Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG



Like dokumenter
Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Valg av programfag på studiespesialisering!

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Presentasjon av realfaga

Vitnemål og kompetansebevis

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

Hva finnes av læringsressurser. Egil Olsen Naturfagsenteret

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Vitnemål og kompetansebevis

En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger

Møte for foresatte til Vg1 ST

FAGVALG TIL VG3 SKOLEÅRET ULLERN VGS

FAGVALG TIL VG3 SKOLEÅRET ULLERN VGS

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

Vitnemål og kompetansebevis

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

Møte for foresatte Vg1. Frogn vgs 4.februar 2014

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Valg av programfag for studiespesialiserende utdanningsprogram AKADEMIET VIDEREGÅENDE SKOLE BERGEN

INFORMASJON OM FAGVALG TIL VG 2 STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SKOLEÅRET 2017/2018

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for trinn

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Informasjonsmøte Vg1 Fagvalget

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

Fagkatalog Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Grunnleggende ferdigheter

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Studiespesialisering vg1. - valg av programfag for kull 2016/2017

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

INFORMASJON OM VALG AV PROGRAMFAG

Møte for foresatte Vg1. Frogn vgs 4.februar 2014

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

FAGVALG Innhold

PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Spørreskjema til elever med 2BI

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

Valg av programfag til vg2 2019/2020

Idrett vg1. - valg av programfag for kull 2016/2017

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

PROGRAMFAG SOM TILBYS

Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier


VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

Programområde for studiespesialisering Programfag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

FAGVALG TIL VG3 SKOLEÅRET ULLERN VGS

Fagkatalogen

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

Fagvalg for vg2. Dønski feb. 2017

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

SÅ MANGE MULIGHETER...

FAGVALG TIL VG2 Foreldremøte for Studiespesialisering Vg1 Ullern vgs. mandag 10. desember 2018

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Studieplan - KOMPiS Programmering

Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012. Vg2 Studiespesialisering. Vg3 Studiespesialisering

Forsøkslæreplan i valgfag programmering

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

Transkript:

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning Genetikk Bioteknologi Evolusjon

Biologi - Ekskursjoner Vg2 Biologi 1 Ekskursjon til Sandefjord Havet/kysten som økosystem Vg3 Biologi 2 Ekskursjon til Jotunheimen Fjellet som økosystem Herbarium

Biologi Realfagspoeng: Både Biologi 1 og Biologi 2 gir hver 0,5 realfagspoeng! Fra undervisningen:

Biologi videre studier Eksempler på spesielle opptakskrav for noen videre studier: Medisin, odontologi, ernæring og farmasi : R1 eller (S1+S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1+2 Arkitektutdanning ved NTNU: R1+R2 og Fysikk 1 Bioingeniør: R1 eller (S1+S2) og en av fagene Fysikk 1, Kjemi 1 og Biologi 1 Mastergradstudier i realfag ved NTNU: (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har Kjemi 1 bør ta forkurs i kjemi. Karakteren 4 eller bedre fra R2 Bachelorstudier i realfag ved universitet i Oslo: Generelt kreves R1 eller (S1+S2) og full fordypning i ett av programfagene innen realfag. Lærer (lektor) programmet (5 år) har de samme opptakskravene. Biologistudiet anbefaler R1, Kjemi 1 og Biologi 1. Studier i fysikk, astronomi, meteorologi, matematikk, informatikk og teknologi anbefaler R2 og Fysikk 2. Kjemistudiet anbefaler Kjemi 1+2. Allmenlærer: Minst karakteren 3 i matematikk (224 timer). For videre informasjon om krav: Se hjemmesiden til samordnet opptak

Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Metoder og forsøk Vannkjemi Syrer og baser Organisk kjemi Språk og modeller i kjemi Forskning Analyse Organisk kjemi Materialer Redoksreaksjoner

Forsøk i kjemien Realfagspoeng: Både Kjemi 1 og Kjemi 2 gir hver 0,5 realfagspoeng! Å gjøre forsøk er en viktig del avlæringen. Kjemi 2 forutsetter kjemi 1. Uten gode forkunnskaper fra kjemi 1 er dette kurset krevende.

Kjemi videre studier Eksempler på spesielle opptakskrav for noen videre studier: Medisin, odontologi, ernæring og farmasi : R1 eller (S1+S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1+2 Arkitektutdanning ved NTNU: R1+R2 og Fysikk 1 Bioingeniør: R1 eller (S1+S2) og en av fagene Fysikk 1, Kjemi 1 og Biologi 1 Mastergradstudier i realfag ved NTNU: (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har Kjemi 1 bør ta forkurs i kjemi. Karakteren 4 eller bedre fra R2 Bachelorstudier i realfag ved universitet i Oslo: Generelt kreves R1 eller (S1+S2) og full fordypning i ett av programfagene innen realfag. Lærer (lektor) programmet (5 år) har de samme opptakskravene. Biologistudiet anbefaler R1, Kjemi 1 og Biologi 1. Studier i fysikk, astronomi, meteorologi, matematikk, informatikk og teknologi anbefaler R2 og Fysikk 2. Kjemistudiet anbefaler Kjemi 1+2. Allmenlærer: Minst karakteren 3 i matematikk (224 timer). For videre informasjon om krav: Se hjemmesiden til samordnet opptak

Fysikk

Fysikk 1 Fysikk 1 gir 0,5 realfagspoeng Programfaget skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet

FORSØK SIMULERINGER OPPGAVER Finn frekvensen til strålingen som skal til for å skape et elektron -positron par hf 2 mc 2 MODELLER Varierte arbeidsmetoder!!! GRUBLING

Fysikk 2 Fysikk 2 gir 1,0 realfagspoeng

Fysikk videre studier Eksempler på spesielle opptakskrav for noen videre studier: Medisin, odontologi, ernæring og farmasi : R1 eller (S1+S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1+2 Arkitektutdanning ved NTNU: R1+R2 og Fysikk 1 Bioingeniør: R1 eller (S1+S2) og en av fagene Fysikk 1, Kjemi 1 og Biologi 1 Mastergradstudier i realfag ved NTNU: (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har Kjemi 1 bør ta forkurs i kjemi. Karakteren 4 eller bedre fra R2 Bachelorstudier i realfag ved universitet i Oslo: Generelt kreves R1 eller (S1+S2) og full fordypning i ett av programfagene innen realfag. Lærer (lektor) programmet (5 år) har de samme opptakskravene. Biologistudiet anbefaler R1, Kjemi 1 og Biologi 1. Studier i fysikk, astronomi, meteorologi, matematikk, informatikk og teknologi anbefaler R2 og Fysikk 2. Kjemistudiet anbefaler Kjemi 1+2. Allmenlærer: Minst karakteren 3 i matematikk (224 timer). For videre informasjon om krav: Se hjemmesiden til samordnet opptak

Teknologi og forskningslære 1 (5 timer pr uke)

Teknologi og forskningslære 1 Design og produktutvikling Den unge Ingeniøren Den unge forskeren Teknologi, naturvitenskap og samfunn

Teknologi og forskningslære TOF X: 140 timer (i snitt 3 timer per uke) TOF 1: 84 timer (i snitt 5 timer per uke) Design og produktutvikling (Kun TOF 1) Den unge Ingeniøren Den unge forskeren Teknologi, naturvitenskap og samfunn gjøre rede for funksjonen til vanlige komponenter i elektroniske kretser, og gjenkjenne komponentene i en krets lage elektroniske kretser ved å lodde komponenter og simulere og teste kretsene forme og utvikle produkter som har en definert funksjon og inneholder elektronikk dokumentere og presentere designprosesser fra idé til ferdig produkt begrunne valg av materialer i produkter og vurdere produktenes form og funksjon, miljømessige konsekvenser, estetikk og forbedringsmuligheter utføre målinger med eller teste et eget produkt, og vurdere kvaliteten på produktet med tanke på funksjonalitet planlegge og bygge en konstruksjon som er fast eller bevegelig, og som har en definert funksjon bruke tredimensjonale tegninger eller skisser i utvikling av konstruksjoner bruke forskjellige materialer og former for sammenføyninger og begrunne valg av materialer og byggemåte ut fra materialenes egenskaper og konstruksjonens funksjon bruke sensorer og styringssystemer i forbindelse med forsøk og konstruksjoner dokumentere og vurdere konstruksjoners fysiske egenskaper og funksjonalitet ved hjelp av målinger og enkle beregninger gjøre rede for hvordan et naturvitenskapelig prosjekt planlegges, gjennomføres og etterarbeides før det blir publisert planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling beskrive den historiske utviklingen av en teknologisk innretning, forklare virkemåten og drøfte anvendelser i samfunnet gjøre rede for utvikling og produksjon av et teknologisk produkt og vurdere produktets brukervennlighet, utviklingsmuligheter og miljøpåvirkning beskrive prinsipper og virkemåte for noen moderne instrumenter i industri, helsevesen eller forskning, og gjøre rede for nytten og eventuelle skadevirkninger kartlegge og presentere praktisk bruk av realfag i en lokal bedrift eller institusjon

Teknologi og forskningslære 1 DESIGN OG PRODUKTUTVIKLING gjøre rede for funksjonen til vanlige komponenter i elektroniske kretser, og gjenkjenne komponentene i en krets lage elektroniske kretser ved å lodde komponenter og simulere og teste kretsene forme og utvikle produkter som har en definert funksjon og inneholder elektronikk dokumentere og presentere designprosesser fra idé til ferdig produkt begrunne valg av materialer i produkter og vurdere produktenes form og funksjon, miljømessige konsekvenser, estetikk og forbedringsmuligheter utføre målinger med eller teste et eget produkt, og vurdere kvaliteten på produktet med tanke på funksjonalitet

Teknologi og forskningslære 1 DEN UNGE INGENIØREN planlegge og bygge en konstruksjon som er fast eller bevegelig, og som har en definert funksjon bruke tredimensjonale tegninger eller skisser i utvikling av konstruksjoner bruke forskjellige materialer og former for sammenføyninger og begrunne valg av materialer og byggemåte ut fra materialenes egenskaper og konstruksjonens funksjon bruke sensorer og styringssystemer i forbindelse med forsøk og konstruksjoner dokumentere og vurdere konstruksjoners fysiske egenskaper og funksjonalitet ved hjelp av målinger og enkle beregninger

Teknologi og forskningslære 1 DEN UNGE FORSKEREN gjøre rede for hvordan et naturvitenskapelig prosjekt planlegges, gjennomføres og etterarbeides før det blir publisert planlegge, gjennomføre, analysere og dokumentere systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet, og drøfte virkninger på helse og miljø

Teknologi og forskningslære 1 TEKNOLOGI, NATURVITENSKAP OG SAMFUNN drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling beskrive den historiske utviklingen av en teknologisk innretning, forklare virkemåten og drøfte anvendelser i samfunnet gjøre rede for utvikling og produksjon av et teknologisk produkt og vurdere produktets brukervennlighet, utviklingsmuligheter og miljøpåvirkning bedriftsbesøk beskrive prinsipper og virkemåte for noen moderne instrumenter i industri, helsevesen eller forskning, og gjøre rede for nytten og eventuelle skadevirkninger kartlegge og presentere praktisk bruk av realfag i en lokal bedrift eller institusjon

Teknologi og forskningslære 1

Teknologi og forskningslære 1

Teknologi og forskningslære 1

Teknologi og forskningslære 2

Teknologi og forskningslære 2 Naturvitenskapelige arbeidsmetoder Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori Den unge forskeren Forskning, teknologi og samfunn

Teknologi og forskningslære 2 Naturvitenskapelige arbeidsmetoder Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori Den unge forskeren Teknologi, naturvitenskap og samfunn forklare hva som menes med modell, teori og hypotese, og gjøre rede for hvordan de brukes og utvikles i forskning drøfte ved å bruke eksempler hvordan empiriske data kan styrke eller forkaste en hypotese gjøre rede for hvordan forskning utvikles og kvalitetssikres gjennom samarbeid, kritisk vurdering og argumentasjon gjøre rede for strukturen i en vitenskapelig publikasjon eller presentasjon beskrive hovedtrekk i den historiske utviklingen av vitenskapelige tenkemåter og drøfte teknologiens rolle i denne utviklingen gjøre rede for hovedideene til noen sentrale vitenskapsteoretikere og vitenskapsfilosofer vurdere hvordan argumentasjon i aktuelle naturvitenskapelige debatter bygger på empiriske resultater, teoretisk kunnskap og ideologisk ståsted gjøre rede for et forskningsprosjekt i en bedrift eller institusjon, og beskrive problemstillinger, organisering, måleutstyr, resultater og finansiering planlegge og gjennomføre naturvitenskapelige undersøkelser basert på egne ideer, og presentere arbeidet i en vitenskapelig form. drøfte resultater fra egne undersøkelser i forhold til relevant kunnskap på området, og vurdere hvordan kontroll av variabler og reproduserbarhet er ivaretatt beskrive kjennetegn ved grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid og gjøre rede for hovedtrekk ved finansiering og styring gjøre rede for betydningen av naturvitenskapelig forskning og teknologiutvikling for næringsliv og samfunn drøfte økonomiske, miljømessige og etiske spørsmål i forbindelse med naturvitenskapelig forskning og teknologiutvikling drøfte og gi eksempler på hvordan forskningsresultater og ny teknologi formidles og brukes av forskningsinstitusjoner, medier, bedrifter, interessegrupper og myndigheter

Informasjonsteknologi IT 2 IT 1 Planlegging og dokumentasjon Programmering Multimedieutvikling Digital samtid Nettsteder og multimedier Databaser

IT 1 Digital samtid Hvordan digitalt utstyr fungerer Standarder Grensesnitt Samfunnets avhengighet av digitalt utstyr Hvordan du møter digitalt utstyr daglig

IT 1 Nettsteder og multimedia Egenutvikle WEB-sider Bruke tekst/lyd/bilde/animasjon Standardløsninger (Inneværende år bruker vi CS 5 pakka med DreamWeaver, PhotoShop, Flash.)

IT 1 Databaser Designe og lage dine egne databaser Koble nettsteder til en database og overføre data fra WEB-siden til basen Litt innsikt i spørrespråk og programvare på tjener (Inneværende år bruker vi ACCESS som databaseverktøy).

IT 2 Hovedmålet er å bygge egne WEBsider med Bilde Video Animasjon Programmering/beregninger Programvare: CS 3 og C## (C Sharp)

Matematikk 2P for deg som ikke ønsker realfag eller fordypning i matematikk. R1 er i hovedsak for deg som ønsker fordypning i realfag S1 for deg som ønsker fordypning i matematikk, men ikke nødvendigvis andre realfag. Matematikk X for deg som vil ha mer matematikk i tillegg til R1. Forutsetter 1T

Forskjell på R og S R1 og R2 Realfagsmatematikk S1 og S2 Samfunnsfaglig matematikk S1+S2 er likeverdig med R1 ved opptak til høyere studier

Læreplanmål vg2 R1 Algebra Funksjoner Geometri Vektorer Sannsynlighetsregning S1 Algebra Optimering Funksjoner Sannsynlighetsregning

Matematikk X 3-timers kurs Kan tas i stedet for det fjerde studieretningsfaget Muntlig fag Temaer i kurset: Tallteori Komplekse tall Statistikk og sannsynlighetsfordelinger

Læreplanmål vg3 R2 Trigonometriske funksjoner Integrasjon Vektorer Rekker Differensiallikninger S2 Rekker Algebra Funksjonsanalyse Sannsynlighetsregning Statistikk

Realfagspoeng Den industrialiserte del av verden har et økende behov for realfags-kompetanse. Norge utdanner for få innen dette fagområdet. En utdanning innen realfag er derfor en fremtidsrettet utdannelse!