Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN 2017-2018 Klasse:10A og 10B Fag: Samfunnsfag Faglærar: Hege Wilhelmsen Bårdsen og Elin Johannesen Monstad Kjelder: Undervegs (geografi, historie og samfunnskunnskap) Tid 34 35 36 37 Hovudområde og vekting. Geografi del.1: Verda s.9-24 Samfunnskunnskap Kompetansemål Delmål Innhald Arbeidsmåtar + Elevmedverknad - lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda Fellesstoff og samanlikne ulike land og regionar Oppgåveløysing -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn -gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land Læra om : Hav og øyar Sjøar Elvar Fjellkjedar Lære om: Demokratiet som styreform og korleis val foregår. Kap.1 Innleiing (Hav og øyar Sjøar Elvar Fjellkjedar ) s.9-26 Kap.5 Prinsippa i den norske Grunnlova, korleis Stortinget og regjeringa arbeider, Sametinget og ulike statsformer. Nettsider Avis i skolen Fellesstoff Individuelt arbeid. Vurderingsform Munnleg aktivitet Liten test 38 39 40 Geografi del.1: Verda s.9-112 lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Læra om : Hav og øyar Sjøar Elvar Fjellkjedar Bli kjent med Kap.1 Innleiing (Hav og øyar Sjøar Elvar Fjellkjedar ) s.9-26 Felles og individuelt arbeid med kart. Heile klassen arbeider med fakta om verdsdelane og kartoppgåver. Kartprøve og eventuelt faktaprøve.
lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling Verdsdelane: Asia, Afrika Oseania Sør-Amerika Nord- Amerika Verdsdelane: (Asia, Afrika Oseania Sør-Amerika Nord- Amerika) s.27-112 Elevane vel kvar sine land dei skal spesialisera seg på og fortelja klassen om. Elevane får ei skriftleg og munnleg evaluering med karakter. 41 HAUSTFERIE 42 Jotunfjell 43 Leirskule kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart kartleggje variasjonar i levekår 44-51 Historie del 1, kap.1-4: Den kalde krigen s.11-64 drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000- talet skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar gje døme på kva samarbeid, Lære og bli kjent med: - korleis forholdet mellom USA og Sovjetunionen utvikla seg - at Sovjet tek kontroll over Aust-Europa - FN, Nato, Warszawapakta - fare for ny krig - den kalde krigen etter Stalin Kap.1 Frå fredsjubel til krigsfrykt s.11-28 Kap.2 Konfliktar som prega verda s.29-48 Kap.3 Utviklinga i Aust- Europa og Eige arbeid i periodar med hospitering og arbeid i bedrift. Forelesing, samtale i klassen og diskusjon. Film. Ulike læringsstrategiar. Lekseprøvar og/ eller ein større prøve.
medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar - opprør i dei europeiske kommunistlanda - kommunistane sigra i Kina - krig i Korea og Vietnam - Cuba krisa - tilhøva i Sovjet og austblokklanda før den kalde krigen slutta - korleis den kalde krigen slutta - tilhøva i dei tidlegare kommuniststatane Etter at kommunismen fall - oppløysinga av Jugoslavia førte til fleire krigar avslutninga på den kalde krigen s.49-58 https://tv.nrk.no/serie/ den-kalde-krigen-hatkjaerlighet-ogpropaganda/koid2400 4814/sesong- 1/episode-1# Kap.4 Dei tidlegare kommuniststatane etter den kalde krigen s.59-64. 46- Heildagsprøvar. 48 52 Juleferie 1-4 Samfunnskunnskap Samliv og seksualitet Tverrfagleg samarbeid med RLE og naturfag gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep Lære om: - kjærleik og seksualitet - ulike samlivsformar - lovgjeving om seksualitet og samliv kap.3: Elskar, elskar ikkje - samliv og seksualitet s.41-62 + aktuelt fagstoff frå RLE og Naturfag Tverrfagleg individuelt arbeid : Å leva saman Arbeidet skal enda i ein presentasjon for resten av klassen. Munnleg tilbakemelding med karakter på føredraget i klassen og arbeidsinnsatsen - innlevering av manus 5-8 10- Historie Del 2. gjere greie for kolonialisme og Lære om - tilhøva i Vest-Europa i kap. 5 Frå ruinbyar til Eige arbeid Forelesing, samtale i Skriftleg prøve og lekseprøvar.
12 14-19 Vesten s.73-130 kap. 9 Asia, ein verdsdel i framgang s.137-153 Kap.10 Midtausten, Iran og Afghanistan, s.155-172 Kapittel 11 Afrika. Side 175-187 Kapittel 11 Latin-Amerika Kort fortalt. Side 198 imperialisme og gje døme på avkolonisering drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar åra etter krigen - ungdomsopprør - kvinnene og likestilling - produksjonen vert automatisert og nye arbeidsplassar vert skapt - korleis Storbritannia utvikla seg etter krigen - Nord-Irland - Charles de Gaulle og Frankrike - demokratiet i vest- Tyskland og dei tidlegare diktaturstatane - arbeidarpartiet i etterkrigstida - EU og samarbeid mellom statane - USA si nye og dominerande rolle i verda kriser og motsetningar og tilhøva i dag - svarte får nye rettar - Utviklinga i Japan, India, Pakistan og Kina - mange land i Asia har stor økonomisk framgong - Israel og Palestina og konflikten mellom arabarar og jødar - Irak og USA - Krig i Afghanistan - situasjonen i Afrika etter kolonitida - Sør-Afrika og rasestyret - Afrika og framtida - Kort fortalt om Latin Amerika. velferdsstatar s.73-88 Kap.6 Demokratiske land i Europa s.95-106 Kap.7 EU-samarbeid og samling i Europa s.109-116 Kap.8 USA- det mektigaste landet i verda s.119-132 kap. 9 Asia, ein verdsdel i framgang s.137-153 Kap.10 Midtausten, Iran og Afghanistan, s.155-172 Kap.11 Afrika- frå koloniar til sjølvstendige land s. 175-187 Kap.12: Latin Amerika der generalane Kort fortalt. Side 198 klassen Diskusjon Læringsstrategiar
9 Vinterferie 10 Historie 11 Heildagsprøvar 16 Prøvemunnleg 20-25 Geografi Kort fortalt frå del 2 5: Befolkninga i verda. Befolkningsutvikl ing. Befolkningsstruktur. Kvar bur menneska? Halve befolkninga på jorda bur i byar. Flytting. Flyktningar. Rike og fattige land. Mot ein global økonomi. Historie: Klimaendringar den største trugselen mot menneska undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Lære om: -Utvikling av folketal på jorda. - Kva vi meiner med befolkningseksplosjon -Den geografiske fordelinga av befolkninga på jorda. -Folkeauke i rike land og fattige utviklingsland. -Demografi -Demografisk krise. -Befolkningsutvikling i Noreg dei siste 200 åra, i u-land og i-land -Befolkningspyramider og aldersfordeling i ulike samfunn. Kjønnsfordeling, bekolkning og befolkningspolitikk. -Busetjingsmønster i Noreg og i verda. -Urbanisering og utvikling av byar. -Kvifor folk flyttar og flyttesraumar i Europa. -Arbeidsinnvandring. -Flukt og flyktningar - Korleis utsleppa av klimagassar kan føra til store miljøøydeleggingar og forverra levekår. kap.2 Befolkninga i verda Side 128 Kap.3 Befolkningsutvikling Side 140 Kap.4 Befolkningsstruktur Side 150 kap.5 Kvar bur menneska? Side 162 Kap.6: Halve befolkninga på jorda bur i byar Side 176 kap.7 Flytting Side 194. kap.8: Flyktningar Side 202 Kapittel 9: Rike og fattige land. Side 216 Kapittel 10: Mot ein global økonomi. Side 232 Kapittel 14 Klimaendringar den største trugselen mot Individuelt arbeid, par/gruppearbeid og framføring i klassen. Samtale i klassen Diskusjon Munnleg presentasjon og «miniprøve».
- Korleis det internasjonale samfunnet prøver å få bukt med problemet. menneska. Side 117 224. http://www.udir.no/lareplaner/ Kompetansemål etter 10. årssteget Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene
identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet
drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling
Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane beskrive utvikling og konsekvensar av tobakks- og rusmiddelbruk i Noreg og diskutere haldningar til rusmiddel beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien