Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1
Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15 år +) på 3-4000 personer gjennomført annenhver høst siden 1985 av Synovate (MMI). Nyeste runde fra høsten 2009. Nærmere 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Telefonintervju og selvutfylling. Mange tidsserier som viser utviklingstendens. Måler verdier og kulturelle hovedskiller i befolkningen. Også spørsmål om lykke: Vil du stort sett beskrive deg selv som... - Meget lykkelig (23% i 1985) - Ganske lykkelig (65%) - Ikke spesielt lykkelig (11%) - Slett ikke lykkelig (1%) Lykkenivå: % Meget lykkelig % Ikke lykkelig = 23 12 = 11 Hvorfor spørre folk om de er lykkelige? Grunnleggende spørsmål: Hva er det gode liv (livskvalitet) og det gode samfunn (samfunnskvalitet)? Økonomiske indikatorer (inntekt BNP/C) utilstrekkelige. Forsøk på å lage bredere objektive mål. Eksempel: FNs HDI (Human Development Index: Levealder utdanning levestandard). Problem: Snevre indikatorer. Men hvilke faktorer skal tas med? Og hvilken vekt skal ulike faktorer ha? Spørsmålet om lykke fanger opp folks egen opplevelse av hvilke forhold som har betydning og hvor viktige de er. SWB (subjective well-being) sentralt forskningstema i flere fag. Positiv psykologi hvordan innrette seg for å øke sjansen for å føle seg lykkelig. Statsvitenskap/økonomi hvordan organisere samfunnet for å øke lykkenivået i befolkningen. Norsk Monitor: Indirekte analyse Sammenlikning av lykkenivået innenfor ulike grupper. Oppdage faktorer individet ikke er klar over eller ikke kan se betydningen av uten å sammenlikne seg med andre. 2
Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag 6.8 6.5 6.2 Levekårsindeks NSD (1999) Vest-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Buskerud 5.1 6.1 6.1 5.8 Snitt for kommunene i fylket (Skala: 0 = dårligst, 10 = best). Troms Oslo Telemark Akershus Hedmark Møre og Romsdal Aust-Agder Vestfold Østfold Nordland Oppland Finnmark 1.4 4.7 4.3 4.1 4.0 4.0 3.6 3.5 3.4 3.4 3.1 2.8 Indikatorer: - Dødelighet - Arbeidsledighet - Sosialhjelp - Uføretrygd - Attføringspenger - Overgangsstønad - Voldskriminalitet Vestfold Rogaland Akershus Aust-Agder Vest-Agder Finnmark Sør-Trøndelag Østfold Oslo Telemark Hordaland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Oppland Troms Nordland Hedmark Sogn og Fjordane 1,4 2,8 3,1 3,4 3,5 3,4 3,6 4,0 4,1 4,0 4,3 4,7 5,1 5,8 6,1 6,2 6,1 6,9 6,7 5,9 6,5 6,8 8,3 8,2 9,8 9,6 10,2 10,1 10,1 11,1 11,0 10,8 11,7 13,3 13,1 12,9 12,7 13,7 Lykkenivå 1985 2005 Levekårsindeks 1999 Levekår og lykke: Manglende samsvar mellom objektive og subjektive indikatorer. 3
Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 3) Kan lykke måles? Hvordan måle lykke Lykkeundersøkelser kan lett få et komisk skjær over seg. Det skyldes at de forsøker å måle noe som strengt tatt ikke kan måles i tradisjonell forstand.... hvordan kan vi vite at lykke er noe som kan telles? (Øverenget i Lykkens filosofi (2006), s. 192). Ingen sak å spørre og så telle hvor mange som sier de er lykkelige. Men avspeiler svarene hvilke følelser folk har? Mange ulike typer av spørsmål som brukes for å måle lykke og tilfredshet med tilværelsen. Omfattende tester med gode resultater. En slik test av validitet: Får vi meningsfulle forskjeller mellom grupper det er all grunn til å vente skal ha ulikt lykkenivå? 4
Helse og lykkenivå (%meget - %ikke lykkelig) Vurdering av egen helse Antall legebesøk i året Aldri hos legen Mindre enn 1 besøk i året 1-3 besøk 4-9 besøk 10 eller flere besøk Meget god God Verken-eller, middels Dårlig Meget dårlig-36-23 -4-2 3 19 16 11 12 35-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Lykkenivå Norsk Monitor 2003-2005 Familiesituasjon og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig) Bor hjemme hos foreldrene Flyttet for seg selv Par (-39 år) uten barn Par med små barn Par med store barn Par (40+ år) uten hjemmeboende barn Enslig forelder Tidligere gift (skilt enke/enkemann) Aldri gift (40+ år) -22-16 -17-2 -7-3 -10 6 14 15 17 11 12 12 33 26 27 22 Kvinne Mann -30-20 -10 0 10 20 30 40 Lykkenivå Lykkespørsmålet gir mening! Norsk Monitor 2003-2005 5
Temaer 1) 2) 3) 4) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. Hvorfor studere lykke? Kan lykke måles? Hva påvirker nordmenns lykkefølelse? 6
U Sammenhengen mellom alder og lykkenivå i NM 19852005 (ca. 40.000 intervjuer) 25 20 10 5 0 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 75-79 Lykkenivå 15 Alder -5 7
Kontroll av sammenhengen mellom alder og lykkenivå ved hjelp av regresjonsanalyse ( 70+ år referansegruppe) 20 15 Uten kontroll Lykkenivå 10 5 0 Kontroll familiesituasjon Familie + Helse -5-10 15-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-69 år 70+ år Familie + Helse + Inntekt NM 1999 2005 Egenskaper som påvirker lykke (kontrollert for kjønn, alder, familie, helse, inntekt og positivitet) Tilfreds med nære relasjoner Bor sammen med familie Opplever egen helse som god Ikke bekymret for egen framtid Tilfreds med egen kropp Tilfreds med samfunnet Høy sosial tillit stoler på andre Tilfreds med egen alder Har omgangsvenner 15,2 15,0 12,8 10,3 10,4 10,5 21,5 23,6 33,2 Misliker ikke mye sport i TV Patriotisk stolt over å være norsk Snakker med mange naboer For ulikhet og mot utjevning Liten frykt for negative hendelser Religiøs i tro og praksis Optimist mht. samfunnsutviklingen Mener ikke at kvinner diskrimineres 8,0 8,0 6,9 7,5 6,1 6,2 6,1 4,8 Norsk Monitor 2003-2005 8
Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 3) Kan lykke måles? 4) Hva påvirker nordmenns lykkefølelse? 5) Vi blir rikere, men ikke lykkeligere Husholdningsinntekt og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig) 1 mill. eller mer 36 800-999 000 32 Husholdningsinntekt 600-799 000 500-599 000 400-499 000 300-399 000 200-299 000 100-199 000 Inntil 100 000 Kan lykken kjøpes 6for penger? 2-6 -9 23 18 14-20 -10 0 10 20 30 40 Lykkenivå Norsk Monitor 2003-2005 9
Påvirker penger lykke? Kanskje går påvirkningen motsatt vei? Lykkelige mennesker kan ha lettere for å lykkes i arbeidslivet. Vil kreve data der samme individer følges over tid å avdekke årsaksretningen. Kanskje er det andre faktorer som ligger bak og skaper en skinnsammenheng (spuriøs sammenheng)? For eksempel vil par gjennomgående ha høyere husholdningsinntekt enn enslige, og samtidig være lykkeligere fordi de lever i et parforhold. Testes gjennom å kontrollere statistisk for slike forskjeller. Inntekt og lykkenivå, med kontroll for familiesituasjon. (Todelte variabler. NM 2003 2005). Lykkenivå for personer med høy inntekt 24.0 Lykkenivå for personer med lav inntekt 4.5 Forskjell i lykkenivå mellom høy og lav inntekt 19.5 Forskjell i lykkenivå mellom høy og lav inntekt for personer i familie Forskjell i lykkenivå mellom høy og lav inntekt for personer som bor alene 10.8 12.9 10
Kontrast mellom velstandsveksten i Norge og andre rike land og utviklingen i befolkningenes lykkenivå 100 90 80 70 Dramatisk vekst i innehav av materielle goder (Prosent som har i husholdningen) 88 83 74 Video-/DVD-spiller Oppvaskmaskin 60 Mikrobølgeovn 50 40 48 54 Kjøkkenmaskin 30 Tørketrommel/-skap 20 10 0 28 9 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 11
Vil du stort sett beskrive deg selv som:... (Prosent) 23 21 21 20 21 22 22 19 21 23 23 22 Meget lykkelig Ganske lykkelig 65 67 68 70 69 67 67 69 68 68 66 68 11 10 10 10 9 10 11 11 10 8 10 8 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Ikke spesielt lykkelig Slett ikke lykkelig Utvikling for det norske lykkenivået 20 Lykkenivå (% meget % ikke lykkelig) 15 14.5 13,1 12.1 12.7 10.8 10.2 10.5 11.2 10.1 10.8 10 9.1 8.9 10,1 7.9 5 0 Hvorfor ble vi ikke lykkeligere på nittitallet? Hva har skjedd etter 2001? 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 12