UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering Industristedene Notodden og Rjukan
Verdensarven World Heritage Sites UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. Programmet ble startet 16. november 1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. 962 steder er per 2012 med på verdensarvlisten. 187 nasjoner har sluttet seg til FNs konvensjon for verdensarven, og har dermed forpliktet seg til å ivareta den kulturelle og naturlige verdensarven. Alle landene kan nominere kandidater til verdensarvlisten. Første verdensarvsted i Norge bergstaden Røros 1980, 7 innskrevne verdensarvsteder i Norge i 2014 to søknader inne i Paris.
Landskapet før industrialiseringen
Industripionerene Kristian Birkeland 1867-1917 Sam Eyde 1866-1940
Nominasjonsprosessen Forventet UNESCO-vedtak 2015 Oversendelse verdensarvsøknad - jan. 2014 Møte med berørte parter - okt. 2013 Intensjonserklæring vedtak i Telemark - juni 2013 Telemark fylkesting, Tinn kommunestyre og Notodden kommunestyre - april 2013 Referansegruppe - 1. møte okt. 2010 Oppstartsarrangement Mæl -16. sept. 2010 Rjukanbanen 100-årsjubileum 9. august 2009
Rjukanbanen 100-årsjubileum 09.08.09
Oppstartsarrangement Mæl 16.09.10
DS Ammonia Salong direksjon
DS Ammonia Salong 2. klasse
Foreslått verdensarvområde buffersoner og kjerneområde
Intensjonserklæring Norske nominasjonsdokumenter skal ledsages av en erklæring som viser at involverte myndigheter vil følge opp målsettingene i søknaden og at disse er forankret både sentralt og lokalt Intensjonserklæringen skal være et forpliktende fundament for den videre forvaltningen av kulturminneverdiene i det omsøkte verdensarvområdet
Målsettingene i nominasjonssøknaden Det historiske særpreget og kvaliteten skal være en ressurs og en del av grunnlaget og drivkraften for utvikling av både næringsliv og samfunn så vel som kulturliv og gode levekår Industristedet skal bevares som et levende samfunn uten at de kulturhistoriske verdiene forringes Kulturmiljøene skal tas vare på slik at verdensarvverdiene ikke blir påvirket av uheldige endringer Industriarven skal forvaltes i samsvar med nasjonalt lovverk. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal framstå som eksempler på beste praksis for vern av kulturminner og miljøer og bidra til å fremme verdensarvkonvensjonen
Verdiskaping norske verdensarvsteder Vega 6 dobling av antall besøkende etter verdensarvstatus i 2004 Reiselivsnæringen på Vega bidrar med ca. 50 millioner kroner per år og skaper 50 60 arbeidsplasser verdensarvstatusen er sentral i denne sammenheng Negativ befolkningsvekst verdensarvstatusen virker ikke på Vega Røros - 60 prosent av ferie/fritidsreiser til Røros gjørs på grunn av kulturminnene, 30 prosent av konferanseovernattingene på hotell i byen kan tilskrives kulturminnene. Kulturminnene på Røros har en direkte samlet effekt på 7 prosent i forhold til sysselsetting og inntekter, herunder 100 000 overnattingsdøgn i året
Verdensarvlogo UNESCOs verdensarvlogo kan benyttes i markedsføring av de norskeverdensarvstedene eller produkter i tilknytning til disse.
http://www.ra.no/industriarv Informasjon om nominasjonsprosessen og hva verdensarvstatus innebærer Andre aktuelle nettsteder: UNESCOs verdensarvliste Telemark fylkeskommune Notodden kommunes verdensarvsider