BOLIG Etnisk jul I TØMMERHUSET Sterke, norske juletradisjoner møter impulser fra hele verden hjemme hos Anouska-gründer Anna Wagner Norseng. TEKST: HANNE G. SAGEN FOTO: YVONNE WILHELMSEN STYLING: TONE KROKEN Miks og match. Festbordet dekkes med gammelt porselen og krystall. Ulike stoler rundt bordet gjør det uhøytidelig og avslappet. Fra spisestuen ser vi inn i tv-stuen, med et fotografi av Tom Sandberg. 35
Fargerikt. Nøtter og salte mandler står fremme hele julen. Skålene er kjøpt i Istanbul og brukes også som suppeskåler. HVEM? Anna Wagner Norseng, kvinnen bak interiørfirmaet Anouska og klesmerket Love Shack, med barna Ida (16), Una (14) og Ola (11). HVA? Et tømmerhus fra 1910 på Nesøya i Asker. HVORFOR? En bolig som forener norske tradisjoner med asiatiske impulser og skaper et annerledes interiør. Det mørkbeisede tømmerhuset til Anna Wagner Norseng er et av de eldste sommerhusene som ble bygget på Nesøya i Asker. Før i tiden kom folk fra byen ut hit for å tilbringe sommeren i landlige omgivelser. Da Anna og hennes daværende mann kjøpte huset for 17 år siden, hadde det ikke vært pusset opp siden 1968. Tømmerstuen var brun og mørk, og entreen hadde skotskrutet teppe. Familien bygget nye vegger og tak, rev veggen mellom kjøkken og spisestue og bygget peis i spisestuen. Anna eier og driver interiørfirmaet Anouska AS, som designer og produserer egne interiørkolleksjoner i India, og importerer møbler fra India og Indonesia. Hun har innredet det gamle huset med gamle orientalske møbler, moderne design, arvegods og bruktfunn. Stilen min er etnisk, og hjemmet mitt skal være sjenerøst, gjestfritt og brukervennlig for oss som bor her. Alt jeg har av gamle glass, kopper og kar er i bruk hele tiden, sier Anna. Høytid. Det meste på bordet er enten arvet eller kjøpt brukt. Krystallglassene er arvet etter Annas bestefar. Pynten på tallerkenen er en terrakottafigur fra Kina. Same procedure... Julen i det gamle tømmerhuset handler mer enn noe annet om tradisjoner. Hvert år er barna med ut i skogen og hugger furutreet sammen med faren sin. Og hvert år oppstår de samme diskusjonene fordi barna helst vil ha gran. Treet har sin faste plass i hjørnet, og pyntes med den samme pynten. 36
etnisk jul i tømmerhuset BOLIG Tre stuer på rad. Spisestuen ligger midt i huset og er det mest brukte oppholdsrommet. Peisen er satt inn i nyere tid. Keramikkskulpturen på peishyllen er laget av Finn Hald. Den sølvbelagte stolen er fra India og forhandles av Anouska. «Vi henter frem de samme tingene hvert år.» Anna Wagner Norseng 37
Fast tradisjon. Juletreet er selvhugget og står i sin vante krok, enkelt pyntet med røde hjerter og halmfigurer. Stolene med rottingrygg er produsert i India for Anouska. Bordet er gammelt og indisk, og ble opprinnelig brukt til å rense korn på. Puten er fra Milla Boutique. 38
etnisk jul i tømmerhuset BOLIG Kontraster. Bordet er en gammel indisk kornmorter snudd opp ned, effektfullt kombinert med en moderne stol i plast. Et par svibler er alt som skal til for å fortelle at det er jul. Tømmerveggene er malt i en nøytral, beigefarge som minner om kitt. Bildet er malt av Peter Skovgaard, Galleri Semmingsen. Gul fløyelspute fra Anouska. Orientalsk. Det gamle serviset med kinesiske motiver er kjøpt i bruktbutikk og tas bare frem ved spesielle anledninger. Juletrepynten fornyes ikke, for barna ønsker at den skal være den samme år etter år. Den består av halmpynt arvet av svigermor, som barnas far er vokst opp med, og røde filthjerter som jeg laget før vårt eldste barn var født, sier Anna. Når adventstiden starter og kongerøkelsen hentes frem, kommer julestemningen sigende. Når det samtidig er fyr på peisen, levende lys på bordet og svibler i små potter, er alt som det skal være. Jeg elsker svibler og dyrker dem frem hele tiden, slik at jeg alltid har noen gående, sier Anna. Juletreet pyntes et par dager før jul, og halmbukker settes ut på trappen og i hagen. Vi henter frem de samme tingene hvert år: noen gamle strånisser, en spilledåse som jeg har hatt siden jeg var liten, og en uro som går rundt når lysene på den tennes, arvet av barnas oldemor. Det er veldig tradisjonelt hjemme hos oss, sier Anna. Også ritualene er de samme hvert år. Klokken 12 julaften kommer Annas venninner på sherry og gåseleverpaté, før familien spiser grøt sammen med besteforeldrene. Besøk på graven til Annas svigerfar hører også med, før pinnekjøttet kommer på bordet i den gamle tømmerstuen. Av kraften lager Anna fersk suppe andre juledag, når hun har åpent hus for et femtitall venner og naboer. Suppen er blitt en behagelig lett avveksling til den tunge julematen, som mange vet å sette pris på. 39
BOLIG etnisk jul i tømmerhuset Hovedsoverom. Vegger og tak er eggehvite, mens det gamle tregulvet er lysegrått. Sengegavlen og veggen bak sengen er malt stålgrå. Lyst sengeteppe i silke er fra Anouska, pleddet er fra Missoni. Lampen er fra Kartell og bildet er malt av Thomas Knarvik, Galleri Semmingsen. «Jeg fornyer sjelden hjemme. Men om jeg vil ha forandring, maler jeg veggen bak sengen.» Anna Wagner Norseng Velbrukt. Julepynten fornyes sjelden. Englene av strå er noe av det Anna henter frem til jul år etter år. Jeg elsker å dekke bord, og dekker alltid med en enkel naturfarget linduk og linservietter. Sølv og krystall er arvet og er stadig i bruk. Men jeg har et gammelt porselensservise som bare tas frem til spesielle anledninger, som jul og bursdager, fordi det må vaskes for hånd, sier Anna. Norsk møter verden Hun kombinerer tradisjonell julerød og traust halm med orientalske møbler i eksotiske treslag. Til tross for, eller kanskje nettopp fordi hun omgir seg med interiør i jobben, skjer det ikke så mange forandringer på hjemmebane. Jeg har vanskelig for å motstå vakre tepper, men jeg fornyer sjelden hjemme. Det er godt å komme hjem og slippe å drive med interiør hele tiden. Men om jeg vil ha forandring, maler jeg veggen bak sengen. 40
etnisk jul i tømmerhuset BOLIG Hønsehus. Tidligere hadde familien flere høns, nå er det én høne og én hane igjen. I sommersesongen legger høna ett egg om dagen. Hønsehuset er gravd 40 cm ned i bakken for å beskytte fuglene mot grevling. 41