NR segers. S10 / Frida Ronge planlegger japansk på TAK. S22 / På besøk i fiskehavnen.

NR. 2 2017 m a g a s i n segers S10 / Frida Ronge planlegger japansk på TAK. S22 / På besøk i fiskehavnen.

INNLEDNING I mars 2017 åpner TAK et helt nytt restaurantkonsept i Petter Stordalens nye hotell i Stockholm. Restauranten strekker seg over hele 1000 kvadratmeter og kan i tillegg by på en fantastisk takterrassebar. Frida Ronge er hjernen bak konseptet, og vi har truffet henne for å snakke om Japan, sobanudler og råbaren. På segers.se kan du se en film med Frida. Apropos rå mat, vi tok også turen innom fiskeauksjonen i Göteborg for å treffe Martin Petersson som elsker kolje. Mia Kinn / Markedssjef i Segers 3

1087 769 / KOKKESKJORTE KORTE ERMER. Slim fit-passform. Skjult knepping med trykknapper. Brystlomme, armlomme. Hempe i nakken. Splitt i sidene. Bærestykke og langsgående sømmer bak. Noe avrundet nederkant bak. Krymper ca 4 6 %. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: C46 C60. Farge: 005 blåmelert. 1088 769 / DAMEJAKKE OVERLAPPENDE, 1089 769 / HERREJAKKE OVERLAPPENDE. Kneppes med skjulte trykknapper samt knytebånd i siden. Lommer i langsgående sømmer foran. Splitt i sidene. Bærestykke og langsgående sømmer bak. Hempe i nakken. Krymper ca 4 6 %. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: Dame C34 C50, Herre C46 C60. Farge: 005 blåmelert. 4 5

1. 2. 3. 7. Lag ditt eget forkle. Velg mellom forskjellige skinndetaljer, lommer og stropper. 4. 5. 6. 1. 4077 283 / SMEKKEFORKLE. Brystlomme, sidelommer. Kvalitet: 60 % bomull / 40 % polyester, lerret. Størrelse: Ca. 75 x 90 cm. Farge: 015 svart. 2. 4077 763 / SMEKKEFORKLE. Brystlomme, sidelommer. Krymper ca. 7 % i lengden. Kvalitet: 60 % bomull, 40 % lin. Størrelse: Ca. 75 x 90 cm. Farge: 028 brun, vevde ruter. 3. 4077 769 / SMEKKEFORKLE. Brystlomme, sidelommer. Krymper ca. 4 6 % i lengden. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: Ca. 75 x 90 cm. Farge: 005 blåmelert. 4. 4060 283 / MIDJEFORKLE. Sidelommer. Kvalitet: 60 % bomull / 40 % polyester, lerret. Størrelse: Ca. 75 x 56 cm. Farge: 015 svart. 5. 4060 763 / MIDJEFORKLE. Sidelommer. Krymper ca. 7 % i lengden. Kvalitet: 60 % bomull, 40 % lin. Størrelse: Ca. 75 x 56 cm. Farge: 028 brun, vevde ruter. 6. 4060 769 / MIDJEFORKLE. Sidelommer. Krymper ca. 4 6 % i lengden. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: Ca. 75 x 56 cm. Farge: 005 blåmelert. 7. 0566 890 / SETT MED SKINNDETALJER. Tre lærremmer, festes med metallknapper, nakkeremmen er justerbar med D-ringer. For brystlappforkle art. 4077. Kjemisk rens / lærvask. Kvalitet: 100 % geiteskinn, vegetabilsk garvet. Farge: 028 brun. Skinndetaljer og lærremmer kjøpes separat. Tas av før vask. 4530 251/252/257 / KOKKEJAKKE DAME. Faste knapper. Brystinnsnitt. Korte ermer med dobbel pennelomme på venstre. Hempe i nakken. Kvalitet: 52 % polyester, 48 % bomull. Størrelse: XS XXL. Vask 60 C. Farge: 000 hvit, 015 svart, 002 marine, 024 sand, 043 mørkerød, 053 cerise. 4060 769 / MIDJEFORKLE. Sidelommer. Lærremmer art. 0567 kjøpes separat. Tas av før vask. Krymper ca. 4 6 % i lengden. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: Ca. 75 x 56 cm. Farge: 005 blåmelert. 0567 890 / LÆRREMMER. To lærremmer, festes med metallknapper. For midjeforkle art. 4060. Kjemisk rens / lærvask. Kvalitet: 100 % geiteskinn, vegetabilsk garvet. Farge: 028 brun. 6 7

1255 634 / SKJORTE KORTE ERMER. Ståkrage, brystlommer. Bredere frontstolpe. Ikke gjennomkneppet. Noe avrundet kant nederst. Bærestykke foran/bak. Kvalitet: 100 % bomull. Størrelse: UNISEX, XS XXL. Farge: 002 marine, vevd mønster ton-i-ton. 8 9

INTERVJU / FRIDA RONGE INTERVJU / FRIDA RONGE Japan møter Norden på Stockholms største takterrasse. I mars 2017 åpner At Six & Hobo på Brunkebergstorg, et nytt hotellkompleks midt i Stockholm. 1000 kvadratmeter med restaurant og Stockholms største takterrasse skal fylles med gjester. Frida Ronge, kjent fra Råkultur og vrå, er akkurat i ferd med å utarbeide det japanske konseptet for TAK. Hvorfor et japansk fokus? Man kan vel si at Japan har fulgt meg gjennom hele karrieren. For min del handler det om at japanske tilberedningsmåter og smaker har påvirket moderne skandinavisk matkultur og lokale råvarer. For meg begynte det i perioden 2005 2006 da jeg jobbet i Seafood-baren på Sälens Högfjällshotell. Jeg har aldri vært den typen kokk som liker å stå ved grillen eller komfyren. Jeg liker bedre å lage mat når jeg har litt tid på meg. Som oftest har det foregått på kaldkjøkkenet. Å stå der og lage sushi passet meg utmerket. Sushi var ganske nytt i Sverige på den tiden og så helt annerledes ut den gang enn det gjør i dag. Vi jobbet mye med frosne råvarer. Alle ble levert frosne, og vi tinte dem og skar dem opp. Allerede den gang tenkte jeg at det måtte være mulig å utvikle dette videre, men markedet og rutinene var ikke helt der ennå. Etter høyfjellshotellet fikk jeg jobb på Yasuragi Hasseludden, et japanskinspirert spahotell utenfor Stockholm. Her kom jeg i kontakt med teppanyaki, der maten tilberedes rett foran gjestene. Jeg trivdes veldig godt med stilen og stemningen på Yasuragi, og dermed økte interessen for Japan ytterligere. Senere ble jeg tilbudt jobben som kjøkkensjef på Råkultur i Stockholm i forbindelse med åpningen av restauranten. Der hadde vi muligheten til å ta den helt ut når det gjaldt maten, og vi jobbet bare med fisk og skalldyr fra Sverige og Nord-Atlanteren. Det ble en stor suksess. Vi hadde fullt hus hele tiden. Etter ca. tre år fikk jeg sjansen til å starte vrå i Göteborg, og der var det kun fisk fra Nord-Atlanteren som gjaldt. Følger du de japanske tradisjonene til punkt og prikke? Jeg respekterer selvfølgelig tradisjonene, men jeg er ikke spesielt tradisjonell av meg. Jeg jobbet med japansk mat i 5 6 år før jeg rakk å besøke Japan. Det påvirket nok stilen min. Første gang jeg reiste til Japan, levde jeg i en slags tro om at alle kom til å spise sushi. Slik var det virkelig ikke. Sushi er bare en liten del av det japanske kjøkkenet. Men jeg er glad for at det gikk så lang tid før jeg besøkte Japan. Rettene mine minner mye om Japan, men de er ikke tilberedt etter alle tradisjonens kunster. Og japanske tradisjoner er veldig sterke, med klare regler for hvordan maten skal skjæres og anrettes. Her i Sverige kunne jeg være mer leken og kreativ. Den mentaliteten vill jeg også overføre på medarbeiderne mine. Det er flott å ha oversikt over tradisjonene men bruk dem på en måte som passer for deg. Vi vil jo gjerne overraske gjestene våre med noe nytt. Hvordan kommer TAKs gjester til å merke det japanske? Tanken bak konseptet TAK er at vi skal nå et bredt publikum. Den 1000 kvadratmeter store restauranten strekker seg over to etasjer og to store hoteller. Det er mange gjester som ønsker å spise, og vi kommer til å drive en kommersiell restaurant. Da jeg så tegningene, skjønte jeg med en gang at vi måtte dele inn arealet. Jeg tror nemlig ikke at vi kommer til å ha én type gjest som vil spise én bestemt meny sju dager i uken. Men gjestene kommer virkelig til å merke at vi flørter med Japan. I tradisjonell japansk Fine Dining kan det ofte bli litt lite variasjon i smakene. Det smaker liksom bare fisk og ingenting annet. Og slik skal det selvsagt være hvis det er tradisjonell japansk mat man vil lage. Men vi kommer til å lage en nordisk fusjon med større smaksvariasjon. Vi bruker mest mulig fisk, skalldyr, kjøtt og grønnsaker fra Sverige og Norden og velger bort frossenfisk fra Asia og Middelhavet. Istedet ser vi Japan som en ressurs når det gjelder ris, riseddik og visse typer krydder. Vi er allerede i gang med å tørke råvarer og bruke japansk krydder som er fermentert på ulike måter. 1000 kvadratmeter med restaurant. Hvordan håndterer dere det? Det nederste planet blir en stor à la carte med 160 plasser. Her serverer vi snacks, forretter, varmretter, hovedretter og dessert. Jeg ser blant annet for meg to retter med sushi, saltet torsk med saus på sake istedet for vin, biff 10 11

INTERVJU / FRIDA RONGE INTERVJU / FRIDA RONGE tartar, en rett med silderogn tilført et varmt eller kaldt japansk element og kanskje en crème brûlée som vi smaksetter med soya. En japansk vri på retter myntet på et bredt publikum. På det nederste planet skal vi ha en egen avdeling med åtte plasser. Her serverer vi en helt annen type mat for litt mer nysgjerrige gjester. Eksklusiv japansk matlaging vi ikke er vant til å se i Sverige. Det øverste planet rommer den store baren med Stockholms største uteterrasse. Hit kommer du for å ta en drink eller prøve vår japanske øl smaksatt med yuzu. På terrassen kan du spise comfort food som hamburgere og pølse med brød, der pølsen er laget med fermentert japansk chilipasta. I tillegg har jeg funnet noen fine sobanudler på bokhvete. Til dem lager vi kanskje en dashi på vedrøkt svinenakke fra Jokkmokk istedet for tradisjonelle bonitoflak. Grillede yakitorispyd er en annen greie. Chirashi sushi også. Alt er ikke hundre prosent spikret ennå. For meg er det viktig at kjøkkensjefene og kokkene mine bidrar i utviklingen. Jeg er konseptutvikler og kreativ leder, men som kokk har jeg alltid prestert best hvis jeg får være med og bidra. Den sjansen vil jeg tilby alle på TAK også. Senere kommer jeg selvfølgelig til å stå beinhardt på at den røde tråden skal følges hele tiden, men dette er en virksomhet vi skal bygge sammen med medarbeiderne. Ingenting rått? Jo, jeg skal sette opp en råbar i tilknytning til terrassen. Jeg elsker rå mat, og det hadde vært helt sprøtt om ikke dette også ble en del av konseptet. Det blir ca. 35 plasser med fokus på sashimi, tartar og skalldyr, men også på svenske klassikere. Se for deg gravlaks med hovmestersaus med miso istedet for salt der laksen er skåret som sashimi istedet for de tynne skivene du finner på julebordet. Hvordan har du løst den raske overgangen fra å være kokk til å bli konseptutvikler? I januar i fjor var det ganske tøft. Da var jeg ny i jobben, og livet på kontoret er svært annerledes enn livet på kjøkkenet. Som kokk er du vant til å bestille råvarene, få dem levert, håndtere dem, lage noe, se gjesten spise opp maten og deretter betale for den. Så er arbeidsdagen over, og prosessen begynner på nytt neste dag. Fra tid til annen bytter du meny. På et kontor foregår det ikke helt på samme måte. Første dagen viste de meg kopimaskinen og kantinen, og da hadde neste halve dagen gått. Det føltes som om tiden raste av gårde, og jeg ble tvunget til å ha en plan. Men det fantes ingen plan jeg var jo ansatt for å lage akkurat den planen. Og det var sannsynligvis best sånn, for da kunne jeg utvikle min egen plan for den nye jobben min. Men samtidig var det vanvittig stressende, og det første halvåret handlet bare om å opprette kontakt med ulike samarbeidspartnere som kanskje, muligens, sannsynligvis var interessert i å være med. Hvordan taklet du det? Av og til føltes det rart. For meg er det helt nytt å jobbe med en ting i en hel uke som man så går bort fra. Man forkaster en idé. Det føltes som om all tiden vi hadde lagt ned, var forgjeves. Men når jeg snakker med venner av meg som har erfaring med denne typen arbeid, sier de bare: Sånn er det jo hele tiden på min jobb, Frida. Det er først nå etter et år at jeg merker hvor mye vi faktisk har gjort. Nå er alt i gang. Grønnsakene har kommet i jorden. Keramikken vi har hatt så mange diskusjoner om, er satt i produksjon. Varene jeg valgte ut i Japan, er lastet på båten. Det japanske ølet med yuzu er brygget og har fått sin egen etikett. Er du komfortabel i rollen nå? Det føles som om jeg hoppet over flere trinn i hierarkiet da jeg tok denne jobben. Jeg er fortsatt uvel og har litt ondt i magen hver dag når jeg går på jobb. Men for min del er det sånn det skal være. Det er da jeg fungerer best. Når jeg er komfortabel, mister jeg inspirasjonen. Jeg vil bli utfordret og ikke være altfor tilfreds. Medarbeiderne jeg har rekruttert, er bedre enn meg på mange ulike måter. Det er min strategi. Jeg har behov for medarbeidere som kan ting på en annen måte enn jeg selv kan. Jeg er dyktig til å lede og inspirere og selvfølgelig til å lage mat, men det er jo kokker her som er mye bedre på enkelte ting enn jeg er. Det er akkurat den kompetansen vi vil ha, og det er den som trengs for at jeg skal føle meg ovenpå. Hvor godt trives du i det tradisjonelle Japan? Jeg elsker det meste som har med Japan å gjøre. Også det tradisjonelle. I byen Kanazawa spiste jeg den absolutt beste sushien jeg noensinne har spist. Kokken var sikkert over 65, og han hadde drevet den samme tradisjonelle sushirestauranten hele livet, fem dager i uken, år etter år. Det gjør meg rørt å tenke på at han var så engasjert og disiplinert og viet livet sitt til restauranten. Hvis jeg av og til blir rastløs eller lei av jobben, pleier jeg å tenke på sushikokken i Kanazawa. Men det er litt komisk også. Spiser man på de nye stedene i Tokyo, har mange av de yngre kokkene begynt å la seg påvirke av internasjonale trender. Som å legge topping på sushien. Det gjorde jo vi her i Norden for seks sju år siden. Se filmen med Frida på segers.com 12 13

1250 632 / DAMESKJORTE LANGE ERMER. Ståkrage, brystlomme. Bredere frontstolpe. Lange ermer med mansjett/splitt. Rett kant nederst. Bærestykke foran/bak. Åpning i rygg som går overlapper. Kvalitet: 100 % bomull. Størrelse: XS XXL. Farge: 000 hvit. 2256 / 770 FORKLEKJOLE. Enkel modell, regulerbare seler med knapper bak. Sidelommer. Kvalitet: 100 % lin. Størrelse: XS/S, M/L, XL/XXL. Farge: 013 grafitt. 14 15

1029 621 / KOKKEJAKKE MED KORTE ERMER. Twill. Fransk snitt. Avsmalende knepping. Passepoil rundt krage, forkant, ytterst på ermene. Håndsydde, strykbare tøyknapper. Sømmer i ryggen. Hempe i nakken. Kvalitet: 100 % økologisk bomull. Størrelse: C46 C60. Farge: 914 svart med grå passepoil. 4077 283 / SMEKKEFORKLE. Brystlomme, sidelommer. Skinndetaljer art. 0566 kjøpes separat. Tas av før vask. Kvalitet: 60 % bomull/polyester, 40 % lerret. Størrelse: Ca. 75 x 90 cm. Farge: 015 svart. 16 17

1092 770 / KOKKESKJORTE DAME. Slim fit-passform. Lange ermer med mansjett, knapp og splitt. Skjult knepping. Synlige knapper i hals. Brystlomme. Bærestykke, langsgående sømmer foran/bak. Splitt i sidene. Hempe i nakken. Kvalitet: 100 % lin. Størrelse: C34 C48. Farge: 013 grafitt. 4062 764 / MIDJEFORKLE. Sidelomme med innerlommer. Krymper ca. 7 % i lengden. Kvalitet: 50 % lin, 50 % bomull. Størrelse: Ca. 75 x 56 cm. Farge: 085 grønnmelert. 1090 770 / KOKKESKJORTE. Slim fit-passform. Lange ermer med mansjett, knapp og splitt. Skjult knepping. Synlige knapper i hals. Brystlomme. Bærestykke, langsgående sømmer foran/bak. Splitt i sidene. Hempe i nakken. Kvalitet: 100 % lin. Størrelse: C46 C60. Farge: 013 grafitt. 18 19

1251 632 / HERRESKJORTE LANGE ERMER. Ståkrage, brystlommer. Bredere frontstolpe. Lange ermer med mansjett/ splitt. Noe avrundet kant nederst. Bærestykke foran/bak. Kvalitet: 100 % bomull. Størrelse: S XXL. Farge: 000 hvit. 7219 515 / HERREJAKKE. Enveisstretch. Toknappsmodell med smalere passform. Krage og slag. Brystlomme, sidelommer med klaff, innerlomme. Fôr i 100 % polyester. Lengde midt bak 75 cm. Kvalitet: 44 % ull, 54 % polyester, 2 % Lycra. Størrelse: C44 C60, C146 C156. Farge: 002 marine, 015 svart, 116 antrasitt. 1200 253 / SERVERINGSJAKKE DAME. Ståkrage. Sømmer i ryggen. Brystlomme. Sidelommer. Stropper for skulderklaffer. Løse metallknapper art. nr. 1001, montering inngår (bestilles separat). Tas av plagget før vask! Kvalitet: 48 % polyester, 52 % bomullssateng. Størrelse: C34 C50. Farge: 000 hvit. Fås også i herrestørrelser. 8481 515 / HERREBUKSE. Enveisstretch. Klassisk modell med glatt front, linning med krok/hekte, hemper. Skråstilte lommer foran, baklommer. Fôr i knær foran. Kvalitet: 44 % ull, 54 % polyester, 2 % Lycra. Størrelse: C44 C60, C146 C154. Farge: 002 marine, 015 svart, 116 antrasitt. 20 21

REPORTASJE / FISK REPORTASJE / FISK På besøk i fiskehavnen. 22 Gjennom historien har fisk vært en av Sveriges viktigste basismatvarer, og landet er bortskjemt med en lang kystlinje. Men mulighetene til å fiske varierer alt etter hvor i landet du befinner deg. I Västerhavet, dvs. Skagerrak og Kattegatt, finnes det hundrevis av arter nede i dypet, sammenlignet med et femtentalls arter oppe i Bottenviken. Moderne teknologi fører også til at antall fiskere som trengs for å dra opp fangsten, hele tiden synker. I dag har rundt 1500 båter lisens til å drive med yrkesfiske i Sverige. Til Göteborgs Fiskauktion kommer det fisk fra hele landet, både søt og salt. Det største produktet er renset, hel fisk på is. En del arter selges urenset. På auksjonen selges også fiskerogn, en del fileter og skalldyr. Mange fiskebåter velger å losse fisken i hjemmehavnen for så å transportere den til auksjonen på land. I de større distriktene på vestkysten, som Varberg, Rönnäng og Öckerö, samles fisken i den lokale havnen, hvorpå den transporteres samlet til fiskeauksjonen i Göteborg. For øyeblikket er det bare et lite antall båter som kommer rett til fiskehavnen i Göteborg. Hvordan ser en arbeidsdag i Fiskeboa ut? Martin: Auksjonen begynner halv sju hver dag. Hvor lenge vi blir og byr på fisk, er avhengig av hvor mye fisk som har ankommet. Det kan være alt fra 50 til 3000 kasser. Såpass stor forskjell kan det faktisk være, og hver kasse er på ca. 20 40 kilo. Hvor mye som fiskes, avhenger selvfølgelig av vær, vind, årstid og hvor mange båter som har vært ute. Fiskeboa er en ganske liten fiskegrossist med ni ansatte. Vi satser på høy kvalitet og jobber med fersk fisk fra Göteborg. Vi importerer også litt fisk fra Norge, Nederland og Danmark. Men vi er eksklusiv leverandør av fisk til 70 80 restauranter, for det meste i Göteborg. Hver dag. Hvordan foregår auksjonen? Martin: Auksjonariusen selger båt for båt. Man kan kjøpe enkeltkasser med fisk eller hele partier av samme sort. Fisket som foregår ute på havet, er som oftest ganske målrettet. Rekebåten får i prinsippet bare opp reker. Båtene som fisker etter torsk, får mest torsk, men også andre rundfisker som for eksempel kolje og sei. Vi har våre favorittbåter som vi pleier å handle fra, og samtidig har vi en løpende dialog med restaurantene og kokkene om hva det er sesong for. For den som vil ta en titt, er det bare å dukke opp. Fiskeauksjonen er åpen for alle, men man må være registrert for å kunne kjøpe. Hvordan begynte din interesse for fisk? Martin: Farfaren min var ofte nede i Feskekôrka. Jeg var ganske skolelei på den tiden, så jeg hengte meg på ham og begynte å jobbe i fiskebransjen i stedet. Ganske raskt startet jeg for meg selv og begynte å selge fisk til restauranter. Samtidig ble også interessen for mat vekket. God mat er min aller største interesse, og heldigvis gjelder det resten av familien også. Vi forsøker å gå ut og spise sammen så ofte vi kan. Av og til blir det fine restauranter, og av og til blir det enklere spisesteder. Jeg liker begge deler så lenge maten er god. Har det skjedd noe med svenskenes interesse for fisk? Martin: På meg virker det som om interessen for fisk hele tiden øker. For ti år siden hadde folk litt mindre greie på fisk. Da var det mest torsk, flyndre, piggvar og de klassiske artene man fant på restaurantmenyene. Nå er vi nysgjerrige på flere arter. Vi spiser mye mer rått, og det er ingen problemer med å servere fisken vi leverer, rå. Akkurat her i Göteborg er vi kanskje litt bortskjemte med gode priser. Vi får veldig mye for pengene, og det går ikke an å klage på kvaliteten. Hva spiser du helst selv? Martin: Kolje er en favoritt. Etter dagens restaurantutvalg å dømme anses den vel mest som en lunsjfisk. Men smaken en god, konsistensen herlig, og fisken har en fin struktur. Den kan nok kjennes litt løs ut, men den er fantastisk i konsistensen når den er tilberedt. Det samme gjelder bergflyndre, selv om navnet ikke klinger like godt som de klassisk fine fiskene. Potensialet er der, men jeg tror nok det kan være vanskelig å utvide markedet for helt nye fiskearter. Knurr er jo for eksempel en fisk vi har begrenset tilgang til. Den kommer ikke opp hver dag. For en restaurant som lager ny meny hver dag, er det jo ikke noe problem, men har man en fast meny, blir det vanskeligere. Hvordan får du ny inspirasjon i fiskebransjen? Martin: Når jeg reiser. Men jeg vil ikke ta noen ære her. Det er først og fremst kokkene som oppdager nye muligheter og retter det er deres fortjeneste. Mer er det ikke å si om den saken. Det er kokkene som leser og studerer ulike matkulturer verden rundt. Det er kokkene som lager maten, skaper interessen og får opp etterspørselen etter visse typer fisk. Selvsagt bidrar jeg gjerne med informasjon om filetering og hvilken fisk som er god ut fra årstiden, og så leverer jeg selvsagt god fisk. Det gjelder å ha en god dialog med dem og levere høy kvalitet. Er man ung göteborger og litt skolelei, kan man alltid henge i Feskekôrka sammen med farfar. Det var akkurat det Martin Petersson gjorde. I dag er han fiskegrossist og driver den eksklusive Fiskeboa i Göteborg. I årenes løp har han opparbeidet seg en solid interesse for mat. 23

1087 769 / KOKKESKJORTE KORTE ERMER. Slim fit-passform. Skjult knepping med trykknapper. Brystlomme, armlomme. Hempe i nakken. Splitt i sidene. Bærestykke og langsgående sømmer bak. Noe avrundet nederkant bak. Krymper ca 4 6 %. Kvalitet: 47 % lin, 53 % bomull. Størrelse: C46 C60. Farge: 005 blåmelert. 1226 998 / DAMESKJORTE LANGE ERMER. Klassisk, noe innsvinget modell. Kvalitet: 100 % bomull. Størrelse: XS XXL. Farge: 603 vevde ruter i blått/rødt/hvitt. 4763 628 / SMEKKEFORKLE. Plaggvasket. Regulerbart nakkebånd. Brystlomme, sidelommer. Kvalitet: 100 % bomullsdenim. Størrelse: Ca. 75 x 85 cm. Farge: 076 mørkeblå. 24 25

1092 770 / KOKKESKJORTE DAME. Slim fit-passform. Lange ermer med mansjett, knapp og splitt. Skjult knepping. Synlige knapper i hals. Brystlomme. Bærestykke, langsgående sømmer foran/bak. Splitt i sidene. Hempe i nakken. Kvalitet: 100 % lin. Størrelse: C34 C48. Farge: 013 grafitt. 26 27

FABRIKER AB Företagsgatan 30, 504 64 Borås, Sverige Tlf. +46 (0)33-23 10 00 / www.segers.com / info@segers.com KATALOGEN ER TRYKKET PÅ KLORFRITT PAPIR OG OPPFYLLER SIS-KRAVENE TIL SVANEMERKET PAPIR. FOTO: PATRIK HAGBORG, FOTO FRIDA // RONGE / RONGE: PATRIK LINDÉN M E C K A