Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004
Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av de beste lokale bestander av dvergspett vi kjenner på Vestlandet. Arten står på den nasjonale rødlista over dyrearter som er truet av utrydding, og den generelle tilbakegangen over store deler av landet tilsier at bestanden bør overvåkes nøye. Foto: Ingvar Grastveit. Stein Byrkjeland
Registrerte dyrearter i Gårdsparken og Rambjøra landskapsvernområde 2001 H h V T Konstatert hekking Sannsynlig hekking Regulær overvintringsgjest Tilfeldig registrert / trekkobservasjon + Sjelden/fåtallig ++ Alminnelig ut fra generell forekomst på Vestlandet +++ Vanligere enn i tilsvarende områder ellers på Vestlandet Art Gårdsparken Rambjøra FUGLER Gråhegre Ardea cinerea T ++ Sangsvane Cygnus cygnus T + Grågås Anser anser T + Stokkand Anas platyrhynchos T + H +++ Stjertand Anas acuta T + Toppand Aythya fuligula h +++ Bergand Aythya marila T + Kvinand Bucephala clangula V ++ Spurvehauk Accipiter nisus T + T + Hønsehauk Accitpiter gentilis T + Vannrikse Rallus aquaticus T + Sivhøne Gallinula chloropus T + Vipe Vanellus vanellus T + T + Strandsnipe Acitis hypoleucos h + h + Rugde Scolopax rusticola h + h ++ Enkeltbekkasin Gallinago gallinago T + h + Fiskemåse Larus canus h + T + Gråmåse Larus argentatus T + T + Ringdue Columba palumbus h ++ h +++ Tyrkerdue Streptopelia decaocto h + Gjøk Cuculus canorus T + T + Kattugle Strix aluco h ++ h ++ Tårnseiler Apus apus T + T + Flaggspett Dendrocopos major T + Dvergspett Dendrocopos minor h ++ h ++ Låvesvale Hirundo rustica h + T + Heipiplerke Anthus pratensis h + h + Trepiplerke Antus trivialis T + Linerle Motacilla alba h + h ++ Sidensvans Bombycilla garrulus T + Fossekall Cinclus cinclus H ++ T +
Art Gårdsparken Rambjøra Gjerdesmett Troglodytes troglodytes h +++ h +++ Jernspurv Prunella modularis h ++ h + Rødstrupe Erithacus rubecula H +++ H +++ Buskskvett Saxicola rubetra h ++ h ++ Svarttrost Turdus merula H +++ H +++ Gråtrost Turdus pilaris h ++ h ++ Rødvingetrost Turdus iliacus h ++ h ++ Måltrost Turdus philomelos h + h ++ Gulsanger Hippolais icterina h + Tornsanger Sylvia communis h + h + Munk Sylvia atricapilla h +++ h +++ Hagesanger Sylvia borin h + Løvsanger Phylloscopus trochilus h ++ h ++ Gransangr Phylloscopus collybita h +++ h +++ Fuglekonge Regulus regulus h ++ h + Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca h + h ++ Gråfluesnapper Muscicapa striata h + Løvmeis Parus palustris h ++ h ++ Granmeis Parus montanus h + h ++ Blåmeis Parus caeruleus H +++ H ++ Kjøttmeis Parus major H ++ H ++ Svartmeis Parus ater h + Stjertmeis Aegithalos caudatus H ++ H ++ Spettmeis Sitta europaea h +++ H +++ Trekryper Certhia familiaris h + h ++ Stær Sturnus vulgaris h + H ++ Nøtteskrike Garrulus glandarius T + Skjære Pica pica H ++ H +++ Ravn Corvus corax T + T ++ Kråke Corvus corone h + H +++ Gråspurv Passer domesticus h + H ++ Bokfink Fringilla coelebs h +++ h +++ Bjørkefink Fringilla montifringilla h + h ++ Grønnsisik Carduelis spinus H ++ h + Løvmeisa er en utbredt hekkefugl på Vestlandet, og i Gårdsparken er bestanden sterkere enn det som er vanlig selv i vår landsdel. Når utenlandske fugleinteresserte oppsøker oss, er løvmeisa faktisk en art de svært gjerne vil se, ettersom arten har begrenset utbredelse ellers i Europa. Frodig løvskog av den typen vi finner i Gårdsparken utgjør de viktigste leveområdene for løvmeisa. Foto: Ingvar Grastveit.
Art Gårdsparken Rambjøra Grønnfink Carduelis chloris h ++ h +++ Gråsisik Carduelis flammea h ++ h + Dompap Pyrrhula pyrrhula h + h ++ Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus V ++ Gulspurv Emberiza citrinella h +++ h ++ Sivspurv Emberiza schoeniclus h + PATTEDYR Rødrev Vulpes vulpes H + Piggsvin Erinaceus europaeus h ++ Vanlig spissmus Sorex araneus h + Ekorn Sciurus vulgris h ++ Nordflaggermus Eptesicus nilssonii h ++ h ++ AMFIBIER Padde Bufo bufo H +++ Frosk Rana temporaria H ++ FISK Ørret Salmo trutta H + Gjedde Esox lucius H +++ Kanskje den aller vanligste spurvefuglen i Gårdsparken er svarttrosten, med en antatt hekkebestand på hele 60-80 par i 2001. Dette er en typisk vestlandsart, som hos oss forekommer vanlig i en rekke ulike naturtyper. Det faktum at den ofte legger flere kull årlig i vårt klima, gjør at svarttrosten er mer sangaktiv enn de fleste andre fuglearter. Foto: Ingvar Grastveit.
De 10 vanligste fugleartene i Gårdsparken 2001 Art Antatt bestand Formidlingspotensiale Illustrasjon tilgjengelig? Svarttrost 60-80 par Meget godt Tegning bestilt Rødstrupe 50-60 par Meget godt Foto (TØ) Bokfink 50-60 par Bra Foto (TØ) Gjerdesmett 30-40 par Meget godt Foto (ST) Munk 30-40 par Bra Nei Løvsanger 30-40 par Bra Foto (IG) Rødvingetrost 15 par Godt Nei Kjøttmeis 15 par Bra Foto (IG) Blåmeis 10-15 par Bra Foto (ST) Gransanger 10 par Godt Nei Øvrige karakterarter Ringdue 3-5 par Meget godt Foto (IG) / (tegning bestilt) Kattugle 1-2 par Meget godt Foto (JR) Dvergspett 1-2 par Svært godt Foto (ST) / tegning bestilt Stjertmeis 3-5 par Svært godt Tegning bestilt Spettmeis 3-5 par Meget godt Tegning bestilt Gulspurv 3-5 par Meget godt Nei (foto IG?) Illustrasjoner kan greit skaffes til samtlige arter det hele er et spørsmål om prioritering og pris. Når foto står oppført som tilgjengelig, betyr dette at jeg har lett tilgang til fotograf som har egnet foto (men rettigheten for bruk må kjøpes). Aktuelle fotografer: Ingvar Grastveit, Thor Østbye, Stig Tronvold, Jan Rabben. En del fugletegninger i farger er bestilt fra Ragnar Vikøren i samband med plakatserien for Rambjøra. Disse kan også brukes i forbindelse med materiell til Gårdsparken, f.eks. ved kostnadsdeling mellom fylkesmannen og kommunen.
Svarttrost Rødstrupe Bokfink Gjerdesmett Munk Løvsanger Rødvingetrost Kjøttmeis Blåmeis Gransanger Ringdue Kattugle Dvergspett Kanskje Bergens karakterfugl nr. 1. Svært vanlig kan sees året rundt. Vakker sang, og blant de første som synger om våren. Lett å gjenkjenne, og godt kjent av mange. Vanligste fugleart i Gårdsparken. Blant de første trekkfuglene om våren, og er en svært ivrig sangfugl. Vakker, lett å gjenkjenne, og umulig å unngå å registrere. Blant de aller vanligste artene i Gårdsparken, men vil nok variere i opptreden mellom år, avhengig av hvor hard vinteren i Storbritannia har vært. Som for rødstrupe. Vinteren 2000/2001 har tydeligvis ikke vært blant de hardeste i Storbritannia og på Kontinentet, for hekkebestanden i Gårdsparken 2001 har vært svært godt. Vår minste fugl sammen med fuglekongen, men likevel blant dem som har den sterkeste og lettest registrerbare sangen. Munken trives svært godt i slike frodige løvskoger som vi finner ved Gårdsparken. 2001 har vært et uvanlig godt år for arten på Vestlandet. Ikke så lett å se, men sangen er sterk og lett å få med seg. Arten er spesiell, bl.a. fordi den har endret overvintringsområde de siste tiårene. Regnes som Norges vanligste fugl, men det gjelder ikke helt i Gårdsparken. Som de fleste insektspisere som overvintrer i Afrika, er bestanden i tilbakegang. Arten er kjent for sine lokale dialekter. Rødvingetroster fra Bergen skarrer ikke akkurat på r ene, men er lette å skille fra f.eks. fugler fra Trøndelag. Vanligste fugl som hekker i fuglekasser i området. Ville trolig vært vesentlig mer tallrik dersom man hadde hengt opp flere fuglekasser. Som for kjøttmeis. Tidlig sangfugl om våren, som er svært lett å gjenkjenne på sangen. En typisk art knyttet til slike frodige løvskogsområder. Området Fantoft-Rambjøra-Sandalen har en generelt god hekkebestand av denne arten. Lett å formidle kunnskap om, og lett å kjenne igjen. Art med særpreg, og en av de absolutte karakterarter i Bergen. Sannsynligvis har Bergen blant verdens tetteste bestander av arten, og bestanden kan ytterligere stimuleres ved å henge opp egnede hekkeholker. Norsk rødlisteart i antatt sterk tilbakegang. Det finnes minst 2-3 hekkepar i området Rambjøra-Gårdsparken, hvilket er meget bra i nasjonal sammenheng. Kravstor, foretrekker gråor- eller svartorskog. Spesialisert art som er lett å formidle kunnskap om, men kan være krevende å finne. Tilfredsstillelsen er derimot stor når man først finner den!
Stjertmeis Spettmeis Gulspurv Gårdsparken har en sterk hekkebestand av arten etter generelle Vestlandsforhold. Vakker og svært artig fugleart, som man lett får et forhold til når man først oppdager den. Opptrer i familiegrupper gjennom store deler av året, også under trekket. Kan sees i Gårdsparken året rundt, men det er ikke nødvendigvis hekkeparene som streifer her om vinteren. Er nok mer typisk ved Rambjøra enn i Gårdsparken, ettersom løvskogen er gjennomgående eldre ved Rambjøra. Spesialisert fugleart med spesiell atferd, bl.a. hamstrer den nøtter o.l. til vinteren. Lett å gjenkjenne, masse ulike særtrekk å formidle. Arten har gått sterkt tilbake, men det finnes en brukbar bestand lokalt i Gårdsparken. Det har utvilsomt sammenheng med hesteholdet, ettersom gulspurven gjerne oppsøker hestepærer for å finne frø av havre. En art som dvergspetten vil aldri kunne bli tallrik i et område, til det har hvert par for store arealkrav. Ved Gårdsparken finnes imidlertid en av de tetteste bestandene vi kjenner fra Vestlandet, men en antatt hekkebestand på 2-3 par. Dvergspetten lever gjerne ganske skjult, men med økende tetthet tiltar også revirstridighetene med naboen, og i slike situasjoner er fuglene lettere å oppdage. Foto: Ingvar Grastveit.
Byrådsavdeling for byutvikling Grønn etat Postboks 7700, 5020 Bergen www.bergen.kommune.no