Bank 1 Oslo Akershus konsern

Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2013 www.sparebank1.no/oa

Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.2 BANK 1 OSLO AKERSHUS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS... 5 3.1 OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO AKERSHUS... 5 3.2 RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER)... 5 3.3 ELEMENTER I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur... 6 3.3.2 Strategisk målbilde... 7 3.3.3 Risikoidentifikasjon... 7 3.3.4 Risikoanalyse... 7 3.3.5 Stresstester... 7 3.3.6 Risikostrategier... 7 3.3.7 Kapitalstyring... 8 3.3.8 Rapportering og oppfølging... 8 3.3.9 Beredskapsplaner... 8 3.3.10 Compliance (etterlevelse)... 8 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1)... 9 4.1 OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL... 9 4.2 KREDITTRISIKO... 12 4.2.1 Styring og kontroll... 12 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 14 4.3 MARKEDSRISIKO... 25 4.3.1 Styring og kontroll... 25 4.3.2 Porteføljeinformasjon... 26 4.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 29 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 29 4.4.1 Styring og kontroll... 29 4.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 30 5. RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV... 31 5.1 RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV (PILAR I OG PILAR II)... 31 6. NYE RAMMEBETINGELSER... 33 6.1 KAPITALKRAVSDIREKTIVET, CRD IV OG NYE KAPITALKRAV FOR NORSKE BANKER... 33 6.2 KVANTITATIVE KRAV TIL LIKVIDITET (BASEL III)... 35 7. FIGUR- OG TABELLISTE... 36 7.1 FIGURLISTE... 36 7.2 TABELLISTE... 36 Side: 2 av 36

1. KAPITALKRAVSREGELVERKET 1.1 Introduksjon Gjeldende krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar 2007. Dette regelverket stiller også krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) som skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring, kontroll samt kapitalisering. Informasjonen i dette dokumentet må vurderes sammen med øvrig publisert informasjon, herunder bankens års- og kvartalsrapporter. Fullstendig dokument oppdateres årlig pr. 31.12. En del porteføljeinformasjon, samt opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres imidlertid også pr. 30.06. 1.2 Bank 1 Oslo Akershus tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus fikk godkjennelse av Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med 2008. Godkjennelsen gjelder for den alt vesentlige delen av bankens kredittportefølje, og innebærer at bankens egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 1 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav for henholdsvis kreditt-, markeds og operasjonell risiko i Bank 1 Oslo Akershus OMRÅDE KREDITTRISIKO METODE Stater Standardmetoden 1) Institusjoner Standardmetoden 1) Foretak IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter 2) Massemarked Egenkapitalposisjoner MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO 1) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. 2) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder borettslag, samt foreninger, lag og organisasjoner. IRB-metode IRB Enkel risikovekt metode Standardmetoden Sjablongmetoden Banken rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all eksponering med pant i fast eiendom. IRB-metoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Banken rapporterer etter grunnleggende IRB for en stor del av foretaksporteføljen. Basismetoden, sjablongmetoden og avansert metode (AMA) er alle beregningsmodeller for operasjonell risiko under Basel II. Bankkonsernet rapporterer etter sjablongmetoden. Markedsrisiko kan rapporteres etter standardisert metode eller etter interne modeller, Internal Model Method, IMM. Banken rapporterer etter standardisert metode (durasjonsmetoden). Side: 3 av 36

2. KONSOLIDERING Tabell 1 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Akershus per 30.06.2013 Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi (i kr. 1000,-) Andel og stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS 2 57.600 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 3 AS 1.000 0 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 4 AS 1.000 1.640 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 5 AS 1.000 0 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 6 AS 1.000 107 100 % Oppkjøpsmetoden Banken har pr. 30.06.13 fem heleide datterselskaper; EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS som driver eiendomsmeglervirksomhet i de to fylkene (Oslo og Akershus), samt investeringsselskapene som er etablert av banken med det formål å eie og drifte overtatt fast eiendom i forbindelse med misligholdte engasjementer. Hensikten med de enkelte investeringsselskapene er å eie og drifte disse inntil selskapene eller de enkelte eiendommer kan selges til fornuftig pris. Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo Akershus omfatter banken samt de ovennevnte heleide datterselskapene. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo Akershus er de samme selskapene fullt konsolidert. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. Investeringer i felles kontrollert virksomhet Investeringer i felles kontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Side: 4 av 36

3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Akershus Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens og bankkonsernets strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Spreadrisiko: risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. 3.3 Elementer i Bank 1 Oslo Akershus risiko- og kapitalstyring Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og behov for økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Behov for økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i Side: 5 av 36

utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men alle beregningene understøttes av kvalitative vurderinger. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på de nedenstående ti elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er gjort kjent i hele organisasjonen. Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom bl.a. følgende ulike roller i organisasjonen: Styret i Bank 1 Oslo Akershus har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret som har til mandat å behandle saker vedrørende regnskap, risikostyring og internkontroll, og avgi innstilling til styret om resultatet av behandlingen. Administrerende direktør og den øvrige bankledelsen har ansvaret for at den overordnede risikostyringen utføres i tråd med styrets rammer og retningslinjer. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Den enkelte medarbeider har ansvaret for å forstå og daglig etterleve gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker. Valideringskomiteen skal etterprøve godheten i bankens interne kredittmodeller, og se til at modellene anvendes som en integrert del av bankens risiko- og kapitalstyring. Balanse- og risikostyringskomiteen er et rådgivende organ for bankens ledelse knyttet til overordnet risikostyring og balansesammensetning. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig rapportering av risikobildet, samt en uavhengig vurdering av hvorvidt konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Side: 6 av 36

Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelse av kapitalkravsforskriften. 3.3.2 Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo Akershus gjennomgår det strategiske målbildet minimum årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. 3.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig, og er i likhet med bankens rullerende prognoseprosess, en integrert del av konsernets strategiprosess. 3.3.4 Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er kvantifisert i den utstrekning det er mulig og det er foretatt beregning av behov for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. 3.3.5 Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 3.3.6 Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret. Side: 7 av 36

3.3.7 Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen, og gjennom interne mål for risikokapital basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet foretar styret og ledelsen en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et tre-fire års perspektiv. 3.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. 3.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. Banken har beredskapsplaner for driftsavbrudd og øvrige sikkerhetshendelser, samt likviditet- og kapitaltilførsel. 3.3.10 Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter. Side: 8 av 36

MNOK 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) I dette og etterfølgende kapitler er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figur 2 viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med faktisk ansvarlig kapital. Figur 2 Kapitalkrav sammenholdt med faktisk ansvarlig kapital i bankkonsernet pr. 30.06.13 2.200 2.000 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 0 Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl. overgangsregler Ansvarlig kapital Tilleggskapital Hybridkapital Kjernekapital ekskl. hybridkapital Overgangsordning (gulvet) Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko Søyle 1 i figur 2 viser minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på kapitaldekningsreglene (Pilar 1), og var pr. 30.06.2013 på 1.265 MNOK. Overgangsreglene sier at kapitalkravet ikke kan være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter tidligere regelverk (Basel 1). Søyle 2 viser at kapitalkravet øker med MNOK 54, til 1.319 MNOK som følge av overgangsreglene (gulvet). Gulvet skulle i utgangspunktet bare vare ut 2009, men gulvet har blitt videreført og gjelder fremdeles i Norge og i de fleste EU-land. Per 30.06.2013 utgjorde faktisk netto ansvarlig kapital i bankkonsernet 2.060,8 MNOK, og besto i sin helhet av netto kjernekapital. Bankens styre vedtok i oktober 2012 et kjernekapitaldekningsmål for bankkonsernet på minimum 12,0 %. Per 30.06.2013 var både konsernets totalkapital- og kjernekapitaldekning 12,50 %. Positivt delårsresultat per Q2-2013 er imidlertid ikke tatt med i beregning av kapitaldekningen pr. Q2-2013 da regnskapet ikke er revisorbekreftet. Dersom dette hadde vært inkludert ville både totalkapital- og kjernekapitaldekningen økt med ca. 0,8 prosentpoeng. Side: 9 av 36

Prosent Figur 3 Utviklingen i totalkapital- og kjernekapitaldekningen i perioden 2003-Q2-2013 Utvikling i totalkapital- og kjernekapitaldekning for 2003 - Q2-2013* 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Q2-2013 År Kjernekapitaldekning Kapitaldekning *Banken alene fra 2002 til 2008, og Bank 1 Konsern fra og med 2009. Beregningene i figur 3 er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Tabell 2 Minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på risikoområde (Pilar 1) Kapitalkrav Q2-2013 2012 Kredittrisiko 1.034 997 Markedsrisiko 114 105 Operasjonell risiko 115 110 Oppgjørsrisiko 1 1 Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 54 0 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 1.319 1.213 Side: 10 av 36

Ansvarlig kapital Tabell 3 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger Bank 1 Konsern 30.06.2013 31.12.2012 Innbetalt aksjekapital 457,3 356,1 Overkursfond 653,0 254,3 Annen egenkapital 1.135,0 1.153,4 Sum balanseført egenkapital 2.245,4 1.763,8 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -39,3-27,7 Urealisert verdiendring overført til post 1.1.2.6 0,5-1,7 Justeringer for urealiserte verdiendringer (post 1.1.2.6) -3,2-2,7 50 % fradrag i kjernekapitalen -292,6-223,9 Hybridkapital 1) 150,0 150,0 Sum netto kjernekapital 2.060,8 1.657,8 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (forfall 2019) 1) og 2) 200,0 500,0 45 % av urealisert gevinst på investeringseiendommer 1,2 2,0 50 % av fradrag i tilleggskapitalen -201,2-223,9 Sum netto tilleggskapital - 278,1 Netto ansvarlig kapital 2.060,8 1.935,8 1) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) Tabell 4 Opplysninger om lånekapital og hybridkapital Bank 1 Oslo Akershus AS 30.06.2013 31.12.2012 Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall 2023 - NOK 200-3 mnd Nibor + margin) 200 0 Lån 2 (forfall 2019 - NOK 500-3 mnd Nibor + margin) 0 500 Sum tidsbegrenset 200 500 Hybridkapital: Lån 3 (evigvarende - NOK 150-3 mnd Nibor + margin)* 150 150 Sum hybridkapital 150 150 *Hybridkapital med incentiv til tilbakebetaling Sum ansvarlig lånekapital 350 650 Hybridkapital kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. Side: 11 av 36

PORTEFØLJESTYRING 4.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. 4.2.1 Styring og kontroll Figur 4 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). De overordnede kredittstrategiske rammene er viderefordelt på de enkelte forretningsområdene. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til maks andel av bedriftskunder i kredittporteføljen, bransjeandeler, samt eksponering og risikoprofil på enkeltkunder. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Kredittgivningsprosessen kan beskrives som vist i figuren nedenfor. Side: 12 av 36

Figur 5 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Inntjening Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Tæring Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Ledelse Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds - sannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold Tapsgrad ved mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (PorTo) samt system for early warning. Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir mulighet for en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedlig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Banken bruker et varslingssystem (early warning) som gir mulighet for løpende oppfølging av sentrale risikodrivere på kundene, som en viktig indikator for potensiell misligholdsutvikling. Hensikten er å fange opp sentrale utviklingstrekk på et tidligst mulig tidspunkt. Eksempel på slike risikodrivere er: Kortsiktig og gjentatte mislighold Utvikling i rammeutnyttelse (kassekreditter, byggelån og flexilån) Utvikling i antall avdragsutsettelser Offisielle kunngjøringer Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig måling og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivinger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative forutsetninger (avvik fra referansebanen) i makro og påfølgende konsekvenser i mikro (altså endringer i det enkelte selskaps- eller persons likviditet, soliditet og atferd, og dermed PD). Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Side: 13 av 36

4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og hovedkomponentene er som vist i figuren nedenfor: Figur 6 Risikoklassifiseringssystemet Misligholdssannsynlighet Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, beregnet ut fra langsiktig utfall. Eksponering ved mislighold Dette er en beregnet størrelse som angir bankens eksponering mot kunden ved mislighold. Tapsgrad ved mislighold Dette er en beregnet størrelse av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Forventet tap Dette er det beløp man statistisk sett må forvente å tape (langsiktig utfall) i løpet av en 12 måneders periode. Risikogruppe Kunden får tildelt en risikogruppe basert på engasjementets forventede tap. Risikojustert kapital Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital banken må sette av som en buffer for fremtidig uventet tap. Risikoprising Banken bruker en prismodell tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg er det to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Definisjonen av den enkelte misligholdsklasse er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5 Definisjon av misligholdsklasser Sannsynlighet for mislighold (%) Risikoklasse Fra og med Til A 0 % * 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 100 % J K Misligholdt Misligholdt/tapsnedskrevet *) For Basel II kapitalberegning er 0,03 % lavest tillatte PD for hver risikoklasse unntatt for engasjementer med stater. Side: 14 av 36

For at modellen skal være et godt verktøy i kredittbeslutningene og kunne brukes til å måle kapitalbehov må modellens anslag systematisk, altså over tid og over ulike segment, klare å skille mellom kunder som går i mislighold og ikke. Denne rangeringsevnen valideres periodisk, og resultatene følges opp av bankens enhet for risikostyring. Tapsgrad ved mislighold LGD Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som påløper i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjementer. Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende 2 hovedtyper ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, fritidsbolig, andelsbolig, næringseiendom). Kausjon. Banken benytter IRB grunnleggende metode for foretaksengasjementer. Pant i eiendom er hovedtypen innenfor bedriftsmarkedet, men banken tar også pant i fordringer, driftstilbehør, varelager samt kausjoner. Kreditt sikret med salgspant i motorvogn ytes ikke av banken, men av felles selskap i Sparebank 1 alliansen, Sparebank 1 Finans Østlandet AS. Bankens motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Sikkerhetsverdiene beregnes som markedsverdier, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdiene av sikkerhetene blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD benyttes. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering av engasjementers sikkerhetsdekning. Sikkerhetsdekningen er realisasjonsverdien (markedsverdien, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdien av sikkerheten blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift) målt i forhold til eksponering ved mislighold (EAD). Tabell 6 Definisjon av sikkerhetsklasser Risikoklasse Sikkerhetsdekning (realisasjonsverdi) 1 Over 120 % 2 Over 100 % 3 Over 80 % 4 Over 60 % 5 Over 40 % 6 Over 20 % 7 Inntil 20 % Side: 15 av 36

Tabell 7 Modeller som benyttes i kapitalkravsrapporteringen Tabellen viser de interne modellene som benyttes i kapitalkravsberegningen, og de unntakene som p.t. er underlagt standardmetodeberegninger. IRB-systemet etterprøves gjennom både kvalitativ validering og kvantitativ validering: Engasjementskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell Massemarked - pant i bolig og fast eiendom Massemarked - øvrig massemarked Foretak Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning (anvendelse). IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. Alle PM-kunder og alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer. Alle PM-kunder og alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer. Alle foretak, unntatt segmentene nedenfor. Institusjoner Borettslag Foreninger, lag og organisasjoner o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. PD-modell PM EAD-modell PM/BM LGD-modell PM PD-modell PM EAD-modell PM/BM LGD-modell PM PD-modell PM EAD-modell PM/BM Regulatorisk LGD Standardmetoden o Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet årlig, i henhold til Kapitalkravsforskriftens 48-4. Side: 16 av 36

Mislighold og verdifall (nedskrivninger) Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser: o Banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet. o Banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet. o Banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår. o Det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling. o Banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige konstantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av nødvendig avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. Sammenligning av risikoparametere med faktiske utfall Sammenligningen av estimerte risikoparametere med faktisk utfall gjøres med basis i en inndeling av kredittporteføljen i personmarkeds- og bedriftsmarkedsengasjementer. Tabell 8 Estimert mislighold (PD) og faktisk mislighold (DR) PD-modeller PD og DR for PM - pant i bolig og fast eiendom Predikert* Observert Predikert* Observert Predikert* Observert Gjennomsnitt observert fom 200607 1,46 % 0,60 % 1,45 % 0,54 % 1,33 % 0,54 % 0,89 % PD og DR for PM øvrig 3,11 % 2,13 % 3,24 % 1,99 % 3,12 % 1,99 % 2,25 % PD og DR for BM *Regulatorisk estimat benyttet 2010 2011 2012 7,51 % 2,75 % 7,26 % 4,33 % 5,34 % 2,08 % 3,53 % Tabellen ovenfor viser PD-modellens treffsikkerhet på misligholdsnivå, dvs. i hvor stor grad de estimerte misligholdsnivåene treffer med faktisk observert misligholdsnivå over tid (langsiktig utfall). PD-modellene for både PM og BM overestimerer på totalnivå, og PM-modellen med pant i bolig og fast eiendom overestimerer også på flere risikoklasser isolert sett. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus. Det er imidlertid naturlig å forvente en noe større migrering (endring mellom Side: 17 av 36

misligholdsklassene) i forbindelse med brå konjunkturendringer. Observert mislighold er antall kunder som er i, eller har vært i mislighold i løpet av en 12 måneders periode. Kunder med mindre låneengasjement teller med andre ord like mye som kunder med store låneengasjement. Tabell 9 Estimert og faktisk konverteringsfaktor (KF) for ubenyttede kredittrammer og garantier KF-modeller KF* for PM med pant i bolig og fast eiendom KF* for PM øvrig 2010 2011 2012 Predikert Observert Predikert Observert Predikert Observert Gjennomsnitt observert fom 200406 100 % 72 % 100 % 71 % 100 % 72 % 70 % 100 % 88 % 100 % 70 % 100 % 94 % 91 % KF* for BM 75 % 61 % 75 % 61 % 75 % 58 % 63 % KF for garantier (PM og BM) *KF for kredittrammer (reskontro) 75 % 75 % 75 % 30 % 30 % Konverteringsfaktoren (KF) definerer hvor stor andel av ubenyttet kredittramme som forventes trukket opp ved mislighold. Dersom konverteringsfaktoren (KF) settes lik 100 prosent blir eksponering ved mislighold (EAD) lik full rammeutnyttelse. For personmarkedet er KF-faktor for kredittrammer konservativt satt til 100 prosent. Valideringsresultatene viser at faktisk konverteringsfaktor for porteføljen som har pant i eiendom varierer mellom 60 og 80 prosent (ca. 70 prosent i gjennomsnitt for perioden 2004 til 2012), mens faktisk konverteringsfaktor for porteføljen uten pant i eiendom varierer mer, og gjennomsnittet har vært på om lag 90 prosent. Garantier har noen egenskaper som skiller seg fra kredittrammer (reskontro), da en tredjepart vil kunne kreve garantien som om kunden er i mislighold overfor banken. EAD er definert som den eksponeringen banken har til kunden på misligholdstidspunktet, og i nåværende modell bruker banken en KF på 75 prosent. KF over tid ligger mellom om lag 55 og 75 prosent. Gjennomsnittet for alle garantiene når det gjelder observert forhold mellom utbetalt beløp og stilt garanti for hele perioden 2004 til 2012 er på 30 prosent. Gjennomsnittet (uvektet) for perioden oktober 2008 til oktober 2010, som er perioden med lavkonjunktur er på 36 prosent. Tabell 10 Estimert og faktisk tap gitt mislighold (LGD) LGD-modeller LGD for PM med pant i bolig og fast eiendom LGD for PM øvrig LGD for BM Regulatorisk LGD* Observert** 2010 Observert** 2011 Observert** 2012 10 % 2,6 % 7,6 % 1,4 % 10 % 15,2 % 3,0 % 1,9 % 45 % 2,8 % 30,2 % 10,9 % * Regulatorisk LGD. For massemarked er gjeldende overgangsordning EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 10 prosent. ** Observert LGD (konstatert tap i % av misligholdte året før. Andel som inndrives fra usikrede engasjementer samt innbetalinger fra langtidsovervåking er ikke hensyntatt). Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Tabellen viser at observert tapsgrad varierer en del. Ca. 64 % av tapene i 2011 skyldes tre relativt store boliglån. I 2012 er observert tapsgrad igjen på et mer representativt nivå. Estimert tapsgrad over tid anses å være tilstrekkelig, og bufferne er på et forsvarlig nivå. Side: 18 av 36

Tabell 11 Verdiendringer i IRB porteføljene (MNOK): Massemarked PM Massemarkedene Foretak Massemarkeder Eiendom Øvrig og SME Sum verdiendringer Siste år 2012 Siste år 2012 Siste år 2012 Siste år 2012 Siste år 2012 Individuelle nedskrivninger 114 121 8 8 122 129 Forventet tap Individuelle nedskrivninger i 206 206 62 67 31 35 31 32 268 273 prosent av portefølje ved 0,45 % 0,49 % 0,03 % 0,03 % 0,48 % 0,52 % periodens begynnelse Forventet tap i prosent av portefølje ved periodens begynnelse 0,81 % 0,83 % 0,24 % 0,27 % 0,12 % 0,14 % 0,12 % 0,13 % 1,05 % 1,10 % Forventet tap er det estimerte tapet de forskjellige porteføljene vil ha i løpet av det neste året. Bankens forventninger til tap var større enn de faktiske individuelle nedskrivningene i periodene gitt i tabell 20. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Målt i EAD har banken hatt en vekst på 1,2 milliarder kroner i kredittporteføljen. Denne veksten kan i stor grad tilskrives personmarkedsområdet, som har vært et satsningsområde for banken. Denne økningen har ført til at bankens krav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko pr. 30.06.2013 er på 864 millioner kroner, en økning på 40 millioner fra årets begynnelse. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer har blitt redusert i løpet av første halvår. Denne nedgangen skyldes i stor grad tilbakeføring av tapsnedskrivninger grunnet realiserte panteobjekter i et konkursbo i tillegg til en konstatering i et annet konkursbo. Samlet sett har det vært en netto tilbakeføring av nedskrivninger i kredittporteføljen på 35 millioner kroner. Finansielle derivater omtales under markedsrisiko i kapittel 4.3. I denne seksjonen brukes eksponering ved mislighold (EAD) som størrelsesmål på bankens engasjementer, og banken benytter følgende konverteringsfaktorer (KF) for IRB porteføljen: Engasjementstype Konverteringsfaktor (KF) Nedbetalingslån og trukne kreditter 100 % Ubenyttede kreditter i personmarkedet (PM) 100 % Ubenyttede kreditter i bedriftsmarkedet (BM) 75 % Garantier 75 % Etterfølgende tabeller vedrørende kredittrisiko omfatter foruten lån til kunder også lån til finansinstitusjoner samt bankens døtre. Side: 19 av 36

Tabell 12 Kredittporteføljen inndelt etter forretningsområde (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 BM 9.167 9.133 1.447 1.500 303 332 Eiendom 5.650 5.791 227 215 155 104 Varehandel 265 313 44 71 30 31 Industri 42 35 7 10 7 2 Hotell, Restaurant og Reiseliv 314 358 12 41 8 64 Forretningsmessig tjenesteyting 507 503 137 129 15 15 Øvrige Sektorer 2.389 2.133 1.021 1.034 90 117 PM 18.341 17.135 984 1.040 22 23 Sum kredittportefølje 27.508 26.268 2.432 2.539 325 355 Bankens kredittportefølje, målt i EAD, hadde en vekst på 1,2 milliarder kroner i løpet av første halvår. Denne veksten stammer fra personmarkedsområdet. Den prosentvise veksten for personmarkedet blir dermed på 7 % dette siste halvåret, målt i EAD. Banken har i lang tid satset på personmarkedsområdet og det har blant annet blitt åpnet flere lokalbanker de siste årene. Det siste tilskuddet ble åpnet på Kolbotn i juni inneværende år, mens en lokalbank på Eidsvoll åpnes i september i år. Den gjennomsnittlige størrelsen på bankens foretaksengasjementer var 5,9 millioner kroner, mens det tilsvarende for massemarkedsengasjementer var 610 000 kroner. Figur 7 - Kredittporteføljen fordelt på forretningsområde PM 67 % BM 33 % Tabell 13 Kredittporteføljen inndelt etter geografi (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 Oslo 16.607 15.789 1.723 1.810 238 256 Akershus 8.662 8.270 578 624 62 73 Øvrige 2.238 2.210 131 106 26 26 Sum kredittportefølje 27.508 26.268 2.432 2.539 325 355 Bankens geografiske hovedmarked er Oslo og Akershus. Dette speiles i kredittporteføljen hvor 92 % har sitt opphav i denne delen av landet, målt i EAD. Den øvrige delen består blant annet av syndikater innen SpareBank 1- Alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Figur 8 - Kredittporteføljen fordelt på geografisk område Øvrige 8 % Akers hus 32 % Oslo 60 % Side: 20 av 36

Tabell 14 Kredittportefølje etter beregningsmetoder (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 IRB 26.260 25.052 1.627 1.630 301 331 Standard 1.248 1.216 804 910 24 24 Institusjoner 1.004 1.004 800 907 9 9 Foreninger og lag 71 72 4 1 3 5 Borettslag 161 129 0 1 0 0 Stater/kommuner 12 11 0 0 12 11 Sum kredittportefølje 27.508 26.268 2.432 2.539 325 355 Banken benytter interne målemetoder (IRB) på størstedelen av bankens kredittportefølje for beregning av kapitalkrav. Unntakene fra IRB er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner, institusjoner, borettslag og foreninger/lag, hvor banken inntil videre benytter standardmetoden. Den største porteføljen som beregnes etter standardmetoden er Institusjoner, hvorav eksponeringen til en enkeltkunde utgjør 1 milliard kroner. Standardmetoden brukes også på bankens egenkapitalposisjoner. Figur 9 - Kredittporteføljen fordelt på beregningsmetoder Standard 5 % IRB 95 % Tabell 15 Eksponeringer for risikoklasser under IRB-metoden (MNOK) Massemarked Eiendom Massemarkedene SME og Øvrige Sum Massemarked Foretak Sum Kredittportefølje A B C D E F G H I J K Totaler/ Vektet gjennomsnitt EAD 716 943 4.132 2.817 4.937 2.767 648 209 359 39 26 17.592 Ubenyttet ramme 153 70 246 140 180 35 6 13 4 847 Risikovekt 2 % 4 % 6 % 9 % 13 % 19 % 28 % 43 % 52 % 11 % 130 % 13 % LGD 9 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 14 % 30 % 10 % KF 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % EAD 52 58 131 112 179 97 31 20 27 24 17 747 Ubenyttet ramme 33 14 38 24 30 11 3 2 4 159 Risikovekt 8 % 21 % 29 % 36 % 51 % 64 % 74 % 76 % 107 % 0 % 82 % 44 % LGD 49 % 47 % 46 % 42 % 47 % 49 % 46 % 44 % 49 % 51 % 68 % 47 % KF 99 % 98 % 97 % 98 % 99 % 100 % 99 % 98 % 100 % 100 % 100 % 99 % EAD 768 1.001 4.263 2.929 5.116 2.864 679 229 385 63 42 18.339 Ubenyttet ramme 186 84 283 164 210 46 9 16 8 1.006 Risikovekt 2 % 5 % 7 % 10 % 14 % 20 % 30 % 46 % 56 % 7 % 111 % 14 % LGD 12 % 12 % 11 % 11 % 11 % 11 % 12 % 13 % 13 % 28 % 45 % 11 % KF 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % EAD 1 133 912 735 921 2.586 1.896 181 367 29 159 7.921 Ubenyttet ramme 68 148 73 94 271 171 51 38 3 5 923 Risikovekt 17 % 40 % 52 % 66 % 79 % 95 % 121 % 152 % 178 % 0 % 0 % 94 % LGD 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % KF 88 % 81 % 85 % 90 % 83 % 87 % 90 % 94 % 88 % 89 % 98 % 88 % EAD 769 1.134 5.175 3.664 6.037 5.451 2.575 410 753 92 201 26.260 Ubenyttet ramme 186 151 432 237 305 317 179 67 45 4 5 1.929 Risikovekt 2 % 9 % 15 % 22 % 24 % 56 % 97 % 93 % 115 % 5 % 23 % 38 % LGD 12 % 16 % 17 % 18 % 16 % 27 % 36 % 27 % 28 % 34 % 45 % 22 % KF 100 % 98 % 97 % 98 % 97 % 94 % 93 % 97 % 94 % 97 % 99 % 96 % Side: 21 av 36

Tabell 15 viser IRB porteføljenes risikovekter, LGD og KF fordelt på de forskjellige risikoklassene. Her vises også porteføljenes størrelse i form av EAD i tillegg til ubenyttet kreditt. IRB porteføljens fordeling på risikoklasser, målt i EAD, er også vist i figur 10. Her kan vi se at mesteparten av bankens portefølje er sentrert rundt risikoklassene C til F, som har PD i intervallet 0,25 % til 2,5 %. Figur 10 - IRB porteføljens fordeling over risikoklassene (MNOK) A B C D E F G H I J K 30.06.2013 769 1.134 5.175 3.664 6.037 5.451 2.575 410 753 92 201 31.12.2012 784 980 4.581 3.950 5.857 5.213 2.264 311 761 91 260 Tabell 16 Eksponeringer fordelt på løpetid for 30.06.2013 (MNOK) Gjenstående løpetid pr. 30.06.2013 På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. til kunder 5.010 709 2.416 16.945 25.079 Ubenyttet kreditt og garantier 3.735 321 0 0 4.056 Sum brutto engasjement 8.744 1.029 2.416 16.945 29.134 herav Finansinstitusjoner 1.000 1.000 Gjenstående løpetid pr. 31.12.2012 På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. til kunder 5.431 517 1.953 15.825 23.725 Ubenyttet kreditt og garantier 3.773 355 0 0 4.128 Sum brutto engasjement 9.204 872 1.953 15.825 27.853 herav Finansinstitusjoner 1.000 1.000 * "Utlån/trukne eng." er eksponeringer (uten bruk av KF) til kunder inkl. finansinstitusjoner og bankens døtre. Ubenyttet kreditt og stilte garantier er oppgitt med fullt pålydende. Garantier fremkommer i intervallet < 1 år. Engasjementene i kategorien på forespørsel består av rammekreditter hvor kunden har kreditt som kan trekkes på. Økningen i kredittporteføljen har vært i nedbetalingslån. Side: 22 av 36

Tabell 17 Engasjement og sikkerheter for massemarkedsområdet (MNOK): Kategori EAD Sikkerhet i bolig (%) Sikkerhet i annet (%) Usikret (%) Massemarked Eiendom 17.592 93,5 % 0,2 % 6,4 % Massemarked SME 192 84,3 % 0,0 % 15,8 % Massemarked Øvrige 555 2,6 % 19,7 % 77,7 % Sum 18.339 Massemarkedsområdet består vesentlig av boliglån i personmarkedet, som er sikret med pant i fast eiendom eller andelsboliger. Tabell 18 Misligholdte og tapsutsatte engasjementer fordelt etter forretningsområde (MNOK) Misligholdte engasjementer Tapsutsatte ikke-forfalte Resultatførte Individuelle nedskrivninger med verdifall engasjementer verdiendringer i perioden 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 BM 182 246 14 123 122 169-48 93 Eiendom 69 71 1 2 43 33 10 9 Varehandel 3 36 1 1 1 28-26 10 Industri 0 7 0 0 0 0 0 0 Hotell, Restaurant og Reiseliv 0 1 0 1 0 1-1 1 Forretningsmessig Tjenesteyting 3 0 3 0 2 0 2-2 Øvrige Sektorer 107 131 8 119 75 108-33 75 PM 120 105 29 13 32 19 13 4 Sum 302 351 42 136 153 188-35 98 Tabell 19 Misligholdte og tapsutsatte engasjementer fordelt etter geografi (MNOK) Misligholdte engasjementer Tapsutsatte ikke-forfalte Resultatførte Individuelle nedskrivninger med verdifall engasjementer verdiendringer i perioden 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 30.06.2013 31.12.2012 Oslo 212 236 26 118 119 147-40 114 Akershus 45 58 6 12 12 14 2-25 Øvrig 45 57 10 6 23 28 3 9 Sum 302 351 42 136 153 189-35 98 Den første kolonnen i tabellene 18 og 19 viser misligholdte engasjementer med verdifall, i henhold til Utlånsforskriftens 2-4 som sier at et lån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og tapshendelsen reduserer lånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Nedgangen i første halvår skyldes både realiserte panteobjekter, som har medført tilbakeføring av tapsnedskrivning, og konstatering av et konkursbo. Tapsutsatte ikke-forfalte engasjementer er engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor det er foretatt individuell nedskriving. Nedgangen skyldes her at et stort engasjement er forflyttet til engasjement med verdifall. Individuelle nedskrivninger viser akkumulerte bokførte individuelle nedskrivninger ved utgangen av perioden. Resultatførte verdiendringer i perioden er nettoverdien av nedskrivninger og tilbakeføringer i løpet av perioden. Side: 23 av 36

Tabell 20 Individuelle og gruppevise nedskrivninger (MNOK): Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivinger Sum nedskrivninger Balanse 01.01.2013 Bokførte nedskrivninger Tilbakeførte nedskrivninger Balanse 30.06.2013 183 85 268 33-68 0 0 33-68 148 85 233 Det har hittil i år vært en netto tilbakeføring av nedskrivninger i kredittporteføljen på 35 MNOK. Det er ikke blitt ansett som nødvendig å foreta noen gruppevise nedskrivninger i løpet av første halvår. Tabell 21 Minimumskravet til ansvarlig kapital fordelt på engasjementer (MNOK): Minimumskrav til kapital (MNOK) Kategori Engasjement Engasjement EAD Minimumskrav til ansvarlig kapital konsolidert Foretak Spesialiserte foretak 5.833 5.747 436 Foretak uten spesialiserte 2.318 2.174 143 Sum foretak 8.151 7.921 580 Massemarked Massemarked SME 194 192 3 Massemarked Eiendom 17.594 17.592 180 Massemarked Øvrige 557 555 17 Sum massemarked 18.345 18.339 200 Minimumskrav kredittrisiko IRB 780 Stater 12 1 Institusjoner 1.004 6 Foretak 232 26 Spesialiserte foretak 161 8 Foretak uten spesialiserte 71 18 Massemarked 500 15 Massemarked Øvrige 500 15 Øvrige eiendeler 824 66 SA Konsolidert 84 7 Minimumskrav standardmetoden 121 Egenkapitalposisjoner 190 % risikovekt 619 619 94 290 % risikovekt 5 5 1 370 % risikovekt 315 315 93 Fradrag for ansvarlig kapital i SpareBank1 Boligkreditt -37 Sum egenkapitalposisjoner 938 938 152 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko 1.052 Side: 24 av 36

4.3 Markedsrisiko 4.3.1 Styring og kontroll Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir regnet som markedsrisiko. Risiko knyttet til verdifall i eiendomsmarkedet er også inkludert i markedsrisikoen. Bankens gjeldende investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter, og banken har da også en beskjeden beholdning av slike instrumenter. Markedsrisiko i bankkonsernet er derfor i hovedsak knyttet til bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. I tillegg er det knyttet markedsrisiko til bankens eiendommer (Youngstorget 5 og eiendomsporteføljer i Investselskapene). Bankens styre fastsetter hvert år Retningslinjer for renterisiko og investeringer. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 26. juni 2013. Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en god avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Plasseringer skal skje i likvide papirer med lav til moderat risiko. Banken investerer hovedsakelig i papirer som har til hensikt å til enhver tid tilfredsstille kravene til deponering i Norges Bank. Banken har over en lengre periode brukt tid på å gjøre tilpasninger mot fremtidig regelverk ref. Basel III. Pr. 30.06.13 er over 50 % av bankens obligasjonsportefølje investert i statsgaranterte papirer og OMFer. Retningslinjene beskriver rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene. Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, aksjeeksponering og derivater. Retningslinjene suppleres også med Kredittlinjer i valuta og kapitalmarked som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Avslutningsvis beskriver retningslinjene rapporteringsrutinene. Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet (SimCorp Dimension) som benyttes av både front-, middel- og back-office. Risk Manager foretar løpende rammekontroll, og rapporter umiddelbart eventuelle rammebrudd til leder for området. Rammeutnyttelser rapporteres til styret minst kvartalsvis. I forbindelse med internrevisjonen av kapitalmarkedsområdet er det ikke fremkommet kritiske merknader til styring og kontroll av markedsrisikoen, og internrevisjonen har i rapport datert 23.01.12 poengtert at bankens rutiner for stresstesting (gjennom bankens VaR-modell) vurderes som tilfredsstillende. For å minimere bankens renterisiko benyttes i stor grad rentebytteavtaler. Sikringsforretninger gjennomføres med anerkjente norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene, og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Banken måler renterisiko som den samlede resultateffekten på bankens balanseposter og utenom balanseposter ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. Renterisikoen begrenses også gjennom rammer på maksimal vektet løpetid og durasjon i verdipapirporteføljen. Per 30.06.2013 ville et parallellskift av rentekurven med +100 basispunkter ha medført en økning av verdien på egenkapitalen med ca. 9,1 MNOK. Tilsvarende ville en vridning i rentekurven på +100 basispunkter (en samtidig Side: 25 av 36

reduksjon i korte renter og økning i lange renter) pr. 30.06.2013 gitt en økning i verdien på egenkapitalen med ca. 9,4 MNOK. Rentefall vil gi en tilsvarende negativ effekt. 4.3.2 Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over sentrale interne rammer pr. 30.06.13 og faktisk rammeutnyttelse pr. 31.12.12 og pr. 30.06.13. Tabell 22 Sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse Beskrivelse Maksimal negativ renteendring ved parallellskift på 1 % eller ved tvist i rentekurven Beholdningsverdi renter og aksjer i % av forvaltningskapital, eksklusiv SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen (eksklusiv AAAratede papirer, samt utenlandske finansinstitusjoner) Maksimal ramme 35 MNOK (absoluttverdi) Eksponering 30.06.2013 Eksponering 31.12.2012 9,4 MNOK 9,4 MNOK 15 % 9,8 % 11,0 % 10 % 0 % 0 % Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen 1,5 år 0,22 år 0,14 år Maksimal andel av totalporteføljen mot enkeltutsteder innenfor kraft/energi Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med gjenværende løpetid over 1 år. Gjelder ikke statslån, statsgaranterte lån, lån utstedt av kommuner eller fylkeskommuner og lån utstedt av norske boligkredittforetak. 5 % 1,6 % 1,8 % 20 % 3,9 % 8,6 % Plassering i industri og andre 100 % vektere 40 % 4,9 % 10,8 % Plassering i omløpsaksjer 0 MNOK* 6,7 MNOK 7,1 MNOK Maks valutaposisjon totalt 30 MNOK 4,9 MNOK 5,6 MNOK Maks valutaposisjon enkeltvaluta 15 MNOK 1,6 MNOK 1,0 MNOK * Banken skal normalt ikke ha aksjeplasseringer i handelsporteføljen, men styret har bevilget unntak for spesifikke investeringer. Tabell 23 Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap Type investering Bokført verdi Virkelig verdi Realiserte gevinster eller tap pr. 30.06.2013 Urealiserte gevinster eller tap pr. 30.06.2013 Beløp medregnet i kjernekapital eller tilleggskapital Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat 172,8 172,8 0,0-17,1 0,0 Strategiske investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital 66,6 63,3 0,0 0,0 0,0 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet 708,3 708,3 0,0 0,0-457,6 Sum 947,7 944,5 0,0-17,1-457,6 I og med at bankens eierandel i SB1 Boligkreditt overstiger 2 % av SB1 Boligkreditts ansvarlige kapital, beregnes det i kapitaldekningssammenheng krysseierfradrag for denne investeringen. Totalt sett blir bankens ansvarlige kapital redusert med 457,6 MNOK i henhold til gjeldende regelverk (ref. 7 i Forskrift om beregning av ansvarlig kapital). Side: 26 av 36

Tabell 24 Opplysninger om investeringer fordelt etter formål pr. 30.06.2013 (MNOK) Formål Investeringer Beløp Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat 0,0 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat Nets Holding AS (DK) 171,4 Nordito Property AS 1,4 Strategiske investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital Øvrige strategiske investeringer 66,6 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet Eiendomsmegler 1 Oslo & Akershus AS 57,6 SpareBank 1 Boligkreditt AS 618,8 SpareBank 1 Kredittkort AS 18,9 SpareBank 1 Kundesenter AS 0,0 SpareBank 1 Verdipapirservice AS 3,4 Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA 7,9 Invest 3 AS 0,0 Invest 4 AS 1,6 Invest 5 AS 0,0 Invest 6 AS 0,1 Sum 947,7 I tabellene 23, 24 og 25 er aksjer og andeler klassifisert som enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapitalen. Endring i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer. Eventuelle egenkapitalbevis er definert som finansielle investeringer. Aksjer i datterselskap og felleskontrollert virksomhet bokføres til kostpris og verdivurderes løpende. Behov for nedskrivninger vurderes fortløpende. Tabell 25 Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer (MNOK) Verdi Verdi Type 30.06.2012 31.12.2012 Unotert 234,9 251,9 Omsatt på børs 4,5 3,9 Øvrige 708,3 672,4 Sum 947,7 928,2 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet er definert som øvrige. Den resterende aksjeporteføljen er primært unotert, med unntak av ett papir som er omsatt på børs. Banken har inngått rentebytteavtaler og opsjoner. Disse består av henholdsvis: Rentebytteavtaler: Avtaler om å bytte rentebetingelser over en på forhånd avtalt periode og til et avtalt beløp. Opsjoner: Avtale hvor selger gir kjøper rett, men ikke plikt til enten å selge eller kjøpe et finansielt instrument eller valuta før eller på et bestemt tidspunkt og til en forhåndsavtalt pris. Side: 27 av 36

Tabell 26 Renteinstrumenter til virkelig verdi Renteinstrumenter (MNOK) Kontraktssum 30.06.2013 31.12.2012 Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Til virkelig verdi over resultatet Renteinstrumenter Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) 4.754 77-115 4.446 85-131 Øvrige rentederivater 25 0 0 25 0 0 Sum renteinstrumenter 4.779 77-115 4.471 85-131 Til sikringsformål Renteinstrumenter Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) 3.409 321 0 2.650 319 0 Sum renteinstrumenter 3.409 321 0 2.650 319 0 Sum renteinstrumenter Sum rentederivater 8.188 398-115 7.121 403-131 Sum BMB opsjoner 0 0 0 0 0 0 Sum 8.188 398-115 7.121 403-131 Tabellen ovenfor gir en oversikt over bankens renteinstrumenter. Derivatene blir bokført til virkelig verdi over resultatet, mens gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater. Bankkonsernet benytter rentebytteavtaler hvor konsernet mottar fastrente i kroner og betaler NIBOR (hovedsakelig 3 måneders) som sikringsinstrumenter. Pr. 30.06.13 var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto 321 MNOK. Til sammenligning var dette 319 MNOK pr. 31.12.12. Tabell 27 Oversikt over motpartsrisiko for derivater mv. pr. 30.06.2013 (1.000) Type derivat Valutainstrumenter i handelsportefølje Renteinstrumenter i handelsportefølje Renteinstrumenter utenfor handelsportefølje (sikringsbokført) Nominell verdi Tabellen gir en oversikt over bankens rentebytteavtaler i og utenfor handelsporteføljen, samt bankens valutainstrumenter i handelsporteføljen. Tabell 28 Bankens valutaeksponering, fordelt på enkeltvalutaer. 1.019,3 19,7 8,6 0,7 4.779,5 111,2 86,6 6,9 3.409,0 310,7 62,1 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kredittderivater Bruttoverdi før motregning 9.207,8 441,6 157,4 12,6 Effekt av motregning 5.429,5 153,3 30,8 2,5 Nettoverdi etter motregning 3.778,3 288,4 126,5 10,1 *) Minimumskravet til ansvarlig kapital beregnes i sin helhet etter standardmetoden. Kredittekvivalent Vektet beløp Morbank Brutto valutaeksponering NOK Konsern 31.12.2012 30.06.2013 (1000 NOK) 30.06.2013 31.12.2012 1.026 1.629 SEK 1.629 1.026 782 741 EUR 741 782 742 586 USD 586 742 410 42 DKK 42 410 93 83 GBP 83 93 37 140 CHF 140 37 16 121 JPY 121 16 2.536 1.636 Andre 1.636 2.536 5.642 4.978 Sum 4.978 5.642 30.000 30.000 Total valutaramme på nettoposisjoner 30.000 30.000 15.000 15.000 Total ramme per valutasort 15.000 15.000 122 108 Res.effekt e. skatt ved 3 % endring 108 122 406 358 Res.effekt e. skatt ved 10 % endring 358 406 Minimumskrav til ansvarlig kapital *) Bruttoeksponeringen er definert som summen av lange og korte valutaposisjoner konvertert til norske kroner (NOK). Side: 28 av 36

4.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital Generell risiko knyttet til posisjonsrisiko beregnes ved bruk av durasjonsmetoden jf. kapitaldekningsforskriftens 32-7. Kapitalbehovet for markedsrisiko er etter denne tilnærmingen beregnet til 114,4 MNOK per 30.06.2013. Tabell 29 Minimumskravet til ansvarlig kapital (MNOK) Minimumskravet til ansvarlig kapital 30.06.2013 31.12.2012 Posisjonsrisiko 114,4 105,5 - Herav egenkapitalinstrumenter 1,1 1,1 - Herav gjeldsinstrumenter 113,3 104,3 Valutarisiko 0,0 0,0 Sum 114,4 105,5 4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: 1. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter. 2. Systemer: Svikt i IKT og andre systemer. 3. Kriminalitet, naturkatastrofer og andre eksterne årsaker. 4.4.1 Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Operasjonell risiko styres hovedsakelig gjennom; Organisatorisk oppbygging og fullmakter. Krav til medarbeidernes kompetanse (formelt og reelt). Instruksverk for utførelse av arbeidet (retningslinjer, rutine- og arbeidsbeskrivelser), herunder spesifikke data- og sikkerhetsrutiner. Rapporteringsprosedyrer. Registrering og oppfølging av forbedringstiltak. Registrering og oppfølging av tap og hendelser. Hver avdelingsleder er ansvarlig for å implementere tilfredsstillende kontrolltiltak i egen enhet, samt rapportere oppover i organisasjonen om status og eventuelle brudd. Rapportering om status skal skje minimum årlig, basert på rammeverket i internkontrollforskriften. Både intern enhet for risikostyring og compliance, samt internrevisjonen, gjennomfører tester av kvaliteten i - og etterlevelse av internkontrolltiltakene. Årlige lederbekreftelser basert på rammeverket i internkontrollforskriften gjennomføres ved at administrative ledere i banken gjennomgår risikoer og kontroll i sine respektive områder, og rapporterer oppover i organisasjonen hvorvidt kontrollene er gjennomført i egen avdeling. Lederbekreftelsen er et verktøy for løpende å kunne identifisere problemområder, og gi bankens ledelse bedre forståelse av positive sider og svakheter i risikostyringen. Dette vil sikre at ledelsen er bedre i stand til å allokere ressurser til de rette forbedringstiltakene. Side: 29 av 36

Lederbekreftelsene skal underbygge følgende internkontrollmålsettinger: 1. Målrettet og effektiv drift. 2. Nøyaktig og pålitelig økonomisk rapportering. 3. Etterlevelse av lover og forskrifter. Det er områdene selv som har ansvaret for at alle tiltakene følges opp i henhold til de frister som er satt. Avdeling for Risikostyring og Compliance rapporterer status til bankens ledelse og styret gjennom den kvartalsvise risikorapporten. Det rapporteres fortløpende innenfor områdene tap og hendelser, kortreklamasjoner og klagesaker i den hensikt å avdekke svakheter og iverksette forbedringstiltak til bankens prosesser og rutiner. Banken arbeider kontinuerlig med forbedring av rapporteringskulturen slik at man i størst mulig grad skal klare å fange opp alle vesentlige hendelser som inntreffer. De uønskede hendelsene gir viktige innspill i arbeidet med å avdekke svakheter i bankens kontroll- og styringstiltak. Avdeling for Risikostyring og Compliance er ansvarlig for å se til at det forefinnes et system for identifisering, måling og rapportering av risikoen så langt dette anses som hensiktsmessig. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra internrevisjonen på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig, og er betryggende. 4.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital Banken har fra 1. kvartal 2008 benyttet sjablongmetoden ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko under Basel II-regelverket. Tabell 30 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko fordelt på de ulike forretningsområdene Bank 1 Oslo Akershus (NOK 1000) 2013 2012 2011 Egenhandel og formidling (18 %) 9.187 8.292 9.275 Banktjenester for bedriftskunder (15 %) 32.776 32.377 29.418 Banktjenester for massemarkedskunder (12 %) 44.067 39.370 37.288 Betaling og oppgjørstjenester (18 %) 7.783 7.519 7.692 Totalt Bank 1 Oslo Akershus AS 93.813 87.558 83.673 EiendomsMegler 1: Megling for massemarkedskunder (12 %) 20.554 20.738 17.544 Andre datterselskaper: Betaling og oppgjørstjenester (18 %) 1.022 1.743 0 Totalt Bank 1 Konsern 115.389 110.039 101.217 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert forretningsområde de 3 siste årene. Side: 30 av 36

5. RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV Beregning av lønnsomhet og internt kapitalbehov bygger på interne beregninger av økonomisk kapital risikojustert kapital. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, supplert med kvalitative vurderinger. Kvalitative vurderinger benyttes både til å vurdere realismen og godheten av modellresultater og for å kvantifisere kapitalbehov for risikoer hvor statistiske modeller mangler. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen som utgjøres av bankens portefølje og virksomhet. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Bank 1 Oslo Akershus beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier: kredittrisiko, markedsrisiko (inkl. spreadrisiko), eierrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og forretningsrisiko. Det oppstår en betydelig diversifiserings- eller porteføljeeffekt når risikoene vurderes sammen, fordi det er svært usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil stort sett de fleste områder bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er likevel en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder blir truffet like hardt. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten banken oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre maksimale uventede tap samtidig. Basert på bankens VaR modell utgjør inter-risk diversifiseringseffektene 21,7 %, men banken har valgt å sette 10 % som tak på hvor store inter-risk diversifiseringseffektene kan utgjøre av bankens totale risikobehov. 5.1 Risikojustert kapitalbehov (Pilar I og Pilar II) Nedenstående tabell viser risikojustert kapitalbehov pr. 30.06.13 og 31.12.12. Tabell 31 Risikojustert kapitalbehov pr. 30.06.13 og 31.12.12 Risikojustert kapitalbehov pr. 30.06.13 (MNOK) Pilar I uten Basel 1-gulv Pilar II Risikojustert "korreksjon" kapitalbehov Kredittrisiko 834 148 983 Operasjonell risiko 115 0 115 Markedsrisiko (inkl. restbalanse) 181 68 248 Likviditetsrisiko 0 18 18 Eierrisiko 134 0 134 Forretningsrisiko 0 10 10 Diversifiseringseffekter 0-151 -151 Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov før bufferkrav (8 % kapitalkrav) 1.265 93 1.358 Bufferkrav pr. 01.07.12 (1 %) - 9 % 158-23 135 Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov pr. 30.06.13 1.423 70 1.493 Bufferkrav pr. 01.07.13 (3,5 %) -12,5 % 553-45 508 Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov pr. 01.07.13 1.976 25 2.001 Risikojustert kapitalbehov pr. 31.12.12 (MNOK) Pilar I uten Basel 1-gulv Pilar II Risikojustert "korreksjon" kapitalbehov Kredittrisiko 807 139 947 Operasjonell risiko 110 0 110 Markedsrisiko (inkl. restbalanse) 162 57 219 Likviditetsrisiko 0 23 23 Eierrisiko 134 0 134 Forretningsrisiko 0 10 10 Diversifiseringseffekter 0-144 -144 Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov før bufferkrav (8 % kapitalkrav) 1.213 84 1.298 Bufferkrav pr. 01.07.12 (1 %) - 9 % 152-20 131 Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov pr. 31.12.12 1.365 64 1.429 Risikojustert kapitalbehov er hittil i 2013 økt med 64 MNOK. Dette skyldes i all hovedsak økt utlånsvolum i personmarkedet, samt økt spreadrisiko (markedsrisiko) knyttet til bankens obligasjonsportefølje. Side: 31 av 36

Figur 11 Fordelingen av risikojustert kapitalbehov på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr. 30.06.2013 0 % Kredittrisiko inkl. konsentrasjonsrisiko 30 % 50 % Operasjonell risiko Markedsrisiko 1 % 13 % 6 % Likviditetsrisiko Eierrisiko inkl. krysseiefradrag Forretningsrisiko Figur 12 Behovet for risikojustert kapital pr. 30.06.2013 og 01.07.2013 508 70 1423 1493 2001 2127 Pilar 1 Pilar 2 korreksjon Risikojustert kapitalbehov 30.06.2013 Økt krav til pilar 1 buffer *Risikokapital tilsvarer netto ansvarlig kapital tillagt 50 % av årets overskudd. Risikojustert Risikokapital* kapitalbehov 01.07.2013 I figuren ovenfor vises behovet for risikojustert kapital pr. 30.06.2013. I tillegg er det gjort en sammenligning av behovet for risikojustert kapital mot bankens faktiske risikokapital på samme tidspunkt. Side: 32 av 36