NOTAT SAMMENDRAG. Bygg & Infrastruktur

NOTAT OPPDRAG VA-sanering Elvestien DOKUMENTKODE 511531-RIG-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hjellnes Consult AS OPPDRAGSLEDER Dag Erik Julsheim KONTAKTPERSON Trond A. Løken SAKSBEHANDLER Idun Holsdal KOPI Fredrikstad kommune v/ Oddbjørn Eng ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur SAMMENDRAG På oppdrag fra Fredrikstad kommune planlegger Hjellnes Consult AS sanering av VA-anlegg ved Lisleby, Fredrikstad. Multiconsult ASA er engasjert som geoteknisk rådgiver. Østfoldbanen går gjennom området, og arbeidene inkluderer pressing og boring av nye VA-ledninger under og langs jernbanen. For boring/pressing av nye rør er det behov for å etablere tre byggegroper ved jernbanen. Et eksisterende rør som i dag krysser under jernbanesporet må beholdes og være i drift i hele anleggsperioden. Dybde til berg er opp mot 20 m og løsmassene består av topplag med tørrskorpe over bløt og til dels kvikk leire ned mot berg. Foreliggende notat inneholder dimensjonering av byggegroper, vurderinger av stabilitet og vurdering av forventede deformasjoner ved gropene. Vurderinger viser at område- og lokalstabiliteten av jernbanen er tilfredsstillende for dagens og endelig sitasjon. Byggegropene etableres med svevespunt, innvendig avstivning og stabiliseres med kalksementpeler. Under ledningen som skal være i drift er det ikke mulig å etablere en god tetting ved bruk av spunt og KS-peler. For å unngå innpressing av kvikkleire skal det installeres jetpeler rundt og under ledningen. Bunnplate støpes inn mot spuntvegg. Innvendig avstigning fjernes etter bunnplate er støpt inn mot spunt for KG 21 og KG 32. For KG 25 beholdes to avstivere etter utgraving og støping av bunnplate. For å minske risiko for store deformasjoner skal det benyttes kraftig spunt for KG 25. Det er avgjørende at beskrevet arbeidsrekkefølge for spunt- og gravearbeidene følges. Kalksementpeler skal herde tilstrekkelig og oppnådd styrke av peler skal dokumenteres før utgraving starter. Beregninger og vurderinger viser at arbeidene vil kunne føre til deformasjoner på jernbanefylling og på omkringliggende boliger. Beregninger viser at man kan vente ca. 2 cm deformasjon på jernbanefyllingen. Nord for KG 25, mot eksisterende bolighus må det påregnes horisontal deformasjoner i størrelsesorden 5 cm ved spuntvegg. Måleutstyr (poretrykksmålere og setningsmålere) må installeres før oppstart av arbeidene, slik at de rekker å stabiliseres før arbeidene settes i gang. Det er viktig at målingene føles opp, slik at evt. justeringer av anleggsarbeidene kan utføres underveis. Pakkeutstyr for jernbanen må være tilgjengelig dersom pakking av spor blir nødvendig. Dimensjonering av jetpeler er ikke utført av Multiconsult og må detaljprosjekteres av aktuell entreprenør. 00 21.04.2016 Utsendelse for kommentar Idun Holsdal Dag Erik Julsheim Dag Erik Julsheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA

1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...3 3 Områdebeskrivelse og planlagt prosjekt...3 4 Grunnforhold...5 5 Områdestabilitet...6 6 Lokalstabilitet av jernbanefylling, dagens situasjon...7 Materialparametere...7 Resultater...7 7 Dimensjonering av byggegroper...9 KG 21 og KG 32...9 7.1.1 Prinsipp og arbeidsgang... 10 7.1.2 Deformasjoner av spunt... 11 7.1.3 Dimensjoner... 11 KG 25... 12 7.2.1 Prinsipp og arbeidsgang... 12 7.2.2 Deformasjoner av spunt... 13 7.2.3 Dimensjoner... 14 8 Etablering av KS-peler... 14 9 Deformasjoner på jernbanen... 14 10 Poretrykksmålere... 16 11 Setningsmålere og setningsbolter... 16 12 Anleggsgjennomføring... 16 13 Forarbeid og oppfølgning... 16 14 Referanser... 17 Rapporter, notat og beregningshefte... 17 Standarder og veiledninger... 17 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 17

2 Innledning På oppdrag fra Fredrikstad kommune planlegger Hjellnes Consult AS sanering av VA-ledninger. Multiconsult ASA er her engasjert som geoteknisk rådgiver. Deler av prosjektet krever boring og trekking av rør under og parallelt med Østfoldbanen, og det er behov for etableringen av tre byggegroper ved jernbanen. Foreliggende notat omhandler denne delen av prosjektet, resterende deler er omhandlet i egne notat. Notatet inkluderer: vurderinger av områdestabilitet vurdering av lokalstabilitet for jernbanefyllingen dimensjonering av byggegroper inkl spunt, kalksmentpeler og jetpeler vurderinger av deformasjoner på jernbanen og omkringliggende områder viktige momenter i forhold til gjennomføring av anleggsarbeidene 3 Områdebeskrivelse og planlagt prosjekt Figur 1 viser oversikt over området. Arbeidene skal utføres i et boligstrøk nord for Fredrikstadbrua. Østfoldbanen krysser området i nord/sør-retning, i øst går Glomma. Lislebyveien og Hjalmar Bjørges vei går parallelt med jernbanen. Ca. 100 m nord for Joker Glemmen er en planovergang for jernbanen. Figur 1 Oversikt over området, aktuelt område for byggegroper er markert 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 17

Det skal etableres byggegroper ved tre kumgrupper (KG), omtrent plassering er vist i Figur 2. KG 21: Øst for jernbanen, ved krysset Stillovs vei x Hjalmars Bjørges vei KG 32: Vest for jernbane, ved krysset Lislebyveien x Albert Torps vei (ved Joker Glemmen) KG 25: Øst for jernbanen, i sørlig ende av Hjalmar Bjørges vei Figur 2 Plassering av de tre byggegropene Hjellnes Consult har prosjektert VA- arbeidene og dermed plassering og størrelser på groper. Det skal presses nytt rør fra KG 21 og under jernbanen til mottaksgrop i KG 32. Mellom KG 21 og KG 32 er det i dag et eksisterende rør som er planlagt å være i drift under hele anleggsperioden, fram til nytt rør er på plass. Eksisterende rør kan ikke kuttes på noen tidspunkt, og må dermed hensynstas under anleggsarbeidene. Nord for KG 21 skal det bores nytt rør fra terrengnivå til mottak i KG 25. Fra KG 25 skal det bores nytt rør mot Glomma i øst. Nødvendig størrelse på gropene er bestemt av størrelse på maskiner og utstyr som skal ned i gropene. KG 21 og KG 25 skal ha plass til boremaskin i gropene, KG 32 skal kun fungere som mottaksgrop. Gravedybde for KG 21 og KG 32 er ca. 4 m under terreng, gravedybde for KG 25 er ca. 5 m under terreng. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 17

4 Grunnforhold Det er utført grunnundersøkelser i området i flere omganger (ref. /1/, /2/, /3/). Orienterende kart med grov inndeling av områder med berg i dagen/små dybder til berg og sprøbruddmateriale/ikke sprøbruddmateriale er gitt i Figur 4. Grunnundersøkelser for aktuelle groper er utført av Multiconsult i 2015. Grunnundersøkelsene er rapportert i egen geoteknisk datarapport, ref./3/. Utførte grunnundersøkelser består av totalsonderinger, vingeboringer og prøvetaking med labundersøkelser inkl. innblandingsforsøk med kalksement. Utsnitt av borplan ved aktuelt område med angivelse av plassering av kumgrupper er gitt i Figur 2. Figur 3 Utsnitt av borplan ved byggegropene /3/ Ved KG 32 og KG 25 er dybde til antatt berg ca. 13 m, ved KG 21 er dybde til antatt berg ca. 18 m. Det er utført prøvetaking ved KG 21 og KG 25. Sonderinger indikerer topplag med tørrskorpe ned mot 1-2 m dybde. Ved KG 21 viser prøvetaking videre bløt og til dels meget sensitiv leire karakterisert som kvikkleire og sprøbruddmateriale. Skjærfasthet av leira reduseres med økende dybde. Mellom 2 til 8 m dybde reduseres målt skjærfasthet fra rutineundersøkelser fra ca. s u = 15 kpa til s u = 7 kpa. Vanninnhold varierer mellom 40 55 %, og er i hovedsak høyere enn flytegrensa. Ved KG 25 viser prøvetaking bløt, middels sensitiv leire som ikke er karakterisert som sprøbruddmateriale. Skjærfasthet av leira øker med økende dybde. Mellom 2 til 9 m dybde øker målt skjærfasthet fra rutineundersøkelser fra ca. s u = 12 kpa til s u = 18 kpa. Vanninnhold varierer mellom 45 55 %, og er i hovedsak høyere enn flytegrensa. Innblandingsforsøk er utført med 50/50 sement/multicement. Det ble utført forsøk med 60, 80 og 100 kg/m 3, og enaksial trykkfasthet ble testet etter 7, 14 og 21 døgn herding. For innblandingsmengde 100 kg/m 3 med herding 21 dager var oppnådd skjærfasthet 95 kpa. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 17

5 Områdestabilitet Med hensyn til områdestabilitet er tiltaket vurdert iht. Retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar, Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, 2014, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Tiltaket er rehabilitering av eksisterende VA-anlegg og av tiltakshaver definert som et lokalt anlegg, dvs. iht. tabell 5.1 kan tiltaket plasseres i tiltakskategori K1. Kortfattet kreves da at tiltaket ikke skal påvirke områdestabiliteten negativt, at erosjon som kan gi negativ påvirkning på stabiliteten i tiltaksområdet skal stoppes ved erosjonssikring, samt at vurderingene skal kvalitetssikres av kollega. I det videre følger en vurdering av områdestabiliteten og det vises til vedlagte orienterende kart, også vist i Figur 4. Det gjøres oppmerksom på at omtrentlig område med kvikkleire eller sprøbruddmateriale nok er noe konservativt. Figur 4 Orienterende kart med grunnforhold Fra Glomma i øst som i dette området på det dypeste er på rundt kote minus 20, er det 5 6 m høydeforskjell opp til det flatere partiet der tiltaket planlegges. I syd er det nærmest Glomma lite sensitiv leire (ikke kvikkleire eller sprøbruddleire). Det vil si at et initialskred i dette området ikke vil «spise seg bakover» og medføre konsekvenser for jernbanen. Det gjøres oppmerksom på at vi i forbindelse med planlagt utnyttelse av området i 2009 utførte grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering med ROM Eiendom som oppdragsgiver. Stabilitetsberegningene av skråningen mot Glomma viste at det er tilfredsstillende sikkerhet i dagens situasjon, sikkerhetsfaktor rundt 1,5 1,6. Videre nordover er det mot Glomma en nærmere 300 m lang strekning med fjell i dagen eller små dybder til fjell, og det vil ikke gå løsmasseskred på denne strekningen. Videre mot nord langs Glomma er det rundt 250 m til skråning det kan være kvikkleire. I dette området gikk det et skred rundt 1980. Området ble stabilisert med kalk-/sementpeler (KS-peler) og trepeler, og dette ble prosjektert av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Dette området er dermed stabilt i dagens situasjon. Videre er det såpass langt til grubene at det ikke er realistisk at et skred her kan forplante seg bakover til grubene. Basert på ovenstående konkluderer vi med at områdestabiliteten er tilfredsstillende. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 17

6 Lokalstabilitet av jernbanefylling, dagens situasjon Det er utført beregninger for dagens stabilitet av jernbanefyllingen. Beregningene er dokumentert i eget beregningshefte /7/. Det er utført beregninger i Profil A, ved KG 32 og 21 og snitt ved Profil B, ved KG 25. Jernbanefyllingen er høyest ved KG 25 og representerer derfor mest kritisk snitt. Materialparametere Det er ikke utført grunnundersøkelser i jernbanefyllingen. Det antas at konsolidering av last fra fylling har ført til konsolidering av masser under fyllingen og dermed høyere styrke på løsmassene under fyllingen i forhold til på utsiden. Grunnundersøkelsene utført øst og vest for jernbanefyllingen viser tørrskorpe over bløt leire. Ved KG 32 og 21 er leira karakterisert som sprøbruddmateriale, ved KG 25 er leira karakterisert som ikke- sprøbruddmateriale. Vi har ikke opplysninger om hva jernbanefyllingen er bygd opp av, men antar at det er blandingsmasser fra tiden fyllingen ble etablert. For valg av materialparametere antar vi gjennomsnittlig styrke tilsvarende komprimert grus. For tørrskorpelag over leire har vi lagt inn styrke tilsvarende fast leire, både under og på utsiden av fyllingen. Styrke i tørrskorpelaget har stor betydning for materialfaktoren, og det er her derfor benyttet verdier som er ansett som konservative. Under jernbanefylling vil man, som følge konsolidering av last fra fylling, vente høyere styrke på tørrskorpa. For bløt leire under fyllingen og på utsiden av fyllingen er styrkeparameter fra utførte rutineundersøkelser benyttet. Leira under jernbanefyllingen vil i realiteten trolig ha en høyere fasthet som følge av konsolidering fra fyllingen, slik at valg av parametere er noe konservativt. Resultater Utklipp av beregningsresultatene inkl. brukte materialparametere er vist i Figur 5 og Figur 6. Vi anser at en aktuell bruddtype vil være en sammensatt skjærflate. Beregninger med sammensatt skjærflate gir materialfaktor i størrelsesorden ɣ m= 1,7. Beregning for sirkulær skjærflate gir materialfaktor ɣ m= 1,43, men ansees ikke som en sannsynlig glideflate. Den er likevel inkludert her, for å vise laveste beregningsmessige materialfaktor. Dersom man i beregningen legger inn styrkeøkning som følge av vekt fra jernbanefyllingen (antar økning 0,2 x vekt av fylling, og lastspredning med dybden 2:1) vil materialfaktor øke ytterligere. Minste angitt materialfaktor vil da økes til ɣ m= 1,9. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 17

Figur 5 Beregningsresultat, sammensatt skjærflate, 1,67 Figur 6 Beregningsresultat, sirkulær skjærflate. 1,43 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 17

7 Dimensjonering av byggegroper Plassering og forutsetninger for byggegropene er beskrevet i kapitel 3. Hjellnes Consult har utarbeidet foreløpige tegninger av gropene. Tegningene er gjengitt her, og viser kun plassering og omriss av byggegrop, ikke løsninger med avstivning og grunnforsterkning. Multiconsult vil utarbeide arbeidstegninger når det er enighet om endelig løsning. I det følgende er arbeidsgang for etablering av spuntgropene og nødvendig dimensjoner for spunt og stivere gitt. Beregningene er dokumentert i eget beregningshefte /6/. KG 21 og KG 32 Utklipp av foreløpig plantegning for KG 21 og KG 32 med forklaringer er vist i Figur 7. Plantegning viser eksisterende rør som skal beholdes fram til nytt rør er i drift. Det vil dermed ikke være mulig å kappe røret ved å ramme spunt gjennom. Figur 7 Skisserte groper for KG 32 og 21. Foreløpige tegninger, Hjellnes Consult Det er svært bløt leire i området. En utett spunt vil kunne føre til innsiv av kvikkleire inn i byggegropen ved utgraving, som igjen vil kunne føre til deformasjoner i omkringliggende områder. Rundt eksisterende rør er det ikke mulig å etablere god tetting ved bruk av kun spunt og KS-peler. Det er derfor nødvendig å benytte jetpeler som avstivning rundt eksisterende rør i stedet for spunt. Jetpelene gir tett vegg både under og over eksisterende rør og mot spunt. Jetpeler må etableres rundt røret i østre langside i KG 32 og østre og vestre langside i KG 21. Jetpeler må etableres etter ramming av spunt for å oppnå tett kontakt mellom spuntvegg og jetpeler. For å få tilfredsstillende sikkerhet mot bunnoppressing er det nødvendig å etablere kalksementpeler (KS-peler) i bunn av byggegropen. KS-pelene må etableres slik at man oppnår heft mellom spunt og KS-peler. KS-pelene skal etableres som hel blokk. Gjennomsnittlig udrenert skjærfasthet for KS-blokken er satt til 100 kpa, på bakgrunn av utførte labundersøkelser og erfaringsdata. Spunten avstives av indre avstivninger i utgravingsfasen. Ved planum etableres et arbeidsdekke som også vil fungere som avstivning av spunt. For å få plass til maskiner og utstyr i gropene, må indre avstivninger fjernes etter støpt og herdet dekke. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 17

7.1.1 Prinsipp og arbeidsgang Det er utført beregninger av nødvendig dimensjonering av spunt og avstivning. Beregninger er utført med GeoSuite Excavation. Figur 8 viser skisse av gropene med spunt, foreløpig omfang jetpeler og indre avstivning. Innfestning av pute/stiver/jetpel er ikke detaljprosjektert. Løsning må detaljeres ut i neste fase. Jetpelene er skissert med diameter og senteravstand på hhv. 1,5 og 1 m. Endelig omfang og dimensjoner av jetpeler kan velges av entreprenør for å sikre en tett vegg. Senteret av hver jetpels tverrsnitt plasseres 0,25 m utenfor spuntveggen for å begrense forminskningen av arbeidsrommet inne i gropen. KS-peler etableres som blokk innenfor hele byggegropen. Figur 8 Skisse, byggegrop for KG 21 og KG 32 Det er forutsatt følgende arbeidsgang: 1. Ramming av spunt til 10 m 2. Etablering av jetpeler 3. Etablering av KS-peler 4. Utgravning til z = 1,5 m 5. Montering av puter og stivere z = 1 m 6. Utgravning til ca. 4 m 7. Etablering av arbeidsdekke med krav til seksjonsvis støp i løpet av en dag 8. Fjerne av alle stivere (21A, 21B og 32A, 32B) etter støpt dekke er tilstrekkelig herdet 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 17

7.1.2 Deformasjoner av spunt Beregningene fra GeoSuite Excavation viser at man kan forvente 1-2 cm deformasjon ved spuntvegg. Største utbøying av spunt er i siste fase, etter stivere er fjernet. 7.1.3 Dimensjoner Nødvendig dimensjon på spunt, stivere og puter er vist i Tabell 1. Omfang og dimensjoner av jetpeler må detaljprosjektertes av entreprenør. Tabell 1 Dimensjoner Spunt Stivere Lengde Dimensjon Nivå Dimensjon 10 m AZ17 1,0 m under terreng HE300B Puter Dimensjon HE300B KS-peler Skjærfasthet Min. 100 kpa, etableres i blokk Jetpeler - Må detaljprosjektertes senere 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 17

KG 25 Utklipp av foreløpig plantegning for KG 25 er vist i Figur 7. Figur 9 Skisserte groper for KG 25. Foreløpige tegninger, Hjellnes Consult Det rammes tett spunt for byggegropa. Plantegning viser nytt rør som bores til og tas mot i KG25 fra nord, og videre rør som skal bores fra KG25 og videre mot øst. For å få tilfredsstillende sikkerhet mot bunnoppressing er det nødvendig å etablere kalksementpeler (KS-peler) i bunn av byggegropen. KS-pelene må etableres slik at man oppnår heft mellom spunt og KS-peler. KS-pelene skal etableres som hel blokk. Udrenert skjærfasthet for KSblokken er satt til 100 kpa, på bakgrunn av utførte labundersøkelser og erfaringsdata. Byggegropa sikres med indre avstivninger i utgravingsfasen. Ved planum etableres et arbeidsdekke som også vil fungere som avstivning av spunt. For å få plass til maskiner og utstyr i gropene, må enkelte av stiverne fjernes etter støpt og herdet dekke. 2 stivere skal beholdes, der den ene stiveren av avstivning mot jernbanefyllingen. 7.2.1 Prinsipp og arbeidsgang Det er utført beregninger av nødvendig dimensjonering av spunt og avstivning. Figur 10 viser skisse av gropene med spunt og indre avstivning. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 17

Figur 10 Skisse, byggegrop for KG 25 Det er forutsatt følgende arbeidsgang: 1. Ramming av spunt til 10 m 2. Etablering av KS-peler 3. Utgravning til z = 1,5 m 4. Montering av puter og stivere z = 1 m 5. Utgravning til ca. 5 m 6. Etablering av arbeidsdekke + herding 7. Fjerning av avstiver 25 B og 25 D for å gi plass til maskiner og utstyr. Avstining 25 A og 25 C beholdes. 7.2.2 Deformasjoner av spunt GS-beregningene viser små deformasjon for spunt mot jernbanen i vest og gaten i øst. Mot bolighuset i nord (Hjalmars Bjørges vei 43) viser beregningene deformasjoner opp mot 5,6 cm deformasjon ved spunt ved siste fase. Årsaken til større deformasjoner her er at det er relativ stor avstand mellom stivere etter stiver 25 B og 25 D er fjernet. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 13 av 17

7.2.3 Dimensjoner Nødvendig dimensjon på spunt, stivere og puter er vist i Tabell 2. Beregningene viser relativt store teoretiske deformasjoner på langsiden etter stiver 25 B fjernes. På grunn av plass til maskiner og utstyr har vi fått opplyst at det ikke er mulig å beholde ytterligere avstivning. Vi gjør oppmerksom på at deformasjoner av en slik størrelsesorden vil kunne medføre setningsskader på grunnmur og hus på bolighuset i nord. For å redusere opptredende deformasjoner skal det benyttes kraftigere spunt for spuntvegg mot nord (AZ 24). Videre kan terrenget i bakkant av spunt avlastes. Før endelig utgraving. Utgravingen vil kan i tillegg utføres med en avstivende ramme på spunt mellom 25 B og 25 C som supplerer stiverne. Tabell 2 Dimensjoner, spunt og avstivning Generelt Langside, mot nord Spunt Stivere Lengde 10 m 10 m Dimensjon AZ17 AZ 24 Nivå 1,0 m under terreng 1,0 m under terreng Dimensjon HEB 300 HEB 300 Puter Dimensjon HEB 300 HEB 300 KS-peler Skjærfasthet Min. 100 kpa, etableres i blokk 8 Etablering av KS-peler KS-pelene skal etableres som hel blokk, med 100% dekningsgrad. Pelene på etableres med tilstrekkelig overlapp og heft mot spuntvegg. Dersom det er usikkerhet om man oppnår tilstrekkelig heft mellom spunt og KS-peler bør det vurderes om det er behov for jetpeler i kontaktsonen. Dårlig heft vil kunne føre til økte deformasjoner. Der det skal bores hull gjennom spuntvegg for nytt rør skal det etableres KS-peler også på utsiden av byggegropa for å hindre innsiv av kvikkleire. For innblanding av kalksementpeler sprøytes bindemiddelet ut i grunnen gjennom en visp med trykkluft. Trykkluft vil påvirke poretrykk i området rundt installert pel. Økt poretrykk vil redusere stabilitetsforholdene, og det er derfor viktig at poretrykket overvåkes underveis i arbeidene. Grenseverdier for tillatt poretrykk må etableres. KS-pelene skal installeres i henhold til krav som blandingsforhold, innblandingsmengde, rotasjonstrykk og installasjonstrykk. Installasjon av KS-peler nært spuntveggen bør avsluttes ca. 0,5 m over spuntfot for å unngå at vispen hekter seg fast. Øvrige peler avsluttes dypere enn spuntfot. Det skal føres peleprotokoll for hver enkelt pel. For å oppnå tilfredsstillende styrke på pelene herde før utgraving starter. Oppnådd styrke av pelene skal dokumenteres før utgraving starter (FOPS/prøvetaking). 9 Deformasjoner på jernbanen Utgraving i nærheten av jernbanefyllingen vil kunne føre til noe deformasjoner på jernbanefyllingen. Det er ikke planlagt med brudd i togtrafikken i forbindelse med arbeidene, slik at det vil være normal togtrafikk på strekningen underveis i arbeidene. Arbeidene vil kunne føre til deformasjoner lokalt ved spunt og på omkringliggende områder, deriblant jernbanefyllingen. Det er 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 14 av 17

ikke planlagt brudd i togtrafikken i forbindelse med arbeidene. Området er bebygd, og arbeidene utføres nært bolighus. Det er utført beregninger for snitt mellom KG 21 og KG 32 i Plaxis med hensyn til deformasjoner på jernbanefyllingen. Snitt ved KG 21 og KG 32 vil være kritisk snitt i forhold til deformasjoner på jernbanen da det er utgraving på begge sider, bløt og sensitiv leire og lengst senteravstand mellom stivere mot jernbanen. Beregningene er dokumentert i eget beregningshefte /5/. Beregningene viser at man kan teoretisk forvente vertikale deformasjoner på jernbanefyllingen i størrelsesorden 2 cm. Horisontale deformasjoner er neglisjerbare. Figur 11 viser utklipp av beregningsresultater fra Plaxis. Figur 11 Utklipp av beregningsresultater fra Plaxis /5/. Totale vertikale deformasjoner på jernbanefylling. Det antas at størrelse av deformasjoner på terreng og jernbane gradvis avtar i en avstand 3-4 x gravedybden (4m) fra spuntvegg. Dvs. at det antas at det vil være svært små deformasjoner ( 0 cm) ca. 15 m fra spuntvegg. Parallelt med jernbanen er bredde på spuntgropene 10-13 m. Det betyr at det kan antas at vertikale deformasjoner på 2 cm vil fordele seg over en strekning på i størrelsesorden 20 m langs jernbanefyllingen sør og nord for spuntgropene (tilsvarer 1 differansesetning over lengdeintervall 20 m). Det presiseres resultatene er et teoretisk estimat og at faktiske deformasjoner vil kunne påvirkes av kvalitet på anleggsgjennomføringen. For å begrense opptredende deformasjoner er det viktig at anleggsarbeidene utføres som beskrevet, se videre 12. Da det skal være trafikk på jernbanen under hele anleggsperioden er det viktig at det gjennomføres innmålinger av sporet før, underveis for alle faser og etter arbeidene. Det skal være pakkemaskin tilgjengelig dersom det vil bli nødvendig å justere sporet som følge av deformasjoner. 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 15 av 17

10 Poretrykksmålere Det må etableres poretrykksmålere i området så snart som mulig, for å danne et godt datagrunnlag og slik at målerne kan stabiliseres før arbeidene starter. Underveis av arbeidene (ramming av spunt, etablering av jetpeler og KS-peler og utgraving) skal poretrykket følges nøye opp. Poretrykket skal stabilisere seg etter en arbeidsoperasjon før man starter på neste operasjon. 11 Setningsmålere og setningsbolter Det er montert setningsbolter på boligene i området. I forkant av arbeidene må det også etableres målepunkter på jernbanesporet. Under arbeidene skal det være fortløpende målinger på jernbanen og nærliggende bygg. 12 Anleggsgjennomføring For å redusere risiko for deformasjoner på jernbanefylling og naboområder er det avgjørende av anleggsarbeidene følger etablerte krav. Viktige momenter vil være: Korrekt rekkefølge på arbeidopperasjoner Oppfølgning av måleutstyr underveis, slik at nødvendige justeringer kan gjøres, evt. avvente stabilisering av poretrykk Oppnådd heft mellom spuntvegg og KS-peler Skånsom og korrekt innstallsjon av kalksmentpeler; trykk, hastighet, innblanding, overlapp 13 Forarbeid og oppfølgning Oppfølging av arbeidene vil innebære: Setningsmåling av sporet før, underveis for alle faser og etter arbeidene Pakkemaskin skal være tilgjengelig for pakking av spor Poretrykkmmålinger, før underveis og etterpå. Bør etableres i god tid før oppstart Setningsbolter- og målinger av omkringliggende bygninger Tilstandskontroll av omkringliggende bygninger og kjellere rett før skal utføres like før oppstart 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 16 av 17

14 Referanser Rapporter, notat og beregningshefte /1/ 511531-RIG-RAP-001 Grunnforhold, datarapport (2011), Multiconsult AS /2/ 511531-RIG-RAP-002 Grunnforhold, datarapport Stillovs vei (2012), Multiconsult AS /3/ 511531-RIG-RAP-003 Grunnforhold datarrapport (2015), Multiconsult ASA /4/ 511531-RIG-NOT-001 Utgravning for ledninger geoteknisk vurdering (2011), Multiconsult AS /5/ 511531-RIG-BER-001 Deformasjonsestimat for jernbanefyllingen Plaxis (2016), Multiconsult ASA /6/ 511531-RIG-BER-002 Dimensjonering av spunt (2016), Multiconsult ASA /7/ 511531-RIG-BER-003 Stabilitet av eksisterende jernbenfylling (2016), Multiconsult ASA Standarder og veiledninger /8/ Veiledning for grunnforsterkning med kalksementpeler (2012), NGF /9/ Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (2015), SVV 511531-RIG-NOT-002 21. april 2016 / Revisjon 00 Side 17 av 17

OMTRENTLIG PLASSERING GRUBENE FJELL FJELL FJELL FJELL OMTRENTLIG OMRÅDE MED KVIKKLEIRE ELLER SPRØBRUDDSMATERIALE, KONSERVATIVT ANTATT OMTRENTLIG OMRÅDE MED LITE SENSITIV LEIRE (IKKE KVIKKLEIRE ELLER SPRØBRUDDSMATERIALE) OMRÅDE MED SYNLIG FJELL ELLER LITEN FJELLDYBDE RAS RUNDT 1980. STABILISERT MED KS-PELER OG TREPELER. PROSJEKTERT AV NGI GLOMMA Ca 100 m Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. ORIENTERENDE KART OMRÅDESTABILITET Original format A3 Tegningens filnavn Fag GEO FREDRIKSTAD KOMMUNE VA-SANERING ELVESTIEN Målestokk Storgata 33/35 Pb. 1424 1602 Fredrikstad Tlf. 69 38 39 00 - Fax: 69 38 39 99 Dato 17. mars 2016 Oppdrag nr. 511531 Konstr./Tegnet DEJ Kontrollert Vedlegg A Godkjent Rev.