Rapport_001 Lørenskog Vinterpark OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS EMNE Datarapport Grunnundersøkelser DATO: 29. NOVEMBER 2013 DOKUMENTKODE: 125331-RIG-RAP-001
Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 125331-RIG-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 8
RAPPORT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-RAP-001 EMNE Datarapport Grunnundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen SAKSBEH Jeremy Raymond King ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur SAMMENDRAG Selvaag Gruppen AS planlegger utbygging av Lørenskog Vinterpark, ved Lørenskog stasjon. Planområdet er avgrenset av Djupdalsbekken i vest, Nordmarka i nord og øst og jernbanesporet i sør. Multiconsult er engasjert til å utføre og rapportere grunnundersøkelser i forbindelse med prosjektet. Denne rapporten, som er en ren datarapport, inneholder en beskrivelse av grunnforholdene. Undersøkelsene er utført i november 2013. Det er utført 23 totalsoneringer for å kartlegge grunnens art og relative lagringsfasthet, og satt ned 3 hydrauliske poretrykksmålere (piezometer) for å kartlegge grunnvannstanden og poretrykk. I tillegg er det utført en kartlegging av berg i dagen. Terrenget hvor undersøkelsene er utført består hovedsakelig av skråninger med enkelte nivå/terrasser. Generelt faller terrenget mot sør og vest. Resultatene fra grunnundersøkelsene viser at dybde til berg varierer mellom berg i dagen og 12,4 m under terreng. Løsmassene består hovedsakelig av antatt finkornige avsetninger i leir-/siltfraksjonen. Sonderingene antyder imidlertid et morenelag over antatt berg i flere borpunkt. Avlesning av nedsatte poretrykksmålere indikerer et poreovertrykk tilsvarende en vannsøyle på 0,9 og 0,7 m over terreng i morenelag i henholdsvis borpunkt 9 og 20. I borpunkt 7 tilsvarer målt poretrykk en grunnvannstand på 1,4 m under terreng. 00 29.11.13 Utarbeidet JRK OAF OAF REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
Lørenskog Vinterpark Datarapport Grunnundersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Geotekniske undersøkelser... 5 3 Resultater av geotekniske grunnundersøkelser... 5 3.1 Beliggenhet, topografi... 5 3.2 Bergdybde... 6 3.3 Grunnforhold... 6 4 Poretrykk og grunnvannstand... 8 TEGNINGER 125331-0 Oversiktskart 125331-1 og 2 Borplan, uten og med eldre undersøkelser 125331-20 tom. 42 Totalsonderinger VEDLEGG 1. Piezometer PZ 7 2. Piezometer PZ 9 3. Piezometer PZ 20 4. Koordinater Innmålte borpunkt fra Scan Suvey AS 5 Koordinater Innmålte borpunkt fra Scan Suvey AS 6. Geoteknisk bilag Feltundersøkelser 7. Geoteknisk bilag Laboratorieundersøkelser 8. Geoteknisk bilag Metodestandarder 125331-RIG-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 8
Lørenskog Vinterpark Datarapport Grunnundersøkelser multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Selvaag Gruppen AS skal lage grunnlag for skisseprosjektet Lørenskog Vinterpark. I den forbindelse er Multiconsult engasjert til å utføre grunnundersøkelser i planområdet for å kartlegge dybder til berg og poretrykksforhold. Planområdet er avgrenset av Djupdalsbekken i vest, marka i nord og øst og jernbanesporet i sør. 2 Geotekniske undersøkelser Følgende undersøkelser ble utført i perioden uke 46 og 47 20 i 2013: - 23 totalsoneringer for å kartlegge grunnens art og relative lagringsfasthet. Det er generelt boret ca. 2 m inn i antatt fjell. Totalsonderingene er vist på tegning 125331-20 til 125331-42. Sonderingene i borpunkt 10, 11 og 21 utgikk på grunn av berg i dagen og vanskelig fremkommelighet. - Nedsetting av 3 stk. hydrauliske poretrykksmålere (piezometere) for å kartlegge grunnvannstand og poretrykk. Avleste nivåer er vist i vedlegg 1 3. Det er ikke utført laboratorieundersøkelser i denne fasen av prosjektet. Borpunktene er målt inn av Scan Survey AS, og endelig plassering av punktene er vist på borplan i tegning 125331-1. Grunnundersøkelsene omfatter kun en del av planområdet. I sør er det tidligere utført grunnundersøkelser i forbindelse med utbygging av ishall, mens det i nord-vest er utført enkle sonderinger i forbindelse med utbygging av E6. Tegning 125331-2 viser tidligere og nye undersøkelser. For å supplere utførte sonderinger er det utført en visuell kartlegging av antatt berg i dagen av Scan Survey AS. Registrert berg i dagen er markert med blå skravur i tegning 125331-1 og -2. Det er i tillegg laget en 3D-modell av planområdet. Mottatt kartgrunnlag med registreringer vil bli oversendt Selvaag Gruppen AS i forbindelse med denne rapporten. For nærmere beskrivelse av undersøkelsesmetoder og opptegning vises det til de geotekniske bilag feltundersøkelser og laboratorieundersøkelser i vedlegg 6 8. 3 Resultater av geotekniske grunnundersøkelser 3.1 Beliggenhet, topografi Planområdet er avgrenset av E6 og Living varehus i vest, Østmarka i nord og øst og utvikling av Lørenskog stasjonsby i øst og sør. Den nordlige delen av planområdet ligger delvis på en sør-vest vendt åsrygg på Skjettenåsen fra ca. kote +240 i nord, ned til delvis dyrket mark sør-øst for Livings varehus. I den sørlige delen av planområdet faller terrenget ned mot Djupdalsbekken i vest og jernbanesporet i sør. I tillegg er det en bekk som renner gjennom planområdet fra øst mot vest. Bekken renner i et lite dalsøkk mellom Skjettenåsen og åstoppen nord-øst for Skårerødegården. 125331-RIG-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 8
Lørenskog Vinterpark Datarapport Grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Resultater av geotekniske grunnundersøkelser 3.2 Bergdybde Det er registrert tre områder med berg i dagen. Dette gjelder den nordligste delen av skidomen, nedre delen av åsryggen, nærmest Living varehus og deler av åsen nord-øst for gårdstunet på Skårerødegården. I tillegg er det foretatt betydelig utgraving i forbindelse med anleggsarbeid øst for borpunkt 5. Utgravingene viser at berget faller av mot øst. Resultater fra totalsonderingene viser at dybde til antatt berg varierer fra berg i dagen til 12,9 m dybde under terreng. Generelt faller bergoverflaten ned fra nabotomter i øst mot Djupdalsbekken i vest. Det forventes større eller mindre lokale sprang i fjellet. 3.3 Grunnforhold Resultater av utførte totalsonderinger er vist i tabell 3-1. Det er i tillegg til oppgitte dybder medtatt en oppsummering av kommentarer om borforholdene som borleder har gjort underveis. Dette er ingen eksakt informasjon, men gir en indikasjon av grunnforholdene. Tabell 3-1: Utførte totalsonderinger Totalsondering Ca. dybde [m] 1 0 6,0 6,0 8,1 8,1 9,8 2 0 3,6 3,6 5,6 3 0 2,5 2,5 10 10 12,9 12,9 14,9 4 0 1,3 1,3 3,2 5 0 5,9 5,9 7,8 6 0 6,0 6,0 7,4 7,4 9,4 7 0 4,1 4,1 6,1 8 0 3,9 3,9 5,8 9 0 0,5 0,5 4,5 4,5 6,5 12 0 0,5 0,5 2,0 2,0 2,4 2,4 4,3 Borleders kommentarer - Leire - Morene - Fjellboring Fjell i dagen ca. 7 mot sør - Leire - Fjellboring - Fyllmasse - Leire - Morene - Fjellboring - Leire - Fjellboring - Leire - Fjellboring - Leire - Morene - Fjellboring - Leire - Fjellboring - Leire - Fjellboring - Fyllmasser - Leire - Fjellboring - Fyllmasser - Leire - Morene - Fjellboring 125331-RIG-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 8
Lørenskog Vinterpark Datarapport Grunnundersøkelser multiconsult.no 3 Resultater av geotekniske grunnundersøkelser 13 0 5,0 5,0 5,1 14 0 4,0 4,0 5,7 - Leire - Fjellboring - Antatt leire, noe stein fra 3 m - Fjellboring 15 0 3,5 3,5 4,0 4,0 8,0 8,0 11,4 11,4 13,4 16 0 1,0 1,0 1,6 1,6 3,6 17 0 1,0 1,0 3,9 3,9 5,8 18 0 3,0 3,0 4,5 4,5 6,2 19 0 5,6 5,6 7,6 20 0 9,0 9,0 10,9 10,9 12,9 22 0 0,4 0,4 1,8 23 0 1,3 1,3 2,8 24 0 0,1 0,1 1,1 25 0 0,5 0,5 1,5 - Leire - Hardt lag/stein - Leire - Morene - Fjellboring - Fyllmasse - Leire - Fjellboring - Fyllmasser - Leire - Fjellboring - Leire med noe stein - Morene - Fjellboring - Leire noe lagdelt - Fjellboring - Leire, noe lagdelt - Morene - Fjellboring - Antatt fyllmasse - Fjellboring - Antatt fyllmasse - Fjellboring - Torv/matjord - Fjellboring - Torv/matjord - Fjellboring Løsmassene består hovedsakelig av antatt finkornige avsetninger i leir-/siltfraksjonen. Sonderingene antyder imidlertid et morenelag over antatt berg i flere borpunkt. Det er registrert lagdeling enkelte steder. Borpunkt 3, 9, 12, 16, 17, 22 og 23 ligger ved vei eller parkeringsplass. I nevnte borpunkt er det registrert fra 0,5 til 2,5 m fyllmasse. Borpunkt 24 og 25 ligger i et område hvor det er antatt berg i dagen. Totalsonderingene underbygger disse registreringene. Enkelte steder på det gamle jordet, og ved gårdstunet, antyder sonderingene morene over berg. Tykkelsen på det antatte morenelaget varierer fra 0,4 m 3,4 m. 125331-RIG-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 8
Lørenskog Vinterpark Datarapport Grunnundersøkelser multiconsult.no 4 Poretrykk og grunnvannstand 4 Poretrykk og grunnvannstand Piezometer PZ-7 er installert ved borpunkt 7. Filterspiss ble installert 3,5 m under terreng tilsvarende kt. +157,9. Piezometer PZ-9 er installert ved borpunkt 9. Filterspiss ble installert 4 m under terreng tilsvarende kt. +164,1. Piezometer PZ-20 er installert ved borpunkt 20. Filterspiss ble installert 8,8 m under terreng tilsvarende kt. +150,1. Måling utført den 27.11.2013 viste at hydraulisk poretrykket i hull 7 ved ca. kt. 157,9 tilsvarte grunnvannstand på kt. +160,0, ca. 1,4 m under dagens terreng. I hull 9 tilsvarte poretrykket ved ca. kt. +164,1 en grunnvannstand på kt.+169,0, ca. 0,9 m over dagens terreng. I hull 20 tilsvarte poretrykket ved ca. kt. +150,1 en grunnvannstand på kt.+159,6, ca. 0,7 m over dagens terreng. I borpunkt 9 og 20 er det dermed registrert hydraulisk overtrykk. Overtrykket kan komme av installasjonstekniske årsaker. Neste måling vil avkrefte eller bekrefte dette. Grunnvannstand og poretrykk er ikke statiske verdier, men vil kunne variere med varierende nedbørsmengde gjennom året og fra år til år. Arkivreferanser Fagområde: Stikkord: Geoteknikk Grunnundersøkelser Land/Fylke: Norge/Akershus Kartblad: Kommune: Lørenskog UTM koordinater, Sone: 32V Sted: Skårerødegården Øst: 609020 Nord: 6647060 125331-RIG-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 8
Terrenghøyde 159,1 Euref 89 Høyde rør over terreng 1,2 m Topp rør 160,1 Euref 89 Lengde rør + spiss 10 m Kote spiss 150,1 Euref 89 Målt dato Dybde fra topp rør Vannst. kote Anmerkning 27.11.2013 0,5 159,6 PIEZOMETER, PZ 20 Original format A4 Målestokk: Fag GEO Selvaag Gruppen AS Lørenskog Vinterpark M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 Dato 29. november 2013 Oppdrag nr. 125331 Konstr./Tegnet JRK Tegning nr. Kontrollert OAF Vedlegg 3 Godkjent OAF Rev. \\Mc-prosjekt\prosjekt\O125\125331\125331-03 ARBEIDSOMRÅDE\125331-01 RIG\125331-04 TEGNINGER\PZ-20.docx
Terrenghøyde 168,1 Euref 89 Høyde rør over terreng 1,0 m Topp rør 169,1 Euref 89 Lengde rør + spiss 5,0 m Kote spiss 164,1 Euref 89 Målt dato Dybde fra topp rør Vannst. kote Anmerkning 27.11.2013 0,1 169,0 PIEZOMETER, PZ 9 Original format A4 Målestokk: Fag GEO Selvaag Gruppen AS Lørenskog Vinterpark M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 Dato 29. november 2013 Oppdrag nr. 125331 Konstr./Tegnet JRK Tegning nr. Kontrollert OAF Vedlegg 2 Godkjent OAF Rev. \\Mc-prosjekt\prosjekt\O125\125331\125331-03 ARBEIDSOMRÅDE\125331-01 RIG\125331-04 TEGNINGER\PZ-9.docx
Terrenghøyde 161,4 Euref 89 Høyde rør over terreng 1,5 m Topp rør 162,9 Euref 89 Lengde rør + spiss 5,0 m Kote spiss 157,9 Euref 89 Målt dato Dybde fra topp rør Vannst. kote Anmerkning 27.11.2013 2,9 160,0 PIEZOMETER, PZ 7 Original format A4 Målestokk: Fag GEO Selvaag Gruppen AS Lørenskog Vinterpark M U L T I C O N S U L T Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 Dato 29. november 2013 Oppdrag nr. 125331 Konstr./Tegnet JRK Tegning nr. Kontrollert OAF Vedlegg 1 Godkjent OAF Rev. \\Mc-prosjekt\prosjekt\O125\125331\125331-03 ARBEIDSOMRÅDE\125331-01 RIG\125331-04 TEGNINGER\PZ-7.docx
P2-25 P2-24 P2-17 P2-5 PunktNr N E H P2-5 6647027.844 608962.930 165.576 P2-17 6647109.174 609009.519 164.970 P2-24 6647129.427 609093.985 183.900 P2-25 6647152.575 609109.559 185.006 Malerhaugveien 25 0661 Oslo Tel.: 22 08 68 00 www.scansurvey.no Multiconsult Lørenskog Vinterpark Borepunkt NE: Euref89 UTM32 H: NN54 1:800 Dato: 26.11.2013 Sign: AB Tegn: 3866-Bor-20131126
Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2
Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 60-100 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2
Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0,063-2 2-63 63-630 >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2
Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2
Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO 22475-1 (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2
Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS14688-1 og -2 (2009) NS-EN ISO/TS 17892-8 + -9 (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2