Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Folkehelseforum, Gran kommune 10.04.2014 Karen Hafslund og Kristine Langmyr
Hva skal vi snakke om? Folkehelse i systemisk perspektiv Bronfenbrenners økologiske modell Stort- og lite folkehelsearbeid Ungdata Forebyggende arbeid for barn og ungdom Tilknytningens betydning for psykologisk utvikling Foreldrerollen og styrking av foreldrekompetansen (cos) Fokus på universelle og selektive tiltak Gruppetilbud og psykoedukativ virksomhet - Hjelp til selvhjelp
Alle har en psykisk helse
Hva er psykisk helse? I følge WHO finnes det ingen offisiell definisjon av psykisk helse (se hvordan en person fungerer i dagliglivet, takler stress, vedlikeholder vennskap, lever selvstendige liv og kommer seg ut av emosjonelle fallgruver ) Utvikling av tenkning, følelser og atferd Tilknytning, autonomi, vitalitet (Arne Holte, Folkehelseinstituttet 2011) Vanskelig å måle helhetlig målemetoder på enkelt funksjoner
Utfordringer (www.fhi.no) Halvparten av oss får en psykisk lidelse Dyrere enn all annen sykdom: 60 70 mrd/år Belaster samfunnet 50% mer enn alle kreft- og hjertesykdommer Står for 40 % av sykefraværet Står for 40 % av uføretrygdkostnadene Kostnadene øker - særlig for unge voksne 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet Halvparten av kostnadene skyldes depresjon Sykefraværkostnader for depresjon firedoblet på syv år Depresjon like dødelig som sigarettrøyking Mål for forebygging, folkehelse, lønnsomhet og samfunnsøkonomi etterlyses
Folkehelsearbeid i kommunen Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren, 1991)
Alle barn Tiltaksnivåer Befolkningsrettet Intervensjonsretning Høg risiko Universeltnivå Intervensjon overfor alle foreldre Fremme gode oppvekstkår Mestring, sosialt nettverk Selektertnivå Identifisere risikofaktorer Intervensjoner overfor barn og foreldre Identifisere Henvise
RISIKO
Beskyttelse
Hva skal vi prioritere? Hvilke arenaer skal vi jobbe på? - Befolkningens psykiske helse påvirkes i mest av forhold utenfor helsetjenestens kontroll - Helsefremmende og forebyggende arbeid må i hovedsak foregå på andre arenaer enn i helsetjenestene
Ungdata BIDRAG TIL OVERSIKTSARBEIDET I KOMMUNEN (jfr. Folkehelseloven 5) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne DRIVSTOFF I FOLKEHELSEARBEIDET Gir erkjennelser Skaper engasjement Grunnlag for plan- og beslutningsprosesser, tjenesteutvikling og politiske vedtak TRE MODULER (2014) Obligatorisk Valgfri Egenkomponert Gjennomføres elektronisk Ca. én klokketime 8.-10. trinn + Videregående
Ungdata i Gran kommune FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: April/mai 2011 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 435 Svarprosent: 83 Kjønnsfordeling: - 48 % gutter, 52 % jenter
Hovedfunn De aller fleste ungdommer i Gran kommune har det BRA og lever aktive, sunne liv! Svært få har erfaring med røyking, narkotika eller annen risikoatferd MEN: Mange unge, særlig jenter, opplever hverdagen som stressende
Fornøyd med lokalmiljøet der du bor (kjønn) Lokalmiljøet der du bor Gutt Jente Total Svært misfornøyd Antall 8 21 29 % 4.1% 9.5% 7.0% Litt misfornøyd Antall 19 26 45 % 9.8% 11.8% 10.9% Verken fornøyd eller misfornøyd Antall 23 18 41 % 11.9% 8.1% 9.9% Litt fornøyd Antall 44 60 104 % 22.8% 27.1% 25.1% Svært fornøyd Antall 99 96 195 % 51.3% 43.4% 47.1% Total Antall 193 221 414 % 100.0% 100.0% 100.0%
Deltatt på aktiviteter tre ganger eller mer siste måned (trinn/kjønn) 60 50 40 30 20 10 0 8.trinn 9.trinn 10.trinn Gutt Jente Totalt Idrettslag Motorklubb Fritidsklubb Religiøs forening Korps og kor Kulturskole Andre lag/foreninger
Hva gir status i vennemiljøet? (kjønn) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gutt Jente Flink på skolen Røyke Drikke seg full Røyke hasj Flink i idrett Bra utseende Være til å stole på Moteriktige klær God til å slåss Opposisjon til voksne
Status drikke seg full (trinn) Status drikke seg full 8.klasse 9. klasse 10.klasse Total Øker statusen Antall 3 3 21 27 % 2.2% 2.3% 14.9% 6.6% Har ingen betydning Antall 13 38 64 115 % 9.6% 28.8% 45.4% 28.2% Minker statusen Antall 119 91 56 266 % 88.1% 68.9% 39.7% 65.2% Total Antall 135 132 141 408 % 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% I svarkategorien øker statusen er to tredjedeler gutter
Hender det at du drikker noen form for alkohol? (trinn/kjønn) 70 60 50 40 30 20 10 0 8.trinn 10.trinn Jente Aldri Smakt noen ganger Smakt av og til, ikke så ofte som månedlig Nokså jevnt, en til tre ganger i måneden Hver uke
Får du lov å drikke alkohol av foreldrene dine? (trinn/kjønn) 100 80 60 40 20 Ja Nei Vet ikke 0 8. trinn 9. trinn 10. trinn Gutt Jente Totalt
Får du lov å drikke alkohol av foreldrene dine? (trinn) Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? 8.klasse 9. klasse 10.klasse Total Ja Antall 2 6 43 51 % 1.4% 4.5% 29.7% 12.2% Nei Antall 125 96 59 280 % 88.7% 72.2% 40.7% 66.8% Vet ikke Antall 14 31 43 88 % 9.9% 23.3% 29.7% 21.0% Total Antall 141 133 145 419 % 100.0% 100.0% 100.0% 100.0%
Foreldre som forbilder
Depressivt stemningsleie og ensomhet (kjønn): Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? Andel «Ganske mye plaget» eller «Veldig mye plaget» (siste uke) 35 30 25 20 15 10 5 Følt at alt er et slit Søvnproblemer Ulykkelig, trist deprimert Håpløshet med tanke på framtida Stiv og anspendt Bekymret deg for mye Ensom Sint og aggressiv 0 Gutt Jente
Følt at alt er et slit (trinn) Følt at alt er et slit 8.klasse 9. klasse 10.klasse Total Lite plaget Antall 118 96 97 311 % 85.5% 72.2% 68.8% 75.5% Mye plaget Antall 20 37 44 101 % 14.5% 27.8% 31.2% 24.5% Total Antall 138 133 141 412 % 100.0% 100.0% 100.0% 100.0%
Nære relasjoner: Tenk deg at du har et personlig problem. Du føler deg utafor og trist og trenger noen å snakke med. Hvem ville du snakket med eller søkt hjelp hos? (Andel «Helt sikkert / noen ganger ) 100 Mor 80 60 Far Søsken Venn 40 20 Lærer eller andre på skolen Barnevernet Helsesøster/helsestasjon 0 Gutt Jente Utekontakten Politiet
Forhold til foreldre (kjønn) 100 80 60 40 Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er Foreldrene mine kjenner mine venner Foreldrene mine kjenner foreldrene til mine venner 20 Jeg stoler på mine foreldre 0 Gutt Jente Mine foreldre stoler på meg
Tilknytningspsykologien et veikart til god psykisk helse
Karen Hafslund og Kristine Langmyr, KoRus-Øst
Ungdom trenger og en trygg havn
Barn optimaliseres av trygge relasjoner
Det finnes ikke løvetannbarn. Ingen vokser gjennom asfalten av seg selv. Ser man nøye etter, har det alltid vært noen der for barnet enten i form av andre barn eller en voksen. UNICEFs generalsekretær, Kjersti Fløgstad
Universelle eller selektive tiltak? Familien Barnehagen Skolen Det ene utelukker ikke det andre
Kvalitetsbarnehager
Hverdagslykke i barnehagen www.psykiskhelse.no
T
Tiltak i skolen PHIS (psykisk helse i skolen, 2004-2008) Samarbeidsprosjekt mellom Hdir og Udir Omfattet blant annet utprøving av 6 ulike programmer: - Zippys venner - Alle har en psykisk helse - Ungdom møter ungdom (STEP) - Veiledning og informasjon om helse (VIP) - Venn1.no - Hva er det med Monica Flere av evalueringene gir oppmuntrende resultater
Skilsmissegrupper
Hjelp til selvhjelp
Make it simple stupid!
Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, Det er lettere å bygge opp barn enn å reparere voksne En barndom varer hele livet og får konsekvenser for neste generasjon
BIR Barn i rusfamilier Tilbud fra KoRus-Øst TIDLIG INN - Ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats ØPP Rusforebyggende program rettet mot foreldre i ungdomsskolen Kjentmann Ungdomsskoler og Videregående skole MI Motiverende Intervju HKH - Hurtig Kartlegging og Handling SLT samarbeid Snakk om Rus Nettside med fagstoff som kan gjøre deg til en bedre rådgiver Rusforum Lokalt Arena for kompetanseutvikling
Nyttige nettsider www.ungdata.no www.rus-ost.no www.borgestadklinikken.no www.forebygging.no www.kommunetorget.no www.ungeogrus.no www.tidligintervensjon.no www.snakkomrus.no