Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp Lars Tellnes, Treteknisk TREseminar 1/12: Bærekraftig bygg planlegging, verktøy og bruk av tre 2-3.2.12 - Statens hus, Trondheim
Agenda Generelt skogbruk, tre og miljø Om miljødeklarasjon Miljødeklarasjoner på tre Bruk av livsløpsvurdering Impregnert/modifisert trevirke Skogsertifisering Spørsmål Oppsummering
Generelt Tre er et fornybart materiale I Norge avvirkes 60% av tilveksten Mye fornybar energi i produksjonen 60% bioenergi 30% elektrisitet 10% petroleum Transport har relativt mye å si når det er lite utslipp fra produksjonsprosesser
CO2 Illustrasjon: Treindustrien/CEI-Bois
Karbonlagring i skog
Tre i skogen eller i veggen? Tre forhold avgjør Substitusjonseffekten hvor i vekstfasen tidspreferansen Substitusjonsvirkningen > CO 2 -bindingen skog avvirkning gir reduserte klimagassutslipp. direkte ved at bioenergi erstatter fossilt brensel indirekte ved at trematerialer erstatter energiintensive materialer
Hva skal man gjøre med skogen for å minimere klimautslipp? Figur: Werner et al. (2010).
Albedoeffekten Bilde: Bright, Strømman og Peters (2011).
Et hav av typer deklarasjoner
Miljødeklarasjon påstand som angir miljøaspektene ved et produkt eller tjeneste Tre typer i ISO 14020-serien Type I Miljømerker Type II Egendeklarerte miljøpåstander Type III Miljødeklarasjon (EPD)
Miljømerker Viser at et produkt er blant de minst miljøbelastende på markedet
Svanemerking av trevarer Krav finnes for Gulv Bygningsplater Holdbart trevirke Småhus, leilighetsbygg og barnehager Vinduer og ytterdører Kravene varierer
Egendeklarerte miljøpåstander Settes av en produsent, importør, forhandler etc. Ble laget for nordiske treprodukter i 1996 basert på livsløpsvurdering
Miljødeklarasjon type III Livsløpsvurdert Objektivt og kvantitativ Tredjepartssertifisert
Livsløpsvurdering (LCA) Illustrasjon: Grini (2009)
EPD konstruksjonsvirke 1 m3 konstruksjonslast, ferdig montert og vedlikeholdt over 60 år Illustrasjon: Grini (2009)
Hva er miljø?
Miljøpåvirkning ISO 21930 Miljødeklarasjon av byggevarer Eksempel på andre kategorier: Toksisitet, effekt av miljøgifter Mennesker Land Vann Uttømming av ikke fornybare ressurser Tabell: Grini (2009)
Global oppvarmingspotensial Utslipp karbondioksid metan lystgass Drivere Fossil energi avskoging og endret bruk av land Industriprosesser Avfallsdeponering Illustrasjon: Tim Lambert
Global oppvarmingspotensial - forenklet beregningseksempel 1 m3 trelast (500 kg) Innputt Utslippsfaktor Utslipp Produksjon 2 Liter fyringsolje 3 kg CO 2 /L 6 kg CO 2 Transport 100 km 0,1 kg/tkm 5 kg CO 2 Avfallsdeponi 100 kg 0,1 kg CH 4 /kg 10 kg CH 4 Utslipp Karakteriseringsfaktor GWP 11 kg CO 2 1 11 kg CO 2 -ekv. 10 kg CH 4 23 230 kg CO 2 -ekv. 241 kg CO 2 -ekv. Tabell: Tallene er ikke nødvendigvis reelle, men kun egnet som beregningseksempel
Ozonnedbrytingspotensial Utslipp Klorfluorkarbon halon Drivere Spraybokser Kjøleskap Brannhemmende Illustrasjon: Tove Brosvik
Forsuringspotensial Utslipp Svoveldioksid Nitrogenoksider Drivere Diesel Kullkraft Bilde: ndla/lovecz
Overgjødslingspotensial Utslipp Nitrogen Fosfor Drivere Avfallsdeponering Jordbruk Avløpsvann Illustrasjon: Living Naturally Limited
Fotokjemisk oksidasjonspotensial Utslipp Nitrogenoksid flyktige organiske forbindelser Reagerer med sollys Drivere Biler Industri Kull Varmt klima Bilde: Center for Environment, Commerce &Energy
Bruker av EPD Kilde: Statsbygg
Eksempel Klimagassregnskap.no vs EPD
ECOproduct Verktøy for å gjøre miljøriktige valg av byggeprodukter i prosjekteringen Utviklet av SINTEF Byggforsk, NAL ECOBOX og Byggtjeneste Utviklet på 2000-tallet
ECOproduct - Hovedstruktur
ECOproduct Kriterier
ECOproduct - Resultat Figur: Strand-Hanssen (2008)
Impregnering Kreosot er ikke tillat i bruk hvor det kan komme i direkte kontakt med mennesker Kopper, krom og arsen (CCA) Sterke restriksjoner fra 2002. Farlig avfall CCA er erstattet av kopper Vurderte i 2006 også restriksjoner Dette ut i fra miljøforurensing av produktet Tester av utlakning fra kopper 10 % fra ubehandlet 5 % fra oljet med vannbasert Liten utlakning og liten fare for spredning Kilde: Evans (2010)
Modifisert trevirke Inneholder ikke biocider og kan energigjenvinnes som ubehandlet Kan brukes til å erstatte tropisk trevirke Krever mer energi i produksjon og i produksjonen av andre innsatsstoffer Større klimaspor fra produksjonen enn kopperimpregnert Ubehandlet konstruksjonslast 29 kg CO 2 -ekv./m 3 Norsk kopperimpregnert 33,2 kg CO 2 -ekv./m 3 Modifisert trevirke, acetylert 290 kg CO 2 -ekv./m 3 Modifisert trevirke, furfurylert 232 kg CO 2 -ekv./m 3 Kilder: Grini (2009;2010), Rostock & Lambert, (2010) og Purse & Muss (2009)
Bærekraftig skogbruk Levende skog Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Etablert i 1998 med aktører innen skogbruk skogindustri, miljø- og friluftsorganisasjoner, fagbevegelse og forbrukerinteresser Revidert i 2006 Juli 2010 Brudd i Levende skog
Miljøsertifisering i skog PEFC Frivillig skogsertifiseringsinitiativ fra private skogeiere i Europa PEFC-logo på treprodukter Levende Skogs = PEFC FSC Består av ti prinsipper med tilhørende underkriterier. Uavhengig 3. parts kontroll FSC-logo på treprodukter
Kilde: Laud produkter
Spørsmål?
Tre et bidrag til bærekraftig utvikling Forenklet er tre et bærekraftig materiale når: høstes så skogens opprinnelige kvaliteter og verdier bevares bearbeides uten unødig bruk av energi og kjemikalier, og med forsiktighet i arbeidsmiljøet, brukes flittig, lenge og med omtanke, og det utnyttes til energifremstilling, når det har tjent sitt opprinnelige formål.
Referanser Bright, R., Strømman, A. H. og Peters, G. P. (2011). Radioative Forcing Impacts of Boreal Forest Biofuels: A Scenario Study for Norway in Light of Albedo. Environ. Sci. Technol., 45(17), 7570-7580. Evans, F. G. (2010). Liten utlakning fra kopperimpregnert tre. Lastet ned fra: http:///document/lakning_sluttrapport_ihyjq.pdf.file Grini, C. (2009). Miljødeklarasjon Norsk konstruksjonslast (ubehandlet). NEPD nr: 084N. Lastet ned fra: http://www.epd-norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/nepd84nkvirkea.pdf Grini, C. (2010) Miljødeklarasjon kopperimpregnert trelast. NEPD nr: 87 N. Lastet ned fra: http://www.epd-norge.no/getfile.php/pdf/epd/byggevarer/nepd087n_wolmanit_vugge_til_port.pdf Hammervold, J. Reenaas, M. og Brattebø, H. (2009). Environmental Effects Life Cycle Assessment of Bridges. NTNU. Lastet ned fra: http://www20.vv.se/fudresultat/publikationer_000601_000700/publikation_000626/etsi_stage2_report.pdf Laud produkter (n.d.) Sittegrupper Serie: De Romantiske Bord VICTORIA. Teknisk beskrivelse. Referanse 10.0802 Purse, L. & Muss, H. (2010). Greenhouse Gas Emissions Assessment for Accoya Wood Public Version. Lastet ned fra: http://www.accoya.com/wpcontent/uploads/2011/05/greenhouse_gase_emisssions_assessment_accoya.pdf Rostock, C. og Lambert, N. (2010). Carbon Footprints of Ipê versus Kebony Southern Yellow Pine A comparative study. Lastet ned fra: http://www.kebony.no/docs/nyhetsvedlegg/ipe-vs-kebony-syp.pdf Strand-Hanssen, S. (2008). ECOproduct: Metodebeskrivelse versjon 2.0. SINTEF Byggforsk Werner et al. (2010). National and global greenhouse gas dynamics of different forest management and wood use scenarios: a model-based assessment. Environmental Science & Policy, 13, 72-85.