Lavrans. KU-dokumentasjon. Februar 2003

Lavrans KU-dokumentasjon Februar 2003

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 2 PROSJEKTBESKRIVELSE 2.1 UTBYGGINGSLØSNING PRESENTERT I KRISTIN KU OG I RKU-NORSKEHAVET 2.1.1 Oppdatert beskrivelse av utbyggingsløsning 3 RESSURSER OG PRODUKSJONSPROFILER 3.1 RESSURSER OG PRODUKSJONSPROFILER BESKREVET I KRISTIN KU OG I RKU-NORSKEHAVET 3.1.1 Oppdatert beskrivelse av reservoar, ressurser og produksjonsprofiler 4 UTSLIPP TIL LUFT OG SJØ 4.1 UTSLIPP TIL LUFT BESKREVET I KRISTIN KU OG RKU-NORSKEHAVET. KONSEKVENSER 4.1.1 Oppdatert beskrivelse av utslipp til luft 4.2 UTSLIPP TIL SJØ BESKREVET I KRISTIN KU OG RKU-NORSKEHAVET. KONSEKVENSER 4.2.1 Oppdatert oversikt over utslipp til sjø 5 AREALBESLAG OG KONSEKVENSER 5.1 AREALBESLAG OG KONSEKVENSER OMTALT I RKU-NORSKEHAVET. KONSEKVENSER 5.1.1 Oppdatert omtale av arealbeslag og konsekvenser 6 AKUTTE UTSLIPP 6.1 AKUTTE UTSLIPP BEHANDLET I RKU-NORSKEHAVET 6.1.1 Oppdatert omtale av akutte utslipp 7 TILTAK FOR Å REDUSERE NEGATIVE KONSEKVENSER 8 AVSLUTNINGSPLAN 9 SAMFUNNSØKONOMISKE FORHOLD 10 MILJØUNDERSØKELSER

1 Innledning Lavrans er et gass-kondensat felt beliggende innenfor PL 199 i Norskehavet ca 15 km sørøst for den planlagte Kristinplattformen og 35 km sør for Åsgard B plattformen,se Figur 1-1. Ved innlevering av PUD for Kristinutbyggingen (høsten 2001) ble det gjort klart at Lavrans var et av flere nabofelt som det kunne være aktuelt å knytte opp mot Kristin-plattformen. Foreløpige data og konsekvensvurderinger for Lavransutbyggingen ble presentert i konsekvensutredningen for Kristin (Kristin KU, mai 2001). Regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU-Norskehavet) er utarbeidet i løpet av 2002, og sendt til OED i februar 2003. RKU-Norskehavet er basert på oppdaterte produksjonsprognoser for eksisterende og planlagte utbygginger i Norskehavet, og inneholder omfattende konsekvensvurderinger av den samlede petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Dette dokumentet viser hvordan Kristin KU og RKU-Norskehavet til sammen beskriver konsekvensene av en utbygging av Lavrans. M-prospekt ÅSG-C SEMI ÅSG-B Kristin ÅSG-A Erlend Ragnfrid Lavrans Tyrihans Figur 1-1 Beliggenheten av Lavrans (hentet fra Kristin KU)

Lavrans-feltet er en del av Haltenbanken West Unit (HWU) og er lokalisert i PL 199. Eierforholdene framgår av Tabell 1-1. Tabell 1-1 Eierforhold Lavrans Selskap HWU PL199 Statoil ASA (operatør) 46,6 46,0 Petoro AS 18,9 27,0 Exxon Mobil Inc 10,5 15,0 Norsk Agip 9,0 Norsk Hydro ASA 12,0 12,0 TotalFinaElf AS 3,0

2 Prosjektbeskrivelse 2.1 Utbyggingsløsning presentert i Kristin KU og i RKU-Norskehavet I konsekvensutredningen for Kristin ble det lagt til grunn at flere felt i nærheten kunne være aktuelle å bygge ut og knytte til Kristin-plattformen. Tabell 2-1er hentet fra Kristin KU, og viser hvilke felt som på det tidspunktet ble vurdert som aktuelle tilleggsutbygginger til Kristin. En mulig utbyggingsløsning for Lavrans ble illustrert som i Figur 1-1, med to havbunnsbrønnrammer og rørledning til Kristinplattformen. Tabell 2-2 viser hvilke opplysninger er gitt om Lavrans i hhv Kristin KU og RKU- Norskehavet. Tabell 2-1 Felt som var aktuelle å knytte opp til Kristin-plattformen ved innsending av Kristin KU (hentet direkte fra Kristin KU) M Erlend Ragnfrid Lavrans Ligger ca 18 km nord for Kristin, i blokk 6506/11. Letebrønn bores våren 2001. Prognoserte utvinnbare ressurser er 40 GSm 3 gass og 40 MSm 3 kondensat. Kan være aktuelt å bygge ut med 3 brønnrammer og 10 brønner Erlend ligger ca 10 km rett vest for Kristin, på grensen til blokk 6406/1. Funn er påvist på Erlend øst i 1999. En ny brønn i Erlend nord bores våren 2001. Prognoserte ressurser er 34 GSm 3 gass og 22 MSm 3 kondensat. Feltet kan bli bygget ut med 2 bunnrammer og 8 brønner. Ragnfrid ligger ca 20 km rett sør for Kristin. Prognoserte utvinnbare ressurser er 25 GSm 3 gass og 22 MSm 3 kondensat. Feltet kan bli bygget ut med 1 bunnramme og 4 brønner. Funn er påvist. Feltet er meget komplisert og krever videre utredninger. Prognoserte utvinnbare ressurser er 39 GSm 3 gass og 9 MSm 3 kondensat. Feltet kan bli bygget ut med totalt 2 bunnrammer og 9 brønner. Tabell 2-2 Opplysninger om Lavrans gitt i Kristin KU og i RKU -Norskehavet Funn Kristin KU RKU-Norskehavet Ressurs Lavrans Lavrans Ressursklasse 4 Første produksjonsår 2009 Antatt produksjonsperiode 2009-2029 Total gassproduksjon Prognoserte utvinnbare ressurser 15112 mill Sm 3 er 39000 mill Sm 3 gass Total olje/kondensatproduksjon Prognoserte utvinnbare ressurser 4,6 mill m 3 er 9 mill m 3 kondensat Utbyggingsløsning Feltet kan bli bygget ut med totalt Tilknytning til Kristin plattformen 2 bunnrammer og 9 brønner. Feltet knyttes til Kristin-plattformen Utbyggingskostnader Foreløpige overslag viser følgende utbyggingskostnader: Lavrans fase 1: 2,7 mrd NOK Lavrans fase 2: 3,2 mrd NOK

2.1.1 Oppdatert beskrivelse av utbyggingsløsning Lavrans planlegges bygget ut i to faser, med 4 horisontale brønner i hver fase. Brønnene vil bli boret gjennom havbunnsrammer og tilknyttet produksjons anlegget på Kristin-plattformen, slik som skissert i Kristin KU. Endelig lokalisering av brønnene er ikke bestemt, men de vil trolig bli boret med lengderetning øst-vest. Lavransressursene planlegges produsert gjennom trykkavlasting. Elementer i den konkretiserte utbyggingsløsningen framgår av Tabell 2-3. Maksimum strømmende brønnhodetrykk for Lavrans er trolig ikke er mer enn 200 300 bar. Tabell 2-3 Elementer som inngår i den planlagte Lavrans-utbyggingen Utbyggingselement Spesifikasjoner Vanndybde på stedet Ca 280 m Antall havbunnsrammer 2 (en i fase 1 og en i fase 2) Lokalisering av havbunnsrammer Nordlig ramme Sørlig ramme UTM koordinat ca 386500, 7197000, 13 km sør for Kristin-plattformen UTM koordinat ca 384000, 7193000, 16 km sør for Kristin-plattformen Installasjon av første brønnramme Tidligst 2005 (tidligste produksjonsstart er 2006). Forventet oppstart er 2008, dvs installasjon av brønnramme i 2007. Installasjon av andre brønnramme 2009 (produksjonsstart i 2010) Antall brønner 8 Brønnstrømsrørledning Lengde Diameter 10 Karbonstål 15 km (Det vil bli vurdert å legge rørledningen som en sløyfe, slik at rundpigging blir mulig. I så fall vil det i praksis bli to rørledninger mellom havbunnsrammene og Kristin-plattformen) Hydratkontroll Scale-hemming Nødvendige modifikasjoner på Kristin-plattformen Oppstartår Kjemikalietilsetting, trolig MEG, elektrisk oppvarming Kjemikalietilsetting, trolig MEG Inntrekking av stigerør, produksjons manifold, oppgradering av kontrollsystemer og evt.hjelpesystemer 2008 (basisalternativ, 2006 vil bli vurdert) Tabell 2-4 Foreløpig investeringsestimat for Lavrans-utbyggingen (2000 MNOK) Kategori MNOK Undervannsutstyr 1500 Modifikasjoner på Kristin 1100 Boring 2500 Totalt 5100

3 Ressurser og produksjonsprofiler 3.1 Ressurser og produksjonsprofiler beskrevet i Kristin KU og i RKU- Norskehavet Lavrans var ved utarbeidelse av RKU- Norskehavet plassert i ressursklasse 4 (Ressurser i planleggingsfasen), og det var forutsatt produksjonsstart i år 2009, se Tabell 3-1. Ved innsending av Kristin KU var det antatt at feltet Morvin (M) ville bli bygget ut først, deretter Erlend, Ragnfrid og Lavrans. Planen var å fase sattelittfeltene inn på en slik måte at de bidro til å opprettholde platåproduksjonen på Kristin-plattformen på et jevnt nivå over en lengre periode, illustrert i Figur 3-1. Tabell 3-1 Ressurser som er lagt til grunn for RKU-Norskehavet (hentet fra RKU-Norskehavet) Utslippspunkt Ressurs Ressursklasse Kilde Første produksjonsår Siste produksjonsår Total gassproduksjon mill Sm 3 Total olje- /kondensatproduksjon mill m 3 Norne Norne 1 2000 2020 13111 76,9 RNB Lerke, Stær, 4 2004 2017 550 21,2 1), RNB Svale*, Svale II Falk 5 2010 2019 0 3 1) Alve 5 2009 2018 12400 6,1 1) Idun 5 2010 2015 17400 0,6 1) Heidrun Heidrun 1 2000 2025 59640 132,5 RNB Victoria** 7 2011 2025 Ingen produksjonsprognose etablert Valmue** 7 2011 2025 Ingen produksjonsprognose etablert Åsgard Åsgard, Mikkel 1,2 2000 2029 279624 126,4 RNB Tyrihans sør 4 2007 2024 26147 16,6 RNB Trestakk 5 2008 2012 1800 5,3 1) Draugen Draugen 1 2000 2016 2873 83,8 RNB Tau 5 2012 2015 560 0,2 1) Hasselmus 5 2012 2015 240 0,3 1) NN 158 5 2012 2014 1386 0,4 1) Njord Njord 1 2000 2014 11850 20,2 RNB Kristin Kristin 2 2005 2024 40577 34,5 RNB Lavrans 4 2009 2029 15112 4,6 RNB Erlend/Ragnfrid 5 2012 2019 12600 8,5 1) Morvin 5 2008 2015 4500 9,3 1) Lange 5 2012 2015 1440 3,5 1) Lysing 5 2012 2014 200 1,2 1) Skarv Skarv 4 2005 2018 33791 28,6 RNB Ormen Lange Ormen Lange 4 2007 2041 400000 23 RNB FF1-2006 2031 121732 103,6 3 x Kristin FF2-2011 2030 40577 34,5 1 x Kristin FF3-2016 2035 40577,4 34,5 1 x Kristin * Ikke inkludert i utslippsprofil for produsert vann ** Kun inkludert i utslippsprofil for produsert vann 1) Produksjonsprofiler etablert gjennom sammenligning med Norne, med utgangspunkt i størrelsen på gjenværende ressurser

Sales gas (GSm3) and Condensate (MSm3) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Gas year Kristin PDO EXP Kristin Tofte exp. M-prospekt exp. Erlend exp. Ragnfrid Sør exp. Ragnfrid Nord exp. Lavrans fase 1 exp. Lavrans fase 2 exp. Total cond. exp. Figur 3-1 Innfasing av tilleggsutbygginger til Kristin bidrar til å opprettholde platåproduksjonen og forlenge produksjonsperioden (hentet fra Kristin KU) Produksjonsprofiler for Lavrans lagt til grunn i RKU-Norskehavet 2,5 2,0 olje gass prod. vann mill Sm 3 oe 1,5 1,0 0,5 0,0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Figur 3-2 Produksjonsprofiler for Lavrans, utarbeidet på grunnlag av tallmaterialet som ble innrapportert til revidert nasjonalbudsjett 2002, og som er lagt til grunn for RKU-Norskehavet. I RKU-Norskehavet er det lagt til grunn en produksjonsprofil for Lavrans slik som vist i Figur 3-2. Produksjonsprofilene for Lavrans er i RKU- Norskehavet presentert sammen med produksjonsprofiler for andre ressurser i Norskehavet, både allerede utbygde felt, reserver i planleggingsfasen (ressursklasse 4), ressurser der utvinning er sannsynlig men uavklart (ressursklasse 5) og såkalt fiktive felt (som representerer eventuelle framtidige utbygginger av ressurser i ressursklassene 8 og 9). Dette er illustrert i figurene Figur 3-3 og Figur 3-4, som er hentet fra RKU-Norskehavet.

Oljeleveranser pr felt Millioner Sm 3 oe 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 NORNE HEIDRUN ÅSGARD DRAUGEN NJORD KRISTIN Svale Lerke Stær og Svale II Skarv Lavrans Tyrihans sør Ormen Lange Falk Alve Trestakk Erlend/Rangfrid Morvin Lange Lysing Tau Hasselmus FF1 FF2 FF3 Figur 3-3 Produksjonsprognoser for olje/kondensat lagt til grunn i RKU-Norskehavet. Lavrans er vist med rødt. Andre framtidige felt er vist med grått.(omarbeidet fra figur i RKU-Norskehavet). Gassleveranser pr felt Millioner Sm 3 oe 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 NORNE HEIDRUN ÅSGARD NJORD KRISTIN 2036 2038 2040 MIKKEL Skarv Lavrans Tyrihans sør Ormen Lange Alve Idun Trestakk Erlend/Rangfrid Morvin Lange Tau FF1 FF2 FF3 Figur 3-4 Produksjonsprognoser for gass lagt til grunn i RKU-Norskehavet. Lavrans er vist med rødt. Andre framtidige felt er vist med grått.(omarbeidet fra figur i RKU-Norskehavet).

3.1.1 Oppdatert beskrivelse av reservoar, ressurser og produksjonsprofiler Geofysiske vurderinger av Lavransfeltet er basert på seismikkundersøkelser og 3 borede brønner (6406/2-1R, 6406/2-2, 6406/2-4SR). Reservoartemperaturen er 163-176 ºC, og initielt reservoartrykk er 517 526 bara. Utvinnbare ressurser er ifølge de siste beregningene slik som vist i Tabell 3-2. Det legges opp til at Lavrans-produksjonen kan håndteres av eksisterende kapasitet på Kristin plattformen, og bli faset inn etterhvert som produksjonen på Kristin avtar. Som omtalt i Kristin KU innebærer dette fortsatt at platåproduksjonen på Kristin-plattformen vil bli opprettholdt på Tabell 3-2 Oppdaterte anslag av utvinnbare reserver for Lavrans et stabilt nivå, og slik at produksjonskapasiteten på Kristinplattformen utnyttes. Rekkefølgen på innfasingen av de ulike feltene er imidlertid endret, slik at Lavrans fases inn først. Det er utarbeidet nye produksjonsprofiler som skiller seg noe fra dem som er lagt til grunn for RKU-Norskehavet (Tabell 3-3). De oppdaterte produksjonsprofilene gir en litt lavere totalproduksjon og litt lavere årlig maksimusmproduksjon enn det som var lagt til grunn i RKU-Norskehavet, men forskjellene er marginale. Maksimum produksjon pr døgn er anslått til 5 mill Sm 3 gass og 1000 m 3 kondensat. Produksjonsperioden er beregnet til 12 år, fra 2007 2018 (økonomisk cut off). Ressurs Kondensat Gass Lavrans 9 MSm 3 26 GSm 3 (15 GSm 3 i fase 1) Tabell 3-3 Oppdaterte produksjonsprognoser for Lavrans, oppgitt som gjennomsnittlig produksjon pr. døgn (hentet fra regneark mottatt fra PIK 02.12.2002) Årstall Kondensat m3/d Salgsgass Sm3/d NGL ton/d 2002 0 0 0 2003 0 0 0 2004 0 0 0 2005 0 0 0 2006 0 0 0 2007 2238 3919605 598 2008 1790 3919605 598 2009 1369 3596475 549 2010 1451 4446953 678 2011 1191 4173014 636 2012 1030 3608378 550 2013 1132 3966090 605 2014 1112 3894260 594 2015 1095 3836717 585 2016 582 2038024 311 2017 247 863985 132 2018 59 208393 32

4 Utslipp til luft og sjø 4.1 Utslipp til luft beskrevet i Kristin KU og RKU-Norskehavet. Konsekvenser I Kristin KU er det sagt følgende om endringer i utslipp til luft som følge av en eventuell framtidig tilknytning av nabofelt: Framtidig tilknytning av nabofelt planlegges gjort når produksjonen på Kristin avtar og det oppstår ledig prosesseringskapasitet på plattformen. På den måten vil nivået for platåproduksjonen forlenges på omtrent samme nivå som platåproduksjonen for Kristinfeltet. Dette innebærer at maksimalt kraftbehov ikke forventes å øke som en følge av tilknytningene, men at perioden med høyt kraftbehov forlenges. De spesifikke utslipp pr. produsert enhet forventes å bli redusert, siden perioden med lav produksjon (haleproduksjon) vil utgjøre en mindre andel av den totale driftsperioden. I RKU-Norskehavet er det utarbeidet oppdaterte prognoser for utslipp til luft, basert på utslippsprognoser for de enkelte ressurser (jfr. Figur 3-3 og Figur 3-4). På grunnlag av disse prognosene har en funnet fram til det året som gir de høyeste samlede utslippene i regionen, år 2013. Figurene Figur 4-1 - Figur 4-3 er hentet fra RKU-Norskehavet og viser de samlede utslippene til luft fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet, fordelt på de enkelte utslippspunktene. Utslipp fra skytteltankere, forsyningsbåter og helikoptertrafikk er fordelt på de respektive utslippspunktene og inngår i tallene. Utslippene knyttet til Lavrans er inkludert i Kristins utslippstall, sammen med andre felt som er aktuelle å knytte opp mot Kristin-plattformen. Utslipp av CO 2 vil ikke ha lokale konsekvenser, men bidra til de samlede utslipp av klimagasser, som har globale konsekvenser. Lavrans bidrag til CO 2 - utslipp utgjør i størrelsesorden 1% av de samlede utslipp av CO 2 fra virksomheten i Norskehavet i år 2012. 6 Leteboring 5 Utslipp av CO 2 FF3 FF2 Millioner tonn 4 3 2 FF1 Ormen Lange Skarv Kristin Njord 1 Draugen 0 2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 Åsgard Heidrun Norne Figur 4-1 Prognose for samlede utslipp av CO 2 fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Utslipp fra Lavrans inngår i Kristins utslipp. (Hentet fra RKU-Norskehavet)

25 Leteboring 20 Utslipp av NO X FF3 FF2 Tusen tonn 15 10 FF1 Ormen Lange Skarv Kristin 5 Njord Draugen 0 2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 Åsgard Heidrun Norne Figur 4-2 Prognose for samlede utslipp av NO X fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Utslipp fra Lavrans inngår i Kristins utslipp. (Hentet fra RKU-Norskehavet) Tusen tonn 80 70 60 50 40 30 Utslipp av nmvoc Leteboring FF3 FF2 FF1 Ormen Lange Skarv Kristin 20 10 0 2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 Njord Draugen Åsgard Heidrun Norne Figur 4-3 Prognose for samlede utslipp av nmvoc fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Utslipp fra Lavrans inngår i Kristins utslipp. (Hentet fra RKU-Norskehavet) De største utslippene av NO X vil iflg. prognosene som er lagt til grunn i RKU- Norskehavet inntreffe i år 2012, og dette utslippsnivået er benyttet for spredningsberegninger og konsekvensvurderinger. Avsetninger av NO X vil generelt kunne bidra til forsuring og overgjødsling. Beregningene for år 2012 (totalt utslipp fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet vil iflg prognosen være 22.000 tonn i år 2012) viser at av den delen som avsettes innenfor norsk territorium, avsettes mesteparten over havområdene mellom utslippskildene og land. De maksimale avsetningene over havområdene, som skyldes bidrag fra Norskehavet-utslippene, er på drøyt 7 mg N/m 2, eller maksimalt 8% av bakgrunnsbelastningen. For avsetning over landområdene er bidraget til nitrogenavsetningen lavere, og utgjør maksimalt 5 mg N/m 2, eller mindre enn 3% av bakgrunnsbelastningen.

Avsetningene over land vil i første rekke skje i områdene langs kysten i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og i Nordland, og de største bidragene er beregnet å komme der det fra før er lavt nedfall (< 400 mg N/m 2 /år). Petroleumsvirksomhetens bidrag, omregnet til syreekvivalenter, er maksimalt 0,4 mekv/m 2 /år. Selv om N-bidraget fra Norskehavet vurderes i lys av worst case, det vil si at en antar at alt N-nedfall unntatt det som tas opp i nedbørfeltet bidrar til forsuring, blir konklusjonen at bidraget ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Størrelsen på syretillegget er så lite at det mest sannsynlig ligger langt innenfor usikkerheten i metoden, uten at det finnes et eksakt tall på hvor stor usikkerheten er. Med bakgrunn i de særdeles små estimerte nitrogenavsetningene kan vi anta at nitrogenbidraget fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet isolert sett vil ha liten til ingen gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten fra Sogn og Fjordane til Nordland og videre nordover. Mens bidraget fra petroleumsvirksomheten er maksimalt 5 mg/år, varierer bakgrunnsbelastningen i intervallet 200-1400 mg/år. Sammen med andre utslipp fra petroleumsindustrien på sokkelen (Nordsjøen) vil bidraget likevel kunne påvirke vegetasjonstyper i Sogn og Fjordane og i de sørligste deler av Møre og Romsdal. Nord for Møre og Romsdal ligger dagens bakgrunnsnivå godt under tålegrensene for alle vegetasjonstypene, og ingen tålegrenser vil bli overskredet. Lavrans bidrag til de totale utslippene av NO X vil i år 2012 utgjøre mindre enn 1 % av de totale utslippene av NO X i Norskehavet. Sammen med nmvoc vil NO X -utslippene også kunne bidra til dannelse av bakkenært ozon. Beregningene gjort i RKU- Norskehavet viser at bidraget til dannelse av bakkenært ozon, som følge av utslippene fra Norskehavet, er høyest i Nord- Trøndelag og avtar gradvis fra kyststrøkene og innover i fjordene. Bidraget vil ikke føre til overskridelse av tålegrensen for planter eller skog i noen av de 50x50 km rutene som ikke allerede er overskredet fra før som følge av andre bakgrunnskilder. Hvis man derimot tar med bidraget fra Nordsjøen, vil noen områder i Trøndelagsfylkene få overskredet sine tålegrenser for planter generelt, men ikke for skog. Sannsynligheten for eventuelle effekter på planter av økte ozonkonsentrasjoner er størst der bidragene er størst, dvs. i kystnære områder i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. Mulige effekter er redusert vekst og akutte skader som nekrose. Det er lite trolig at bidraget vil gi noen målbare effekter på dyr. På samme måte som for NO X er bidrar Lavrans svært lite til de totale utslippene av nmvoc. 4.1.1 Oppdatert beskrivelse av utslipp til luft De oppdaterte produksjonsprofilene for Lavrans er marginalt forskjellige fra de utslippsprofiler som er lagt til grunn for RKU-Norskehavet, og utslippene til luft knyttet til produksjonen av Lavransressursene vil uansett være svært små sammenlignet med de totale utslippene i regionen (for NO X mindre enn 1% i år 2012). Konsekvensbeskrivelsene i RKU-Norskehavet er derfor dekkende også for en situasjon med utbygging og produksjon av Lavrans-ressursene over Kristin-plattformen. 4.2 Utslipp til sjø beskrevet i Kristin KU og RKU-Norskehavet. Konsekvenser I Kristin KU er framtidige utslipp til sjø som følge av tilknytning av nabofelt omtalt på følgende måte: Ved en framtidig tilknytning av nabofelt vil det bli utslipp til sjø knyttet til boring og drift. Utslippene knyttet til boring vil stå i forhold til antall brønner som skal bores. En foreløpig anslag over hvor mange brønner det kan bli tale om er gitt i kapittel 4.9. Utslipp i driftsfasen vil i hovedsak være

produsert vann. Ved tidspunktet for innlevering av konsekvensutredningen for Kristin foreligger det ikke gode data over mengder produsert vann eller innhold i produsert vann for noen av de aktuelle feltene. I RKU-Norskehavet er det presentert prognoser for utslipp av produsert vann til sjø (Figur 4-4). Det er forutsatt at produsert vann fra Lavrans behandles på samme måte som produsert vann fra Kristin, dvs. at det renses på plattformen før utslipp til sjø. De største utslippene av produsert vann vil iflg prognosene i RKU-Norskehavet inntreffe i år 2013. Iflg. prognosene som er lagt til grunn i RKU Norskehavet vil bidraget fra Lavrans det samme året utgjøre mindre enn 0,5 % (154.000 m 3 /år) av de samlede utslippene av produsert vann i Norskehavet. Gjennomsnittlig innhold av dispergert olje i produsert vann fra Kristin er i Kristin KU forutsatt å være på samme nivå som for Åsgard B, dvs. ca 25 mg/l. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for installasjonene i Norskehavet. Med utgangspunkt i utslippsprognosene er det i RKU-Norskehavet utarbeidet konsentrasjonskart og miljørisikokart for hvert enkelt utslippspunkt for årene 2001 og 2013. Spredningsberegninger er gjort ved hjelp av en forbedret DREAM-modell, som ved hjelp av bedre strømdata fanger opp de spesielle forholdene med hvirveldannelser over de grunne bankområdene i Norskehavet. I Figur 4-5 er miljørisiko vist som områder der beregnede PEC-verdier (Predicted Environmental Concentration) overstiger PNEC-verdiene (Predicted No Effect Concentration). Som det framgår av figuren er det bare et lite område omkring Norne som på regional skala har synlige områder der PEC/PNEC forholdet er høyere enn 1, for beregningsåret 2013. På grunnlag av beregnede konsentrasjonsverdier (PEC-verdier) og sammenligninger med PNEC-verdier har en beregnet EIFverdien (Environmental Impact Factor) for hvert enkelt utslippspunkt i Norskehavet for år 2001 og 2013. EIF-verdien er kort fortalt et uttrykk for i hvor stort vannvolum omkring utslippspunktet PEC/PNECforholdet er høyere enn 1. Enheten er 100.000 m 3. I Tabell 4-1 er vist resultatet av slike beregninger for de aktuelle utslippspunktene i Norskehavet i hhv. år 2001 og 2013. 40 35 Utslipp av produsert vann FF3 FF2 30 FF1 Millioner m 3 vann 25 20 15 10 5 0 2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 Ormen Lange Skarv Kristin Njord Draugen Åsgard Heidrun Norne Figur 4-4 Prognose for samlede utslipp av produsert vann fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Utslipp fra Lavrans inngår i Kristins utslipp. (Hentet fra RKU-Norskehavet)

Tabell 4-1 Oversikt EIF beregnet for feltene enkeltvis og feltene representert i delområder for år 2001 og 2013. Utslipp av produsert vann fra Lavrans inngår i tallene (Hentet fra underlagsrapport til RKU-Norskehavet) Utslippspunkt Basisår (2001) Maksimumsår for region (2013) Åsgard A 5 18 Åsgard B 0 24 Heidrun 387 562 Norne 10 1349 Draugen 0 396 Njord 13 43 Kristin - 927 Ormen Lange - 0 FF1-164 FF2-0 FF3-27 SUM EIF enkelt felt 415 3510 Delområde 1 409 2220 Delområde 2 0 479 Delområde 3 10 0 Delområde 4-164 Delområde 5-0 Delområde 6-27 SUM EIF delområder 419 2890 6 00'E 7 00'E 8 00'E 9 00'E 10 00'E 66 20'N 40 km 64 40'N 65 40'N 66 20'N 66 00'N NORNE 66 00'N 65 40'N 65 20'N HEIDRUN 65 20'N 65 00'N ÅSGARD 65 00'N KRISTIN 64 40'N 64 20'N Risk Map Time Series 64 20'N 19:00:00 6 00'E 7 00'E 8 00'E 9 00'E 10 00'E Figur 4-5 Miljørisiko for utslipp av produsert vann/fortrengningsvann for området ved Heidrun, Åsgard A, Åsgard B, Kristin og Norne i år 2013 (Hentet fra underlagsrapport til RKU- Norskehavet)

RKU-Norskehavet behandler konsekvenser av alle typer regulære utslipp til sjø, herunder produsert vann, utslipp fra boring, utslipp fra klargjøring av rørledninger, hydraulikkvæske, drenasjevann og kjølevann. Noen hovedpunkter fra konsekvensvurderingene er gjengitt i det følgende. Vurderingen av konsekvenser av utslipp av produsert vann tar utgangspunkt i beregnede konsentrasjoner av ulike komponenter i vannmassene. Med de forutsetninger som er lagt til grunn i RKU- Norskehavet, viser resultatene fra miljørisikoberegningene at det vannvolumet hvor en kan forvente skadelige effekter på marine organismer er begrenset til nærområdet til utslippspunktene, nærmere bestemt plumen ( utslippsskyen ) som strekker seg ca 5-10 km nedstrøms for installasjonene med høyest EIF. Med bakgrunn i den anvendte metode for beregning av miljørisiko og miljøskade, kan det ikke forventes at utslipp av produsert vann i nevneverdig grad vil kunne påvirke fiskebestander i området. Konsekvenser av utslipp fra boring vil dels være knyttet til nedslamming av bunnlevende organismer. Fysisk nedslamming vil være et ubetydelig problem så lenge konsentrasjonen av partikler er så lav at det ikke dannes et teppe av kaks og barytt over eksisterende bunnsediment. Beregninger gjort i RKU-Norskehavet viser at i overlappsområder vil sedimentasjonen fra boring være mindre enn 0,01 mm, noe som er på nivå med den naturlige årlige sedimentasjonsraten. I større avstand fra utslippspunktene enn ca 2 km vil i det totale bidraget fra boreutslipp kunne utgjøre opp mot ca 0,1 mm i små områder. Innenfor en radius på 200-300 m fra utslippspunktet kan sedimenttykkelsen bli 20-30 mm i områder med mange brønner (eksempel Heidrun). Innenfor en radius på 100 m fra hver brønn vil sedimenttykkelsen øke ytterligere som en følge av utslipp direkte til sjøbunnen fra toppseksjonene. Det er bare i disse helt lokale områdene at den fysiske nedslammingen kan forventes å få konsekvenser for bunnfaunaen. Mesteparten av de bore- og brønnkjemikalier som benyttes er av SFT vurdert som akseptable ut fra miljøhensyn. Når slike kjemikalier i tillegg benyttes i små mengder, kan det ikke med tilgjengelige metoder påvises fare for negative miljøkonsekvenser. Kjemikalier med uønskede miljøegenskaper benyttes i små mengder, og beregningene viser at influensområdene i vannmassene rundt utslippene blir meget små. Ved klargjøring av rørledninger er det glutaraldehyd som i størst grad benyttes for å hindre begroing mens rørene er vannfylte før produksjonsstart. Stoffet brukes med en typisk konsentrasjon på 50 mg/l aktivt materiale. Det brytes ned i sjøen, og nedbrytningen forsterkes av sjøvannets basiske karakter. Større miljøundersøkelser ble gjennomført ved sluttføring av Zeepipe I (660 000 m 3 kjemikaliebehandlet vann tilsatt glutaraldehyd). Laboratorieforsøk og modelleringer av effekter på torskeegg og larver (glutaraldehyd + natriumbisulfitt) (Farestveit et al. 1994) og overvåking i utslippsområdet (Golmen et al. 1993) viste begrensede effekter. Natriumbisulfitt benyttes for å fjerne oksygen. Lut, (natriumhydroksyd - NaOH), benyttes i noen tilfeller som alternativ til glutaraldehyd. På grunn av usikkerhetene knyttet til virkningene av biocidet glutaraldehyd (se ovenfor) regnes lut som det mest miljøvennlige alternativet. NaOH tilsettes med en konsentrasjon rundt 150 ml NaOH/l. Fargestoffet Fluorescin brukes for lekkasjetesting, med en dosering på 50 mg/l. Stoffet har lav giftighet og lav biokonsentrasjonsfaktor, men er lite nedbrytbart. Utslipp ved klargjøring av rørledninger er vurdert å kun gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. Lav tømmehastighet gir mest fortynning av utslippet. Tømming av ledninger planlegges for å ta hensyn til gytetidspunkter, fiskeegg- og fiskelarvekonsentrasjoner. Hydraulikkvæske benyttes for å operere ventiler på havbunnsbrønnrammer. Av hensyn til driftssikkerhet og regularitet har de fleste installasjoner et åpent hydraulikksystem, noe som innebærer at væsken slippes ut til sjø etter bruk. Typisk

mengde er ca 1,5 m 3 pr brønn pr. år første driftsår, og deretter en gradvis reduksjon til ca halvparten. Hovedbestanddelene i hydraulikkvæske er som oftest vann og glykol (MEG). Det finnes i dag på markedet hydraulikkvæsker som i hht. SFTs kriterier plasseres i kategorien miljømessig akseptabel, og muligheten for negative miljøeffekter vurderes som liten. Det arbeides med å finne fram til produkter som både har bedre tekniske egenskaper og som samtidig også er miljømessig akseptable. 4.2.1 Oppdatert oversikt over utslipp til sjø I forbindelse med utbygging av Lavrans vil det bli utslipp til sjø fra følgende kilder: Boring Det vil under boringen bli benyttet en separat, flyttbar borerigg. Ved boring av toppseksjonene vil det bli benyttet sjøvann/vannbasert borevæske, og kaks og borevæske vil bli sluppet ut ved sjøbunnen. Etter at stigerøret er på plass vil det i hovedsak bli benyttet vannbasert borevæske, og kaks og brukt borevæske vil sluppet ut til sjø. Dersom det benyttes oljebasert borevæske, vil borekaks enten bli transportert til land for behandling eller injisert tilbake i formasjonene på feltet (valg av løsning er ikke konkludert). Antatt disponering av borevæske og borekaks pr. brønn er vist i Klargjøring av rørledninger Etter at rørledningene er lagt på havbunnen vil de bli fylt med sjøvann tilsatt begroingsog korrosjonshemmer for å hindre marin begroing/korrosjon i perioden fram til produksjonsstart. Ved tilkobling av rørledningene til havbunnsbrønnrammer og mottaksplattform vil dette vannet bli sluppet ut i sjøen. Hvilke kjemikalier som faktisk vil bli benyttet avhenger av materialkvalitet i rørledningene og hvor lang tid rørledningene antas å bli liggende før tilkobling/produksjonsstart. Tabell 4-2. Klargjøring av rørledninger Etter at rørledningene er lagt på havbunnen vil de bli fylt med sjøvann tilsatt begroingsog korrosjonshemmer for å hindre marin begroing/korrosjon i perioden fram til produksjonsstart. Ved tilkobling av rørledningene til havbunnsbrønnrammer og mottaksplattform vil dette vannet bli sluppet ut i sjøen. Hvilke kjemikalier som faktisk vil bli benyttet avhenger av materialkvalitet i rørledningene og hvor lang tid rørledningene antas å bli liggende før tilkobling/produksjonsstart. Tabell 4-2 Håndtering av borevæske og borekaks, pr. brønn Disponeringsmåte Sluppet ut ved sjøbunnen Sluppet ut fra plattformen Til land for behandling/injisert Kaks, m 3 Avklares i PUD Borevæske, m 3 Avklares i PUD Produsert vann Produsert vann fra Lavrans vil bli separert fra brønnstrømmen på Kristin-plattformen og videre håndtert i Kristin produsertvannsystem. Det innebærer rensing og deretter utslipp til sjø sammen med kjølevannet fra plattformen. Det foreligger ikke noen oppdatert prognose for mengde eller innhold i produsert vann fra Lavrans, men det antas at prognosen i Figur 3-2 representerer en realistisk tilnærming. Dette innebærer i så fall at Lavrans i år 2013 bidrar med mindre enn 0,5 % av de samlede utslippene av produsert vann i Norskehavet. På denne bakgrunn må de beregninger og konsekvensvurderinger som er gjort i RKU- Norskehavet sies å være dekkende også for utbygging og drift av Lavrans.

5 Arealbeslag og konsekvenser 5.1 Arealbeslag og konsekvenser omtalt i RKU-Norskehavet. Konsekvenser I Kristin KU er det gitt en fyldig beskrivelse av fiskeriene i området ved Kristinplattformen, med hovedfokus på de arealene som direkte berøres av plattformens sikkerhetssone, rørledninger mellom havbunnsrammene og plattformen, og rørledningene til lagerskipet Åsgard C og til Åsgard Transport. Med henvisning til fiskerikartlegginger fra 1991 er hele det området som berøres av Kristin-utbyggingen karakterisert som viktig for linefisket. Områdene fra omlag 350 meter og dypere i eggakanten er meget viktige linefelt. Områdene i Eggakanten er også viktige garnfelt, men det er ikke registrert garnfiske av noe omfang i det området som berøres direkte av utbyggingen. I følge kartleggingene er områdene fra omlag 350 meter og dypere i eggakanten ved de planlagte installasjonene også meget viktige konsumtrålfelt, med uer som viktigste fiskeslag. Dette er en relativ vurdering, gjort med utgangspunkt i den forholdsvis begrensede tråleraktiviteten som foregår i undersøkelsesområdet. Vurderingen fra fiskerikartleggingene er derfor sammenholdt med fiskeristatistikk for området omkring Haltenbanken. Sett i lys av de rapporterte fangstkvanta må konsumtrålfisket i det berørte området karakteriseres som svært begrenset. Det er ikke registrert industritrålfangster, og bare mindre ringnotfangster i dette området. Rørledningene fra Kristin til Åsgard C og Åsgard Transport ble ikke vurdert å krysse områder med større dyp enn ca 315 m, og kommer dermed ikke i berøring med viktige trålfelt. De berørte områdene er derimot viktige for linefiske. Fisket i området ved Lavrans er i Kristin KU omtalt på følgende måte: Fisket ved Ragnfrid, Erlend, Lavrans og prospektet M. Hhv. sør, sørvest og sørøst for Kristin ligger feltene Ragnfrid, Erlend og Lavrans. Alle feltene ligger innenfor områder som klassifiseres som viktige linefelt. Den nordlige del av Erlend, på om lag 350 meters dyp, ligger helt i randsonen av områdene langs eggakanten der det drives noe trålfiske. Nord for Kristin ligger prospektet M. Området strekker seg fra knapt 300 meters dyp sørvestover til om lag 400 meters dyp. De sørvestlige deler av feltet med større havdyp enn 350 meter ligger innenfor områder som er klassifisert som viktige garnfelt og meget viktige linefelt. I dette området drives det også noe trålfiske. Øvrige deler av feltet ligger innenfor viktige linefelt. I RKU-Norskehavet er utarbeidet kart som på lokasjonsnivå viser hvilke områder som er viktige for de ulike fiskeriene. Figur 5-1 viser en oversikt over viktighet basert på total førstehåndsverdi av fangst i de ulike lokasjonene. Lokasjonen som berøres av Lavrans-utbyggingen (rett sør for Kristinplattformen) har en fangstverdi på 1-10 mill NOK. Det er i første rekke kystflåtens fangst av torsk (Figur 5-2) som gir utslag i dette området. Dette fisket foregår for det meste med passive redskaper som garn, line, juksa og snurrevad, men en del fanges også med trål. Basert på kartleggingen i 1991 er det linefiske som er det dominerende i området ved Lavrans.

4 9 14 19 4 9 14 19 70 70 70 70 50 0 50 Kilometer Tromsø 50 0 50 Kilometer Tromsø Harstad Narvik Harstad Narvik 68 68 68 68 19 19 S S Bodø S S Bodø 66 S S Sandnessjøen 66 66 S S Sandnessjøen 66 S S S S S S 64 62 S S S S Måløy Florø Ålesund Steinkjer TjeldbergoddenTrondheim Kristiansund Utslippspunkt (tekst) Utslippspunkt S Eksisterende/vedtatte S Fiktive felt S Under planlegging Grense Rørledninger gass glykol Byer Land Total verdi 0,1-1 mill kr 1,1-10 mill kr 10,1-50 mill kr 50,1-100 mill kr Over 100 mill kr Dybdekontur Sjø 64 62 64 62 4 S S S S Måløy Florø Ålesund TjeldbergoddenTrondheim Kristiansund 9 Steinkjer Utslippspunkt (tekst) Utslippspunkt S Eksisterende/vedtatte S Fiktive felt S Under planlegging Grense Rørledninger gass glykol Byer Land Torsk2000-Kystflåte 0,1-10,0 tonn 10,1-100,0 tonn 100,1-1000,0 tonn 1000,1-5000,0 tonn Over 5000 tonn Dybdekontur Sjø 14 64 62 4 9 14 Figur 5-1 Total førstehåndsverdi av fangster i de ulike lokasjonene i Norskehavet. Verdisetting basert på gjennomsnittspriser for 2000 fra henholdsvis Norges Råfisklag og Møre og Romsdal Fiskesalslag. Tabell 5-1 er hentet fra RKU-Norskehavet, og oppsummerer betydningen av de ulike fiskeriene i nærheten av eksisterende, planlagte og fiktive felt i Norskehavet. Tabellen vil ikke gi nøyaktig det samme Figur 5-2 Kystflåtens fangst av torsk i Norskehavet år 2000 (Kilde: Norges Råfisklag). bildet som Figur 5-1. Dette har sammenheng med at områder kan være viktige for enkelte typer fiske selv om den samlede verdien av fangsten ikke er betydelig. Tabell 5-1 Vurdering av fiskeriaktivitet i nærområdet til aktuelle lokasjoner for olje-/gassaktivitet. Gradert etter viktighet (IV=ikke viktig, LV=lite viktig, V=viktig, MV=meget viktig) Felt Line/garn Not Trål IV LV V MV IV LV V MV IV LV V MV Norne X X 1 X X Heidrun X X X X 2 Åsgard X X X Draugen X X 1 X X X 2 Njord X X 1 X X X 2 Kristin X X 1 X X Mikkel X X Svale X X X Ormen Lange X X X 2 Skarv X X X Lavrans X X 1 X X Tyrihans X X X Fiktivfelt 1 X X X Fiktivfelt 2 X X X Fiktivfelt 3 X X X 1: Gjelder kun for autoline fiske. 2: Gjelder bare tråling etter vassild

Som det framgår av tabellen er de fiskeriene som foregår i området ved Lavrans karakterisert som ikke viktige eller lite viktige. Fisket som er gitt høyest verdi ( lite viktig ) gjelder autoline fiske. Dette fisket er lite sårbart i forhold til rørledninger og havbunnsinstallasjoner. På denne bakgrunn må en konkludere med at havbunnsinstallasjoner og rørledninger i Lavrans-området ikke representerer noe potensiale for konflikt med fiskeriinteresser. 5.1.1 Oppdatert omtale av arealbeslag og konsekvenser Utbygging av Lavrans vil omfatte bl.a. følgende aktiviteter og installasjoner som kan ha betydning for fiskeutøvelsen: Boring av 8 brønner med mobil borerigg. Riggen antas å være tilstede på feltet i til sammen 24 mnd, fordelt på to perioder hvor den første starter tidligst 01.01.2006 og den andre 01.01.2010. I denne perioden vil det i praksis eksistere et arealbeslag omkring plattformen. I praksis vil dette foregå på den måten at en vaktbåt sørger for å informere annen trafikk om faremomenter og anbefalte sikkerhetsavstander. I de periodene der det foregår marine operasjoner (utplassering av brønnrammer, rørlegging) vil det i praksis bli mindre sikkerhetssoner omkring de deltakende fartøyene. Brønnstrømsrørledninger til Kristinplattformen. Antatt dimensjon 10. Lengde 2 x 15 km Havbunnsrammer, 2 stk. Både havbunnsrammer, rørledninger og evt. andre havbunnsinstallasjoner vil være overtrålbare, og det vil ikke bli opprettet nye sikkerhetssoner. Konsekvensene for fiskerier som følge av Lavransutbyggingen vurderes å være ubetydelige, i og med at rørledninger og havbunnsinstallasjoner vil være overtrålbare og ikke til hinder for noen typer fiske. Dessuten viser utredningene i Kristin KU og RKU-Norskehavet at området er lite viktig for fiskeriene.

6 Akutte utslipp 6.1 Akutte utslipp behandlet i RKU- Norskehavet I Kristin KU er det presentert en analyse av miljørisiko knyttet til en eventuell utblåsning av kondensat fra Kristinfeltet. Analysen er gjort for to ulike utslippsrater; hhv. 4000 tonn kondensat pr. døgn og 800 tonn kondensat pr. døgn. Basert på spredningsberegninger konkluderte en med at sannsynligheten for at kondensat når inn til land er svært liten, selv ved en overflateutblåsning. Dette har sammenheng med at lettolje/kondensat på overflaten vil fordampe relativt raskt, og en stor andel vil også blandes ned i sjøen. Konsekvenser for organismer i vannsøylen (fiskelarver og fiskeegg) og for sjøfugl ble vurdert. Analysen konkluderte med at den planlagte boringen og produksjonen på Kristin ikke ville medføre noen vesentlig endring av miljørisiko i Halten-området, eller medføre et økt behov for oljevernberedskap i forhold til tidligere gjenomførte analyser. Lavrans har et vesentlig lavere reservoartrykk enn Kristin-feltet. (520 bar sammenlignet med 900 bar). Lavrans kondensat har for øvrig egenskaper som ligner på Kristin kondensat (Tabell 6-1). Tabell 6-1 Sammenligning av Lavrans kondensat og Kristin kondensat Egenskaper Kristin kondensat Tetthet 798 kg/m 3 Voksinnhold 7,3 % Asfaltener 0,01 % Maksimalt 25% vannopptak Lavrans kondensat Avklares i PUD I RKU-Norskehavet er det presentert oljedriftsberegninger for ulike utblåsningsscenarier for flere forskjellige utslippspunkter, bl.a. for Heidrun og Draugen. Det er gjort vurderinger omkring utblåsningssannynligheter, drivtid til land og faren for forurensing av strandområder. RKU-Norskehavet gir en utfyllende beskrivelse av sårbare ressurser i området kunnskapsstatus vedrørende utslipp fra sjøbunnen generelle forhold vedrørende sannsynligheter og varigheter for aktuelle kategorier uhellsutslipp økologiske virkninger av et evt akutt utslipp av olje på de mest sårbare ressursene (plankton, fisk, sjøfugl, pattedyr, strandområder, friluftsliv/turisme, naturvern, akvakulturnæringen) oljevernberedskap 6.1.1 Oppdatert omtale av akutte utslipp En eventuell økning i risiko for akutte utslipp på grunn av Lavrans vil være knyttet til risikoen for en ukontrollert utblåsning under boring og komplettering av havbunnsbrønnene, og lekkasjer fra rørledninger. Øvrige risiki antas å være de samme med og uten en tilknytning av Lavrans, da utbyggingen ikke krever ytterligere infrastruktur. I og med at Lavrans er et gass- og kondensatfelt vil miljørisikoen knyttet til akutte utslipp være liten. Kondensat/lettolje på havoverflaten vil fordampe hurtig, og spredningen vil dermed være begrenset. De konsekvensvurderinger som er gjort i Kristin KU og i RKU-Norskehavet anses å være dekkende for Lavrans-utbyggingen.

7 Tiltak for å redusere negative konsekvenser Som beskrevet vil Lavrans-produksjonen kobles til eksisterende plattform, uten at kapasiteter på denne økes. Tiltak for å redusere utslipp fra produksjonen er således beskrevet i Kristin KU. Når det gjelder installasjoner på havbunnen, vil tradisjonelle, kjente løsninger benyttes. Forhåndskartlegginger av aktuelle lokasjoner for havbunnsinstallasjoner og korridorer for rørledninger vil gjøre det mulig å unngå fysiske skader på eventuelt viktige forekomster av koraller. Dette vil bli drøftet med Fiskeridirektoratet i den videre prosessen fram mot innlevering av PUD. 8 Avslutningsplan Det vil i henhold gjeldende regler bli laget en egen avslutningsplan før nedstengning av installasjonene på Lavrans. Avslutningsplanen vil inkludere en konsekvensutredning. Brønnene på Lavrans vil ved produksjonsavslutning bli avstengt på vanlig måte og bunnrammene vil bli fjernet. 9 Samfunnsøkonomiske forhold Totale investeringer for utbyggingen er anslått til å være i størrelsesorden 2,9 milliarder kroner i fase 1 og 3,1 milliarder kroner i fase 2. Norsk andel er antatt å være ca. 55%, basert på gjennomsnittlige erfaringstall presentert i RKU-Norskehavet. Investeringsanslaget inkluderer boring, havbunnsinstallasjoner, rørledninger og modifikasjoner på Kristin-plattformen. 10 Miljøundersøkelser I Kristin KU er det sagt følgende om sedimenter og bunnfauna, basert på gjennomførte miljøundersøkelser i området: De regionale miljøundersøkelsene på Haltenbanken i 1997 (DNV 1998) og i 2000 (DNV 2001) viste at regionen generelt sett er lite forurenset av petroleumsvirksomhet. Bakgrunnsnivåer for sedimentkjemi er lavt og bunnfaunaen viser høy diversitet. Dyp, kornstørrelse og diversitet følger hverandre. I områder med stort dyp er det fint sediment og noe lavere diversitet enn det som finnes i de grunne områdene der sedimentetne er grovere. I forhold til undersøkelsen i 1997 har det imidlertid vært en klar økning i hydrokarbonkonsentrasjonen på stasjoner nær installasjonene på Njord, Åsgard og Norne. Basert på målinger rundt 13 installasjoner er det beregnet at et område på 20 km 2 har forhøyede hydrokarbonverdier. Dette tilsvarer 0,02 % av det totale området på Haltenbanken. Tilsvarende beregninger på faunaeffekter viser at 6-12 km 2 er biologisk påvirket, noe som representerer 0,005-0,01 % av det totale området på Haltenbanken. Bunnfaunaen er artsrik, og domineres av børstemark, krepsdyr og skjell. Ved undersøkelsen i 1997 ble det totalt registrert 540 arter. Denne faunaen er

viktig som føde for arter som torsk, hyse og flyndre. Bunnfauna og sedimentkjemi på Kristinfeltet vil bli kartlagt ved en grunnlagsundersøkelse før produksjonsboringen starter. omfatter områdene på Haltenbanken (Figur 10-1). I alle regioner utgjør det arealet som er målbart påvirket av petroleumsvirksomheten langt mindre enn 1% av totalarealet (Tabell 10-1). I RKU-Norskehavet er det gitt en mer detaljert omtale av gjennomførte sedimentundersøkelser på norsk sokkel, og en oppsummering av utviklingstrender. Et generelt bilde fra denne oppsummeringen er at områdene som har hatt petroleumsaktivitet i lengst tid har størst grad av påvirkning. Av i alt 606 analyserte stasjoner var 122 upåvirket. Flest påvirkede stasjoner ble registrert i regionene I, III og IV (Ekofisk, Oseberg og Statfjord), mens færrest ble funnet i regionene II og VI (Sleipner og Trøndelag). Region Trøndelag Figur 10-1 Oversikt over region VI, Trøndelag. (64-66 º N) Tabell 10-1. Påvirket havbunnsareal sammenlignet med totalt areal i hver enkelt region (Etter OLF 2001) Region Totalt areal i regionen Årstall Andel biologisk påvirket areal (bunnfauna), % av totalt areal Andel THCforurenset areal, (km 2 )* % av totalt areal Region I, Ekofisk 52253 1996 0,03 0,02 Region II, Sleipner 48592 1997 0,004 0,02 Region III, Oseberg 17465 1998 0,02 0,1 Region IV, Statfjord 17527 1996 0,07 0,3 Region VI, Trøndelag 96237 1997 0,007 0,01 * Arealet mellom grunnlinjen og grensen for norsk sektor, og mellom de breddegrader som er fastsatt for hver region av SFT. I RKU-Norskehavet er også gjengitt resultater fra tilstandsovervåking av vannsøylen. Denne har omfattet analyser av fisk samlet inn i hhv 1996 og i 2000-2001. I 2000-2001 ble hysemuskel undersøkt for utvalgte aromatiske hydrokarboner og C 0 - C 5 alkylerte dekaliner. Aromatiske hydrokarboner utgjør en viktig del av råolje og råoljeprodukter, og er blant de mest giftige komponentene i olje. Forekomst av C 0 -C 5 alkylerte dekaliner vurderes også som en god indikator på oljeforurensing i fisk. Kildene til alkylerte dekaliner i marint miljø kan eksempelvis være oljerester i pågående utslipp av produsert vann, eller tidligere utslipp av oljebaserte borevæsker/kaks i forurenset bunnsediment. Resultatene viste at hysemuskel fra alle 10 regionene inneholdt svært lave konsentrasjoner av aromatiske hydrokarboner. Konsentrasjonene av enkeltkomponenter var under 1 ng/g våtvekt i så godt som samtlige prøver. Dette kan betegnes som globale bakgrunnsnivåer. Vesentlige forskjeller i innhold av aromatiske hydrokarboner mellom hyse fra ulike regioner ble ikke funnet. Konklusjonen er at prøvene av hysemuskel fra norske havområder inneholdt helt ubetydelige mengder av aromatiske hydrokarboner.