Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Vår dato: 20.09.2017 Vår ref.: 201604890-8 Arkiv: 323 Deres dato: 22.08.2017 Deres ref.: 16/11585-28 Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs merknader - Offentlig ettersyn - Endring av reguleringsplan - Dispensasjon fra reguleringsplan for E16 Bagn - Bjørgo - Ny bru over Begna - Sør-Aurdal kommune, Oppland Vi viser til høringsdokument mottatt 22.08.2017. Vi hadde følgende innspill ved varsel om oppstart av endring: «Vi forutsetter at alle sidevassdrag blir tilstrekkelig ivaretatt, selv om man ønsker endringer i areaformål og plassering. Dersom det er endringer i tilknytning til håndtering av vassdrag må dette dokumenteres tilstrekkelig før vi ev gjør en vurdering etter vannressursloven. Slike vurderinger ligger ikke ved høringsdokumentet. Når det gjelder tiltaket som innebærer at den game brua over Begna med fylling beholdes, så må det sjekkes ut med vannlinjeberegningene om dette ligger inne som en forutsetning i modellen og beregningene. Hvis det ikke ligger inne, må det gjøres nye vannlinjeberegninger og konsekvensene vurderes med tanke på vannressurslovens bestemmelser. SVV må avklare dette og ev sende NVE en ny henvendelse for behandling etter vannressursloven hvis tiltaket (beholde bru og fylling) ikke ligger inne i modellen.» Ut fra vedlagt dokumentasjon og beskrivelse av endringer i planen kan ikke NVE se at man har gjort gode nok vurderinger av vassdragstekniske konsekvenser ved at man beholder brua. Konsekvensene må sees i sammenheng med planlagt flomsikringstiltak i Bagn som nå er under bygging, og som tar høyde for at bru skulle rives. Ny flomvoll var ikke med i SVVs opprinnelige vannlinjeberegninger for området. Vedlagt ligger beregninger knytta til NVEs tiltaksplan for flomsikringstiltaket som sikrer areal i Bagn sentrum, jf sikkerhetskrav gitt i byggteknisk forskrift. NVE fremmer innsigelse til endringene i planen knytta til å beholde gammel bru, inntil konsekvenser er tilstrekkelig dokumentert og ivaretatt, jf vannressurslovens bestemmelser og sikkerhetskrav gitt i byggteknisk forskrift. Endringer i vannhøyder og strømningsforhold kan påvirke behov for sikring. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Side 2 Med hilsen Petter Glorvigen regionsjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune
Vedlegg 5 NOTAT OPPDRAG Kalibrering Bagn DOKUMENTKODE 127543-RIVass-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER NVE OPPDRAGSLEDER Jean-Pierre Bramslev KONTAKTPERSON Siri Tyseng SAKSBEHANDLER Øyvind Pedersen KOPI ANSVARLIG ENHET 1087 Oslo Hydrologi SAMMENDRAG Multiconsult har, på oppdrag fra NVE, kalibrert en kombinert 1D og 2D hydraulisk modell ved Bagn mot flommene i 2007 og 2013. Modellen ble så brukt til å simulere en tohundreårsflom basert på oppdaterte flomtall fra NVE. Et scenario med bygging av ny flomvoll ble også simulert. På bakgrunn av resultatene fra modellen anbefales det at flomvollen bygges opp til kote 225,3 i det øverste partiet, og at ytre svingen i flomvollen sikres mot vannhastigheter på 4 m/s. 1 Bakgrunn Multiconsult laget i 2012 en kombinert 1D og 2D hydraulisk modell for Bagn sentrum på oppdrag for Statens vegvesen [1]. Målet for modelleringen var å vurdere konsekvensene av å bygge en ny bru over Begna i Bagn i forbindelse med utbedring av E16 mellom Bagn og Bjørgo. Modellen inneholder beregninger for normalvannføring, 5 % persentil lavvannføring og 20-års flom. I 2013 ble det utarbeidet et notat hvor konsekvensene av en 200-års flom også er vurdert [2]. Den gangen ble 200-års flommen antatt å være på 480 m 3 /s. I den senere tiden har det vært to større flomhendelser ved Bagn, i 2007 og 2013. NVE opplyser at flommene kulminerte på henholdsvis 433 m 3 /s og 436 m 3 /s. Det ble gjort målinger av vannstand av Sør-Aurdal kommune under flommene. I tillegg finnes det flyfoto fra 2007-flommen. NVE har gjort nye flomberegninger som viser at en 200- års flom har kulminasjon på 850 m 3 /s. NVE har engasjert Multiconsult for å kalibrere modellen fra 2012/2013 mot flommene i 2007 og 2013, og bruke denne til å beregne oversvømmelsen ved ny beregnet Q 200. Modellen skal brukes som grunnlag for dimensjonering av en ny flomvoll/flomsikring i Bagn sentrum. Alle høyder i dette notatet er i høydedatum NN1954. 2 Metode 2.1 Hydraulisk simuleringsverktøy Programvaren som brukes er mike11 (1D-modell) og mike21 (2D-modell), begge er utviklet av Dansk Hydraulisk Institutt (DHI). I den 1-dimensjonale modellen beregnes vannstanden i tverrsnitt nedover i elva, og vannføringen i punkter mellom tverrsnittene. Hastigheter beregnes som et gjennomsnitt over hele tverrsnittet. 00 9/9/2015 Kalibrering av hydraulisk modell, Bagn OYP JPB JPB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA
Modellen er derfor kun i stand til å ta høyde for strømning normalt på tverrsnittene. Effekter av vertikal eller transversal strømning blir følgelig ikke modellert. I den 2-dimensjonale modellen beregnes strømningen distribuert i et gitt antall celler i horisontalplanet, men er midlet vertikalt. Dette innebærer at effekten av vertikal strømning neglisjeres. 2-dimensjonale modeller benytter seg av beregningsnett som angir celler i horisontalplanet der hydrauliske parametere beregnes. Nøyaktigheten til modellen er avhengig av type beregningsnett og cellenes oppløsning. Generelt kan et høyt antall celler føre til uakseptabel beregningstid, slik at behovet for nøyaktighet må veies opp mot tilgjengelig datakraft. I dette tilfellet benyttes et beregningsnett med jevnt distribuerte celler med en oppløsning på 1 m. 2.2 Modellutstrekning Den hydrauliske modellen består av en 2D-modell som dekker Bagn sentrum og en 1D-modell som brukes for å angi nedstrøms grensebetingelse (vannstand) i 2D-modellen. 1D-modellen går forbi Sparkevikfossen, der det er overkritisk strømning, slik at modellen ikke påvirkes av grensebetingelsen lenger nedstrøms. Modellen er ytterligere beskrevet i rapporten fra 2013 [1]. Et kart som viser utstrekningen til modellene er vist i Figur 2-1. Figur 2-1: Oversiktskart med modellutstrekning. (Kart: Geocache) 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 19
2.3 Grunnlagsdata 2.3.1 2D-modell 2D-modellen, slik den var utformet i 2012/2013, var basert på en detaljert oppmåling av elvebunnen med sonar som ble gjennomført i forbindelse med E16 prosjektet i 2011 (se [1]). Terrenget over vann ble hentet fra kotekart med 1 meter ekvidistanse. I de første kalibreringsberegningene ble det imidlertid avdekket at geometrien over normalvannstand var for grov til at den simulerte oversvømmelsen kunne sammenliknes med innmålte data og flyfoto på en god måte. Terrengmodellen til 2D-modellen ble derfor supplert med en høyoppløst laserscan fra Statens kartverk. Oppstrøms grense i modellen ble også flyttet noe lenger oppstrøms for å unngå at flaten der det skal bygges flomsikring påvirkes av oppstrøms grensebetingelser. Ny terrengmodell er vist i vedlegg 1. Friksjonen i 2D-modellen kan settes opp som et distribuert kart, med distribuerte manningtall i planet. I denne modellen ble det først laget et friksjonskart basert på erfaringstall fra litteraturen for forskjellig arealbruk. Bygningene på sletta er lagt inn i terrengmodellen. Følgende manningtall ble antatt: - Elvetrauet: 30 - Elveslettene (gressletter og bane): 40 - Skogdekt areal: 7 - Urbant areal (andre steder enn på Bagnsletta): 15 I kalibreringen ble manningtallene i friksjonskartet endret forholdsmessig for forskjellige arealtyper. F.eks. dersom manningtallet i elvetrauet ble endret fra 30 til 40, ble de andre verdiene multiplisert med 4/3. Manningtall som er oppgitt i det videre er for elvetrauet dersom annet ikke er oppgitt. 2.3.2 1D-modell Ettersom det er svært trangt ved Sparkevikfossen vil det kunne stuves opp vann, og vannstanden påvirkes i Begna helt opp til Bagn. I den originale modellen fra 2012/2013 ble 1D-modellen kalibrert mot et nivellement ved å anta høyden på et profil ved Sparkevikfossen og ved å justere friksjonsmotstanden (manningtall). Det fantes imidlertid ingen oppmålte profiler ved fossen. Nivellementet det ble kalibrert mot ble gjort ved en vannføring på ca. 48,5 m 3 /s som er litt mindre enn normalvannføring. Friksjonsmotstanden i elver vil være forskjellig i elveleiet og på elveslettene, og er heller ikke helt uavhengig av vanndybden. En kalibrering som er gjort ved en lav vannføring er derfor ikke automatisk gjeldende for større flomvannføringer. Usikkerheten ved flomvannføringer for denne kalibreringen blir enda større fordi forholdene ved Sparkevikfossen ikke er kjent. Derfor har vi utvidet modellen med flere profiler ved Sparkevikfossen og kalibrert denne på nytt mot flommene i 2007 og 2013. NVE utførte i forbindelse med dette prosjektet oppmåling av et undervannsprofil, samt 2 profiler over vann ved Sparkevikfossen, (se vedlegg 2). Profilene ble målt opp ved det øvre stryket i Sparkevikfossen. Resultater fra modelleringen viser imidlertid at vannstanden også er påvirket av det nedre stryket (se Figur 2-2). I forbindelse med et erosjonssikringsprosjekt ble Sparkevikfossen modellert i mer detalj, og det ble også gjort vurderinger rundt høyden på profilet i nedre stryk (se referanse [3]). Profilene fra erosjonssikringsprosjektet er basert på enkelte dybdemålinger utført av Statens vegvesen, og kote-kart med 1 meters ekvidistanse over vann. Dybdemålingene er utført med GPS-en på grabben til en gravemaskin og må derfor anses som omtrentlige. 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 19
Figur 2-2: Ortofoto som viser øvre og nedre stryk i Sparkevikfossen. (Ortofoto: Geocache) 2.4 Kalibrering Kalibrering av modellene ble utført i 3 steg: 1. 2D modellen ble kalibrert mot observerte vannstander under flommene i 2007 og 2013 ved å variere manningtall og vannstand ved nedstrøms grense (ved fv. 219 brua) i modellen. 2. 1D-modellen ved Sparkevikfossen ble kalibrert mot observerte vannstander lokalt ved å variere manningtall og terskelhøyde ved nedstrøms terskel i fossen. 3. 1D-modellen mellom Sparkevikfossen og Bagn ble kalibrert mot vannstanden ved fv. 219 brua, som ble funnet ved kalibrering av 2D-modellen, ved å variere manningtallet på strekningen. 2.4.1 2D-modell 2D modellen ble kalibrert mot flere observasjoner under flommene i 2007 og 2013. Observasjoner foretatt av Sør-Aurdal kommune er vist i vedlegg 3. Det ble gjort to observasjoner i kjelleren til skolebygget som ligger rett ved gammel E16 bro. I 2007 ble vannstanden målt til 222,29 og i 2013 til 222,38. I 2007 ble vannstanden ved Fossvagnbakkin også målt til ca. 222,50 moh. I tillegg finnes det flyfoto som viser oversvømmelsen i Bagn under flommen i 2007, (se vedlegg 4). Flyfotoene er tatt 11/7 2007, ved en vannføring tett opp til kulminasjonen. Flommene er estimert til henholdsvis 433 og 436 m 3 /s. Siden flommene er tilnærmet like store ble kalibreringen gjort med en vannføring på 435 m 3 /s, og det ble antatt at tilsvarende vannstand i kjelleren var 222,35 moh. Modelleringen viste etter hvert at det er vanskelig å simulere faktisk vannstand i kjelleren. Dette kommer av at terrenget i modellen ligger på kote 222,4 ned mot elva fra skolebygningen. Vannet kommer inn fra oppstrøms side og renner ned i et lavbrekk ved kjelleren ved flom. Det vil si at 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 19
vannstanden ved skolebygningen etter en tid alltid vil være høyere en 222,4 i modellen, dersom det først har strømmet vann inn mot bygningen. Det er ikke sikkert at dette gjenspeiler virkeligheten, og det er flere mulige grunner til dette, hovedsakelig: Grunnvannstrømmer eller annen drenering som ikke er med i modellen kan føre til økt utstrømning fra kjelleren/lavbrekk også ved vannstander lavere enn 222,4. Hydrauliske forhold i koblingen mellom kjelleren og lavbrekk kan føre til at det var lavere vannstand i kjelleren enn i lavbrekket. Flomforløpet kan føre til at lavbrekket ikke rekker å fylles helt opp i løpet av flommen. På grunn av disse forholdene blir det bare lagt vekt på om vannstanden nærmer seg 222,4, (og ikke stabiliserer seg på et høyere nivå), i forbindelse med kalibreringen. Figur 2-3 og Figur 2-4 viser resultatene fra kalibreringssimuleringer plottet mot observerte vannstander. Følgende kombinasjoner ser ut til å passe med observasjonene: M = 30, nedstrøms grense = 221,5 M = 45, nedstrøms grense = 221,7 M = 20, nedstrøms grense = 221,04 Figur 2-3: Resultater fra kalibreringssimuleringer plottet mot observert vannstand i kjeller 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 19
Figur 2-4: Resultater fra kalibreringssimuleringer plottet mot observert vannstand ved Fossvagnbakkin Med utgangspunkt i kombinasjonene som passet til observasjonene ble det vurdert hvor godt kombinasjonene passet til flyfotoene fra flommen i 2007. Figur 2-5 viser en sammenlikning av kombinasjonen M = 30 og nedstrøms grense på 221,5 mot flyfotoet. Dette var den kombinasjonen som ble funnet å passe best. Følgende punkter er sammenliknet spesielt: 1. Oversvømmelsen av fotballbanen ser ut til å være godt representert. 2. Det er vanskelig å se pga. trær, men bygningen ser ut til å være på tørt land 3. På bildet ser det ut til å strømme vann i en sving inn ved 4 og ut ved 3, dette er reprodusert i modellen. 4. Vannet strømmer inn på flaten helt i oppstrøms ende i modellen. Dette ser også ut til å være tilfelle på flyfotoet. 5. Oversvømmelsen ved kjelleren ser ut til å være rimelig godt representert 6. Tre «høyder» på sletta stikker opp både i simulering og på bildet. 7. Oversvømmelsen ved brua ser ut til å være korrekt i simuleringen. 8. Det ser ut til å være en strøm inn på sletta fra elva her. Denne er representert i modellen (og veksler mellom ut og innstrømning) men vanndekt bredde ser ut til å være noe mindre i modellen. Ettersom simuleringen med M=30 og nedstrøms grense = 221,5 både stemmer godt med observasjonene til Sør-Aurdal kommune og flyfoto fra 2007 konkluderer vi med at denne kombinasjonen passer best til observasjonene. 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 19
Figur 2-5: Sammenlikning mellom kalibreringssimulering og flyfoto fra 2007 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 19
2.4.2 1D-modell For 1D-modellen ble det først gjort en kalibrering av forholdene lokalt ved Sparkevikfossen. I forbindelse med erosjonssikring ved Sparkevikfossen ble det foretatt enkle målinger av vannstand og vanndybde i svingen mellom de to strykene. En måling ble gjort på 218,45 moh og vannstanden ble da registrert og var ca. 112 m3/s. En annen måling er på 218,3 moh. For denne målingen er vannføringen ukjent, men basert på målinger ved Bagn målestasjon samme dag antas det at vannføringen lå mellom 92 114 m 3 /s. Grunnlag for kalibreringen ved Sparkevikfossen er oppsummert i tabellen under. Tabell 2.1: Kalibreringsgrunnlag for Sparkevikfossen Vannføring Vannstand 112 m 3 /s 218,45 92-114 m 3 /s 218,30 Parameterne det ble kalibrert for er høyden på terskelen i nedstrøms stryk og manningtall. Simuleringene ble kjørt med vannføringer på 95, 100 og 110 m 3 /s. Det er flere kombinasjoner av terskelhøyde og manningtall som passer til kalibreringsgrunnlaget. Figur 2-6 viser kombinasjoner av nedstrøms terskel på 216,7, 217, og 217,2 med manningtall på henholdsvis 21, 25 og 30. Alle disse kombinasjonene gir verdier som er plausible, gitt at kalibreringsgrunnlaget er omtrentlig. Figur 2-6: Kombinasjoner av terskelhøyde og manningtall ved Sparkevikfossen. Det ble videre kjørt simuleringer for alle de tre kombinasjonene vist over for å kalibrere manningtallet på strekningen Bagn Sparkevikfossen ved Q=435 m 3 /s. Det ble kalibrert mot nedstrøms grense fra kalibrering av 2D-modellen, som er på 221,5 moh rett nedstrøms fv 219. Videre ble det kjørt simuleringer for alle de tre alternativene ved Q 200 =850 m 3 /s for å finne 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 19
nedstrøms grense i 2D-modellen ved ny tohundreårsflom. Tabellen under oppsummerer resultatene: Tabell 2.2: Oppsummering av resultater fra kalibrering av 1D-modellen Manningtall ved Sparkevikfossen Manningtall strekning Bagn - Sparkevikfossen Kote nedstrøms terskel ved Sparkevikfossen Vannstand nedstrøms fv 219 (Q=435 m 3 /s) Vannstand nedstrøms fv 219 (Q=850 m 3 /s) 21 21 216.7 221.47 223.24 25 19 217.0 221.46 223.21 30 17 217.2 221.48 223.22 Kalibreringen er bare kjørt for hele verdier av manningtall, og den simuleringen som gav en vannstand nærmest 221,5 nedstrøms fv 219 er valgt ut som gjeldende. Alle de tre alternativene gir en vannstand nedstrøms fv 219 rett over 223,2 moh. Dette kan tolkes som at modellen er lite sensitiv for hvilken kombinasjon av manningtall og terskelhøyde som velges ved Sparkevikfossen. Fordi kalibreringsgrunnlaget er usikkert, og fordi vannstanden er litt lavere enn 221,5 i alle tilfellene ved Q=435 m 3 /s, er det valgt å runde vannstanden nedstrøms fv 219 opp til 223,3 moh i videre beregninger med 2D-modellen. 2.5 Scenarier Det ble gjort simuleringer med ny tohundreårsflom (850 m 3 /s) for to scenarier: 1. Bagn etter bygging av ny E-16 bro (bro alternativ 2 i ref [1]) 2. Bagn etter bygging av ny E-16 bro med foreslått flomvoll For scenario 1 er det antatt at vegfyllingen til gammel E-16 bro fjernes, mens denne blir stående og fungerer som er del av flomvollen i scenario 2. Vegfyllingen bygges da opp til samme nivå som flomvollen på kote 225. Terrengmodellene som ble brukt i de to scenariene er vist i vedlegg 1. 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 19
3 Resultater Resultatkart for simuleringene er vist i vedlegg 6. 3.1 Ikke-stasjonære effekter Simuleringene er gjort for en stasjonær situasjon, (dvs. konstant vannføring lik kulminasjonsvannføringen). Fordi det er stor vannføring viser simuleringen likevel at det er betydelige ikke-stasjonære effekter, dvs. virveldannelser og fluktuasjoner i vannstand og vannhastighet over tid. Strømningen gjennom modellen er generelt underkritisk. Dette betyr at vannstanden alltid vil kunne påvirkes av forholdene lenger nedstrøms, og det gjelder også vannstanden som er satt ved nedstrøms grense. Av praktiske årsaker er nedstrøms grense satt til en fast vannstand, og grensen vil derfor ikke kunne simulere fluktuasjoner over tid korrekt. Fluktuasjonene kan påvirkes av grensebetingelsen og føre til urealistiske resultater, spesielt nær grensen. Gjennomsnittsverdier antas å gi et mer riktig bilde. Resultatkartene er derfor vist for gjennomsnittsverdier over et tidsrom på 30 minutter. 3.2 Scenario 1: Bagn etter bygging av ny E-16 bro Simulering av en 200-års flom etter utbygging av ny E-16 bro viser at elvesletten oversvømmes med rundt 2 meters dybde. Sør-Aurdal ungdomsskole, samt enkelte bygninger i boligfelt på sørsiden av sletten berøres av flommen. På nedstrøms side av E-16 brua berøres adkomstveien på nordsiden av Begna, samt bro ved fv 219 og flere bygninger i boligfeltet nord-øst for broen. Vannhastigheten i elvetrauet blir opp til 4 m/s i gjennomsnitt over tid. Vannet vil strømme inn på sletten i svingen helt oppstrøms i modellen, og det dannes en sekundær strøm med hastigheter opp til rundt 2,5 m/s. Den sekundære strømmen passerer rundt skolebygget på sletten før det renner ned i elvetrauet igjen vest for broen. De høyeste vannstandene finnes sør på sletta. Dette tolkes som at den sekundære strømmen stuver opp vannet her, før det renner ned mot elva igjen. Tilsvarende er det høye vannstander i det nord-vestlige hjørnet av svingen nedstrøms E-16 broen. Dette skyldes at retningsendringen i svingen fører til at vannet stuves opp i yttersvingen. Ved fv 219 broen vil vannet strømme over veien på begge sider av broen, noe som vil føre til at kapasiteten ved broen øker noe. Simuleringen viser likevel rundt 40-50 cm falltap forbi broen. Simuleringen antyder at det vil være fluktuasjoner i vannstand og vannhastigheter over tid pga. dannelsen av større virvler. Virvlene dannes i stor grad i svingen helt øverst i modellen, og ved brokaret til den nye E-16 broen og føres lenger ned i elva. 3.3 Scenaro 2: Flomvoll Simuleringen med utbygd flomvoll viser at vannstanden blir høyere i forhold til scenario 1, særlig helt øverst ved flomvollen. Dette er mest sannsynlig en følge av at strømningsretningen endres når strømmen treffer svingen helt øverst på flomvollen i kombinasjon med innsnevringen like etter. Det dannes en bakevje med lavere hastighet inn mot flomvollens første sving helt øverst på flomvollen. Forbi flomvollens andre sving er hastigheten stor, -opp til litt over 3,5 m/s. Langs flomvollen lenger nedstrøms dannes en bakevje med lavere hastigheter rundt 0,5 m/s. På grunn av virvler som dannes i bakevjen er imidlertid hastigheten mot flomvollen tidvis høyere, opp til litt over 2 m/s. Mellom vegfyllingen til gamle E-16 og ny vegfylling dannes en bakevje med lave hastigheter, også rundt 0,5 m/s i snitt. Nedstrøms for ny E-16 bro viser simuleringen en økning i hastigheten i forhold til scenario 1. Dette skyldes mest sannsynlig at kontraksjonen som flomvollen representerer både konsentrerer strømmen og øker hastighetene, som også forplanter seg lenger nedstrøms. Bildet kompliseres av 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 19
ikke-stasjonære effekter. Innsnevringen på grunn av flomvollen fører også til at mønsteret for virveldannelser endrer seg. Simuleringen viser konsekvent noe lavere vannstander enn for scenario 1 nedstrøms for svingene i flomvollen, helt ned til fv 219 broen. Generelt er denne endringen på rundt 10 cm. Endringene i vannstand kan ikke forklares med endring i hastighetshøyden alene. Den mest nærliggende forklaringen er at kapasiteten ved fv 219 broen er endret, kanskje fordi innstrømningsforholdene ved broen er endret. Det kan imidlertid heller ikke utelukkes at dette skyldes endringer i fluktuasjonene ved nedstrøms grense. I så fall er denne endringen ikke realistisk. 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 19
4 Kommentarer og anbefalinger 4.1 Ikke-stasjonære effekter For å ta hensyn til ikke-stasjonære effekter som virveldannelser og vannstandsfluktuasjoner i modellen anbefales følgende: - Oppstrøms for ny E16 bro legges det til 30 cm på gjennomsnittsverdiene i vannstand for å ta hensyn til maksimalt opptredende vannstand. - I hovedløpet legges det til 1 m/s på gjennomsnittsverdiene for hastighet for å ta hensyn til maksimalt opptredende hastighet. - Utenfor hovedløpet legges det til 0,5 m/s på gjennomsnittsverdiene for å ta hensyn til maksimalt opptredende hastighet. På grunn av påvirkning fra fluktuasjoner ved nedstrøms grense, bør resultatkartene ikke brukes nedstrøms for svingen etter E-16 brua. Dersom kartene skal brukes i dette området bør det gjøres en ny simulering, hvor nedstrøms grense flyttes lenger ned i vassdraget. 4.2 Dimensjonering av flomvoll Foreliggende tegninger av flomvollen har topp på kote 225. For å ta tilstrekkelig hensyn til vannstandsfluktuasjoner bør vollen bygges opp til minst kote 225,3 i det øverste partiet frem til forbi s-svingen i vollen. Den ytre svingen i flomvollen bør sikres mot erosjon ved gjennomsnittlige vannhastigheter på 4 m/s. Resten av flomvollen kan sikres for vannhastigheter på 2,5 m/s. Anbefalingene er illustrert i Figur 4-1. Figur 4-1: Kart over anbefalte sikringstiltak 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 19
4.3 Økning av kapasitet ved Sparkevikfossen Det er svært trangt forbi Sparkevikfossen, og tverrsnittet her påvirker vannstandene ved Bagn ved flom. Et mulig alternativ for å minske konsekvensene av en flom ved Bagn kan derfor være å øke kapasiteten forbi Sparkevikfossen. Dette alternativet må i så fall utredes i detalj. Referanser [1] J. Bramslev og Ø. Pedersen, «Hydrauliske konsekvenser av elvekryssing i Bagn,» Multiconsult, 2012. [2] Ø. Pedersen, «Notat - Konsekvensvurdering ved Q200,» Multiconsult, 2013. [3] Ø. Pedersen, «Hydrauliske beregninger Sparkevikfossen,» Multiconsult, 2013. Vedlegg 1. Terrengmodeller 2. Profiler innmålt av NVE 3. Observasjoner fra flommene i 2007 og 2013 4. Flyfoto fra Bagn, 2007 5. Resultatkart 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00 Side 13 av 19
Vedlegg 1 - Terrengmodeller 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00
Eksisterende terreng [moh] > 225.5 225.01-225.5 224.51-225 224.01-224.5 223.51-224 223.01-223.5 222.51-223 222.01-222.5 221.51-222 221.01-221.5 220.51-221 220.01-220.5 219.51-220 219.01-219.5 218.51-219 218.01-218.5 217.51-218 217.01-217.5 216.51-217 216.01-216.5 215.51-216 215.01-215.5 214.51-215 214.01-214.5 < 214 0 50 100 150 meter Ny E-16 bro [moh] > 225.5 225.01-225.5 224.51-225 224.01-224.5 223.51-224 223.01-223.5 222.51-223 222.01-222.5 221.51-222 221.01-221.5 220.51-221 220.01-220.5 219.51-220 219.01-219.5 218.51-219 218.01-218.5 217.51-218 217.01-217.5 216.51-217 216.01-216.5 215.51-216 215.01-215.5 214.51-215 214.01-214.5 < 214 0 50 100 150 meter Flomvoll [moh] > 225.5 225.01-225.5 224.51-225 224.01-224.5 223.51-224 223.01-223.5 222.51-223 222.01-222.5 221.51-222 221.01-221.5 220.51-221 220.01-220.5 219.51-220 219.01-219.5 218.51-219 218.01-218.5 217.51-218 217.01-217.5 216.51-217 216.01-216.5 215.51-216 215.01-215.5 214.51-215 214.01-214.5 < 214 0 50 100 150 meter Vedlegg 1: Terrengmodeller Øverst : Eksisterende terreng Midt: Etter bygging av E-16 bro (alternativ 2) Nederst : Etter bygging av flomvoll Vedlegg 1 Målestokk:1:2 800 Oppdrag: 127543 Tegnet: OYP ved format: A3 Dato: 07/09/2015 Revisjon: Kunde: NVE Multiconsult AS Kartgrunnlag: Statens kartverk Boks 265 Skøyen 0213 Oslo Filnavn: Vedlegg 1 - Terrengmodeller.mxd
Vedlegg 2 Profiler innmålt av NVE Figur: Innmålte punkter på land Figur: Transekt for oppmåling av profil under vann, rett før øvre stryk ved Skarpevikfossen? 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00
Figur: Profil målt fra vannflaten 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00
Vedlegg 3 Observasjoner fra flommene i 2007 og 2013 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00
Utskrift http://82.147.39.62/content/printdynaleg.asp?left=529809.6047666164&bottom=6743309.891526483&right=530058.0052986329&... Page 1 of 1 04.03.2015 113/49 37/52 E16 31/1 113/49 36/47 0/1 Flomvannstand målt 2007 - H=222.29 Flomvannstand målt 2013 - H=222.38 Målt inne i kjelleren SØR-AURDAL KOMMUNE 04.03.2015 31/4 31/18 31/24 31/34 31/47 14 31/46 31/10 Flomvannstand målt 2007 - H=ca. 222,50 Målestokk 1:1200 1/43 1/20 31/21 31/50 11 31/22 svang 100m 31/33 31/23 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.
Vedlegg 4 Flyfoto fra flommen i 2007 Fossvang - mot Storebrufossen flyfoto 11/7/2007 (kilde: Sør-Aurdal kommune) Fossvang flyfoto 11/7/2011 (kilde: Sør-Aurdal kommune) 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00
Vedlegg 5 - Resultatkart 127543-RIVass-NOT-001 9. september 2015 / Revisjon 00
0 50 100 150 meter Dybde [m] > 5 4-5 3-4 2-3 1.5-2 1-1.5 0.5-1 0.1-0.5 0.1 < 0.1 0 50 100 150 meter Vannstand [moh] > 224.6 224.51-224.6 224.41-224.5 224.31-224.4 224.21-224.3 224.11-224.2 224.01-224.1 223.91-224 223.81-223.9 223.71-223.8 223.61-223.7 223.51-223.6 223.41-223.5 223.31-223.4 < 223.3 0 50 100 150 meter Hastighet [m/s] > 4.5 4.01-4.5 3.51-4 3.01-3.5 2.51-3 2.01-2.5 1.51-2 1.01-1.5 0.51-1 0.41-0.5 0.31-0.4 0.21-0.3 0.11-0.2 0.01-0.1 0 Ny E-16 bro - Q200 Øverst : Dybde. Midt: Vannstand. Nederst : Hastighet TEG-001 Resultatkart, Q200 Scenario 1: Ny E-16 bro Målestokk:1:2 800 Oppdrag: 127543 Tegnet: OYP ved format: A3 Dato: 07/09/2015 Revisjon: Kartgrunnlag: Statens kartverk Filnavn: 127543-RIVass-TEG-001.mxd Kunde: NVE Multiconsult AS Boks 265 Skøyen 0213 Oslo
0 50 100 150 meter Dybde [m] > 5 4-5 3-4 2-3 1.5-2 1-1.5 0.5-1 0.1-0.5 0.1 < 0.1 0 50 100 150 meter Vannstand [moh] > 224.6 224.51-224.6 224.41-224.5 224.31-224.4 224.21-224.3 224.11-224.2 224.01-224.1 223.91-224 223.81-223.9 223.71-223.8 223.61-223.7 223.51-223.6 223.41-223.5 223.31-223.4 < 223.3 0 50 100 150 meter Hastighet [m/s] > 4.5 4.01-4.5 3.51-4 3.01-3.5 2.51-3 2.01-2.5 1.51-2 1.01-1.5 0.51-1 0.41-0.5 0.31-0.4 0.21-0.3 0.11-0.2 0.01-0.1 0 Flomvoll - Q200 Øverst : Dybde. Midt: Vannstand. Nederst : Hastighet TEG-002 Resultatkart, Q200 Scenario 2: Flomvoll Målestokk:1:2 800 Oppdrag: 127543 Tegnet: OYP ved format: A3 Dato: 07/09/2015 Revisjon: Kartgrunnlag: Statens kartverk Filnavn: 127543-RIVass-TEG-002.mxd Kunde: NVE Multiconsult AS Boks 265 Skøyen 0213 Oslo