Teglverkstomta, Grenseveien 62

RAPPORT Teglverkstomta, Grenseveien 62 OPPDRAGSGIVER Omsorgsbygg Oslo KF EMNE Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport DATO / REVISJON: 15.8 214 / DOKUMENTKODE: 126542-RIG-RAP-1

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 126542-RIG-RAP-1 15.8 214 / Side 2 av 7

RAPPORT OPPDRAG Teglverkstomta, Grenseveien 62 DOKUMENTKODE 126542-RIG-RAP-1 EMNE Grunnundersøkelse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Omsorgsbygg Oslo KF OPPDRAGSLEDER Charlotte S. Fürst KONTAKTPERSON Frode Seglem UTARBEIDET AV Charlotte S. Fürst KOORDINATER SONE: 32V ØST: 658 NORD: 66444 ANSVARLIG ENHET 115 Oslo GNR./BNR./SNR. 122/ 1 / / Oslo kommune Grunnundersøkelser SAMMENDRAG Rapport 126542-RIG-RAP-1 presenterer resultater fra utført geoteknisk grunnundersøkelse for Omsorgsbygg Oslo KF på Teglverkstomten (Grenseveien 62) i Oslo kommune. 15.8.14 Datarapport CSF OAF OAF REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 213 Oslo Tlf 21 58 5 multiconsult.no NO 91 253 158 MVA

Teglverkstomten, Grenseveien 62 Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og omfang... 5 2 Utførte undersøkelser... 5 2.1 2.2 Feltarbeider... 5 Laboratorieundersøkelser... 5 2.3 2.4 Henvisninger... 6 Topografi og grunnforhold... 6 3 Laboratorieresultater... 7 3.1 Prøveserier... 7 4 Poretrykk og grunnvannstand... 7 Tegninger 126542 - Oversiktskart -1 Borplan -1 t.o.m. -17 Borprofil prøveserie ved punkt 7-2 t.o.m. -24 Totalsonderinger borpunkt 1, 3, 5, 6 og 7-75.1 t.o.m. 75.2 Kontinuerlig ødometer ved prøvepunkt 7, dybde 4,65 m -76.1 t.o.m. 76.2 Kontinuerlig ødometer ved prøvepunkt 7, dybde 6,35 m Vedlegg Vedlegg A: Vedlegg B: Koordinatliste over borpunkter etter innmåling utført av Scan Survey AS Geotekniske bilag, felt- og laboratorieundersøkelser 126542-RIG-RAP-1 15.8 214 / Side 4 av 7

Teglverkstomten, Grenseveien 62 Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no 1 Formål og omfang 1 Formål og omfang I forbindelse med bygging av ny barnehage på «Teglverkstomta» i Grenseveien 62 i Oslo kommune er det utført geotekniske grunnundersøkelser. Grunnundersøkelsen er utført for å dokumentere løsmassenes sammensetning, egenskaper og antatt dybde til berg. På bakgrunn av resultatene skal beste plassering av bygget avgjøres. Multiconsult AS er engasjert Omsorgsbygg Oslo KF til å utføre oppdraget som omfatter gjennomføring og rapportering av grunnundersøkelsen innenfor planområdet vist i vedlagt borplan. Kontaktperson hos Omsorgsbygg Oslo KF er Frode Seglem. Foreliggende datarapport presenterer resultatene grunnundersøkelsen, sammen med en kort beskrivelse av grunnforholdene. Resultater fra miljøteknisk grunnundersøkelse oversendes i egen datarapport 126542-RIGM-RAP- 1. 2 Utførte undersøkelser 2.1 Feltarbeider Borprogrammet er utarbeidet av Multiconsult AS. Omfanget av grunnundersøkelsen ble vurdert på grunnlag av data og planer oversendt i forespørselen. Feltarbeidet ble utført i uke 27, 214 og hadde følgende omfang: 5 totalsonderinger for å avklare lagdeling av løsmasser og relativ fasthet. Samtlige boringer ble avsluttet mot antatt berg med unntak av en boring der det ble kontrollboret 1 m i berg. Opptak av 1 prøveserie med 54 mm sylinderprøvetaker til 7,8 m dybde under terreng ved borpunkt 7. Representative poseprøver er tatt opp med augerbor ned til 4 m og sylinderprøver resten av profilet. Etablering av et hydraulisk piezometer med spiss 6 m under terreng ved borpunkt 7. Denne kunne ikke avleses da det ble ødelagt under senere anleggsarbeider. Avlesing av tidligere etablert piezometer observert ved borpunkt 3. 2.2 Laboratorieundersøkelser På opptatte prøver er det utført rutineundersøkelser og klassifisering av materialet i vårt geotekniske laboratorium. I tillegg er det utført to ødometerforsøk for bestemmelse av deformasjonsegenskaper. 126542-RIG-RAP-1 15.8 214 / Side 5 av 7

Teglverkstomten, Grenseveien 62 Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no 2 Utførte undersøkelser 2.3 Henvisninger Oversiktskart er vist på tegning 126542-. Borpunktenes beliggenhet er vist på borplan, tegning -1. Resultater fra rutineundersøkelser i laboratoriet er vist på tegning -1. Profiler fra totalsonderingene er vist på tegning -2 tom. -24. Resultater fra kontinuerlig ødomtereforsøk er vist på tegningene 126542-75.1-2 og -76.1-2. Eksakte koordinater målt inn av Scan Survey AS fremkommer i vedlegg A. Det vises for øvrig til rapportens generelle bilag for beskrivelse av undersøkelsesmetoder og geotekniske begrep, vedlegg B. 2.4 Topografi og grunnforhold Boringene ble utført på tomten i Grenseveien 62B på Økern i Oslo kommune. Terrenget er flatt og ved undersøkelsestidspunktet et anleggsområde. Terrenghøyden i borpunktene varierer mellom kote +79,4 og kote +79,8 4 sonderingene er avsluttet mot antatt berg 16,5 m og 28,1 m under terreng. Kontrollboring i berg ble utført i borpunkt 6 hvor berget ble påtruffet 12,1 m under terreng. Basert på tolkning av utførte sonderinger og prøvetaking består løsmassene av et topplag av sand og grus (antatt fyllmasser). Mellom 1,3 m og 2,8 m under terreng er det antatt silt og leire ned til antatt morene påtruffet mellom 11,4 til 2,2 m under terreng i borpunktene. Sammenstilling av utførte totalsonderinger er vist i tabell nedenfor. Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 2527 Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr. 126542-1 1 28,1 m, m 2, m: Grus, sand og noe silt 2, m 2,6 m: Stein 2,6 m 2,2 m: Silt, leire 2,2 m 28,1 m: Morene 28,1 m: Stopp på antatt berg 2 Utgår Borpunkt utilgjengelig 3 16,5 m, m 1,3 m: Fyllmasser 1,3 m 16,5 m: Leire, silt 16,5 m: Stopp på antatt berg 4 Utgår Borpunkt utilgjengelig 5 2,3 m, m 2, m: Fyllmasser 2, m 2,8 m: Steinfyllmasser 2,8 m 16,2 m: Leire, silt 16,2 m 2,3 m: Morene 2,3 m: Stopp på antatt berg 126542-RIG-RAP-1 15.8 214 / Side 6 av 7

Teglverkstomten, Grenseveien 62 Geoteknisk grunnundersøkelse-datarapport multiconsult.no 3 Laboratorieresultater Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 2527 Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr. 126542-1 6 12,1 m + 1, m, m 1,1 m: Fyllmasser 1,1 m 1,8 m: Sand 1,8 m 11,9 m: Silt, leire 11,9 m 12,1 m: Morene 12,1 m: Berg (boring i berg 1, m) 7 17,4 m, m 1,8 m: Fyllmasser 1,8 m 11,4 m: Silt, leire 11,4 m 17,4 m: Morene 17,4 m: Stopp på antatt berg 3 Laboratorieresultater 3.1 Prøveserier Borpunkt 7. I øvre del av profilet, ned til 4 m dybde, er det tatt opp poseprøver for klassifisering. Løsmassene karakteriseres som fyllmasser (forvitret siltig leire med sand) til 2 m og leire ned til 4 m. Vanninnhold i poseprøvene varrierer mellom 14 % og 27 %. Organisk innhold er målt til mellom 1,31 og 1,91 %. Sylinderprøver er tatt opp fra 4, m til 7,8 m under terreng. Massene består av siltig leire. Vanninnhold er målt mellom 27 % til 34 %. Tyngdetettheten ρ, er målt til mellom 1,94 til 2,2 g/cm 3 og porøsiteten til mellom 43 til 47 %. Leira klassifiseres som bløt til middels fast med en udrenert skjærfasthet s u, mellom 1 og 27 kpa. Leira betegnes som lite sensitiv, med målt sensitivitet, S t, fra 2 til 7. Plastisitetsindeksen, I p, i leiren er målt mellom 4-5 m og 6-7 m og ligger på hhv. 11 % og 9 %. Leiren betegnes som lite til middels plastisk. Analyseresultatene er vist på tegning 126542-1. 4 Poretrykk og grunnvannstand Det er installert ett hydraulisk piezometer ved borpunkt 7. Plassering er vist på borplan 126542-1. Piezometeret er etablert med spiss til dybde 6 m under terreng. Det er også observert et tidligere etablert piezometer ved borpunkt 3. Dybden på dette er ukjent. Avlesing av piezometer ved borpunkt 3 ble utført 13. august 214. Målingene viser et poretrykk tilsvarende grunnvannstand på 5,9 m under terreng, som tilsvarer kote +73,7. Piezometer ved borpunkt 7 kunne ikke avleses da det var ødelagt av anleggsarbeider etter etablering. 126542-RIG-RAP-1 15.8 214 / Side 7 av 7

OVERSIKTSKART Omsorgsbygg Oslo KF Teglverkstomta, Grenseveien 62 Original format A4 Tegningens filnavn Målestokk Fag Geoteknikk www.multiconsult.no Dato 2.2.14 Oppdrag nr. 126542 Konstr./Tegnet CSF Tegning nr. Kontrollert OAF Godkjent CSF Rev.

Dreiesondering Enkel sondering Trykksondering Fjellkontrollboring Dreietrykksondering Totalsondering Prøveserie Prøvegrop Vingeboring Poretrykksmåling Fjell i dagen Skovling Borhull nr. Terreng (bunn) kote Antatt fjellkote Boret dybde + (boret i fjell) 1:5 Borboknr.: 2527 Kartgrunnlag: Digitalt kart Innmåling: Innmåling utført av ScanSurvey AS Lab.boknr.: www.multiconsult.no

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 1 2 3 4 5 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 1 2 3 4 5 S t (-) FYLLMASSE, LEIRE, siltig forvitret, blandet m/sand 1,91 FYLLMASSE, LEIRE forvitret, m/noe sand, asfaltbiter o.l. 1,31 LEIRE, siltig noe forvitret 1,64 5 LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE, siltig noe forvitret seig og mulig forstyrret Ø 2.2 2. 43 46 1,66 2 3 5 4 LEIRE, siltig Ø 1.94 47 6 3 LEIRE, siltig 1.98 45 7 6 1 15 2 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 5 1 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering s: 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 4,5 m Borbok: 2527 Lab-bok: 214 OMSORGSBYGG OSLO KF Teglverkstomta Barnehage 1

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 16 14 Aksiell tøyning, e a [%] 12 1 8 6 4 2 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. Omsorgsbygg Oslo KF Teglverkstomta Barnehage www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato GOØ GOØ AAS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 4,65 Programrevisjon: PR. v/7 1.8.214 126542 75.1 CRS 1.6.211

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Poretrykksforhold, u b /s [%] 1 2 3 4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8,1,12,14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 2 Aksiell tøyning, e a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. Omsorgsbygg Oslo KF Teglverkstomta Barnehage www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato GOØ GOØ AAS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 126542 75.2 CRS Programrevisjon: PR. v/7 4,65 1.8.214 1.6.211

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] 15 3 45 6 75 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Deformasjonsmodul, M [MPa] 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 16 14 Aksiell tøyning, e a [%] 12 1 8 6 4 2 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. Omsorgsbygg Oslo KF Teglverkstomta Barnehage www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato GOØ GOØ AAS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 6,35 Programrevisjon: PR. v/7 6.8.214 126542 76.1 CRS 1.6.211

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Poretrykksforhold, u b /s [%] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Permeabilitet, k [m/år], 1, 2, 3, 4, 5, 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 2 Aksiell tøyning, e a [%] 15 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. Omsorgsbygg Oslo KF Teglverkstomta Barnehage www.multiconsult.no Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato GOØ GOØ AAS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 126542 76.2 CRS Programrevisjon: PR. v/7 6,35 6.8.214 1.6.211

VEDLEGG A

Euref89 UTM32 Oslo lokale høyder Punktnr. XXXXXXXX.XXX YYYYYYY.YYY ZZZZ.ZZZ BP1 BP3 BP5 BP6 BP7 6644323.276 6644323.34 6644314.785 6644292.319 664435.442 6462.197 6549.43 6487.586 6498.38 6516.88 79.74 79.636 79.785 79.443 79.565 BP1 BP3 BP5 BP7 BP6 Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 212 oslo GeoCAD layout A3 Malerhaugveien 25 661 Oslo Tel.: 22 8 68 www.scansurvey.no Borpunkt Teglverkstomta NE: Eure89 UTM32 H: Oslo lokal 1:4 Dato: 7.7.214 Sign: MS Tegn: 4116-BP-21477

VEDLEGG B

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63,63-2 2-63 63-63 >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 85) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 4.1.212 www.multiconsult.no Side 2 av 2