Notat Dato 7. august 2001 Til Kopinor v/john-willy Rudolph Fra Carl R. Heber Sak Styrets erstatningsansvar i foreninger/organisasjoner 1. Innledning Alle er vel kjent med at det valgte styret i et aksjeselskap kan utsette seg for erstatningsansvar for økonomisk tap som oppstår ved at styret på vegne av selskapet treffer uriktige beslutninger eller foretar andre disposisjoner (og også ved å unnlate å treffe en beslutning) som viser seg å påføre noen et pengemessig tap. Denne noen som lider et slikt tap kan være enten selskapet selv, dvs. samtlige aksjonærer (Eks. Styret søler bort selskapets formue ved uvettige valuta-spekulasjoner) eller den enkelte aksjonær (Eks. Styret glemmer å varsle en aksjonær om å delta i en gunstig kapitalforhøyelse) eller den som juristene kaller utenforstående tredjemann (Eks. Styrets feilaktige utsagn om selskapets økonomiske stilling forleder selskapets bank eller andre kreditorer til å gi kreditt) Men det er kanskje mindre kjent at også det valgte styret i en forening, organisasjon, lag, institusjon m.v. på lignende måte kan risikere å bli møtt med tilsvarende erstatningskrav som i aksjeselskaper for tap som er oppstått ved styrets feil og forsømmelser. Vi har flere eksempler på et slikt styreansvar i domspraksis. På noen kan dette virke overraskende og urettferdig. En forening, bransjeorganisasjon, lag etc. (heretter fellesbenevnt forening ) vil ofte i motsetning til aksjeselskapet ha en annen bakgrunn og et formål som avviker fra det helkommersielle selskapet som har rendyrkete økonomiske mål og der styret gjerne oppnevnes blant profesjonister med ulik bakgrunn. Selv om forenings -begrepet selvsagt favner svært vidt, er det gjerne et gjennomgående trekk ved den typiske forening at den ikke er opprettet for den økonomiske profittmaksimeringens skyld, men ofte av ganske andre og mykere årsaker, samt at rekrutteringen til styret i en forening tilsvarende skjer etter andre kriterier enn i det børsnoterte aksjeselskap. Hvorfor skal man for eksempel risikere økonomisk ansvar når man på idealistisk grunnlag tiltrer et ikkelønnet styreverv i Foreningen for Oslo By s forskjønnelse? \\R7-ADC\Users\eliban\My Documents\STYRET\Ansvar\Styreansvar.doc - CRH Advokatfirmaet Grette DA Postboks 1397 Vika 0114 Oslo Besøksadresse Hieronymus Heyerdahlsgt. 1 www.grette.no Telefon 22 34 00 00 Telefaks 22 34 00 01 firmapost@grette.no Bankgiro 9041.22.19790 Klientkonto 9041.22.20055 Org.nr. 982 033 691
Dette er forståelige reaksjoner, men dessverre sjelden juridisk holdbare. Lar man seg først velge inn i styret for en forening, er det dessverre alltid en risiko for at ens egen medvirkning til tapsbringende styrevedtak eller andre beslutninger og unnlatelser av styret kan føre til personlige erstatningskrav mot en selv, nær sagt uansett foreningens størrelse og art. Det heter at styret handler på foreningens vegne som dets utøvende organ overfor så vel medlemmene som omverdenen. Og med slik myndighet følger også et ansvar for de tapsbringende styrebeslutninger dessverre eller heldigvis, avhengig av hvordan man ser det. 2. Noen generelle betraktninger om styreansvaret i foreninger som Kopinor og medlemsorganisasjonene I foreninger som Kopinor og de tilknyttete medlemsorganisasjoner vil styrene være rekruttert på ulik måte og utfra ulike kriterier. Noen av styremedlemmene er mer forretningsvant og profesjonelle enn andre, noen har langvarig erfaring fra styrearbeid, mens andre er nykommere. Noen er mer aktive og pågående i styremøtene enn andre, fremmer forslag og argumenterer, mens andre stort sett tier. Spørsmålet om styremedlemmenes erstatningsansvar må - i alle fall delvis reflektere disse og andre individuelle forskjeller. Dette er relevant fordi styreansvaret er personlig, dvs. at det må rettes mot det enkelte medlem og ikke mot selve styret som et kollektivt organ. Styret som sådan kan ikke bli holdt ansvarlig, bare den eller de enkelte styremedlemmer som har forsømt seg under utøvelsen av sitt verv. De omtalte individuelle og personlige ulikheter, kompetanse og erfaring hos de enkelte styremedlemmene m.h.t. til å bedømme og forutse konsekvensene av sin medvirkning til det tapsbringende vedtak, er altså et viktig aspekt ved bedømmelsen av sitt eget styreansvar. Dette kan føre til av styremedlemmene A og B som begge stemte for et tapsbringende styrevedtak kan A gå fri for ansvar, mens B blir dømt. Men det nytter på den annen side ikke å hevde at man er dummere enn det man egentlig er (!), at man ikke hadde rukket å lese gjennom styrepapirene før møtet og derfor møtte uforberedt, at man overlot til de andre styremedlemmer å vurdere saken og derfor stemte som dem etc. Slikt fritar ikke for ansvar. En konsekvens av prinsippet om det personlige ansvar er også at det eller de styremedlemmer som deltok på møtet men som uttrykkelig stemte mot det erstatningsbetingende styrevedtaket, selvsagt slipper ansvar. Det advares imidlertid i denne sammenheng mot å stemme blankt, altså unnlate å stemme. Da er ansvarspørsmålet mer uklart. Videre må de styremedlemmer som var fraværende på det aktuelle møtet og dermed ikke deltok i avstemmingen, i utgangspunktet slippe ansvar. Men disse må på den annen side i ettertid reservere seg tydelig mot vedtaket, ellers kan de risikere å bli ansett for å ha godtatt beslutningen ved passivitet. Ethvert erstatningskrav mot styret krever at det tapsbringende vedtaket, handlingen eller unnlatelsen kan bedømmes som uaktsom, dvs. at styremedlemmene bevisst skjønte eller mer praktisk burde ha visst eller skjønt at vedtaket m.v. ville kunne føre til økonomisk tap for noen. Rent objektivt må det foreligge en handling eller unnlatelse fra styrets side som kan karakteriseres som uforsvarlig forvaltning av foreningens formål, midler, retningslinjer m.v. Det kan selvsagt vanskelig sies noe generelt eller allmenngyldig om når styrets vedtak/handling/unnlatelse representerer en slik uforsvarlig forvaltning som medfører ansvar og når dette ikke vil være tilfellet. Fra de helt grove tilfeller av direkte lovbrudd og klare overtredelser av foreningens sentrale vedtekter eller representantskapets retningslinjer til 2/5
de helt ubetydelige overtredelser av en arbeidsinstruks går det en jevnt dalende linje av når erstatningsansvar vil kunne pådras og når ikke. Det må også være et visst rom for styrets handlefrihet til å treffe gale vedtak, særlig i styrets vurdering av hvilke tiltak som tjener til å realisere foreningens formål. Styret vil for eksempel sjelden bli holdt ansvarlig når vedtaket er truffet ut fra en i og for seg saklig vurdering av hva som tjener foreningens interesse og der styrets saksbehandling har vært forsvarlig. At resultatet av vedtaket da fører til tap, er selvsagt beklagelig, men neppe erstatningsbetingende. Videre må det skilles etter foreningens størrelse (m.h.t. medlemsmassen, omfanget av foreningens økonomiske virksomhet og formuer m.v.) og hvor nær opptil et ordinært økonomisk formål (som i de fleste aksjeselskaper) foreningens virksomhet kan plasseres. Det sier seg selv at styrets disposisjoner i stiftelsen Veritas vil bli bedømt etter helt andre og strengere kriterier enn i frimerkesamlerklubben Filatelisten. Hvor Kopinor og medlemsorganisasjonene skal plasseres på denne rangstige, er bl.a. avhengig av om hvorvidt man skal definere disses nokså ensartete faneparagrafer om sitt ikkeøkonomiske formål som avgjørende også for om styreansvars-listen bør legges tilsvarende høyt. For egen del tror vi ikke det. Ingen av organisasjonene kan bedømmes som typiske veldedige institusjoner med utelukkende ideelt formål, uansett at de ikke har egen økonomisk profitt-maksimering som mål i sine vedtekter. De kan snarere bedømmes som representanter for de egentlige opphavsmenn og fullmektiger for disse i den økonomiske utnyttelse av opphavsrettighetene, her: Ved kopiering av beskyttet materiale, inngår Kopinor og organisasjonene vidtrekkende avtaler og forvalter store økonomiske verdier på vegne av medlemmene. Medlemmene må da kunne forvente at styret har den samme eller tilnærmet samme kompetanse som eks. i et aksjeselskap av samme størrelse. Og da vil foreningsstyrets erstatningsansvar for feil og forsømmelser lett kunne bli bedømt noenlunde tilsvarende. 3. Om typesituasjonene for styreansvaret a. Medlemsfellesskapet (foreningen) som den skadelidte I dette underpunkt benyttes foreningen som fellesbegrep på Kopinor og de tilknyttete medlemsorganisasjonene og medlemmene betyr altså både medlemsorganisasjonene og enkeltmedlemmene innen hver organisasjon. De klareste tilfeller i denne kategori er når foreningen lider tap som følge av styrets forbryterske adferd (tyveri, underslag av foreningens midler) eller p.g.a. mer eller mindre bevisstløse økonomiske disposisjoner (f.eks. hasardiøse aksjespekulasjoner i gråmarkedet). Også utelatt eller mangelfull kontroll med administrasjonens håndtering av foreningens midler kan føre til styreansvar. Styret sammen med den daglige leder har selvsagt risikoen for eventuelle svarte får innen administrasjonen, og kan også få det personlige økonomiske ansvar for disses handlinger. En annen gruppe av tilfeller er når styret av ukyndighet eller latskap ikke følger opp foreningens primærformål i tilstrekkelig grad, slik at foreningen, og derved medlemmene kollektivt, går glipp av økonomiske fordeler eller andre rettigheter som de har krav på eller 3/5
med rimelighet forventer. Styret glemmer for eksempel et år å søke om den årlige statsstøtten, det settes store beløp av fondsmidlene inn på rentefri foliokonto eller styret bruker betydelige beløp på seg selv til studieturer i utlandet eller til representasjon med familie og venner. Styrene i foreningene må aldri tape av syne at selv om foreningen som sådan ikke har eget økonomisk formål eller overskudd som målsetning i sine vedtekter, er det en vesentlig del av foreningens virksomhet å sørge for best mulige økonomiske forhold for dens medlemmer. Medlemmene må derfor kunne forlange og forvente at deres tillitsmenn styremedlemmene utøver sine verv slik at det økonomiske resultat for foreningen, og dermed for medlemmene, blir best mulig. b. Det enkelte medlem som den skadelidte Med medlemmene forstås også her så vel enkeltmedlemmene i rettighetshaverorganisasjonene som organisasjonene i forhold til Kopinor. Gjennom sitt medlemskap i organisasjonen og organisasjonens videre medlemskap i Kopinor er det i rettslig forstand opprettet kontraktslignende relasjoner mellom partene med gjensidige rettigheter og forpliktelser. Dersom en av partene, her foreningen, ikke oppfyller sine forpliktelser etter kontrakten ved at foreningens styre fatter et rettsstridig vedtak eller unnlatelse og dette fører til økonomisk tap for medlemmet, vil i utgangspunktet de vanlige regler for kontraktsrettslig ansvar gjelde. For at medlemmet kan fremme krav om erstatning for sitt tap, må tapet være et såkalt særtap, dvs. at tapet må ramme nettopp dette medlemmet og ikke også de øvrige medlemmer. For dersom alle medlemmer rammes likt, dvs. at foreningen som sådan er den skadelidte, er vi over i forrige kategori, jfr. pkt. a. ovenfor. I praksis kommer disse konflikter gjerne opp når en person eller organisasjon søker om medlemskap i foreningen (som ofte kan være svært viktig for vedkommende, ikke minst av økonomiske grunner), men der styret nekter slikt medlemskap av ulike grunner, gjerne under henvisning til vedtektenes krav om personlige kvalifikasjoner eller formell kompetanse. Like vanlig er det også at et medlem ekskluderes fra foreningen ved styrevedtak p.g.a. nærmere angitte årsaker, ofte med påstand om at vedkommende er illojal eller på annen måte motarbeider foreningens interesser. Dersom styrets beslutning i disse og lignende saker er truffet på usaklig grunnlag og det uriktige vedtaket fører til økonomisk tap for det potensielle eller aktuelle medlemmet, vil et krav eller søksmål mot styret ofte bli fremmet. c. Tredjemann som den skadelidte Styret opptrer jo sjelden eller aldri utad i eget navn, men på vegne av og i foreningens navn. Når derfor en uriktig styrebeslutning rammer tredjemann, vil dennes krav da naturlig rettes mot foreningen som sådan og ikke mot styret. Og foreningen vil ofte måtte dekke tredjemanns krav direkte, enten fordi den finner seg rettslig forpliktet til dette (utfra styrets vedtektsbestemte legitimasjon til å binde foreningen utad) eller av andre årsaker (man ønsker for eksempel ikke å drive intern skittentøysvask i påsyn av eksterne parter). 4/5
I disse situasjoner vil styreansvaret gjerne komme opp i en indirekte form, gjennom et tilbakesøkningskrav (regress) fra foreningen mot sitt eget styre for å dekke det tap som foreningen har lidt ved å måtte innfri tredjemanns krav. Også i noen andre situasjoner kan foreningen bli holdt direkte ansvarlig av tredjemann for styrets skadegjørende handlinger eller unnlatelser. Etter omstendighetene kan foreningen av og til etter særskilt lovbestemmelse være ansvarlig som styrets arbeidsgiver, altså når styret finnes å være foreningens arbeidstager i lovens forstand. Også etter det såkalte organansvars -prinsippet kan foreningen bli holdt ansvarlig og må dekke tapet. Tesen går i korthet ut på at en forening m.v. kan bli holdt ansvarlig for det tap som dens lov- eller vedtektsbestemte organer, slik som styret, har påført tredjemann. Men også i de sistnevnte scenarier vil det personlige styreansvaret til syvende og sist bli aktuelt ved at foreningen snur seg rundt og saksøker sitt styre som det egentlige ansvarssubjektet for å få tapet inndekket. 4. Noen praktiske råd for styremedlemmer i foreninger (slutt) Føler du deg faglig og menneskelig kompetent til å påta deg styrevervet og er du forberedt på å legge ned den tid og de øvrige ressurser som følger med? I motsatt fall: Avstå fra vervet. Vurder på forhånd arten og omfanget av det totalansvaret som følger med styrevervet, ikke minst den privatøkonomiske ansvarsrisiko for evt. erstatningskrav. Følg i styrearbeidet nøye de retningslinjer som er trukket opp for styrets mandat, plikter og oppgaver, dvs. foreningens vedtekter (særlig formålsparagrafen), instrukser og direktiver fra evt. overordnet organ (i praksis gjerne representantskapet) etc., og vurder den enkelte sak i lys av disse. Sørg for at det blir utarbeidet arbeidsinstruks for den daglige leder/ledelse, både for å definere grensesnittet mellom h.h.v. styrets og daglig leders oppgaver, fullmakter og ansvar, og også for å ha et konkret verktøy til å kunne overvåke og kontrollere den daglige drift i foreningen. Er styreansvarsforsikring vurdert? Tilsier foreningens art og omfanget av styrearbeidet at slik dekning bør uttas? I dag tilbyr flere forsikringsselskaper både kollektiv dekning for styret som organ, og også at hvert enkelt styremedlem kan forsikres på individuelt grunnlag. Konferer alltid med dine styrekolleger, evt. også med eksterne rådgivere, på forhånd før store, viktige og/eller prinsipielle beslutninger skal treffes i styret. Da vil risikoen for de gale, tapsbringende vedtak i praksis bli mindre. 5/5