at tilbudet er viktig for målgruppen, og bidrar til å sikre målsetningene om at senteret skal være et «lavterskeltilbud». I 2016 har 15 brukere fått juridisk bistand på til sammen 65,5 timer. Erfaringer viser også i 2016 at tilbudet særlig benyttes av kvinner med utenlandsk bakgrunn. Innenfor denne gruppen er det et stort behov for informasjoner og rådgiving i forhold til familie- og barnretts lige spørsmål, rettigheter ved separasjon/samlivsbrudd og spørsmål om oppholdstillatelsen i den forbindelse. Det har også vært noen henvendelser i forhold til vedvarende problem/konflikter med tidlig ere ektefelle/partner etter samlivsbrudd og i forbindelse med evt. anmeldelse av straffbare forhold/besøksforbud. Det er vold i nære relasjoner som er hovedårsaken til behovet for juridisk bistand. 15

9 10 Viktige samarbeidspartnere Barneverntjenesten i eierkommunene i forhold til barn og familier Kontaktpersoner i politiet rundt sikkerheten/trusselvurderinger for bruker NAV rundt diverse ytelser, rettigheter og bolig mm Familievernkontoret tilbyr mekling, samtaler individuelt eller/og parsamtaler Advokater gir juridisk bistand Smiso, senter mot incest og seksuelle overgrep i Møre og Romsdal som har samtaletilbud i Nordmøre krisesenter sine lokaler 10 ganger per år. Konfliktrådet Skole/barnehager Kompetanseheving og informasjonsarbeid 10.1 Deltakelse på kurs og seminarer i 2016: Kurs i mestring av belastning (KIB) kurset gikk over 10 kvelder, to ansatte deltok. Fagprogrammet Kjære kollega, ved John Grimsby - alle ansatte deltok. ICDP veileder opplæring. Opplæring for å bli sertifisert ICDP vei leder ble arrangert i Oslo/Gardermoen våre n 2016. Opplæringen gikk over tre samlinger på à to dager, samt to dager med veiledning. To ansatte deltok. Krisesenteret har nå 4 sertifiserte ICDP veiledere. Nasjonal krisesenterkonferanse i regi av RVTS i. Årets konferanse hadde temaet oppfølging etter vold/reetablering som tema. Temaet ble belyst fra ulike vinkler med både juridiske og sosialfaglige til nærminger. Tre ansatte deltok. Konferansen varte i 3 dager og ble holdt i Oslo. Regional krisesentersamling i regi av RVTS - Midt. Samlingen ble arrangert i Trondheim. Tema var egenutvikling og kommunikasjon. Tre ansatte deltok. Fagdag i regi av SMISO Molde. Barnesamtalen v/åse Langballe og behandling av barn og unge med bekymringsfull og skadelig seks uell atferd v/marita Sandvik og Morten Lundgren var tema. En ansatt deltok. 16

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 Konferanse i Trondheim. Nasjonal konferanse med temaet «Gode modeller for samarbeid og samhandling i arbeidet mot vold i nære relasjoner». Daglig leder og representantskapsleder deltok. Regional ledersamling i Trondheim i regi av RVTS. Tema var: journalføring/oppbevaring, medisinhåndtering på krisesenter, kvinner på asylmottak og utgiftsdekning, ulike organisasjonsmodeller for arbeid i krisesenter samt samordning av overgrepsmottak og krisesenter. Daglig leder og nestleder deltok. Fagdag med Forandringsfabrikken og «proffene» i regi av Fagforbundet. Tema: «Hva hjelper og hva hjelper ikke?» 4 ansatte deltok. Fagdagen ble arrangert i Kristiansund 10.2 Informasjonsvirksomhet Vi ser på det som et viktig arbeid i bekjempelse av vold i nære relasjoner å drive informasjonsarbeid rundt temaet vold i nære relasjoner. Vi ønsker å formidle hva som er vold og hva vold gjør med de som er berørte. Vi reiser gjerne rundt i eierkommunene for å informere om vårt arbeid og hva vi vet om vold og dens konsekvenser. Til barnehager og skoler Ansatte ved krisesenteret har vært ved Fagskolen og ved Atlanten videregående skole i Kristiansund og ved en barnehage på Averøya i 2016. Til Flyktningemottak Krisesenteret har hatt besøk av tre kvinnegrupper fra asylmottaket i Sunndal. De fikk informasjon om vold i nære relasjoner og hvilken hjelp krisesenteret gir. Andre Krisesenteret har i 2016 informert om vårt arbeid til: Jobbsjansen i Kristiansund, Kristiansund Yngre kvinners sanitetsforening og Den Thailandske kvinneforening. Videre har vi informert om vårt arbeid til meklere i konfliktrådet og til overgrepsmottaket i Kristiansund. Vi har hatt presentasjonsdag i Gågata og vi har i samarbeid med Kristiansund Yngre kvinners sanitetsforening delt ut røde knapper ved Amfi Storkaia brygge i anledning den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner den 25. november. 17

11 Statistikk 11.1 Rutiner for registrering Alle som oppsøker Nordmøre Krisesenter IKS og benytter vårt hjelpe tilbud blir spurt om de godtar at vi registrerer deres data anonymt. Hvis brukeren godtar dette, fyller vi ut godkjente registrer ingsskjema som sendes til Scentio Research Norge. Dette kapittelet viser et utvalg av denne informasjonen. En sammenfattet statistikk for 2016 fra krisesentrene i Norge offentliggjøres våren 2017. Framstillingen av Nordmøre Krisesenter IKS sin statistikk deles i tre: Første viser antall beboere og antall beboerdøgn, andre del tar for seg dagbrukere, tredje del viser antall telefonhenvendelser. Til sist følger en samlet oversikt over alle tre tilbud. 11.2 Beboere og antall overnattinger Nordmøre Krisesenter har hatt følgende antall kvinner, menn og barn boende på senteret de siste 7 år: Beboere 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall kvinner 26 27 29 36 36 28 28 Antall barn 30 18 28 29 31 26 22 1 0 2-1 1 1 57 45 59 65 68 55 51 Antall menn Beboere totalt Noen beboere overnatter kun en natt, mens andre bor på krise senteret i en lengre periode: Antall beboerdøgn Statistikken for 2016 forteller at gjennomsnittlig botid for kvinner var 21 døgn, barn 26 døgn. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kvinner 684 881 979 883 1038 791 581 Barn 599 930 1348 937 713 1189 563 2 0 48 0 58 15 40 1285 1811 2375 1820 1809 1995 1184 Menn Beboerdøgn totalt Hvilken kommune kommer beboerne fra? 51 % Vertskommune 49 % Andre kommuner 18

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 Aldersfordeling blant voksne beboere Aldersfordelingen blant beboerne viser at 63 % av beboerne var i alderen 30-49 år. 42 % 21 % 30 39 år 14 % 40 49 år 24 29 år 10 % 10 % 3% 50 59 år 18 23 år 60 år < Kom via Til sammen kom 31 % av beboerne til krisesentret på eget initiativ eller via familie / bekjente. 35 % kom til krisesentret via politiet. 24 % av våre beboere i 2016 anmeldte selv forholdet til politiet, og det ble tatt ut offentlig påtale i 10 % av sakene. 35 % 17 % Politi Familie/ bekjente 17 % Barnevern 14 % Eget initiativ 10 % Annet krisesentertilbud 4% 3% Andre Fastlege/ Legevakt 19

Årsak til henvendelsen 83 % Trusler 76 % Psykisk vold 45 % Fysisk vold 17 % Materiell vold Seksuelle overgrep mot bruker 7% Seksuelle overgrep mot brukers barn 7% Annen seksuell vold 7% Hele 76 % oppgir at de er utsatt for psykisk vold, 83 % oppgir trusler og 45 % oppgir fysisk vold. 10 % oppgir at voldsutøver alltid var ruspåvirket under overgrepene, 28 % har svart av og til. Årsaken til henvendelsen fra kvinner, menn og barn som har bodd ved senteret i 2016 er ofte sammensatt og har flere overnevnte problemstillinger. En beboer kan derfor oppgi flere årsaker til henvendelsen. Nasjonalitet 55 % Utenlandsk opprinnelse 45 % Av totalt 51 beboere hadde 28 utenlandsk opprinnelse og 23 var etnisk norske. Etnisk norsk 11.3 Krisesenteret har formidlet kontakt med Vold i nære relasjoner kan ramme den utsatte på mange områder, for eksempel sikkerhet, økonomi og helse. De fleste av brukerne trenger bistand fra advokat, NAV, politi og helsetjenester som barnevern, leger og familievernkontor. 20

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 Krisesenteret har formidlet kontakt med 48 % Politi 45 % NAV Advokat 38 % Barnevern 38 % Familievernkontor 14 % Fastlege/legevakt 14 % Psykisk helsevern 14 % Boligkontor 14 % Andre Flykninginstans Diagrammet viser instanser som krisesenteret har formidlet kontakt med på vegne av og i samarbeid med beboere. Mange beboere blir formidlet til flere instanser. Krise senteret er en pådriver slik at våre brukere får nødvendig hjelp. Politi, NAV, barnevern og advokat er de instanser vi oftest formidler kontakt med. Kategorien «andre» betyr blant annet skole/ barnehage. 7% 3% Hvor drar beboeren etter oppholdet? 35 % Ny/annen bolig 24 % Annet sted Hjem til egen bolig uten voldsutøver 17 % Tilbake til voldsutøver 17 % Slektninger/venner 4% Vet ikke 3% I 79 % av sakene er det ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle/samboer som oppgis som overgriper. I 2014 dro 8 % av beboerne tilbake til overgriper, i 2015 dro 35 % tilbake og i 2016 dro 17 % tilbake. Dette tallet varierer fra år til år. Det er mange sammensatte årsaker til at kvinner og menn velger å reise tilbake til overgriperen. De håper ofte på bedring, synes synd på overgriper, vil at barna skal ha foreldre som bor sammen, er redd for ensomhet, tar på seg skylden for volden, tror ikke at de greier seg alene, økonomiske forhold, tenker at de har bedre kontroll på overgriper ved å være i nær heten og/eller er redd for å bli drept om de går. Det kan også være personer av utenlandsk opprinnelse som er gift med norske menn (kvinner) og som pga manglende oppholdstid i Norge ikke ser annen utvei enn å dra tilbake til overgriper. 21

Av krisesentrets voksne beboer i 2016, mottok 52 % ulike former for stønad/trygd/pensjon. 31 % jobbet fulltid eller deltid. De resterende var arbeidssøkere, under utdanning eller deltok på kurs. Bistand fra krisesentret Krisesentret bisto beboerne med støtte, praktisk hjelp, rådgivning og veiledning, barnepass, følge til hjelpeapparatet, hjelp til å finne ny bolig, flytting, samtaletilbud for barn og aktivisering. Hjelp i forhold til reetablering og oppfølging etter oppholdet Bistand etter endt opphold på krisesenteret Etter utflytting fra krisesentret får bruker tilbud om oppfølging i reetableringsfasen. Dette omfatter fortsatt hjelp fra krisesentret, for eksempel å ta kontakt pr telefon, komme til samtale, delta i grupper og annet. En stor del av dagbrukerne er tidligere beboere som fortsatt trenger støtte og oppfølging. Det er i 2016 gjennomført en ICDP-gruppe for mødre som har bodd på krisesenteret. 11.4 Dagbrukere Dagbrukere er personer som ikke har behov for å bo på krisesenteret, men som får støtte, råd og veiledning gjennom samtaler eller deltakelse i grupper (ICDP). Mange trenger hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, advokat m.m. I 2016 var det 359 dagsamtaler på krisesenteret fordelt på 45 kvinner, 5 menn og 3 barn. Gjennomsnittlig var det 6 samtaler pr. dagbruker. 11.5 Telefonhenvendelser Som et døgnåpent krisesenter benytter mange seg av krisetelefonen. Mange trenger rådgivning, støtte og noen å snakke med. De som ringer kan være anonyme. En krisetelefon kan også være en tidligere bruker som tar kontakt i forbindelse med samme eller en ny krisesituasjon/voldshendelse. Andre telefoner er henvendelser som gjelder enkeltbrukere, men som ikke er førstegangshenvendelse. Det kan for eksempel være kontakt med andre instanser knyttet til enkeltbrukere. Telefonhenvendelser 2014 2015 2016 Totalt antall krisetelefoner 149 264 187 Offentlige etater/andre 553 254 506 Totalt 682 518 693 22

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 11.6 Oppsummerende oversikt over brukere Antall beboerne 2007 2016 50 40 30 20 10 Kvinner/menn Menn Barn 0 2007 2008 Kvinner 2009 2010 2011 2012 2013 2015 2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20 27 41 26 27 29 36 36 28 28 1 0 2 0 1 1 1 Menn Barn Totalt beboere 2014 7 18 37 30 18 28 29 31 26 22 27 45 78 57 45 59 65 68 55 51 Bruk av krisesenteret 2007 2016 2500 2000 1500 1000 500 Beboerdøgn Telefonhenv. Daghenv. 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Beboerdøgn 609 1069 1468 1285 1811 2375 1820 1809 1995 1184 Telefon henvendelser* 589 600 706 625 649 694 618 682 518 693 Dag henvendelser 164 133 201 214 203 139 205 212 220 359 *Gjelder krisetelefoner og andre telefoner som gjelder bruker 23

12 Året som har gått og utfordringer framover Mange av de som oppsøkte krisesenteret i 2016 hadde sammensatte problemstillinger. Dette stiller krav til ansatte om kompetanse og kunnskap, både om vold og voldens psykologi. Forskningen tilsier at måten en person i krise blir møtt på den første tiden etter en søker hjelp og hvordan kompetansen er på hjelpetilbudet, blir svært viktig i forhold til hvordan personen klarer å komme seg videre i livet. Fra 2007 til nå i 2017, det vil si i en 10-årsperiode har det kun vært en 80 % stillingsøkning på krisesenteret, det må derfor prioriteres en økning av stillinger og ny kompetanse i årene framover. Dette må ses på i forhold til 2 i krisesenterloven som sier at kommunene skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Krisesentertilbudet er en lovpålagt kommunal oppgave og et viktig og nødvendig tiltak som tilbyr akutthjelp i en krisesituasjon for kvinner, menn og barn utløst av vold i nære relasjoner. I tillegg er krisesenteret i den unike posisjon at de kan bidra til å kartlegge personers behov for hjelp fra det øvrige hjelpeapparatet, og være pådrivere til at de får den hjelpen de trenger. Nordmøre Krisesenter IKS har som mål å få en samarbeidsavtale med alle de 7 eierkommunene, og i tillegg en kontaktperson i hver kommune. Ved å ha en kontaktperson i kommunene blir det lettere å få til et samarbeid både på individ og systemnivå. Pr i dag er det bare Tingvoll kommune som krisesenteret har fått en slik avtale med, og hvor det er opprettet en kontaktperson. Målet for 2017 er å få en samarbeidsavtale og en kontaktperson i de resterende 6 eierkommunene. Krisesenteret ser et stort behov for økt samarbeid og samhandling, samt økt kompetanse. Vi ønsker å få fokus på kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. 24

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 Som en stimulans i arbeidet med utvikling av kommunale handlingsplaner fikk krisesentrene i Møre og Romsdal kr 15.500,hver fra Fylkesmannen. For at Nordmøre Krisesenter skal komme i gang med dette arbeidet trenger vi kontaktpersoner i eierkom munene. Målet slik krisesenteret ser det er å få til en felles inter kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. En annen prioritert oppgave i 2016 har vært å orientere alle kommunestyrene i eierkommunene om krisesentertilbudet. Vi har til nå besøkt Aure, Averøy og Surnadal. Besøk i Kristiansund, Smøla, Halsa og Tingvoll gjenstår. Gaver fra lag og organisasjoner Vi har fått pengegaver fra: Rensvik og Bolgen Sanitetsforening, Brattvær Sanitetsforening, Smyl Sanitetsforening og Kristiansund Menighetsråd. Til sammen utgjorde dette kroner 7734,- Dette er penger som vi bruker til beste for våre brukere, og er med å finansiere billetter til badeland, kino, bowling og lekeland m.m. JCI (Junior Chamber International) har tatt initiativ til en innsamlingsaksjon for krisesenteret. De fikk inn mange flotte gavekort og fribilletter fra bedrifter i Kristiansund. Kristiansund Soroptimistklubb hadde julemesse til inntekt for krisesenteret, der pengene gikk til et utelekeapparat. Takk for godt samarbeid til: Eierkommunene Representantskapet og styret ved Nordmøre Krisesenter IKS Politiet, barnevern og det offentlige hjelpeapparatet Advokat Lill Snekvik Sanitetsforeninger og organisasjoner som har støttet oss med pengegaver Mars 2017 For Nordmøre Krisesenter IKS ved daglig leder Anne Nilssen 25

Årsberetning Revisjonsberetning Regnskap 2016 26

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 27

28

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 29

30

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 31

32

Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2016 33

34

ødeleggelse barn lytte makt liv seksuelt slag ord offer sorg utskjelling beskyttelse taushet håp anonym hjelp mennesker samtale følelser trygghet relasjoner frykt veiledning tilfluktssted avmakt vold ydmykelse kritikk skyld partner ansvar omsorg tvangsekteskap voldtekt nedbrytende psykisk smerte skyldfølelse oppfølging rus skade familie trusler ignorering NORDMØRE KRISESENTER IKS Tempoveien 23, 6509 Kristiansund N 71 57 48 70 post@nordmorekrisesenter.no www.nordmorekrisesenter.no