FAGRAPPORT (KU):. Magnetfelt, nærføringer og støy INNHOLD: Magnetfelt fra kraftledninger og avbøtende tiltak Nærføringer med boliger. Oversikt. Støy fra elektriske anlegg. Oppdragsgiver:Zephyr AS og SAE VIND v/ask Rådgivning AS. Dato: 10. september 2010. Navn: Tlf: E-mail: Prosjektansvarlig Kjetil Andersen 55 11 60 42 kjetil.andersen@josok-prosjekt.no Rapport utført av Kjetil Andersen 55 11 60 42 kjetil.andersen@josok-prosjekt.no
INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING...2 2.0 ANTATT ÅRSMIDDELPRODUKSJON VINDKRAFTVERK NORD-FOSEN...2 3.0 MAGNETFELTBEREGNINGER...3 3.1 SYSTEMLØSNING MOT SKAGE (NAMSOS) PRIMÆRT OMSØKT SYSTEMLØSNING....3 3.1.1 Avbøtende tiltak bolig Skogholt...7 3.2 132 KV SYSTEMLØSNING MOT STRAUM SEKUNDÆRT OMSØKT SYSTEMLØSNING...8 3.3 SYSTEMLØSNING (66 KV) INNVORDFJELLET MOT DALTRØA...10 3.3.1 Avbøtende tiltak boliger Hals/Halsvegen....14 4.0 STØY FRA KRAFTLEDNINGER OG TRANSFORMATORANLEGG...16 Side 1
1.0 INNLEDNING Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. Det er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T ] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. Kabel er vanligvis ikke aktuelt som avbøtende tiltak for magnetfelt. 2.0 ANTATT ÅRSMIDDELPRODUKSJON VINDKRAFTVERK NORD-FOSEN De aktuelle vindkraftverkene på Nord-fosen har følgende planlagt installert effekt og antatt årsmiddelproduksjon: Tabell 1. Oversikt over årsmiddelproduksjon de aktuelle vindkraftverk på Nord-Fosen. Navn Installert ytelse Årlig middelproduksjon Breivikfjellet Inntil 60 MW Ca. 170 GWh Innvordfjellet Inntil 115 MW Ca. 345 GWh Totalt Ca. 175 MW Ca. 515 GWh Side 2
3.0 MAGNETFELTBEREGNINGER 3.1 Systemløsning mot Skage (Namsos) Primært omsøkt systemløsning. Magnetfeltberegninger for primært omsøkt systemløsning med nytt 132 kv nett Innvordfjellet-Breivikfjellet- Bratli-Spillum-Skage (Namsos) For å kartlegge hvor utredningsgrensen (0,4 T) går er det utført beregninger for de aktuelle ledningen(e) og traséene. Størrelsen på magnetfeltet er sterkt avhengig av følgende faktorer: Type mast (enkel eller dobbeltkurs) Faseavstand, høyde over bakken og opphengsystem. Strøm i ledningen(e). Årlig lastuttak [MWh] fra følgende trafostasjoner: Lauvsnes (Innvordfjellet), Bratli, Fosdalen, fremtidig lastuttak på Spillum Årlig middelproduksjon fra kraftverk på Lauvsnes og Fosdalen Årlig middelproduksjon fra vindkraftverk i tab. 1 Fremtidig drift av regionalnett mellom Skage-Namsos-Bratli-Steinkjer-Fiskumfoss En nøktern vurdering tilsier dermed følgende fremtidige årsmiddelstrøm i følgende seksjoner: Tabell 2. Oversikt over årsmiddelstrøm [A] de aktuelle seksjonene. Seksjon Gjennomsnittlig Type mast strøm i ledningen Innvordfjellet - Breivikfjellet 150 A H-mast. Enkelkurs Breivikfjellet - Ansgardsklumpen 250 A H-mast. Enkelkurs Andsgardsklumpen - Bratli 250/240 Stålmast. Dobbeltkurs Andsgardsklumpen Spillum 240 A H-mast. Enkelkurs Spillum - Skage 205 A H-mast. Enkelkurs Side 3
Det velges kun å vise kurver over magnetfeltberegninger for den seksjonen (Breivikfjellet vindkraftverk - Ansgardsklumpen) som gir størst magnetfelt. For beregnet magnetfelt i de øvrige seksjonene se tab. 3. Seksjon Brevikfjellet - Andsgardsklumpen Fig.1 Oversiktskart Altinn-Ansgardsklumpen. Side 4
132 kv ledning: Plant oppheng. 4,5 m faseavstand Strøm i ledningen: 250 A. Felt beregnet 2 m over bakken. Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen: 3,35 T Avstand ca. 30 meter fra senter: 0,4 T 0,4 T Fig. 2 Elektromagnetisk feltstyrke fra 132 kv ledningen Altinn-Andsgardsklumpen Resultat av beregningen: Maks feltstyrke oppstår rett under midtfasen og er ca. 3,35 T 0,4 T oppstår ca. 30 meter til siden fra senter av ledningen. Ved 50 meter fra ledningen er feltet redusert til < 0,2 T Konklusjon: Dersom det befinner seg hus/hytter innenfor ca. 30 meter fra senter av linjen er man innenfor den såkalte utredningsgrensen på 0,4 T. For komplett oversikt over de beregnede magnetfelt på samtlige seksjoner se tab. 3. Tabell 3. Beregnede magnetfelt ulike seksjoner. Seksjon Strøm Maks magnetfelt Utredningsgrense, 0,4 T [ T] [Ant m. fra senter] Innvordfjellet - Breivikfjellet 165 A 2,21 24 m Breivikfjellet - Ansgardsklumpen 250 A 3,35 30 m Andsgardsklumpen - Bratli 250/240 1,66 18 m/19 m Andsgardsklumpen Spillum 240 A 3,21 29 m Spillum - Skage 205 A 2,75 27 m Side 5
Konklusjon: Kun ett sted vil man få konflikter med magnetfelt. Dette er i boligområde på Skogholt i Namsos kommune. Her er det omsøkt ny 132 kv ledning i eks. 66 kv trasé. Imidlertid er avstanden til dagens 66 kv luftledning kun ca. 6-8 meter. Avbøtende tiltak er omlegging av trasé (se kap.3.1.1). Utover dette er ingen bebodde hus/hytter nærmere den omsøkte ledningen enn ca. 45 meter. Man kan dermed konkludere med at tiltaket ikke medfører at noen hus befinner seg innenfor utredningsgrensen på 0,4 T. I den grad man har nærføring med bebodde hus/hytter er avstanden som følger (se tab, 4, 5 og 6): (kun inkludert boliger/hytter med nærføring til linjen < 100 m): Tab. 4 Nærføring av eks. bygninger og ny 132 kv ledning. Seksjon Innvordfjellet-Breivikfjellet Sted Trase alternativ Kommune Type bygning Avstand [ ca. m] Nordvatnet Østlig Namsos Hytte Ca. 100 m Kroktjønna Østlig Namsos Hytter, 2 stk Ca. 80-90 m Ca. 100-110 m Tøttdalssetran Østlig Namsos Seter/hytte Ca. 100-110 m Engesdalen Østlig Namsos Gård/bolig Ca. 90-100 m Holmtømtet Vestlig Namdalseid Hytte Ca. 55-65 m Brenna Solheim Fjellheim Vestlig trase via Sitter Vestlig trase via Sitter Vestlig trase via Sitter Flatanger Gårdshus Ca. 90 100 m Flatanger Gårdshus Ca. 100-110 m Flatanger Hytte/ sommerhus Ca. 90-100 m Merknad Hytte sør for Nordvatnet Trase føres øst for hytta. Ledning føres vest for 2 hytter v/kroktjønna Ledning føres øst for en Tøttdalssetran. Gård i Engesdalen. Avstand oppgitt til gårdshus. Ledning føres øst for gården. Ledning føres vest for hytte ved Holmtømtet. Avstand til kabelendemast nord øst for gårdhus. Avstand til kabelendemast sørøst for gårdhus (gnr/bnr 11/9). Avstand til 132 kv ledning. Ledning føres øst for Fjellheim gård og sommerboliger. Avstand oppgitt til nærmeste sommerhus/bolig. Tab. 5 Nærføring av eks. bygninger og ny 132 kv ledning. Seksjon Breivikfjellet-Andsgardsklumpen-Bratli Sted Kommune Type bygning Avstand [ ca. m] Leirvika Namdalseid Gård/bolig Ca. 55-60 m Leirvika Namdalseid Hytte(r) Ca. 95-100 m Andskaret Namdalseid Hytte Ca. 40-45 m Merknad Gårdsbruk i Leirvika (155/8). Ny 132 kv ledning føres øst for gårdsbruket. Avstand oppgitt fra gårdshuset/bolig. Flere hytter i Leirvika. Ledning føres sørøst for hyttene. Nord-østre hytte er nærmest ledningen. Ombyggin til 132 kv i eks. 66 kv trasé. Ny 132 kv ledning må antageligvis flyttes ca. 10 meter til siden. Medfører at ny 132 kv ledning kommer ca. 10 meter nærmere hytte enn dagens 66 kv ledning. Utredningsgrensen på denne seksjonen er ca.18-19 meter til siden. Side 6
Tab. 6 Nærføring av eks. bygninger og ny 132 kv ledning. Seksjon Andsgardsklumpen-Spillum-Skage (Namsos) Sted Kommune Type bygning Avstand [ ca. m] Skogholt Namsos Bolig Ca. 6-8 m Klinga Spillum / Dummolfjellet Stranda Nordre Skage/ Solberg Namsos Namsos Overhalla Overhalla 2 boliger Boligfelt Bolig/hytte Fraflyttet Skytterhus Avstand ca. 100-110 m Avstand ca. 100-120 m (varierende) Avstand ca. 100-110 m Avstand ca. 20-25 m Merknad Planlagt ombygging i eks.66 kv trasé. Bolig sør for eks. 66 kv er kun ca. 6-8 meter fra senterlinjen. Terrasse på nordsiden er kun ca. 5-6 meter fra ytterfasen. Ikke mulig å overholde magnetfeltgrensen på 0,4 T på denne seksjon. Avbøtende tiltak er flytting av ledninger sørover. (se fig. 3 og kap. 3.1.1) 2 boliger. Ledning føres over dalen i et langspenn øst for masseuttaket, steinbruddet på Klinga. Avstand til boligene (til hver side av ledningen) er ca. 100-110 m. Høyde > 30 m. Ny 132 kv ledning i skråningen av Dummolfjellet (i bakkant av eks. boligfelt sørøst for boligfelt). Gjelder ved innføring til nye Spillum trafostasjon. Eks. 66 kv ledning gjennom boligfelt rives. Fraflyttet bolig eller hus ved Stranda. Bolig ligger plassert sør for ny 132 kv ledning (på sørsiden av RV 17) Ny 132 kv ledning planlegges ført mellom skytebane og skytterhus på Nordre Skage. 3.1.1 Avbøtende tiltak bolig Skogholt Avbøtende tiltak for magnetfelt på Skogholt, Namsos kommune. Omlegging av trasé (alternativ løsning) (Se fig. 3) Bolighus Fig. 3 Seksjon Bratli-Spillum-Skage. Alternativ trase (blå strek) ved Skogholt. Avstand til nærmeste hus nord for blå trase = ca. 90-95 m. Avstand til dagens 66 kv ledninger kun ca. 6-8 m. (Rød strek = ombygging i eks. 66 kv trasé, svart strek = Eks. 22 kv luftledning). Konklusjon: Merkostnad for omlegging av ledning (blå strek) = Ca. NOK 125 000,- Side 7
3.2 132 kv systemløsning mot Straum Sekundært omsøkt systemløsning. Sekundært omsøkt systemløsning med nytt 132 kv nett Innvordfjellet-Breivikfjellet-Bratli-Straum, medfører at produksjonen fra de nevnte vindkraftverk føres sørover mot Straum. Løsningen tar sikte på å bygge om eks. 66 kv ledning Bratli-Straum til 132 kv. I den anledning forutsettes det nøyaktig samme masteplasseringer som 66 kv ledningen har i dag. Seksjonen mellom Innvordfjellet og Bratli vil få omtrent det samme magnetfeltet som i tab. 3. For å kartlegge hvor utredningsgrensen går er det utført beregninger for de aktuelle ledningen(e) og traséene mellom Bratli og Straum. Størrelsen på magnetfeltet er sterkt avhengig av følgende faktorer: Type mast (H-mast eller stålmast) Faseavstand, høyde over bakken og opphengsystem. Strøm i ledningen(e). Årlig lastuttak [MWh] fra følgende trafostasjoner: Lauvsnes (Innvordfjellet), Bratli, Fosdalen. Årlig middelproduksjon fra kraftverk på Lauvsnes og Fosdalen Årlig middelproduksjon fra vindkraftverk i tab. 1 En nøktern vurdering av dagens situasjon tilsier en årsmiddelstrøm i kraftledningen nordover fra Straum mot Bratli på ca. 140-150 A. Ved full utbygging av vindkraftverk på Nord-fosen vil man få en årsmiddelstrøm på ca. 215-225 A sørover mot Straum. Ledningene mellom Bratli og Straum har ulik oppbygging, noe som også innvirker på magnetfeltet: Seksjon i Nord-Trøndelag: Trestolper, H-mast og planoppheng. Seksjon i Sør-Trøndelag: Stålmaster, trekant oppheng. Magnetfeltes størrelse og tilhørende utredningsgrense vil dermed endre seg i forhold til dagens situasjon (se tab. 7). Tabell 7. Oversikt over beregnede magnetfelt på kraftledningen Bratli-Straum (dagens situasjon/fremtidig situasjon). Seksjon Gjennomsnittlig Maks magnetfelt Utredningsgrense, 0,4 T strøm i ledningen [ T] [Ant m. fra senter] Nord-Trøndelag: Trestolper, planoppheng. Dagens situasjon (66 kv): 145 A 1,71 17 m Fremtidig systemløsning (132 kv): 220 A 2,59 22 m Sør-Trøndelag: Stålmaster, trekantoppheng. Dagens situasjon (66 kv): 145 A 0,98 13 m Fremtidig systemløsning (132 kv): 220 A 1,59 19 m Kommentar: Utredningsgrensen, 0,4 T, for magnetfelt, flytter seg ca. 5-6 meter (til hver side av senterlinjen) dersom vindkraftanleggene på Nord-Fosen mates sørover på et ombygd 132 kv nett. Størst konsekvens får man på seksjonen med H-master i Nord-Trøndelag, der utredningsgrensen blir ca. 22 meter til siden fra senter av ledningen. Det velges kun å vise kurver over magnetfeltberegninger for den seksjonen (Nord-Trøndelag) som gir størst magnetfelt (se fig. 4). For beregnet magnetfelt i de øvrige seksjonene se tab. 7. Side 8
132 kv ledning Bratli-Straum: Plant oppheng. 3 m faseavstand Strøm i ledningen: 220 A. Felt beregnet 2 m over bakken. Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen: 2,59 T Avstand ca. 22 meter fra senter: 0,4 T 0,4 T Fig. 4 Elektromagnetisk feltstyrke fra 132 kv ledningen Bratli-Straum, seksjon Nord-Trøndelag. Resultat av beregningen: Maks feltstyrke oppstår rett under midtfasen og er ca. 3,41 T 0,4 T oppstår ca. 22 meter til siden fra senter av ledningen. Ved 50 meter fra ledningen er feltet redusert til < 0,1 T Konklusjon: Dersom det befinner seg hus/hytter innenfor ca. 22 meter fra senter av linjen (H-master) er man innenfor den såkalte utredningsgrensen på 0,4 ut. Tilsvarende er utredningsgrensen 19 meter for seksjonen i Sør-Trøndelag (stålmaster) Man får ingen konflikter med magnetfelt på 132 kv ledningen Bratli-Straum. Ingen boliger befinner seg innenfor grensen for magnetfelt på 0,4 T. (+/- 22 meter i Nord Trøndelag, +/- 19 meter i Sør-Trøndelag). Ingen hus/hytter/gårder befinner seg nærmere ledningen enn ca. 40-45 meter. I den grad man har nærføring med bebodde hus/hytter er avstanden som følger (se tab. 8 og 9): (kun inkludert boliger/hytter med nærføring til linjen < 100 m): Side 9
Tab. 8 Nærføring av eks. bygninger og ny 132 kv ledning. Seksjon Nord-Trøndelag (Trestolper, h-mast) Sted Kommune Type bygning Avstand [ ca. m] Brattlia Namdalseid Bolig/gård 40-45 m Brattlia Namdalseid Bolig/gård Ca. 70-75 m Brattlia Elverum Fjellvang Bjørkli (Vassmoen) Namdalseid Namdalseid Namdalseid Våningshus/ fritidsbolig Våningshus Enebolig Bolige(r) Gårdstun Ca. 80-85 m Ca. 40-45 m Ca. 50-55 m Ca. 65-70 m Namdalseid Bolig/gård Ca. 95-100 m Merknad Bolighus/gårdshus nord for eks. 66 kv leding på Brattlia (157/53). Avstanden er i dag ca. 40-45 m til senter av ledningen. Bolighus/gårdshus sør for eks. 66 kv leding på Brattlia (157/56). Avstanden er i dag ca. 70-75 m til senter av ledningen. Våningshus som brukes som fritidsbolig. Huset ligge r på vestsiden av RV 17. Dagens 66 kv ledning føres sør for huset. Gårdsbruk på Elverum. Gårdsbruk med driftsbygning, våningshus og enebolig. Eks. 66 kv ledning føres nord for gårdsbruket. Gårdstun på Fjellvang. Nærmeste bolig (150/22) ligger sør på gårdstunet, like nord for dagens 66 kv ledning. Eks. enebolig (149/36) ligger sør for dagens 66 kv ledning. Tab. 9 Nærføring av eks. bygninger og ny 132 kv ledning. Seksjon Sør-Trøndelag (Trestolper, h-mast) Sted Tømtholet v/gunhildeelva Kommune Type bygning Avstand [ ca. m] Osen Hytte Ca. 95-100 m Merknad Hytte på nordsiden av Hopstadadalsbekken/ Gunnhildeelva. Eks 66 kv ledning føres sør for hytta. 3.3 Systemløsning (66 kv) Innvordfjellet mot Daltrøa Dette er en systemløsning som forutsetter at Innvordfjellet mates mot Daltrøa på 66 kv system, mens Breivikfjellet mates mot Straum på 132 kv system (som i kap. 3.2). Løsningen kan kun realiseres med inntil 90 MW (* produksjon i Innvordfjellet pga. kapasitetsproblemer i eks. 66 kv nett mellom Daltrøa og Skage(Namsos). (* Pt kan denne løsningen kun realiseres med inntil 90 MW i Innvordfjellet. På lengre sikt kan dette eventuelt økes til 115 MW, som er maksimal planlagt prod. i Innvordfjellet. Dette forutsetter da at Hundhammerfjellet vindkraftverk ikke lenger mater sin produksjon mot Daltrøa, likeså at ny 420 kv ledning Namsos-Roan blir bygget. Magnetfeltberegningene tar utgangspunkt i at Innvordfjellet blir realisert med 90 MW (270 GWh) produksjon, som føres mot Daltrøa på et nytt 66 kv system. Videre mates Breivikfjellet 60 MW (170 GWh) mot Bratli og Straum. Merk: Det er ikke gjennomført nye magnetfeltberegninger for Brevikfjellet mot Straum. Feltets størrelse og utbredelse på seksjonen Brevikfjellet-Bratli-Straum, vil uansett bli betydelig mindre enn i kap. 3.1 og 3.2. ( Det gjennomføres derfor kun magnetfeltberegninger på 66 kv ledningen Innvordfjellet-Solheim-Daltrøa. Side 10
Størrelsen på magnetfeltet mellom Innvordfjellet og Daltrøa er sterk avhengig av følgende faktorer: Faseavstand, høyde over bakken og opphengsystem (mastetype). Strøm i ledningen(e). Årlig lastuttak [MWh] fra følgende trafostasjoner: Lauvsnes (Innvordfjellet), og Jøa. Årlig middelproduksjon fra Hundahammerfjellet vindkraftverk over Foldakabelen. (Ca. 30 MW og ca. 70 GWh) Årlig middelproduksjon fra vindkraftverk på Innvordfjellet (Ca. 270 GWh). En nøktern vurdering av Innvordfjellet mot Daltrøa tilsier dermed følgende fremtidige årsmiddelstrøm (se tab. 10) Tabell 10. Oversikt over årsmiddelstrøm [A] de aktuelle seksjonene. Seksjon Gjennomsnittlig Type mast strøm i ledningen Innvordfjellet-Solheim 250 A H-mast. Enkelkurs Solheim - Daltrøa 300 A H-mast. Enkelkurs Det velges kun å vise kurver over magnetfeltberegninger for den seksjonen (Solheim-Daltrøa) som gir størst magnetfelt. (se fig. 5 og 6) Fig.5 Oversiktskart 66 kv ledning Solheim-Daltrøa. (2 traséløsninger er aktuelle, 1A og 1B) Side 11
66 kv ledning Solheim-Daltrøa: Plant oppheng. 3 m faseavstand Strøm i ledningen: 300 A. Felt beregnet 2 m over bakken. Magnetisk feltstyrke: Maks feltstyrke under midtfasen: 3,53 T Avstand ca. 26 meter fra senter: 0,4 T 0,4 T Resultat av beregningene: Fig. 6 Elektromagnetisk feltstyrke fra 66 kv ledningen Solheim-Daltrøa. Tabell 11. Magnetfeltberegninger Innvordfjellet-Solheim-Daltrøa. Seksjon Maks feltstyrke [ T] Utredningsgrense, 0,4 T [Ant m. fra senter] Feltets størrelse 50 meter til siden [ T] Innvordfjellet-Solheim 2,94 24 m < 0,1 T Solheim - Daltrøa 3,53 26 m Ca. 0,1 Konklusjon: Dersom det befinner seg hus/hytter innenfor ca. 24 eller 26 meter fra senter av linjen, er man innenfor den såkalte utredningsgrensen på 0,4 T. Kun ett sted vil man få konflikter med magnetfelt. Dette er i et boligområde på Hals/Halsvegen i Namsos kommune. Her er det omsøkt ny 66 kv ledning i eks. 66 kv trasé mellom 2 boliger. Imidlertid er avstanden til et boligene kun ca. 12-14 meter og ca. 28-30 meter. For avbøtende tiltak se kap. 3.3.1). Utover dette er ingen bebodde hus/hytter nærmere den omsøkte ledningen enn ca. 28-30 meter. Man kan dermed konkludere med at tiltaket ikke medfører at noen hus befinner seg innenfor utredningsgrensen på 0,4 T. I den grad man har nærføring med bebodde hus/hytter er avstanden som følger (se tab. 12): (kun inkludert boliger/hytter med nærføring til linjen < 100 m) Side 12
Tab. 12 Nærføring av eks. bygninger og ny 66 kv ledning Innvordfjellet-Solheim-Daltrøa. Sted Kommune Type bygning Avstand [ ca. m] Leirfjorden Namdalseid Bolig Ca. 80-90 m Leirfjorden Otterdalen Hovik Lænn Hals Halsvegen (Alt 1A) Daltrøa Vasshus -vegen (Havikveg) Daltrøa Havikvegen Namdalseid Namsos Namsos Namsos Namsos Gårdstun/ bolighus Gårdstun/ bolig(er) Gårdstun/ bolig(er) Bolig(er) Gårdstun 2 boliger Ca. 95-105 m Ca. 70-80 m Ca. 95-100 m Ca. 70-75 m Ca. 95-100 m Ca. 12-14 m Ca. 26-28 m Namsos Boligfelt Ca. 65-75 m Namsos Boligfelt Ca. 26-28 m Merknad Bolighus i Leirfjorden/Leirfjordvika. Nordre hus/bygning. Ny 66 kv ledning føres vest for denne boligen. Gårdstun i Leirfjorden. Nærføring med tomannsbolig på gårdstun. Ny 66 kv ledning føres sør for denne bolig. Gårdstun i Otterdalen. 2 stk våningshus sør for kommuneveg (767). Ny 66 kv ledning føres på nordsiden av vegen, krysser over Otterdalen og føres videre østover. (Merk: Ledningen ligger på en kotehøyde ca. 15 meter over gårdstunet i Otterdalen) Gårdstun nordvest på/i Hovika. Våningshus(bolig) er ca. 95-100 meter unna ledningen. Ny 66 kv ledning føres nord for bolighuset. Eks. 66 kv ledning bygges om/forsterkes. Trasé føres sørvest for boligfelt/gårdstun på Lænn. Avstand fra ledning til nordre enebolig er ca. 70-75 m. Avstand fra våningshus/ tomannsbolig (søndre bolig) til ledning er ca. 95-100 m 66 kv ledning føres mellom 2 boliger på Hals. Ledningen føres i dag parallelt med en 22 kv luftledning. Grensen for magnetfelt er på denne strekningen ca. 26 m. Avstand til bolig vest for ledningen er ca. 12-14 m. Avstand til østre bolig er ca. 28-30 m (se fig. 7) Konklusjon: På dette systemet er det ikke mulig å overholde avstand/kravene til magnetfeltet (26 meter). For avbøtende tiltak se kap. 3.3.1 66 kv ledning legges om inn til Daltrøa. Ny trasé inn til Daltrøa fra Nordøstsiden av Torskardfjellet. Ny 66 kv ledning føres nordøst for boligfelt i Vasshusvegen. Avstand fra ledning til nordre enebolig (17/1/519) er ca. 75-85 meter. Enebolig (17/1/57) nærmest eks. 66 kv ledning og Daltrøa trafostasjon. Avstand fra dagens ytterfase(66 kv mast) til bolig er kun 7 meter. Ny 66 kv trase flyttes imidlertid noe østover, slik at avstand fra bolig til senter av ny 66 kv ledning blir ca. 26-28 meter. Konklusjon: Man er så vidt under grensen for magnetfelt. Ingen avbøtende tiltak foreslås. Løsning vurderes også til å være bedre enn dagens innføring mot Daltrøa. Side 13
3.3.1 Avbøtende tiltak boliger Hals/Halsvegen. Eks. 22 kv luftledning Eks. 66 kv luftledning Fig. 7 Nærføring eks. 66 kv ledning/22 kv ledning Hals/Halsvegen (Namsos kommune). Følgende avbøtende tiltak vurderes som aktuelle: 1. Kable eks. 22 kv og flytte/sentrere 66 kv ledning midt mellom husene. Tiltaket medfører at eks. 22 kv må flyttes/legges om eller kables. Det antas her at eks. 22 kv ledning kables i en strekning på inntil 250-300 m. Videre bygges det ny 66 kv ledning(limtre spesialmast) mellom boligene. Mastene bygges med limtremaster og linene henges opp i Ny 66 kv ledning må sentreres mellom boligene. Tilgjengelig avstand mellom de 2 boligene er ca. 44-45 m. Ny 66 kv mast henges opp i trekantoppheng (symmetrisk) (se fig.8) Fig. 8 Avbøtende tiltak. Alternativ løsning med limtremast og trekantoppheng. Side 14
Tilgjengelig plass mellom de 2 boligene på Hals er ca. 44-45 m. Dersom man fjerner eks. 22 kv ledning og bygger ny 66 kv ledning med trekantoppheng, samt sentrerer den nye 66 kv ledningen mellom de 2 boligene, vil grensen for magnetfelt på 0,4 T være ca. 21,5-22 meter til hver av sidene fra senter av ledningen. (se fig 9 for magnetfeltberegning) 0,4 T Fig. 9 Elektromagnetisk feltstyrke fra 66 kv ledningen Solheim-Daltrøa, mellom boliger på Hals/Halsvegen. (Limtremast, trekantoppheng) Merkostnad: Konklusjon: Kommentar: Tiltaket er vurdert til å få en merkostnad på ca. 1,0 mill kroner (inkl kabling av eks. 22 kv ledning og bruk av limtrestolper (i trekantoppheng.ca. 2-3 spenn). Tiltaket medfører at grensen for magnetfelt på 0,4 T vil komme helt i yttervegg på boligene (like på utsiden av yttervegg). Dersom produksjonen i Innvordfjellet reduseres i henhold til 90 MW, så vil avstanden til magnetfeltgrensen øke og konflikt/konsekvens med magnetfelt vil bli mindre. (avstanden fra 0,4 T grensen til bolig vil bli større) 2. Trasejustering. Alternativ kan man justere traséen for å unngå boligfelt på Hals/Halsvegen. (se fig 5). Dersom traséen justeres etter Alt 1B i kart i fig. 5, så unngår man konflikter med magnetfelt og boliger. Merkostnad: Konklusjon: Ulemper: Tiltaket er vurdert til å få en merkostnad på ca. 0,25 mill kroner (Merkostnaden er stort sett utløst av spesialspennet fra Toddomsaksla og ned til Toddom Ingen konflikter med magnetfelt og boliger i området Hals/Todom Konflikt med Hubro lokalitet på Toddomsaksla, samt at spennet fra Toddomsaksla og ned til Toddom blir visuelt sjenerende. Side 15
4.0 STØY FRA KRAFTLEDNINGER OG TRANSFORMATORANLEGG Støy fra denne type kraftledninger (132 kv) er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn 10-15 meter fra ledningen. Lyd fra transformatoranlegg er vanligvis noe sterkere enn lyd fra kraftledninger. I tilegg er duren uavhengig av værforhold. Lyden blir imidlertid dempet noe dersom transformatoren blir plassert innendørs eller i egen trafocelle av betong. Det planlegges nye transformatoranlegg på følgende stasjoner: Bratli. Ny 132/66 kv trafo. Trafo plasseres utendørs i egen trafocelle. Celle bygges opp ved betongvegger, uten tak. Det antas at trafoduren kan høres i en avstand på inntil 15-20 meter. Ingen boliger befinner seg så nært trafoen. Spillum. Ny 132/66/22 kv trafo. Trafo plasseres utendørs i egen trafocelle. Celle bygges opp ved betongvegger, uten tak. Det antas at trafoduren kan høres i en avstand på inntil 15-20 meter. Ingen boliger befinner seg så nært trafoen. Side 16